Gi opp hund eller ikke 🐶🐾😥

[AnonymBruker]

Vet ikke engang hvordan jeg skal begynne spørsmålet mitt på en god måte, men når/hvem omstendighet tenker dere det er ok å gi opp en reaktiv og vanskelig hund? 🐾 😥

Han sliter med aggresjon. Når jeg sier aggresjon så snakker vi knurring, glefsing og utagering. Både mot mennesker og dyr, men han kan være snill når han gidder så ting er ikke totalt mørkt. Hjemme er han rolig og trygg så lenge han ikke blir trigget- det betyr i praksis at jeg må la han være til alle tider og vente på at han oppsøker meg for kos. Oppsøker jg han blir det fort knurring 😥. 

grunnen til hvorfor jeg vurderer å gi opp: 

- så vanskelig å få pass 

- han klarer ikke være alene hjemme uten boffing og jg bor i blokk. 

- bare disse ukene nå i sommer har vi hatt flere episoder imot  folk:  i går ble en eldre dame knurret ned, ei jente ble hoppet på (ingen biting heldigvis, takk og lov! ) han har bitt hånda mi litt  (en episode i sofaen hvor han satt for nærme og jg flyttet på meg for raskt) en annen episode en guttunge gikk litt nærme forbi oss (vi satt på en benk) han begynte selvfølgelig å knurre og utagere- moren begynte å hyle som om jg hadde drept både henne og gutten. Jeg sa selvfølgelig unnskyld så godt jg kunne, men jg aner ikke hva jg skal si eller gjøre når sånne hendelser oppstår 😥😥

-han har bitt en venn av meg under pass for en god stund tilbake. Dette er en forholdsvis liten rase (ikke en rotweiler eller sjefer liksom) så ingen skader eller å sy sting men likevel forferdelig at han gjør sånt ! 

- slik ting står akkurat nå så er jg redd for å ta han med ut og gå tur 😥. 

- føler han trenger mye  mer enn jg kan tilby 

Hvorfor jg vil beholde: 

- han er et liv 

- han er en omplassringshund så føler jg svikter han totalt. Gamle eier fortalte ingenting om problemene, hun bare dumpet situasjonen på meg. 

- det står mellom at han må bo med meg eller at han ikke lever siden oppdretter mener det ikke er forsvarlig med et nytt hjem på han. Jeg orker heller ikke tanken på å «dumpe» problemet videre+ ikke vite om han har det bra eller ikke i det nye hjemmet. 

- han er så nydelig når han først gidder, eks på morningen får jg alltid kos og han er verdens lykkeligste når jg kommer hjem etter å ha vært borte noen timer. 

Faglige råd er selvsagt oppsøkt- de sier han er en utrygg hund som har lært seg at angrep er beste forsvar, en lang jobb å snu en sånn situasjon. ene dyrlegen mente jg burde avlive på flekken. dyrlege nr 2 var mer håpefull. Og ja han er kastrert så dette er mentalt og ikke hormonelt. 

Sorry hvis dette ble et super rotete innlegg. Tankene mine er all over the place. Er så slitsomt å hele tiden ombestemme seg 😥 Ene dagen føler jg at jeg ikke burde gi opp, neste dag har jg virkelig lyst å ta den tlf til dyrlegen. 

Anonymkode: be643...e85

[AnonymBruker]

Hvilke eksperter på hund har du vært borti? Mange "eksperter" har null peiling på hunders faktiske behov og atferd. 

Men denne avgjørelsen er det bare du som kan ta. Du sier han er en liten hund, men liten hund kan også skade. Denne hunden har allerede bitt noen, og du skal sånn sett være glad du ikke ble anmeldt og får ta avgjørelsen selv, og at han ikke er hentet av politiet og avlivet av dem. 

Du sier en av grunnene til at du vil beholde han, er at han er ett liv. Det er han selvsagt, men hva slags liv har han om han er fryktaggressiv? Alle triggere føles for han livsfarlig? Tenk om det var deg, som følte deg truet av absolutt alt hele tiden? Hva slags liv ville det vært å gå i konstant frykt? Så sett deg selv og dine følelser til siden en liten stund, og tenk hvordan liv han faktisk har. Kunne du levd sånn selv?

Jeg er enig i at han ikke bør omplasseres igjen, det er en for stor risiko. Så igjen; det er bare du som kan ta avgjørelsen om han skal få leve videre eller ikke. Og det er forferdelig vanskelig, man føler seg som en bøddel. Men igjen, har han det virkelig bra? Og har du det virkelig bra når situasjonen er sånn? 

Har selv levd med en fryktaggressiv hund, men for meg var det verdt det. Jeg bodde langt ute på landet og kunne skjerme hunden. Den hunden var i tillegg verdens snilleste mot meg, og alle den kjente, og hun trengte bare 5 min på å få se an folkene før hun godtok dem. Etter det husket hun dem og var verdens snilleste. Vi kunne også fint gå turer i byen, hun reagerte bare om ukjente menn kom for tett på. Så er jo ett helt annet liv enn du beskriver. Jeg var aldri redd for min egen hund, jeg kunne fint bevege meg og kose med henne når jeg ville. Du høres jo ut som om hunden styrer livet ditt hjemme også? 

Anonymkode: 669f0...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvilke eksperter på hund har du vært borti? Mange "eksperter" har null peiling på hunders faktiske behov og atferd. 

Men denne avgjørelsen er det bare du som kan ta. Du sier han er en liten hund, men liten hund kan også skade. Denne hunden har allerede bitt noen, og du skal sånn sett være glad du ikke ble anmeldt og får ta avgjørelsen selv, og at han ikke er hentet av politiet og avlivet av dem. 

Du sier en av grunnene til at du vil beholde han, er at han er ett liv. Det er han selvsagt, men hva slags liv har han om han er fryktaggressiv? Alle triggere føles for han livsfarlig? Tenk om det var deg, som følte deg truet av absolutt alt hele tiden? Hva slags liv ville det vært å gå i konstant frykt? Så sett deg selv og dine følelser til siden en liten stund, og tenk hvordan liv han faktisk har. Kunne du levd sånn selv?

Jeg er enig i at han ikke bør omplasseres igjen, det er en for stor risiko. Så igjen; det er bare du som kan ta avgjørelsen om han skal få leve videre eller ikke. Og det er forferdelig vanskelig, man føler seg som en bøddel. Men igjen, har han det virkelig bra? Og har du det virkelig bra når situasjonen er sånn? 

Har selv levd med en fryktaggressiv hund, men for meg var det verdt det. Jeg bodde langt ute på landet og kunne skjerme hunden. Den hunden var i tillegg verdens snilleste mot meg, og alle den kjente, og hun trengte bare 5 min på å få se an folkene før hun godtok dem. Etter det husket hun dem og var verdens snilleste. Vi kunne også fint gå turer i byen, hun reagerte bare om ukjente menn kom for tett på. Så er jo ett helt annet liv enn du beskriver. Jeg var aldri redd for min egen hund, jeg kunne fint bevege meg og kose med henne når jeg ville. Du høres jo ut som om hunden styrer livet ditt hjemme også? 

Anonymkode: 669f0...ca7

For å svare kort, jg tror han har det bra, han logrer mye og virker happy (utenom episodene når han klikker selvsagt 😥) men jg er ikke glad. føler meg dust og føler meg dritt. føler han fortjener så mye mer, føler meg dritt som ikke kan de riktige teknikkene/verktøyene. Føler meg litt redd hver dag vi er ute å på tur.. lista er lang av problemer. 

Er ikke sånn at jg vokte meg/gå stille på tå hjemme. vanligvis ligger han bare å slapper av eller sover, men kan ikke gå bort til han å få kos- må være han som kommer til meg.

hvis vi skal tenke oss han som et menneske så er han en bipolar partner som må ha ting sin vei, orker ikke noe fysisk kontakt utenom når han selv ønsker det og som du absolutt ikke kan ta med ut eller til venner fordi han er altfor uforutsigbar..

ps bestevenn min var passer så politi var aldri et tema. 

Anonymkode: be643...e85

[AnonymBruker]

Igjen: Det er bare du som kan ta avgjørelsen. Du må veie opp om det er verdt det å fortsette å leve sånn, både for deg og han. Uansett hvilken avgjørelse du ender på, så må det føles rett for deg. 

Husk at en død hund lider ikke. 

Og ja, den siste setningen er utrolig hard. Men tror du det er minste sjanse for at han ikke har det bra, så blir valget lettere. Om du vil sammenligne han med en bipolar, så må jeg jo si at mange av de har det absolutt ikke bra, spesielt ikke i de dårlige periodene. 

For deg blir det vanskelig uansett hva du ender opp på. Vanskelig å leve sånn du gjør nå, ekstremt vanskelig og vondt å måtte avlive. Sorgen er ubeskrivelig.

Derfor ber jeg sette deg selv helt til side, og tenke: Om du var hunden, om alltid var redd eller depressiv, ville du følt at du hadde ett godt liv? Aldri kunne oppleve noe gøy uten frykt, bo sammen med noen som er ambivalent til deg? (Ja, hunder merker det). Aldri kunne løpe løs? 

Om du ender på avlivning, så klarer du å tenke at du har gjort alt du kan for hunden? At den har hatt det bra hos deg? 

Anonymkode: 669f0...ca7

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg ikke synes det høres ut som du har kunnskapen til å gjøre noe med dette, eller viljen til å sette deg inn i atferd på en slik måte at du får til å hjelpe ham. Det høres jo veldig ut som om hunden ikke har det spesielt bra. Og det er jo typisk at den er fin på morgenen, men blir verre utover dagen. Det er noe som heter trigger stacking, altså at man takler en ting man er redd for, men så kommer det en til og en til og til slutt så renner det over, selv om triggeren i seg selv fremstår som liten for deg. 

 

Med mindre du er villig til å jobbe tett med en god(!) trener som kan atferd over veldig lang tid, eller har et perfekt, landlig hjem med en hundekyndig person med erfaring med slike hunder klar til å ta over, ser jeg ikke helt at du har så mange andre utveier som er til det beste for hunden.

Anonymkode: 99d81...0c0

[AnonymBruker]

Det heter «jeg», ikke «jg». 

Anonymkode: 7fbfd...2f1

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som oppfører seg som din. Den er nå syv år, og jeg har aldri vurdert å få den avlivet. Jeg prøver derimot å gi den tilstrekkelig mosjon og utfordringer. Den biter ikke, men knurrer og "snapper" hvis den føler seg presset. Det er en liten hund med sterk personlighet, og jeg tenker at den får få leve som den er. Den klarer fint å være alene hjemme, og når det er bare vi, er den veldig grei. Jeg fjerner den fra situasjonen når den utagerer. Den har aldri bitt noen til blods, og den er uansett for liten til å gjøre stor skade, ca 4,5 kg. Jeg har hatt hund i over 30 år, så jeg er en erfaren hundeeier. 

Anonymkode: bea3b...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

han logrer mye og virker happy

En hund som logrer kan også være usikker og ulykkelig. Trenger ikke være et tegn på at han har det bra 

Anonymkode: 0b139...aa1

[Tabris]

Når det kommer til atferd så er det ikke veterinærer som er fagfolk (hvis de ikke har spesialisert kurs/utdannelse innen atferd i tillegg til vanlig veterinærutdannelse). Det blir som forskjell mellom allmennlege og psykolog/psykiater.

Har du forsøkt å få hjelp fra en dyktig atferdsterapeut? Som kan komme hjem til dere og hjelpe dere med å trene på dette på en god måte.

Du kan se om du finner noen her:
https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

Kun du kan avgjøre for deg selv når du ikke klarer mer, men det kan kanskje gjøre avgjørelsen litt "lettere" eller tryggere å ta når du vet du har prøvd det du kan. 

[AnonymBruker]

Tabris skrev (5 timer siden):

Når det kommer til atferd så er det ikke veterinærer som er fagfolk (hvis de ikke har spesialisert kurs/utdannelse innen atferd i tillegg til vanlig veterinærutdannelse). Det blir som forskjell mellom allmennlege og psykolog/psykiater.

Har du forsøkt å få hjelp fra en dyktig atferdsterapeut? Som kan komme hjem til dere og hjelpe dere med å trene på dette på en god måte.

Du kan se om du finner noen her:
https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

Kun du kan avgjøre for deg selv når du ikke klarer mer, men det kan kanskje gjøre avgjørelsen litt "lettere" eller tryggere å ta når du vet du har prøvd det du kan. 

Har vært hos hos hundetrener som var dyktig og flink. Hun er usikker om jeg kan takle denne jobben. Problemet er at jeg har begrensede økonomiske resurser så har ikke blitt veldig mange timer, en time koster over tusen kr. 

Anonymkode: be643...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en hund som oppfører seg som din. Den er nå syv år, og jeg har aldri vurdert å få den avlivet. Jeg prøver derimot å gi den tilstrekkelig mosjon og utfordringer. Den biter ikke, men knurrer og "snapper" hvis den føler seg presset. Det er en liten hund med sterk personlighet, og jeg tenker at den får få leve som den er. Den klarer fint å være alene hjemme, og når det er bare vi, er den veldig grei. Jeg fjerner den fra situasjonen når den utagerer. Den har aldri bitt noen til blods, og den er uansett for liten til å gjøre stor skade, ca 4,5 kg. Jeg har hatt hund i over 30 år, så jeg er en erfaren hundeeier. 

Anonymkode: bea3b...8b0

Så den har aldri bitt noen? Det er noe annet enn min. Når jeg skrev liten så er den ikke liten liten, men heller medium, han var vel 11 eller 12 kg sist jeg veiet han hos dyrlegen. Poenget var mer er at han er ikke en stor rase så skadepotensial er begrenset.. 

Anonymkode: be643...e85

[Yuvia]

Avlivning.

dette er en hund som har fått styre , at han knurrer eller er reaktiv mot deg viser at han har tatt kontroll. Bare forestill deg om dette var en større hund! 
 

enten omplasser den til folk med faktisk kunnskap om hundeadferd  og kan vise til rehabiliterings saker hvor det er suksess eller avliv hunden. 
 

dette er faktisk bare en hund. Og hundehold skal være kjekt. Her er nok problemer oppdragelse og nå adferd som hunden har fått øve på. Det er vanskelig å få bort med mindre man kan hund. Det er helt greit å akseptere å avlive. Det er ditt ansvar å ha trygt hundehold 

[Sponger]

Om du bestemmer deg for å gjøre noe med det, så er det følgende som skal til:

• Ikke hør på alle "eksperter" som har en eller annen mening, uten å engang har sett på hunden din. Det vil forvirre mer enn det vil hjelpe deg.
• Finne en anerkjent hundeekspert og ikke en "ekspert". Søk forumer hvor du forteller hvor du bor og spør om det finnes noen spesielt dyktige hundeeksperter i området på adferdsproblemer som dette.
• Du må legge sjelen din i for å jobbe med dette. Dette er noe som konsekvent krever daglig trening og det er verdt det, både for din egen del og hunden sin del.

Hunder har et kroppspråk som er så subtilt at folk flest ikke engang vet at det er der. En person som ikke har sett på hunden din og analysert adferden har ikke peiling på årsaken til hvorfor hunden din oppfører seg som den gjør. Du ønsker å jobbe med årsaken til hvorfor den oppfører seg som den gjør. Er det frykt, så må du vende negative opplevelser til positive. Er det dominans eller mangel på oppdragelse, så er fremgangsmåten en helt annen.

Det du ønsker er å jobbe med belønning, kombinert med irettesettelse som ikke frembringer frykt. Klarer du å få hunden til å bli din bestevenn, så har du kommet et veldig godt steg videre. Dette krever innsats og at du jobber konsekvent hver dag og spesielt i forhold til de situasjonene som trigger den negative reaksjonen.

Jeg tenker at grunn til avliving som regel bør være at den er til fare for andre mennesker. Husk at du har tatt på deg et ansvar når du har fått deg hund. Du kan få deg en ny hund og den kan også få adferdsproblemer som kan være vanskelig å håndtere. Velger du å jobbe med hunden din, så vil du sannsynligvis mestre fremtidige hunder bedre.

Ps! Tur er terapi for en hund. Den trenger tur daglig på 30-45 minutter eller mer, avhengig av rase. Lange turer er medisin for hunden din. Om du kan ta den med på skogtur i noen timer, så vil du sannsynligvis merke bedring bare på dette.

[VisningsnavnPÅKREVD]

Yuvia skrev (42 minutter siden):

Avlivning.

dette er en hund som har fått styre , at han knurrer eller er reaktiv mot deg viser at han har tatt kontroll. Bare forestill deg om dette var en større hund! 
 

enten omplasser den til folk med faktisk kunnskap om hundeadferd  og kan vise til rehabiliterings saker hvor det er suksess eller avliv hunden. 
 

dette er faktisk bare en hund. Og hundehold skal være kjekt. Her er nok problemer oppdragelse og nå adferd som hunden har fått øve på. Det er vanskelig å få bort med mindre man kan hund. Det er helt greit å akseptere å avlive. Det er ditt ansvar å ha trygt hundehold 

Wow. Dette er en hund som ikke har det bra fordi den ikke får dekket sine behov. "Fått styre, tatt kontroll", denne antikvariske måten å tolke hundens atferd på er ikke bare menneskeliggjørende men katastrofal for hunden. 

Hundehold skal være kjekt, skriver du. Kjekt for hvem? Det er ingen menneskerett å ha hund, men hunden har rett til å få sine behov dekt og ha en god livskvalitet. 

[VisningsnavnPÅKREVD]

Sponger skrev (28 minutter siden):

Om du bestemmer deg for å gjøre noe med det, så er det følgende som skal til:

• Ikke hør på alle "eksperter" som har en eller annen mening, uten å engang har sett på hunden din. Det vil forvirre mer enn det vil hjelpe deg.
• Finne en anerkjent hundeekspert og ikke en "ekspert". Søk forumer hvor du forteller hvor du bor og spør om det finnes noen spesielt dyktige hundeeksperter i området på adferdsproblemer som dette.
• Du må legge sjelen din i for å jobbe med dette. Dette er noe som konsekvent krever daglig trening og det er verdt det, både for din egen del og hunden sin del.

Hunder har et kroppspråk som er så subtilt at folk flest ikke engang vet at det er der. En person som ikke har sett på hunden din og analysert adferden har ikke peiling på årsaken til hvorfor hunden din oppfører seg som den gjør. Du ønsker å jobbe med årsaken til hvorfor den oppfører seg som den gjør. Er det frykt, så må du vende negative opplevelser til positive. Er det dominans eller mangel på oppdragelse, så er fremgangsmåten en helt annen.

Det du ønsker er å jobbe med belønning, kombinert med irettesettelse som ikke frembringer frykt. Klarer du å få hunden til å bli din bestevenn, så har du kommet et veldig godt steg videre. Dette krever innsats og at du jobber konsekvent hver dag og spesielt i forhold til de situasjonene som trigger den negative reaksjonen.

Jeg tenker at grunn til avliving som regel bør være at den er til fare for andre mennesker. Husk at du har tatt på deg et ansvar når du har fått deg hund. Du kan få deg en ny hund og den kan også få adferdsproblemer som kan være vanskelig å håndtere. Velger du å jobbe med hunden din, så vil du sannsynligvis mestre fremtidige hunder bedre.

Ps! Tur er terapi for en hund. Den trenger tur daglig på 30-45 minutter eller mer, avhengig av rase. Lange turer er medisin for hunden din. Om du kan ta den med på skogtur i noen timer, så vil du sannsynligvis merke bedring bare på dette.

Begrep som irettesettelse og dominans  har ingen plass i en menneske/hund-relasjon. 

[Mardina]

Jeg har en god del års erfaring med hunder og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde orket en hund som den du har ts. Et hundehold skal være trivelig og hyggelig. 

Sånn som hunden har det nå er ikke det jeg kaller et godt hundeliv.... Jeg hadde latt hunden få slippe et sånn liv. Med så mye stress. 

[VisningsnavnPÅKREVD]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

For å svare kort, jg tror han har det bra, han logrer mye og virker happy (utenom episodene når han klikker selvsagt 😥) men jg er ikke glad. føler meg dust og føler meg dritt. føler han fortjener så mye mer, føler meg dritt som ikke kan de riktige teknikkene/verktøyene. Føler meg litt redd hver dag vi er ute å på tur.. lista er lang av problemer. 

Er ikke sånn at jg vokte meg/gå stille på tå hjemme. vanligvis ligger han bare å slapper av eller sover, men kan ikke gå bort til han å få kos- må være han som kommer til meg.

hvis vi skal tenke oss han som et menneske så er han en bipolar partner som må ha ting sin vei, orker ikke noe fysisk kontakt utenom når han selv ønsker det og som du absolutt ikke kan ta med ut eller til venner fordi han er altfor uforutsigbar..

ps bestevenn min var passer så politi var aldri et tema. 

Anonymkode: be643...e85

Hunder er ikke vanskelige, de har det vanskelig. Knurring, glefsing og utagering er kommunikasjon. All atferd har en funkjson, og det ligger en følelse bak. Hva tror du hunden din prøver å si i ulike situasjoner? Hunder skal selvfølgelig også få velge å samtykke til fysisk kontakt og kos. Du skal ikke gå bort til en hund og kreve kos. Det er et levende vesen og ikke et kosedyr!

Her må du få hjelp av en belønningsbasert atferdskonsulent, som Tabris foreslår. Styr for all del unna alt av trenere og folk som snakker om lederskap, dominans, kontroll, balansert trening, korrigering. Hunden din trenger forståelse, respekt og å få dekt sine behov. Du trenger grunnleggende kunnskap om hund. Hundens språk, behov, hvordan forstå og dekke disse.

 

Edit for å legge til at hvis valget står mellom å avlive eller omplassere til ukjent skjebne er det bedre å avlive, hvis du selv ikke har ressurser til å forbedre livskvaliteten til hunden. Men sørg for at hunden har hatt noen gode dager før den avlives.

Endret 18. juli av VisningsnavnPÅKREVD

[AnonymBruker]

Det heter JEG, ikke JG. Det var utrolig irriterende å lese. Ellers ville jeg avlivet denne hunden. Den er farlig. Selv om den er liten, kan den gjøre stor skade, f.eks på barn. 

Anonymkode: 01540...733

[AnonymBruker]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (6 timer siden):

Wow. Dette er en hund som ikke har det bra fordi den ikke får dekket sine behov. "Fått styre, tatt kontroll", denne antikvariske måten å tolke hundens atferd på er ikke bare menneskeliggjørende men katastrofal for hunden. 

Hundehold skal være kjekt, skriver du. Kjekt for hvem? Det er ingen menneskerett å ha hund, men hunden har rett til å få sine behov dekt og ha en god livskvalitet. 

Hvilke behov tenker du den ikke får dekt? 🙂 Han får turer hver dag, han har en haug av leker, jeg tar med til dyrlegen når det behøves, jeg klipper når det behøves, han får bading (med munnkurv pga situasjonen er som den er)

Det er psyken hans jeg sliter å takle, alle fysiske behov er dekket. 

Anonymkode: be643...e85

[AnonymBruker]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (6 timer siden):

Hunder er ikke vanskelige, de har det vanskelig. Knurring, glefsing og utagering er kommunikasjon. All atferd har en funkjson, og det ligger en følelse bak. Hva tror du hunden din prøver å si i ulike situasjoner? Hunder skal selvfølgelig også få velge å samtykke til fysisk kontakt og kos. Du skal ikke gå bort til en hund og kreve kos. Det er et levende vesen og ikke et kosedyr!

Her må du få hjelp av en belønningsbasert atferdskonsulent, som Tabris foreslår. Styr for all del unna alt av trenere og folk som snakker om lederskap, dominans, kontroll, balansert trening, korrigering. Hunden din trenger forståelse, respekt og å få dekt sine behov. Du trenger grunnleggende kunnskap om hund. Hundens språk, behov, hvordan forstå og dekke disse.

 

Edit for å legge til at hvis valget står mellom å avlive eller omplassere til ukjent skjebne er det bedre å avlive, hvis du selv ikke har ressurser til å forbedre livskvaliteten til hunden. Men sørg for at hunden har hatt noen gode dager før den avlives.

Det er jo ganske lett å tolke sånn egentlig, betyr at den vil være i fred fordi den har en gigantisk stor personlig sone. MEN i situasjonene ute blant folk aner jeg ikke han tenker siden ingen av dem han har agert på har gjort noe imot han, snakket til han, tatt på han eller noe sånt. Så kommer helt ut av blå himmel egentlig.

Samme med bitt situasjonen på pass. Skjedde helt uten forvarsel. ikke i forbindelse med kos, venninna mi skulle bare gå forbi der han var også hoppet han frem og tok et jafs. Venninna mi er heldigvis hundevant så hun taklet situasjonen, men er jo helt krise egentlig. Kunne like gjerne skjedd på tur og vi hadde blitt anmeldt på flekken. 

Anonymkode: be643...e85