Er det innenfor å avslutte et forhold som ikke fungerer for meg? Blir for mye tid fra hverandre

[AnonymBruker]

Samboer og jeg har vært sammen i seks år. Det første året jobbet han vanlige dager, før han takket ja til ny jobb som innebar pendling. Det føltes OK i starten, men så ble jobbperiodene lengre og lengre, og nå er det 13 dager borte, 8 hjemme. På vinteren blir mange fridager "spist opp" av at flyet er forsinket og ikke kommer før dagen etterpå, at båten ikke går grunnet vær og sånt. Så i realiteten blir det ofte 14/7 eller 15/6. Samboer er en god mann, som ikke later seg hjemme når han kommer fra jobbperioden sin, er snill og morsom. Mitt problem er at jeg har mistet det meste av følelsene mine for ham. Han er så mye borte, at jeg rett og slett har lært meg å leve fint uten ham. Jeg savner ham ikke lenger når han er borte, og synes det blir unaturlig når han er her og vi plutselig skal kysse, ha sex og sånt. Jeg har tatt det opp med ham på en fin måte, bare fortalt hva jeg føler. Han sier at han trives godt i jobben sin, og at det må jo være fint å savne hverandre litt. Jeg svarte da at for det første så blir det ikke bare "litt", men nesten hele tiden, og at jeg ikke ønsker å gå med savn mesteparten av livet mitt. Jeg ønsker å ha mest mulig positive følelser i livet, og konstant savn er ikke en av disse.

Jeg tror at vi rett og slett ikke passer sammen. For ham er det fint å være dobbelt så mye på jobb enn hjemme, og han trives slik. For meg blir dette som et langdistanseforhold, og fungerer ikke. Er det innenfor å avslutte bare fordi jeg rett og slett ikke føler så mye for ham lenger, og fordi hver gang han kommer hjem etter to uker borte, bare for å være hjemme noen få dager, blir en forstyrrelse i en etablert rytme?

Anonymkode: dd3cb...426

[AnonymBruker]

Ja det er greit. Og har dere barn? For de ville vel kjent på de samme følelsene ang savn, i tillegg til at man er aleneforelder en god del av tiden

Anonymkode: c210f...6f8

[AnonymBruker]

ja, det er innafor å si du ikke føler mer for han. Uansett 6 år sammen er lenge, og omgivelsene vil jo merke dere avslutter forholdet. 

Anonymkode: bacdb...244

[AnonymBruker]

Selfølgelig er det innafor, du har "rett" til å avslutte forholdet når som helst av hvilken som helst grunn.

Jeg tror du spør om noen forstår ditt valg her, og det gjør jeg.

Jeg har selv levt i et langdistanseforhold (pga barn på hver vår kant) og det ble for krevende på sikt. Jeg hadde veldig sterke følelser for han og jeg gikk og kjente på savn hele tiden. 

Det ble rett og slett for tøft til slutt. Så jeg skjønner deg kjempegodt!

Er du åpen for å fortsette forholdet om han finner seg en vanlig jobb?

Anonymkode: 3f2f0...121

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det greit, det livet passer ikke for alle.

Du skriver ikke noe om barn, så regner med dere ikke har det. Å det er veldig fint å finne ut at den livsstilen ikke passer før barna kommer.

Er selv sammen med en sjømann som jobber 6-6 å syntes det er veldig bra. Kunne ikke hatt en mann som jobber på land å er hjemme hver dag. For har blitt så vandt til dette livet.

Anonymkode: bd314...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig er det greit, det livet passer ikke for alle.

Du skriver ikke noe om barn, så regner med dere ikke har det. Å det er veldig fint å finne ut at den livsstilen ikke passer før barna kommer.

Er selv sammen med en sjømann som jobber 6-6 å syntes det er veldig bra. Kunne ikke hatt en mann som jobber på land å er hjemme hver dag. For har blitt så vandt til dette livet.

Anonymkode: bd314...360

Vi har ingen felles barn, men har hver våre. Mine bor hos meg ca. 70 prosent, hans er her annenhver helg. Og som sagt, det er ikke noe galt med å jobbe slik, men det passer ikke for alle.

TS

Anonymkode: dd3cb...426

[AnonymBruker]

Da passer dere rett og slett ikke sammen. For mange i deres situasjon (godt voksne med egne barn) er det jo ideelt å være særboer, eller, i det minste, ha mye «fri» fra kjæresten, men tydeligvis er det ikke slik for deg.

Anonymkode: 10416...2d7

[AnonymBruker]

Så klart det er innafor og forståelig.

Anonymkode: 2044f...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 10.21):

Vi har ingen felles barn, men har hver våre. Mine bor hos meg ca. 70 prosent, hans er her annenhver helg. Og som sagt, det er ikke noe galt med å jobbe slik, men det passer ikke for alle.

TS

Anonymkode: dd3cb...426

Hvis hans barn er der annenhver helg, er det du som har samvær med hans barn når han er borte da?

Anonymkode: ea5df...e0f

[AnonymBruker]

Klart det er god nok grunn.

Du får ikke like mye ut av forholdet som du ønsker.

Vi hadde aldri taklet å se hverandre så lite.

Anonymkode: 1a7e3...8a1

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Min jobber offshore, og vi (eller jeg) har det samme dilemmaet som deg. 
I tillegg jobber han når han har friperiode, så jeg er vant til å være selvstendig. 
Vi har barn sammen, derfor ikke så enkelt å bare gå.

Anonymkode: fed43...db1

[a l'orange]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 10.21):

Og som sagt, det er ikke noe galt med å jobbe slik, men det passer ikke for alle.

TS

Anonymkode: dd3cb...426

Hvorfor gjentar du dette?

Det å pendle eller jobbe annet sted enn partner bor, er en kjent forholdsødelegger. Det var den gangen dette kom opp, at dere burde ha sagt nei, hvis dere seriøst ville ha hverandre. Per dags dato merker dere kun konsekvensen av hva det gjør med mennesker som lever sammen, at den ene begynner å pendle. 

[AnonymBruker]

Du kan avslutte et forhold kun fordi du vil. Du trenger ikke å be andre om det er 'god nok grunn' for å avslutte det. Ønsker du å avslutte, så er det god nok grunn.

Anonymkode: 0a418...63f

[AnonymBruker]

Det må selvsagt være helt i orden. Jeg hadde heller ikke orket et sånt forhold. Mange klarer det helt fint, jeg ser ikke poenget med å være sammen om man ikke deler hverdagene. 

Anonymkode: 446fc...827

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du dumpe han! Dette er et fritt land. I vår kultur har vi ikke tvangsforhold. Det er helt normalt med brudd der kun den ene ønsker det. Du trenger hverken mannen eller vår tillatelse. 

Anonymkode: 2c888...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner deg godt. Min jobber offshore, og vi (eller jeg) har det samme dilemmaet som deg. 
I tillegg jobber han når han har friperiode, så jeg er vant til å være selvstendig. 
Vi har barn sammen, derfor ikke så enkelt å bare gå.

Anonymkode: fed43...db1

Anbefales! Barna får en far som må være 100% tilstede når han har friperiode og er med de, og du kan leve livet som du vil og heller finne en kjæreste som er tilstedeværende for deg hele tiden. 

Anonymkode: b5c68...9f4

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, man har ett liv og et slikt liv hadde jeg ikke ønsket selv. Hadde heller ønsket å være alene eller finne noen som var mer kompatibel i hverdagen. 

Anonymkode: 2688c...794

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i det der med å bli så vant til å klare seg uten at det liksom føles rart eller uinteressant å være sammen! Har hatt det slik med kjæresten min en god stund. Gikk med mye lengsel og savn fordi h*n ikke vil flytte sammen mm, og nå som jeg har vent meg til at vi ikke deler hverdager og at jeg gjør mye selv så er det heller ikke et savn..trodde jeg kom til å kjenne på savn da jeg dro på ferie med ungene ei uke, men følte ikke på savn overhodet. 

Anonymkode: 74b02...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2025 den 11.28):

Hvis hans barn er der annenhver helg, er det du som har samvær med hans barn når han er borte da?

Anonymkode: ea5df...e0f

Dette lurte jeg også på! Det er litt speiselt at far velger overlate samværet til samboer selv om de har vært et par i noen år. 

Anonymkode: 37240...c01

[AnonymBruker]

Han er veldig mye borte. Og når du har mistet følelsene er det jo ikke noe å lure på, du burde avslutte.. 

Anonymkode: 95d5a...6ff