Kan det fungere å bare være venner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takker for svar 😃

Men husk at mannen min har egen fri vilje og et ansvar ovenfor seg selv. Det er ikke mitt ansvar å si hva han skal gjøre eller ikke. 

Jeg har vært tydelig ovenfor han, mitt ståsted. Har han ønsker, behov, innspill ect så må han kommunisere det. Noe han ikke gjør. 

Jeg er litt ferdig med å legge til rette for livet til en voksen mann. Jeg har ofret alt for han, med svært lite tilbake. Som venner fungerer vi bedre. Ønsker han noe annet, er det hans ansvar å kommunisere det. 

Jeg vil selvsagt støtte han, hjelpe og være en god venn uansett hva han ønsker og ikke ønsker. 🥰

Ts 

Anonymkode: 9827e...9e5

Men hvorfor ønsker du å fortsette å leve med en mann som har behandlet deg som dritt i så mange år? Hva lærer du barna dine?

Anonymkode: f5b23...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes det er trist at du sier du ikke vil inn i forhold igjen. Du sier du ikke forventer noe av mannen din mer, at han får gjøre hva han vil. At han har vært løs med damer mens dere har vært familie. Synes det sier en del om selvrespekten din. Skal virkelig en mann få lov til å ødelegge livet ditt videre for deg? Virker som at ingenting overrasker deg lenger når det kommer til han og hans krumspring og anvarsfraskrivelse. Synes du at barna dine fortjener en mor med en slik mentalitet at hun fortjener ikke bedre enn dette og klarer seg fint uten kjærlighet fra partner, både nå og i fremtiden? 

Synes du skal tenke litt over akkurat det ❤️ Er helt enig i at du sikkert trenger en del tid for deg selg når du blir singel, det gjør de fleste. Men å bestemme seg for å være singel for alltid synes jeg ikke du skal gjøre. Da blir du en bitter dame. 

Alt godt til deg ❤️

Anonymkode: 04199...213

Takk for et godt innspill 🥰

Jeg er helt ferdig med menn. Jeg er heller ikke bitter på menn. Det finnes mange fantastiske menn der ute. Og med rette partner er nok mannen min en av de også. 

Men jeg har det bedre uten en mann. Jeg har desverre mange dårlige erfaringer med menn, og mistet håp og troen om å ha et godt forhold. Men det gjør ingenting. Jeg har det supert uten å være i et forhold. 🥰 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva synes du om at han eventuelt gjør det slutt og flytter ut? 

Anonymkode: f6bce...031

Om han ønsker å skilles og flytte ut så støtter jeg han helt i det og full respekt for det (Rettere, vi må begge flytte ut og selge huset). 

Ts 

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det fungerer så lenge han har håp om endring og/eller mangler andre alternativer. Den dagen en annen kvinne bryr seg om han, mister du vennen din. 

Anonymkode: 03937...7fc

[Sparkling_Pink]

Det er noe uklart om mannen her er slik at det fungerer for han å bare være venner. For TS fungerer det fordi hun har trukket seg følelsesmessig fra forholdet. Jeg skjønner ikke helt hvorfor hun fremdeles driver familien i forhold til det praktiske, for hun får trolig mindre å gjøre som enslig med barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tenker at det fungerer så lenge han har håp om endring og/eller mangler andre alternativer. Den dagen en annen kvinne bryr seg om han, mister du vennen din. 

Anonymkode: 03937...7fc

Og det er jo helt ok. Jeg unner han alt godt, og hvis han finner seg en dame han har det godt med er det jo bare fint 🥰

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om han trives aner jeg ikke........ Han er ikke typen til å prate om slike ting.

Er nok mye derfor følelsene mine er borte.

Anonymkode: 9827e...9e5

Dette er så bakvendtland at jeg ikke har ord. 

Det er din oppgave å spørre hvordan han har det, og det er hans oppgave å spørre hvordan du har det. Det kalles kommunikasjon. 

Du velger å gi han skylden for alt. Ikke det at vi er overrasket. Enda en kvinne uten selvinnsikt.

Gjør det slutt med mannen så han kan bli sammen med noen som fortjener han. 

Anonymkode: c320e...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men hvorfor ønsker du å fortsette å leve med en mann som har behandlet deg som dritt i så mange år? Hva lærer du barna dine?

Anonymkode: f5b23...d32

Nå så fungerer ting. Han tar mer av husarbeidet og barna. Ingen forventninger og dermed ingen skuffelser. Praten er lett, vi har en god tone og et godt vennskap. 

Vi har jo skapt denne familien, og anser det som vårt ansvar å gjøre det beste ut av det. Som venner fungerer vi, og barna har det godt. Vi gjør mye sammen som familie. For første gang på 10 år har vi i år hatt en ordentlig ferie sammen som familie med mye morro. 

Skilles vi og flytter fra hverandre så må barna ha to hjem. Ingen har mulighet til å bo i området her, hvor vi alle inkl mannen, stor trives. 

Blir ting vanskelig, vi begynner å krangle uten noen løsning osv så er det selvsagt best å flytte fra hverandre. 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, det er kanskje det? 

Så herlig besteforeldrene dine høres ut ❤️

Jeg ønsker ikke ett nytt forhold, rett og slett fordi jeg har gitt opp menn. Jeg trives godt alene.

Samtidig så har vi barn, tatt et valg om å få barn, giftet oss og alt det der. Og ting fungerer jo, men han må jo også være med på det. Er hverken gøy å avvise han eller å bli avvist for hans del, de gangene han prøver. Men vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre lengre for at det skal gå inn. 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

Jeg skjønner ikke, hva er det som gjør at du ikke gidder å engasjere deg? Hva er det som er feil med den mannen du har? Eller menn generelt siden du har gitt dem opp?

Anonymkode: 950ad...045

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg slik igjen, TS! Mannen og jeg har det nesten på samme måte, men vi har ikke delt soverom på 3 år. Vi kysser hverandre god morgen og god natt, men det er også alt. Jeg tok opp dette med å sove sammen da vi begynte å skli fra hverandre på den måten, men da svarte han at man ikke trengte å ha sex for å ha det fint sammen. Jeg er over 50 år og har i grunnen ikke behov som jeg ikke kan stille selv på den måten. Det virker ikke som om han har heller. Ikke at jeg hadde blitt overrasket om han hadde hatt noen andre, men jeg skjønner ikke helt når det skulle foregått. Han er hjemme hver dag og året rundt. 

Jeg skvatt litt da jeg leste denne tråden, for mye av innlegget ditt og svarene dine videre kunne ha vært skrevet av meg. Jeg har i det siste lurt på hva som egentlig er best. Vi er jo gode venner, krangler svært sjeldent/aldri og fungerer i A/S familie både hjemme og i ferier. Det er det intime som er borte. Jeg kunne vært foruten den kyssingen hver dag også kjenner jeg. Så hvorfor lever jeg i dette ekteskapet? Tja, det er praktisk og alle er tilsynelatende fornøyde. Mannen sier i hvert fall ingenting og fremstår blid. 

Anonymkode: bb4ef...c09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Vi er gift og har mange år bak oss. 2 barn.

Vi fungerer bra som venner, men har ingen romantiske følelser for han lenger. Og han godtar det på en måte. Han presser ikke på eller krever noe fra meg, men prøver seg i ny og ne. Vi har ikke sex eller nærhet. 

Jeg har overhode ikke noen ønsker om å finne noen ny. Jeg trives egentlig slik ting er nå. Vi samarbeider bra, ler sammen og har det ganske greit. Om han trives aner jeg ikke........ Han er ikke typen til å prate om slike ting. Er nok mye derfor følelsene mine er borte. 

Er det noen som har levd som venner/samarbeidspartnere? Hvor det har fungert? 

 

Anonymkode: 9827e...9e5

Det kan fungere helt fint om du hele tiden er klar over det som er og det blir ikke annerledes. 
Jeg og mannen har vært bare venner i over 20 år.
Ingen fysisk kontakt mellom oss heller men det er helt greit om man tar det for det det er. 
Vi har jo ALT felles og fungerer helt fint uten uenigheter og andre problemer som gjør at livet er helt greit.
Jeg vil ikke ha noen annen, ikke han heller. 

Dessuten får jeg lov til alt jeg vil eller kjøpe det jeg vil uten sure miner. Han også
 

Anonymkode: 215f5...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner meg slik igjen, TS! Mannen og jeg har det nesten på samme måte, men vi har ikke delt soverom på 3 år. Vi kysser hverandre god morgen og god natt, men det er også alt. Jeg tok opp dette med å sove sammen da vi begynte å skli fra hverandre på den måten, men da svarte han at man ikke trengte å ha sex for å ha det fint sammen. Jeg er over 50 år og har i grunnen ikke behov som jeg ikke kan stille selv på den måten. Det virker ikke som om han har heller. Ikke at jeg hadde blitt overrasket om han hadde hatt noen andre, men jeg skjønner ikke helt når det skulle foregått. Han er hjemme hver dag og året rundt. 

Jeg skvatt litt da jeg leste denne tråden, for mye av innlegget ditt og svarene dine videre kunne ha vært skrevet av meg. Jeg har i det siste lurt på hva som egentlig er best. Vi er jo gode venner, krangler svært sjeldent/aldri og fungerer i A/S familie både hjemme og i ferier. Det er det intime som er borte. Jeg kunne vært foruten den kyssingen hver dag også kjenner jeg. Så hvorfor lever jeg i dette ekteskapet? Tja, det er praktisk og alle er tilsynelatende fornøyde. Mannen sier i hvert fall ingenting og fremstår blid. 

Anonymkode: bb4ef...c09

 

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det kan fungere helt fint om du hele tiden er klar over det som er og det blir ikke annerledes. 
Jeg og mannen har vært bare venner i over 20 år.
Ingen fysisk kontakt mellom oss heller men det er helt greit om man tar det for det det er. 
Vi har jo ALT felles og fungerer helt fint uten uenigheter og andre problemer som gjør at livet er helt greit.
Jeg vil ikke ha noen annen, ikke han heller. 

Dessuten får jeg lov til alt jeg vil eller kjøpe det jeg vil uten sure miner. Han også
 

Anonymkode: 215f5...a35

Takk for at dere deler 🥰 Det viser jo til at vi er fler som har det sånn, og at det faktisk kan fungere over tid. 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg tenner ikke på han lengre. Ikke pga utseende eller noe slikt, men det emosjonelle er ikke der og han har vært litt "løs" i forhold til andre damer. Over tid har det tatt bort tenningen. Jeg har heller ikke noe behov for nærhet eller sex lengre, så kan fint klare meg uten en mann sånn sett. Alt dette har jeg fortalt han mange ganger. Men han blir. 

Men ble litt nysgjerrig hvorfor du hadde blitt kvalm av deg selv? ❤️

Ts 

 

Anonymkode: 9827e...9e5

Velkomen i klubben ! 

Er i tilsvarende situasjon som dere, men "omvendt"  og hengslende i ekte-skapet er forlengst falt av..  Er nok en mager trøst  at det er mange par med mange år samliv bak seg  som  har det på  tilsvarende  måte, men dei er nok ikkje medlemmer på KG.

Dei flest i omgangkretsen er forlengst blitt borte, og de få som er igjenn ser ein sjelden.

Kona er redd for fly, og har angst for å følge en båt, og når vi kjører bil sitter hun bare og kritiserer kjøringen, men ønsker ikkje å kjøre selv. Sex har vi ikkje hatt på mange år, og det måregelmessig selvhjelp m/ porno. Kommunikasjonen er omlag ikkje eksisternde.

Har lagd ned mye egeninnsats i å bygge opp eit hjem, og  er forlengst  gjeldfrie, og "orker" ikkje tanken på å begynne på nytt igjenn.  

Anonymkode: 22544...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Velkomen i klubben ! 

Er i tilsvarende situasjon som dere, men "omvendt"  og hengslende i ekte-skapet er forlengst falt av..  Er nok en mager trøst  at det er mange par med mange år samliv bak seg  som  har det på  tilsvarende  måte, men dei er nok ikkje medlemmer på KG.

Dei flest i omgangkretsen er forlengst blitt borte, og de få som er igjenn ser ein sjelden.

Kona er redd for fly, og har angst for å følge en båt, og når vi kjører bil sitter hun bare og kritiserer kjøringen, men ønsker ikkje å kjøre selv. Sex har vi ikkje hatt på mange år, og det måregelmessig selvhjelp m/ porno. Kommunikasjonen er omlag ikkje eksisternde.

Har lagd ned mye egeninnsats i å bygge opp eit hjem, og  er forlengst  gjeldfrie, og "orker" ikkje tanken på å begynne på nytt igjenn.  

Anonymkode: 22544...4a5

Men fungerer dere som venner? Eller bor dere bare sammen som to fremmende? 

Ja, kanskje det er mer normalt enn man tror? 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet dette. Jeg elsker sex.

Anonymkode: cbb12...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men fungerer dere som venner? Eller bor dere bare sammen som to fremmende? 

Ja, kanskje det er mer normalt enn man tror? 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

Ja, det er langt mer normalt en mange tror at mange par har glidd ifra hverandre, men  bor saman bare som venner, men de deler ikkje sin fustrasjon  på KG.  Eg har mine interesser, og hun har sine interesser, men vi har felles interesser  i forhold til barn , og barnebarn.  Selv om ein er gift /samboere så har ein ikkje inngått  kontrakt på at en "eier hverandre", og  bør ha en viss frihet å "gjøre som ein vil"   

Bor under samme tak, og spiser saman middager, og deler fortsatt ekteseng, Alt av det praktiske  vedlikehold av boligen, hage, plenslåing, m.m  har HAN alltid  tatt hånd om, og alle  fellesutgifter har blitt betalt av HAN.

Hun får sin trygd (omlag kr 20.000 ) den 20 i hver månad. og før den 20 i neste mnd. er kontoen tømt. Hun kjøper vel å merke det meste av mat til 2 ettersom barna er forlengst komt i voksenalderen, og  flyttet  ut.  

Anonymkode: 22544...4a5