AnonymBruker Skrevet fredag kl 07:44 #1 Skrevet fredag kl 07:44 Har nok vært nok tråder opp dette oppigjennom her inne om ensomheten. jeg anser meg som en helt vanlig ung mann i tidlig i 40-årene, singel etter å nylig har gått ut av forhold, har jobb og ok økonomi og livet på stell sånn sett, bor sentralt på Østlandet, jeg føler utrolig på ensomheten og ingen jeg kan kalle for venner, ingen jeg kan åpne meg opp får, ingen som bryr seg om hvordan jeg har det. jeg har et barn i tidlig tenårene , når jeg har h*n er livet helt topp, vi finner på ting, drar på ferie sammen (kun meg og h*n) nå er tenåringen hos sin mor noen uker, jeg tilbake i jobb. så livet mitt består av å stå opp, reise på jobb, så hjem å bare sette seg ned, ingen ting annet. jeg har en jobb der jeg er i kontakt med mye mennesker (ingen venner eller kolleger) der noen spør hvordan det går, men da blir det ofte til svar " det går bra" (sikkert det mest vanlig å svare) men egentlig er det vanskelig, trist og ensomt å være alene. jeg har til og med tenkt tanken om /vist det skulle skjed noe med meg, hvem hadde savnet meg eller hvem hadde hjulpet meg annet enn tennåringen og mine foreldre på 70+.. hva jeg trenger hjelp til og hva dere her inne kan hjelpe meg med vet jeg ikke helt. måtte bare få dette ut, slik jeg beskriver at jeg har det har jeg hatt det lenge. Anonymkode: 95e3b...077 5
AnonymBruker Skrevet fredag kl 07:45 #2 Skrevet fredag kl 07:45 Hva gjør du for å bøte på ensomheten? Bli aktiv innenfor hobbyer/fritidsinteresser, frivillig arbeid, gjøre mer innsats med å bli mer kjent og prate med kollegaer, turgrupper... Anonymkode: 288ae...b29 1 2
AnonymBruker Skrevet fredag kl 07:58 #3 Skrevet fredag kl 07:58 Jeg har det helt likt som deg, bortsett fra at jeg er kvinne. Har min tenåring det meste av tiden, og jeg føler allerede på en sorg som kommer den dagen h*n flytter ut og jeg blir helt alene... Er ikke så god på å finne på noe for meg selv, da jeg hadde kjæreste ble det fjellturer og konserter og sånt, men har ikke noen hobbyer hvor jeg kan være sosial. Hva slags interesser har du da, ts? Klem til deg 🤗 Anonymkode: 2e13e...018 1
AnonymBruker Skrevet fredag kl 08:49 #4 Skrevet fredag kl 08:49 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg har det helt likt som deg, bortsett fra at jeg er kvinne. Har min tenåring det meste av tiden, og jeg føler allerede på en sorg som kommer den dagen h*n flytter ut og jeg blir helt alene... Er ikke så god på å finne på noe for meg selv, da jeg hadde kjæreste ble det fjellturer og konserter og sånt, men har ikke noen hobbyer hvor jeg kan være sosial. Hva slags interesser har du da, ts? Klem til deg 🤗 Anonymkode: 2e13e...018 ….. Jeg har jo noen jeg anser som bekjente, men savn om å bli invitert med på ting, blir ofte sånn at jeg må spørre "kan jeg bli med også" så hvor gode venner det er vet jeg ikke, føler meg som både andre og tredjevalg ofte på dem få bekjente jeg har. Å da kommer det jo til en punkt der enn tenker.. er dette venner.. jeg er vokst opp med å være mye ute, fiske, gå på ski, mye ute å reise, var mye på fjellet tidligere noe jeg har overført til min tenåring. Så alt det jeg ønsker å gjøre med venner må jeg gjøre med min tenåring. Veldig fint det altså , vi koser oss maks. men om 4-5-6 år hva da.. så liker å finne på ting egentlig samme hva, bare være en del av noe, få en melding eller møte noen som faktisk bryr seg om hvordan jeg har det. takk for at du tok deg tid til å svare. Da er det flere av oss som har det ganske likt skjønner jeg. klem tilbake til deg🤗 Anonymkode: 95e3b...077 2
AnonymBruker Skrevet fredag kl 09:06 #5 Skrevet fredag kl 09:06 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Anonymkode: 95e3b...077 Det treffer meg veldig, det du skriver, jeg henger liksom også bare med min tenåring. En sjelden gang med ei venninne, men det kan gå lenge mellom hver gang. Vi har et utrolig fint forhold, jeg og min tenåring, men h*n nærmer seg jo voksen og vil jo starte sitt eget liv på et tidspunkt. Jeg synes også at det hjelper å bare gjøre noe, hva som helst, med andre. Er ganske så introvert, men trenger likevel litt sosial omgang. I dag skal jeg slå til og bade i sjøen! Håper dagen din blir bra! Anonymkode: 2e13e...018 1 1
AnonymBruker Skrevet fredag kl 09:11 #6 Skrevet fredag kl 09:11 Jeg har det også sånn. Svært lite nettverk. En venn ellers så har jeg mine foreldre og tenåringen. Ensomheten er verst på sommeren. Høsten er ofte lettere. Anonymkode: 380de...189 1
AnonymBruker Skrevet fredag kl 09:16 #7 Skrevet fredag kl 09:16 Ensomhet er blitt en folkesykdom i Norge. Det er så leit, og jeg får skikkelig vondt av både deg ts, og dere andre som skriver. Jeg er faktisk i samme båt selv, men føler skjeldnere på ensomhet fordi jeg har så mye å drive på med i hverdagen. Har gård med dyr. Og selv om jeg er alene om alt stell, så gir det lite tid til å kjenne på ensomheten. Vil derfor anbefale på det sterkeste å finne noe du liker å drive på med. Det holder ensomheten på avstand. Anonymkode: 6e868...a60 1
Tvist Skrevet fredag kl 09:22 #8 Skrevet fredag kl 09:22 Jeg har vært ensom. Men har fått venner i voksen alder via fritidsaktiviteter. Og nå om sommeren når alle et på ferie og jeg kjenner litt på ensomhet, har jeg meldt meg på et kurs, og er med på aktiviteter der jeg bor, og så blir jeg kjent med flere.
AnonymBruker Skrevet fredag kl 09:55 #9 Skrevet fredag kl 09:55 AnonymBruker skrev (48 minutter siden): Jeg har det også sånn. Svært lite nettverk. En venn ellers så har jeg mine foreldre og tenåringen. Ensomheten er verst på sommeren. Høsten er ofte lettere. Anonymkode: 380de...189 Drukner jo i snapper og Facebook hvor fint og hvor lykkelig alle er.. så sannheten er kanskje enn annen.. opp med hodet, vi kommer nok oss igjennom dette Anonymkode: 95e3b...077
AnonymBruker Skrevet fredag kl 09:59 #10 Skrevet fredag kl 09:59 AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Ensomhet er blitt en folkesykdom i Norge. Det er så leit, og jeg får skikkelig vondt av både deg ts, og dere andre som skriver. Jeg er faktisk i samme båt selv, men føler skjeldnere på ensomhet fordi jeg har så mye å drive på med i hverdagen. Har gård med dyr. Og selv om jeg er alene om alt stell, så gir det lite tid til å kjenne på ensomheten. Vil derfor anbefale på det sterkeste å finne noe du liker å drive på med. Det holder ensomheten på avstand. Anonymkode: 6e868...a60 … liten «trøst» at jeg hvertfall ikke er alene, selv om det er trist. Jeg har jo fått noen tips her, så får prøve å ta motet til meg og engasjere meg i noe. Frivillig, en klubb eller noe :):) takk for svar Anonymkode: 95e3b...077 1
Rhodiola Skrevet fredag kl 10:01 #11 Skrevet fredag kl 10:01 Tråden er ryddet for brudd på regelen om å utgi seg for å være flere personer i en tråd. Rhodiola, adm.
AnonymBruker Skrevet fredag kl 10:08 #12 Skrevet fredag kl 10:08 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har nok vært nok tråder opp dette oppigjennom her inne om ensomheten. jeg anser meg som en helt vanlig ung mann i tidlig i 40-årene, singel etter å nylig har gått ut av forhold, har jobb og ok økonomi og livet på stell sånn sett, bor sentralt på Østlandet, jeg føler utrolig på ensomheten og ingen jeg kan kalle for venner, ingen jeg kan åpne meg opp får, ingen som bryr seg om hvordan jeg har det. jeg har et barn i tidlig tenårene , når jeg har h*n er livet helt topp, vi finner på ting, drar på ferie sammen (kun meg og h*n) nå er tenåringen hos sin mor noen uker, jeg tilbake i jobb. så livet mitt består av å stå opp, reise på jobb, så hjem å bare sette seg ned, ingen ting annet. jeg har en jobb der jeg er i kontakt med mye mennesker (ingen venner eller kolleger) der noen spør hvordan det går, men da blir det ofte til svar " det går bra" (sikkert det mest vanlig å svare) men egentlig er det vanskelig, trist og ensomt å være alene. jeg har til og med tenkt tanken om /vist det skulle skjed noe med meg, hvem hadde savnet meg eller hvem hadde hjulpet meg annet enn tennåringen og mine foreldre på 70+.. hva jeg trenger hjelp til og hva dere her inne kan hjelpe meg med vet jeg ikke helt. måtte bare få dette ut, slik jeg beskriver at jeg har det har jeg hatt det lenge. Anonymkode: 95e3b...077 Kjenner meg igjen. Jeg er også uten foreldre, og har heller ikke barn. Har venner men de bor langt unna og får dessverre ikke truffet dem så ofte som jeg vil. Har også en grei jobb, treffer mye folk - men sjelden man går i dybden der. Tror det jeg egentlig ønsker meg er en partner. Anonymkode: 407bf...86d
AnonymBruker Skrevet fredag kl 10:11 #13 Skrevet fredag kl 10:11 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Drukner jo i snapper og Facebook hvor fint og hvor lykkelig alle er.. så sannheten er kanskje enn annen.. opp med hodet, vi kommer nok oss igjennom dette Anonymkode: 95e3b...077 Hold deg unna sosiale medier når de ikke gir deg noe positivet. Det vil gjøre deg godt Anonymkode: df6af...a96 1 1
AnonymBruker Skrevet fredag kl 16:59 #14 Skrevet fredag kl 16:59 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Drukner jo i snapper og Facebook hvor fint og hvor lykkelig alle er.. så sannheten er kanskje enn annen.. opp med hodet, vi kommer nok oss igjennom dette Anonymkode: 95e3b...077 2 av mine beste venninner legger ut glansbilder på SoMe hele tiden. sannheten er at de begge sliter enormt med relasjoner, helse og psyke. SoMe er ren løgn så ville ikke hengt meg opp i det..! Anonymkode: 6e868...a60
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå