AnonymBruker Skrevet 18. juli #1 Skrevet 18. juli 20 års ekteskap endte med utroskap fra den andre part. Barnet på 10 år bodde hos meg mens mor giftet seg på nytt. Barnet tok det hardt i tillegg til at hen hadde utfordringer fra før. Ble mobbet og mistrivdes på skolen. Hen utviklet store adferdsproblemer og prøvde å bo hos mor da jeg ikke klarte det mer. Etter 1 år ga mor og stefar opp og vi samlet måtte be BV om omsorgsovertakelse. Etter ca 1 år i familiehjem ga de opp og hen kom på institusjon. Der ble hen introdusert for narkotika. Etter en dom for han fylte 18 måtte hen avslutte skolen pga dommen og begynte på nytt i annet fag. Hen ønsket ikke oppfølging med urinprøver og avslo oppfølging av BV etter fylte 18 år. Problemene økte, skolen ble igjen avsluttet, og hen brøt kontakten med meg. Hovesaklig pga press fra moren som har vært vanskelig å samarbeide med pga hennes psykiske helse. Nå har et par år gått og jeg sitter med sorgen over å ha "mistet" mitt eneste barn. I tillegg og enda viktigere er at jeg er selvsagt veldig bekymret over hva som vil skje med hen i fremtiden. Kriminalitet, rus og hens psykiske helse er mine bekymringer. Hen har ikke registrert bolig, tar ikke tlf, og jeg vet ikke om hen er i fengsel, er i jobb eller på skole. Jeg ønsker hen selvfølgelig alt godt i fremtiden, det er det viktigste for meg. Men jeg har jo også en stor sorg og ett stort savn. Føler at jeg blir straffet for noe jeg egentlig ikke vet hva er, da jeg har gjort mitt beste og det jeg mente var riktig. Barnet, som jeg ønsket så sterkt, endte opp med å bli alt annet enn jeg hadde forutsett. En tragedie vil jeg si. Hvordan kommer man over slikt? Skal jeg bli gammel og dø som et trist knekt menneske? Er det dette som skal bli min skjebne og hovedhistorien i mitt liv? Anonymkode: 89652...31f 38
AnonymBruker Skrevet 18. juli #2 Skrevet 18. juli Har ikke så mange råd. Vil bare sende deg en klem ♥️ Jeg forteller innimellom meg selv at man gjøre det beste man kan med det man har. Det er jeg helt sikker på at du også har gjort. Noen ganger går det bare skeis allikevel ♥️ Anonymkode: 20183...b29 1 4
AnonymBruker Skrevet 18. juli #3 Skrevet 18. juli AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Har ikke så mange råd. Vil bare sende deg en klem ♥️ Jeg forteller innimellom meg selv at man gjøre det beste man kan med det man har. Det er jeg helt sikker på at du også har gjort. Noen ganger går det bare skeis allikevel ♥️ Anonymkode: 20183...b29 Takk. Ja, livet er ikke for amatører. Er de som har det verre enn meg Ts Anonymkode: 89652...31f 6
AnonymBruker Skrevet 18. juli #4 Skrevet 18. juli Ninni Stoltenberg viser at narkomane og «mislykkede» fødes i de beste familier. Anonymkode: 1048c...ff9 9
AprilLudgate Skrevet 18. juli #5 Skrevet 18. juli Først av alt tviler jeg på at samlivsbruddet var roten til alvorlige helseplager - du forteller jo også om psykisk uhelse hos mor. Og at hverken mor, du eller fosterfamilie klare ivareta behovene. Så ganske ekstremt regner jeg med? Jeg ville forsøkt å få etablert kontakt - vet ingen hvor hen bor/oppholder seg? 6 1 4
AnonymBruker Skrevet 18. juli #6 Skrevet 18. juli AprilLudgate skrev (1 time siden): Først av alt tviler jeg på at samlivsbruddet var roten til alvorlige helseplager - du forteller jo også om psykisk uhelse hos mor. Og at hverken mor, du eller fosterfamilie klare ivareta behovene. Så ganske ekstremt regner jeg med? Jeg ville forsøkt å få etablert kontakt - vet ingen hvor hen bor/oppholder seg? Ja, veldig ekstremt. Snakker vold, knivtrusler, brannstiftelser, selvmordstrusler, mye politi involvert. Det var før rusen. Ble verre etterpå. Hen vil ikke ha kontakt. Har prøvd. Sist så bodde hen hos en kjæreste i Oslo, men det er 1 år siden. 😔 TS Anonymkode: 89652...31f 10
AprilLudgate Skrevet 18. juli #7 Skrevet 18. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja, veldig ekstremt. Snakker vold, knivtrusler, brannstiftelser, selvmordstrusler, mye politi involvert. Det var før rusen. Ble verre etterpå. Hen vil ikke ha kontakt. Har prøvd. Sist så bodde hen hos en kjæreste i Oslo, men det er 1 år siden. 😔 TS Anonymkode: 89652...31f Oj det var heftig 🥹 Det kan jo på et vis være hen ikke ønsker kontakt av sikkerhetshensyn og. Uten å få til å være helt bevisst på det. Grusomt tragisk situasjon, skjønner godt dette ble for mye for alle. Her burde jo dessverre hen vært på lukket langvarig institusjonsbolig. Høres farlig ut for seg selv og andre 😔 Ville tenkt det beste for deg er å få en skikkelig runde med samtaleterapi. Dette er jo en stor livssorg, på flere måter. 2 5
AnonymBruker Skrevet 18. juli #8 Skrevet 18. juli Har også et barn som det for tiden går veldig «galt» med. For meg hjalp det å være med på pårørende- kurs. Husk at vi er mange i samme situasjon! Mitt barn startet med rus da hun var 18 år! Før dette gikk alt veldig fint. Mange solide venner, sunne interesser og skoleflink. Har gått mange runder med meg selv. Kjent på skam, angst, sinne, ol. Husk at du har gjort så godt du kunne i den situasjonen du var under oppveksten hans/ hennes. Meld deg gjerne inn i Facebook- gruppen som heter «Usynlige tigre». Igjen, vi er mange i din situasjon, du er ikke alene ❤️ Anonymkode: b920e...d95 11
AnonymBruker Skrevet 19. juli #9 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 9.05): 20 års ekteskap endte med utroskap fra den andre part. Barnet på 10 år bodde hos meg mens mor giftet seg på nytt. Barnet tok det hardt i tillegg til at hen hadde utfordringer fra før. Ble mobbet og mistrivdes på skolen. Hen utviklet store adferdsproblemer og prøvde å bo hos mor da jeg ikke klarte det mer. Etter 1 år ga mor og stefar opp og vi samlet måtte be BV om omsorgsovertakelse. Etter ca 1 år i familiehjem ga de opp og hen kom på institusjon. Der ble hen introdusert for narkotika. Etter en dom for han fylte 18 måtte hen avslutte skolen pga dommen og begynte på nytt i annet fag. Hen ønsket ikke oppfølging med urinprøver og avslo oppfølging av BV etter fylte 18 år. Problemene økte, skolen ble igjen avsluttet, og hen brøt kontakten med meg. Hovesaklig pga press fra moren som har vært vanskelig å samarbeide med pga hennes psykiske helse. Nå har et par år gått og jeg sitter med sorgen over å ha "mistet" mitt eneste barn. I tillegg og enda viktigere er at jeg er selvsagt veldig bekymret over hva som vil skje med hen i fremtiden. Kriminalitet, rus og hens psykiske helse er mine bekymringer. Hen har ikke registrert bolig, tar ikke tlf, og jeg vet ikke om hen er i fengsel, er i jobb eller på skole. Jeg ønsker hen selvfølgelig alt godt i fremtiden, det er det viktigste for meg. Men jeg har jo også en stor sorg og ett stort savn. Føler at jeg blir straffet for noe jeg egentlig ikke vet hva er, da jeg har gjort mitt beste og det jeg mente var riktig. Barnet, som jeg ønsket så sterkt, endte opp med å bli alt annet enn jeg hadde forutsett. En tragedie vil jeg si. Hvordan kommer man over slikt? Skal jeg bli gammel og dø som et trist knekt menneske? Er det dette som skal bli min skjebne og hovedhistorien i mitt liv? Anonymkode: 89652...31f Er det mulig å kontakte politiet om de vet noe? Dette er jo utrolig trist. Har barnet fortalt deg hvorfor hen ikke ønsker kontakt? Anonymkode: 8861d...f3b 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #10 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Er det mulig å kontakte politiet om de vet noe? Dette er jo utrolig trist. Har barnet fortalt deg hvorfor hen ikke ønsker kontakt? Anonymkode: 8861d...f3b Politiet har taushetsplikt siden hen er over 18 år. Jeg prøvde bekymringsmelding til politiet i fjor, da sto hen uten registrert bopel. De har også kontaktet meg for å få tips hvor hen bor, pga straffesak hvor hen var etterlyst. Men jeg kan alltids prøve igjen. Har ikke blitt fortalt hvorfor hen ikke tar kontakt. Ikke noe som tyder på et hen er sint på meg på noen som helst måte. Min teori er at hen ikke vil skuffe meg. TS Anonymkode: 89652...31f 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #11 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 13.15): Ninni Stoltenberg viser at narkomane og «mislykkede» fødes i de beste familier. Anonymkode: 1048c...ff9 Vi vet vel ikke at hun hadde en av de «beste» familiene vel? Bare at de var velutdannede og velstående. Anonymkode: 099eb...752 3
AnonymBruker Skrevet 19. juli #12 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Vi vet vel ikke at hun hadde en av de «beste» familiene vel? Bare at de var velutdannede og velstående. Anonymkode: 099eb...752 Ja det tenker jeg og. Familien Stoltenberg er en ressurssterk familie på mange vis og hadde to velutdannede og oppegående foreldre. To av barna klarte seg svært så bra den tredje gikk det ikke så fint med. Tror de barna har hatt det ganske fritt, Steinermiljø og mye frihet. Eldste barnet sluttet skolen som 16 åring for å reise rundt i verden et år.(Hun startet igjen da) Jeg tror at friheten og de litt bohemske omgivelsene fungerte fint for to av dem og ikke så bra for den tredje. Så er det og tilfeldigheter som kan spille inn, venner som lefler med narkotika, en uheldig forelskelse, en dårlig periode som forsøkes løst med rus. Anonymkode: a1398...b10 1 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #13 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Ja det tenker jeg og. Familien Stoltenberg er en ressurssterk familie på mange vis og hadde to velutdannede og oppegående foreldre. To av barna klarte seg svært så bra den tredje gikk det ikke så fint med. Tror de barna har hatt det ganske fritt, Steinermiljø og mye frihet. Eldste barnet sluttet skolen som 16 åring for å reise rundt i verden et år.(Hun startet igjen da) Jeg tror at friheten og de litt bohemske omgivelsene fungerte fint for to av dem og ikke så bra for den tredje. Så er det og tilfeldigheter som kan spille inn, venner som lefler med narkotika, en uheldig forelskelse, en dårlig periode som forsøkes løst med rus. Anonymkode: a1398...b10 Stoltenberg-familien beviser at tilfeldighetene rår. Og at han man ofte ikke kan finne forklaringer som årsak for at det gikk galt. Det er dessverre ofte tilfeldigheter. Dårlige venner, negativ påvirkning, intro til rus Anonymkode: cad69...faf 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #14 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Stoltenberg-familien beviser at tilfeldighetene rår. Og at han man ofte ikke kan finne forklaringer som årsak for at det gikk galt. Det er dessverre ofte tilfeldigheter. Dårlige venner, negativ påvirkning, intro til rus Anonymkode: cad69...faf Ja det er det og så er det noen som ikke tåler å eksperimenter med rus, de blir hekta. Akkurat som at noen ikke tåler å slanke seg, de får en spiseforstyrrelse. Anonymkode: a1398...b10 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli #15 Skrevet 19. juli Det er vel noe du og mor til barnet har gjort feil da hvis dere måtte overlate omsorgen til barnevernet. Sorry men det er jo ikke normalt. Anonymkode: 099eb...752
AnonymBruker Skrevet 19. juli #16 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det er vel noe du og mor til barnet har gjort feil da hvis dere måtte overlate omsorgen til barnevernet. Sorry men det er jo ikke normalt. Anonymkode: 099eb...752 Det blir dessverre mer og mer vanlig. Det er mer vanlig enn uvanlig at norske familier med 3 barn har minst ett diagnosebarn. Selvfølgelig ender det som regel ikke med omsorgsovertakelse fra BV, men det går svært dårlig med stadig flere norske barn. Anonymkode: a6ca2...bbe
AnonymBruker Skrevet 19. juli #17 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Det er vel noe du og mor til barnet har gjort feil da hvis dere måtte overlate omsorgen til barnevernet. Sorry men det er jo ikke normalt. Anonymkode: 099eb...752 De har sikkert prøvd alle muligheter før overtakelse. Ikke alle foreldre som har overskudd, ressurser eller muligheter til å ta vare på barn med alvorlige problemer. Anonymkode: 8861d...f3b
AnonymBruker Skrevet 19. juli #18 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (58 minutter siden): Det er vel noe du og mor til barnet har gjort feil da hvis dere måtte overlate omsorgen til barnevernet. Sorry men det er jo ikke normalt. Anonymkode: 099eb...752 Les dette, kanske lærer du noe https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi/det-er-helt-normalt-a-slite-med-barneoppdragelse-mener-forsker/2238732 Anonymkode: 89652...31f
AnonymBruker Skrevet 19. juli #19 Skrevet 19. juli Så vondt og vanskelig!❤️ Livet er ikke for pyser. Har selv et barn som sliter psykisk. Kan kjenne på både skam over hvordan jeg på en eller annen måte må ha feilet som forelder, og angst for fremtiden. Du er ikke alene❤️ Anonymkode: 88ae3...1c2 2
AprilLudgate Skrevet 19. juli #20 Skrevet 19. juli AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det er vel noe du og mor til barnet har gjort feil da hvis dere måtte overlate omsorgen til barnevernet. Sorry men det er jo ikke normalt. Anonymkode: 099eb...752 Om du leser i tråden så ser du at uavhengig av oppvekstvilkår så ligger det svært alvorlig psykisk utagerende lidelse her. Personen er farlig også for andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå