Kan det fungere å bare være venner?

[AnonymBruker]

Vi er gift og har mange år bak oss. 2 barn.

Vi fungerer bra som venner, men har ingen romantiske følelser for han lenger. Og han godtar det på en måte. Han presser ikke på eller krever noe fra meg, men prøver seg i ny og ne. Vi har ikke sex eller nærhet. 

Jeg har overhode ikke noen ønsker om å finne noen ny. Jeg trives egentlig slik ting er nå. Vi samarbeider bra, ler sammen og har det ganske greit. Om han trives aner jeg ikke........ Han er ikke typen til å prate om slike ting. Er nok mye derfor følelsene mine er borte. 

Er det noen som har levd som venner/samarbeidspartnere? Hvor det har fungert? 

 

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

Er det ikke det dere allerede gjør da?

Anonymkode: 9e321...0cc

[AnonymBruker]

Bare fortsett som dere gjør.

Anonymkode: eae0f...c51

[AnonymBruker]

Ikke rart folk i Norge tar selvmord... bytt mannen ut med en katt, kanskje han får ny gnist i livet. 

Anonymkode: ee529...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det ikke det dere allerede gjør da?

Anonymkode: 9e321...0cc

Joa, på en måte. Men han prøver å kysse meg noen ganger, sier han elsker meg osv. Så han er nok ikke helt der jeg er....

Selv om jeg har tatt det opp flere ganger, virker det ikke som det går helt inn. 

Ts 

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

Tror det er veldig mange som lever slik, samlivet har gått over i en ny fase etter år sammen. 

Tror nok det er både kjærlighet og trygghet i bunn i slike forhold, selv om det ikke er stormende følelser inne i bildet, og det er ofte desse forholda som holder seg best livet ut, om begge er enige om ståa. 

Min bestemor og bestefar hadde så uendelig mye omsorg for hverandre, og ingen av de kunne tenke seg livet uten hverandre, de nøt hverandres selskap og kjente hverandre inn og ut. Men de hadde separate soverom i sikkert 50 år, og det var nok lite aktivitet på kammerset ellers. Joda, de krangla innimellom, men passet også på å gi hverandre armslag og tid til egne interesser, de var ellers temmelig grodd i hop. 

 

Jeg vil heller ha ett slikt forhold, lunt og trygt, enn ett stormfullt ett og full i følelser, for det er jeg blitt for gammel til. 

 

Anonymkode: 35f3a...37e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke rart folk i Norge tar selvmord... bytt mannen ut med en katt, kanskje han får ny gnist i livet. 

Anonymkode: ee529...921

Liker ikke katter 🫣 

Han er selvsagt velkommen til å gå. Jeg holder han ikke igjen, og han har fri vilje. 

Hva selvmord har med dette å gjøre vet jeg ikke helt ❤️

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

Forelskelse og alt dette er bare ett styr uansett. Jeg hadde blitt glad og fornøyd om jeg fant en man bare kan ha det fint med og en man kan stole på. Hadde selfølgelig ikke klart å være med en som jeg overhodet ikke har noen tenning på. Da hadde jeg blitt litt kvalm av meg selv. 

Anonymkode: 82f63...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror det er veldig mange som lever slik, samlivet har gått over i en ny fase etter år sammen. 

Tror nok det er både kjærlighet og trygghet i bunn i slike forhold, selv om det ikke er stormende følelser inne i bildet, og det er ofte desse forholda som holder seg best livet ut, om begge er enige om ståa. 

Min bestemor og bestefar hadde så uendelig mye omsorg for hverandre, og ingen av de kunne tenke seg livet uten hverandre, de nøt hverandres selskap og kjente hverandre inn og ut. Men de hadde separate soverom i sikkert 50 år, og det var nok lite aktivitet på kammerset ellers. Joda, de krangla innimellom, men passet også på å gi hverandre armslag og tid til egne interesser, de var ellers temmelig grodd i hop. 

 

Jeg vil heller ha ett slikt forhold, lunt og trygt, enn ett stormfullt ett og full i følelser, for det er jeg blitt for gammel til. 

 

Anonymkode: 35f3a...37e

Ja, det er kanskje det? 

Så herlig besteforeldrene dine høres ut ❤️

Jeg ønsker ikke ett nytt forhold, rett og slett fordi jeg har gitt opp menn. Jeg trives godt alene.

Samtidig så har vi barn, tatt et valg om å få barn, giftet oss og alt det der. Og ting fungerer jo, men han må jo også være med på det. Er hverken gøy å avvise han eller å bli avvist for hans del, de gangene han prøver. Men vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre lengre for at det skal gå inn. 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forelskelse og alt dette er bare ett styr uansett. Jeg hadde blitt glad og fornøyd om jeg fant en man bare kan ha det fint med og en man kan stole på. Hadde selfølgelig ikke klart å være med en som jeg overhodet ikke har noen tenning på. Da hadde jeg blitt litt kvalm av meg selv. 

Anonymkode: 82f63...713

Jeg tenner ikke på han lengre. Ikke pga utseende eller noe slikt, men det emosjonelle er ikke der og han har vært litt "løs" i forhold til andre damer. Over tid har det tatt bort tenningen. Jeg har heller ikke noe behov for nærhet eller sex lengre, så kan fint klare meg uten en mann sånn sett. Alt dette har jeg fortalt han mange ganger. Men han blir. 

Men ble litt nysgjerrig hvorfor du hadde blitt kvalm av deg selv? ❤️

Ts 

 

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

Om dere enda har sex kan det fungere fint, hvis ikke nei om mannen har naturlige drifter. 

Anonymkode: c0c8e...73b

[AnonymBruker]

Denne mannen bør dumpe deg. 

Anonymkode: 853f2...a1c

[AnonymBruker]

Ai, shit.. jeg tenker at dette er en løsning som fungerer utmerket for deg, men ikke for han.

Kunne du tenke deg å åpne forholdet?

Du skriver at han har vært litt "løs" i forhold til andre damer. Jeg tror at om dette skal fungere, så er nøkkelen litt at han får være det. Han trenger å få det han ikke får hos deg, hos noen andre. 

Og jada, jeg skjønner det ikke er bare-bare å åpne forholdet - selv om du ikke vil ligge med han, så vil du kanskje ikke at andre skal det heller. Det kan også være en enveis-billett ut av forholdet for han, om han møter en kvinne som begjærer han og ser på han som et seksuelt vesen igjen.

Men det er litt egoistisk av deg å ville at han skal være seksuelt monogam mot deg, når du ikke har sex med han. 

Jeg tror venneløsningen bare fungerer for deg og at han har det vondere enn du tror.

Anonymkode: d1ed2...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ai, shit.. jeg tenker at dette er en løsning som fungerer utmerket for deg, men ikke for han.

Kunne du tenke deg å åpne forholdet?

Du skriver at han har vært litt "løs" i forhold til andre damer. Jeg tror at om dette skal fungere, så er nøkkelen litt at han får være det. Han trenger å få det han ikke får hos deg, hos noen andre. 

Og jada, jeg skjønner det ikke er bare-bare å åpne forholdet - selv om du ikke vil ligge med han, så vil du kanskje ikke at andre skal det heller. Det kan også være en enveis-billett ut av forholdet for han, om han møter en kvinne som begjærer han og ser på han som et seksuelt vesen igjen.

Men det er litt egoistisk av deg å ville at han skal være seksuelt monogam mot deg, når du ikke har sex med han. 

Jeg tror venneløsningen bare fungerer for deg og at han har det vondere enn du tror.

Anonymkode: d1ed2...64c

Følelsene mine er borte for han, så han kan gjøre hva han vil. Bare ikke ta med en hjem. 

Det er desverre hans egoisme som har ødelagt forholdet.

Jeg har stått i mange år alene med barn, hus, full jobb etc. Viet min tid, energi og fokus mot han og familien. Mens han har levd livet med full frihet og viet sitt liv mot seg selv i stede. Jeg har prøvd alt jeg kan. Men etter så mange år så ble jeg helt utslitt og følelsene mine forsvant sakte men sikkert. 

Han er klar over mine følelser og tanker. Han står fritt til å gå. Jeg holder han ikke igjen eller gir han falske forhåpninger. Om det gjør han vondt så må han nesten lære å ta tak i det. Kommunisere, flytte eller hva enn. Det er hans ansvar, ikke mitt. Men jeg tar selvsagt hensyn og hjelper til hvis det trengs 😊

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Denne mannen bør dumpe deg. 

Anonymkode: 853f2...a1c

Det er ikke noe å dumpe 🥰 Om han vil flytte så står han fritt til det. Ingen som holder han igjen. 

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Følelsene mine er borte for han, så han kan gjøre hva han vil. Bare ikke ta med en hjem. 

Det er desverre hans egoisme som har ødelagt forholdet.

Jeg har stått i mange år alene med barn, hus, full jobb etc. Viet min tid, energi og fokus mot han og familien. Mens han har levd livet med full frihet og viet sitt liv mot seg selv i stede. Jeg har prøvd alt jeg kan. Men etter så mange år så ble jeg helt utslitt og følelsene mine forsvant sakte men sikkert. 

Han er klar over mine følelser og tanker. Han står fritt til å gå. Jeg holder han ikke igjen eller gir han falske forhåpninger. Om det gjør han vondt så må han nesten lære å ta tak i det. Kommunisere, flytte eller hva enn. Det er hans ansvar, ikke mitt. Men jeg tar selvsagt hensyn og hjelper til hvis det trengs 😊

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

Har du sagt til ham at dere har et åpent forhold, og at han har mulighet for å ha et sexliv? Du kan bestemme for deg selv at du aldri skal ha sex igjen, men du kan ikke tvinge mannen din å leve i sølibat i evigheter. Uansett fortid. Det er heller ikke sunt for barna å gå rundt og se to kalde foreldre som aldri tar på hverandre eller oppfører seg som kjærester. Husk at barn ofte gjentar foreldrenes forholdsmønster.

Anonymkode: f5b23...d32

[AnonymBruker]

Synes det er trist at du sier du ikke vil inn i forhold igjen. Du sier du ikke forventer noe av mannen din mer, at han får gjøre hva han vil. At han har vært løs med damer mens dere har vært familie. Synes det sier en del om selvrespekten din. Skal virkelig en mann få lov til å ødelegge livet ditt videre for deg? Virker som at ingenting overrasker deg lenger når det kommer til han og hans krumspring og anvarsfraskrivelse. Synes du at barna dine fortjener en mor med en slik mentalitet at hun fortjener ikke bedre enn dette og klarer seg fint uten kjærlighet fra partner, både nå og i fremtiden? 

Synes du skal tenke litt over akkurat det ❤️ Er helt enig i at du sikkert trenger en del tid for deg selg når du blir singel, det gjør de fleste. Men å bestemme seg for å være singel for alltid synes jeg ikke du skal gjøre. Da blir du en bitter dame. 

Alt godt til deg ❤️

Anonymkode: 04199...213

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Følelsene mine er borte for han, så han kan gjøre hva han vil. Bare ikke ta med en hjem. 

Det er desverre hans egoisme som har ødelagt forholdet.

Jeg har stått i mange år alene med barn, hus, full jobb etc. Viet min tid, energi og fokus mot han og familien. Mens han har levd livet med full frihet og viet sitt liv mot seg selv i stede. Jeg har prøvd alt jeg kan. Men etter så mange år så ble jeg helt utslitt og følelsene mine forsvant sakte men sikkert. 

Han er klar over mine følelser og tanker. Han står fritt til å gå. Jeg holder han ikke igjen eller gir han falske forhåpninger. Om det gjør han vondt så må han nesten lære å ta tak i det. Kommunisere, flytte eller hva enn. Det er hans ansvar, ikke mitt. Men jeg tar selvsagt hensyn og hjelper til hvis det trengs 😊

Ts

Anonymkode: 9827e...9e5

Ser den, du har gjort det du kan og følelser forsvinner, det skjer.  

Men litt uenig i at alt er hans ansvar. Vi har vel alle vært - eller kjenner noen som har vært - i en toxic relasjon med en person som som fritar seg fra alt ansvar ved å ikke love den andre forpliktelse for eksempel. Så blir den andre personen i relasjonen likevel, fordi selv om de har det vondt, så vil de heller ha litt enn ingenting. Det er jo ganske klassisk at den som avviser vil være (pule)venner for eksempel, så sier den som egentlig vil mer ja til det. Men situasjonen gagner egentlig bare dumperen, mens den sliter veldig på den som tar til takke. 

Det var bare et eksempel og kanskje ikke direkte relaterbart til din situasjon, men skjønner du hvor jeg vil?

Ja, du kan fraskrive deg alt ansvar, men dette forholdet høres dødt ut og han vil få det bedre med noen andre. Og sannsynligvis du også. 

Dere kan sikkert bli venner på sikt, som ekser med godt samarbeid om barn. Men dette her ... jeg vet jo om par som har endt opp i å bare bli venner, bare ha et godt samarbeid om Familien AS. Men da har jo begge vært der. Nå gjemmer du deg under at han bare kan gå, det er jo litt det samme konebankere sier liksom. Uten sammenligning forøvrig, jeg mener ikke du mishandler mannen. Det er bare det at det er litt mer komplekst enn at det "bare" er for den andre å gå. Du klarer jo ikke å gå selv, selv om du høres drittlei ut av hele mannen.

Anonymkode: d1ed2...64c

[AnonymBruker]

Hva synes du om at han eventuelt gjør det slutt og flytter ut? 

Anonymkode: f6bce...031

[AnonymBruker]

Takker for svar 😃

Men husk at mannen min har egen fri vilje og et ansvar ovenfor seg selv. Det er ikke mitt ansvar å si hva han skal gjøre eller ikke. 

Jeg har vært tydelig ovenfor han, mitt ståsted. Har han ønsker, behov, innspill ect så må han kommunisere det. Noe han ikke gjør. 

Jeg er litt ferdig med å legge til rette for livet til en voksen mann. Jeg har ofret alt for han, med svært lite tilbake. Som venner fungerer vi bedre. Ønsker han noe annet, er det hans ansvar å kommunisere det. 

Jeg vil selvsagt støtte han, hjelpe og være en god venn uansett hva han ønsker og ikke ønsker. 🥰

Ts 

Anonymkode: 9827e...9e5