Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er skikkelig introvert og liker ikke å være ute blant mye folk. Det tapper meg skikkelig. Og jeg har fibromyalgi og trenger å hente meg inn i helgene etter jobb. Så jeg sier ofte nei til konserter, byturer osv

Hadde du kuttet ett vennskap pga det? 

Anonymkode: abc04...199

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde ikke kuttet ut et vennskap i den forstand at jeg hadde bestemt meg for at jeg faen ikke gidder å invitere X lenger. Så er det nå sånn at en del vennskap i praksis over tid vil forvitre, og at man havner lengre bak i bevisstheten, hvis man veldig sjelden blir med på ting venner inviterer med på.

I ditt tilfelle har du jo en god grunn og det er ganske forutsigbart når du orker og ikke, og da hadde jeg åpenbart strukket meg mye lengre for å ivareta enn hvis det var en som alltid sa ja og deretter avlyste i siste liten fordi hun ombestemte seg uten noen åpenbar årsak. 

Så vil det likevel til slutt være sånn at venner man knapt hører fra til slutt blir mer perifere. I ulikt tempo, ut fra blant annet årsaken til at man har mindre med hverandre å gjøre, men det er jo menneskelig nok. Men noe bestemt og ufravikelig "kutte deg ut" som et slags valg om å ende vennskapet fordi du ikke blir med så ofte hadde jeg for all del ikke funnet på.

Anonymkode: f67a6...29d

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg hadde nok ikke kuttet vennskap pga av det. Men jeg hadde heller vært ærlig og åpen ovenfor vennene mine og forklart dem situasjonen. Si at du gjerne vil være med på ting, men må dessverre lytte til kroppen din og hvile i helgene. Så vet de at det er kroppen din og ikke viljen din som sier nei. Og så håper jeg at du kommer ovenpå igjen, slik at du orker å være noe sosial igjen. Er det ben ide å invitere venner hjem til deg eller på rolige aktiviteter som du orker? 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg hadde ikke kuttet ut et vennskap i den forstand at jeg hadde bestemt meg for at jeg faen ikke gidder å invitere X lenger. Så er det nå sånn at en del vennskap i praksis over tid vil forvitre, og at man havner lengre bak i bevisstheten, hvis man veldig sjelden blir med på ting venner inviterer med på.

I ditt tilfelle har du jo en god grunn og det er ganske forutsigbart når du orker og ikke, og da hadde jeg åpenbart strukket meg mye lengre for å ivareta enn hvis det var en som alltid sa ja og deretter avlyste i siste liten fordi hun ombestemte seg uten noen åpenbar årsak. 

Så vil det likevel til slutt være sånn at venner man knapt hører fra til slutt blir mer perifere. I ulikt tempo, ut fra blant annet årsaken til at man har mindre med hverandre å gjøre, men det er jo menneskelig nok. Men noe bestemt og ufravikelig "kutte deg ut" som et slags valg om å ende vennskapet fordi du ikke blir med så ofte hadde jeg for all del ikke funnet på.

Anonymkode: f67a6...29d

Jeg har daglig kontakt med mine 2 bestevenninner på snap, eller sms. Og vi møtes hjemme hos hverandre på kaffe av og til

Anonymkode: abc04...199

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg er skikkelig introvert og liker ikke å være ute blant mye folk. Det tapper meg skikkelig. Og jeg har fibromyalgi og trenger å hente meg inn i helgene etter jobb. Så jeg sier ofte nei til konserter, byturer osv

Hadde du kuttet ett vennskap pga det? 

Anonymkode: abc04...199

Nei, jeg hadde ikke det. Men så har jeg aldri skjønt dette med  "slå opp" med venner, heller jeg da. Enten så kjenner man noen og vil være sammen med dem (mye eller lite) eller så gjør man det ikke. Hvis du sier nei til konserter og store sosiale sammenkomster, så hadde jeg muligens sluttet å invitere deg med på det, men hvis du hadde sendt meg ei melding om en kaffe en dag du hadde ork til det, så hadde jeg takket ja 🙂 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mistet flere venner da jeg ble kronisk syk og sjeldent kunne delta på noe. Brukte noen år på å komme meg på beina og med rett medisinering. Leit, men jeg har akseptert det. 

 

Anonymkode: 19b4c...1b2

  • Hjerte 3
Skrevet

Det viktigste er hva du kjenner glede ved. Da prioriterer du det som er viktigst etter skole eller jobb. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er skikkelig introvert og liker ikke å være ute blant mye folk. Det tapper meg skikkelig. Og jeg har fibromyalgi og trenger å hente meg inn i helgene etter jobb. Så jeg sier ofte nei til konserter, byturer osv

Hadde du kuttet ett vennskap pga det? 

Anonymkode: abc04...199

Hadde ikke kuttet ut vennskap, men om du alltid sier nei og ikke tar iniativ så kan de jo tro at du ikke er interessert i å vere med de. Men nå høres det jo ut som du møter de av og til så da ser ikke jeg noen grunn til å droppe noe vennskap. Men har de sagt de ikke vil vere venn med deg da? 

 

Anonymkode: f3826...a88

AnonymBruker
Skrevet

Nei, ikke så lenge du også tar initiativ til å finne på ting som passer deg. 

Men jeg kutter venner som alltid sier nei, og som aldri tar initiativ selv. 

Anonymkode: 8ff17...0aa

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Nei,  jeg hadde ikke droppet vennskapet.  Men si gjerne hvorfor du ikke kommer eller deltar.

Jeg har en venninne som har gått gjennom kreftbehandling.  Ikke alltid hun har overskudd til å delta på alt men hun blir invitert og ville aldri falt meg inn å kutte ut vennskapet på grunn av dette. 

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei jeg har flere venninner jeg ser veldig sjeldent av ulike grunner, og det er da ikke noe problem. 

Om noen ‘dumper’ deg pga noe slikt så er det ikke folk du vil ha i livet ditt uansett. 

Anonymkode: 8a487...4e2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Venninner mister man som regel når de stifter familie, så venninner har man i det minste en kort periode, og naturlig blir det ikke tid mer. 

Anonymkode: c6a5c...5a2

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Venninner mister man som regel når de stifter familie, så venninner har man i det minste en kort periode, og naturlig blir det ikke tid mer. 

Anonymkode: c6a5c...5a2

Hæ? Ikke min opplevelse, jeg har fortsatt mye kontakt med mine venninner som har barn. Om man faktisk vil så er det null problem å holde kontakt etter man får barn. 

Anonymkode: 96a4c...431

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde ikke kuttet deg ut i den forstand at jeg hadde ringt deg og sagt takk og farvel, men hvis du aldri er med på noe md vennene dine, aldri gjør noe med dem, hvorfor skal de da fortsatt være venner med deg? Jeg kutter folk som alltid Takker nei og ikke viser interesse, men det går jo som regel over litt tid. 

Anonymkode: 5573d...2d5

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er skikkelig introvert og liker ikke å være ute blant mye folk. Det tapper meg skikkelig. Og jeg har fibromyalgi og trenger å hente meg inn i helgene etter jobb. Så jeg sier ofte nei til konserter, byturer osv

Hadde du kuttet ett vennskap pga det? 

Anonymkode: abc04...199

Ikke pga det. Men kommer  an på hvordan ditt da evnt passer  med mitt.  Om det er ut jeg har tid til  venner,  så kan det hende du blir borte i alt annet,  om jeg ikke strekker  til å dra til deg i tillegg.   Så det er isåfall ikke pga deg, men pga hva jeg strekker  til  selv 

Anonymkode: baaa0...38e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 12.24):

Jeg er skikkelig introvert og liker ikke å være ute blant mye folk. Det tapper meg skikkelig. Og jeg har fibromyalgi og trenger å hente meg inn i helgene etter jobb. Så jeg sier ofte nei til konserter, byturer osv

Hadde du kuttet ett vennskap pga det? 

Anonymkode: abc04...199

Jeg har det helt likt som deg, med samme diagnose. Har mann og barn, så jeg har ikke kapasitet til noe sosialt v siden av 100% jobb. Funnet meg til ro med det 🤗

Anonymkode: 47c13...184

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 12.24):

Jeg er skikkelig introvert og liker ikke å være ute blant mye folk. Det tapper meg skikkelig. Og jeg har fibromyalgi og trenger å hente meg inn i helgene etter jobb. Så jeg sier ofte nei til konserter, byturer osv

Hadde du kuttet ett vennskap pga det? 

Anonymkode: abc04...199

Sjeldent jeg kutter ut vennskap. Det har skjedd med to venninner pga uoverensstemmelser og ulike verdier. Jeg har derimot minimert kontakt med mange mennesker (også mine nærmeste), for å kunne ta bedre vare på meg selv. 

Om et vennskap tar mer enn det gir så er ikke det bra. 

Du fortjener å ha det bra ☀️

Screenshot_20241028-141938.png

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i mange år den som alltid arrangerte, tok initiativ, holdt kontakt osv. Til slutt ble deg drittlei av at det for det meste bare gikk en vei, det var veldig sjelden noen kontaktet meg. Så jeg bestemte meg en dag for å slutte med alt styret og heller bare beholde de vennskapene som gikk begge veier. Om jeg hadde kuttet deg ut som venn eller ikke er avhengig av om vennskapet vårt hadde vært en- eller toveis. 

Anonymkode: 29a46...28c

AnonymBruker
Skrevet

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Da er vi ikke særlig gode venner. 

Anonymkode: ec496...e20

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har venninner som jeg har mistet over tid. Handler mest om at vi vokste fra hverandre.

Jeg "slår ikke opp" eller føler noe bitterhet. Det har bare kommet til et naturlig punkt vi ikke kontakter hverandre lenger. 

For meg handler vennskap om å være der for hverandre når en har tid og overskudd. Og når vi møtes eller prater så er det som om vi hang sammen i går, selv etter måneder og noen gang år.

Jeg har en venninne som jeg var ganske close med da vi var i samme livssituasjon.

Vi ble begge syk og ufør. Og vi gikk begge igjennom samlivsbrudd. 

Hun har alltid ønsket kjernefamilien med hus, mann og barn. Jeg var mer "Meh" det går fint å være singel alenemor.

Hun datet masse i noen år og det endte opp med ONS, elskere eller ghosting. 

Jeg prøvde nettdating noen mnd og møtte drømmemannen.

Vi var en perfekt match og kjøpte hus sammen og er nå forlovet.

Etter jeg flyttet har jeg invitert flere ganger, men hun sier alltid nei pga jobb eller at hun er sliten. Men i stories dukker det jo stadig opp at hun er på besøk, fester, er på byen etc 

Jeg tror hun sliter med at jeg fikk det hun drømte om. Jeg tror hun unner meg det og er glad på mine vegne. Men at det gjør vondt å se at jeg fikk drømmehuset og drømmemannen. At jeg nå er økonomisk sikret og lever et liv der jeg kan dedikere meg til barna(fikk to nydelige bonusbarn).

Så etter siste avvisning så tar jeg ikke mer kontakt. Skulle hun strekke ut en hånd så vil jeg nok møte henne, men hun er ikke en jeg lenger regner som min innerste krets.

Anonymkode: 3265c...b90

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...