Er du klar å bli mor?

[Million]

Jeg trodde lenge jeg ikke var noe spesielt mors-emne, og at om jeg skulle slumpe til å få en unge, så ville ikke ungen like meg noe særlig. For de fleste småbarn jeg løftet på eller forsøkte å snakke til, skar grimaser temmelig fort og begynte å grine. Å holde et lite barn endte alltid med sutring og grining, så jeg tenkte at javel, jeg har vel ikke barnetekke da.

Men så nærmet jeg meg 32 år, og brått skjedde det noe - kanskje en biologisk klokke som plutselig kicket inn? Jeg tenkte i alle fall at hvis jeg har tenkt å prøve ut denne bli mamma greia, må det skje nå snart. Så jeg sa i fra til mannen at jeg var klar for å prøve, og om han var det også? Ja, det var han. Jeg ble gravid fem måneder senere, og barnet ble født noen uker før jeg fylte 33.

Veldig vellykket og jeg følte all verdens lykkefølelse og stormende kjærlighet for det lille nurket i samme øyeblikk som jeg så han da han ble født. Veldig.

Men det ble med det ene barnet, jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha flere likevel selv om jeg egentlig hadde planlagt to. Det kom nok mest av at jeg visste på det tidspunktet at jeg ikke kom til å bli gammel sammen med den mannen. Så da sa jeg stopp og skyldte på at jeg "følte meg for gammel". 

[AnonymBruker]

Jeg var middels klar da jeg fikk mine, i hvert fall første. Nå, når barna nærmer seg voksne, er jeg ikke sikker på at jeg ville gjort det igjen.

Jeg elsker dem høyt og vi har et godt forhold, men det er mye annet i verden jeg kunne brukt tid og krefter på.

Anonymkode: 9abe4...41b

[AnonymBruker]

Fikk mitt andre barn på søndag, så ja 😂🥰 men det blir nok mitt siste også siden jeg er 35 i år. 

Anonymkode: 601c2...28c

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke skal ha barn. Men så ble jeg uplanlagt gravid med exen min for to år siden. 
Forholdet var veldig ferskt, og jeg følte meg ikke klar. Jeg tok abort. Det ble slutt en stund senere, for det var null støtte å få fra han  når jeg gikk gjennom sorgen.

Nå er jeg 30, og klar for barn. Singel etter et traumatisk brudd. Redd for at klokka tikker og går, og at jeg aldri møter "den rette" å få barn med..

Anonymkode: b14da...904

[AnonymBruker]

Er 34 år og singel, men meget klar for å få barn.
Hadde jeg hatt råd til å få alene hadde jeg gjort det.

Anonymkode: b5f26...cb7

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er 34 år og singel, men meget klar for å få barn.
Hadde jeg hatt råd til å få alene hadde jeg gjort det.

Anonymkode: b5f26...cb7

Du er klar, jeg forstår du har ikke kommet i møte med mannen i ditt liv. Skift miljø om mulig for å treffe han der. 

[Fame]

Jeg hadde vært klar i sånn 10 år da jeg ble gravid i en alder av 30. Måtte vente til mannen ble klar. Han ble ikke like klar som meg, men han er en fantastisk pappa. Vi skulle bare ha én da, men nå venter vi nummer to 

[AnonymBruker]

Mentalt, ja.

Økonomisk, nei.

Anonymkode: 3a917...77d

[Kniv & gaffel]

Nei, det har jeg aldri vært, og nå er det uansett for seint på grunn av alder. Jeg nærmer meg midten av 50-åra og har ikke hatt mensen på over tre år. 

Jeg har hatt nok med mitt eget liv og egne utfordringer siden jeg både er på autismespekteret og har en fysisk funksjonshemming. Å få barn har aldri vært aktuelt for meg. 

[Salamandra]

Vært helt tullerusk etter babyer hele livet, fikk min eldste som 22 åring. Jeg var mentalt moden nok til morsrollen og ansvaret men for ung og dum til å ta et klokt valg av barnefar dessverre. Min yngste fikk jeg da jeg var 28.

[Egenskap]

Salamandra skrev (1 minutt siden):

Vært helt tullerusk etter babyer hele livet, fikk min eldste som 22 åring. Jeg var mentalt moden nok til morsrollen og ansvaret men for ung og dum til å ta et klokt valg av barnefar dessverre. Min yngste fikk jeg da jeg var 28.

Det er ærlig og god refleksjon som er viktig for deg. Du eier din historie. 

[Salamandra]

Egenskap skrev (20 minutter siden):

Det er ærlig og god refleksjon som er viktig for deg. Du eier din historie. 

Hvis man ikke tar eierskap og ansvar for ens egne feilgrep kommer man seg ikke videre her i livet

[AnonymBruker]

Egenskap skrev (16 timer siden):

Er  du klar til å bli mor? stifte familie. 

hvor gammel er du blitt? sivilstatus?

 

Nei, og kommer aldri til å bli det. Har ingen ønsker om barn

 

Kvinne, 31 år - singel, men dater. 

Anonymkode: 1eda3...d7b

[AnonymBruker]

Fikk barn da jeg var 30, og da var jeg klar. Ferdig med å leve ego-livet. Festing og sånt begynte å bli kjedelig. Var gift, eide leilighet og hadde god og trygg jobb. Tok abort da jeg var 24. Absolutt ikke klar for barn da, så har aldri angret.

Anonymkode: 8e0ca...8e9

[Stacy__]

Egenskap skrev (17 timer siden):

Er  du klar til å bli mor? stifte familie. 

hvor gammel er du blitt? sivilstatus?

 

Jeg var 29 år gammel da jeg fikk eldstemann. Jeg hadde da jobb, utdanning, egen leilighet, gift og «alt» på stell. Følte meg veldig klar og hadde ett sterkt ønske om å bli mamma. Det klaffet på første forsøk. Og graviditeten var en drøm. Men jeg var ikke klar likevel, den første tiden med barnet var tøff. Selvom jeg hadde full støtte av både mannen og familie. Alle våkenettene, den enorme forandringen kroppen min gikk igjennom og den fysiske påkjenningen av en tung fødsel tok på. Jeg fikk tidenes fødselsdepresjon og gikk til psykolog lenge for å komme igjennom det. Det tok fire år før jeg våget å gjøre det igjen, nå er yngste 8 måneder og jeg er enda ikke meg selv. Men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til og det hjalp mye. 

Så min konklusjon er at man aldri er helt klar. Det er veldig individuelt hvordan man takler det å bli mor. Jeg har sett unge jenter i slutten av tenårene, med ingenting på stell, klare seg utmerket godt og bli gode mødre. Og jeg har sett damer med alt på stell, gå på en skikkelig smell. 

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nei, og kommer aldri til å bli det. Har ingen ønsker om barn

 

Kvinne, 31 år - singel, men dater. 

Anonymkode: 1eda3...d7b

ja, å bli mor er modningsprosess. 

[Egenskap]

Stacy__ skrev (3 minutter siden):

Jeg var 29 år gammel da jeg fikk eldstemann. Jeg hadde da jobb, utdanning, egen leilighet, gift og «alt» på stell. Følte meg veldig klar og hadde ett sterkt ønske om å bli mamma. Det klaffet på første forsøk. Og graviditeten var en drøm. Men jeg var ikke klar likevel, den første tiden med barnet var tøff. Selvom jeg hadde full støtte av både mannen og familie. Alle våkenettene, den enorme forandringen kroppen min gikk igjennom og den fysiske påkjenningen av en tung fødsel tok på. Jeg fikk tidenes fødselsdepresjon og gikk til psykolog lenge for å komme igjennom det. Det tok fire år før jeg våget å gjøre det igjen, nå er yngste 8 måneder og jeg er enda ikke meg selv. Men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til og det hjalp mye. 

Så min konklusjon er at man aldri er helt klar. Det er veldig individuelt hvordan man takler det å bli mor. Jeg har sett unge jenter i slutten av tenårene, med ingenting på stell, klare seg utmerket godt og bli gode mødre. Og jeg har sett damer med alt på stell, gå på en skikkelig smell. 

Takk, for en viktig refleksjon. 

[Egenskap]

Salamandra skrev (34 minutter siden):

Hvis man ikke tar eierskap og ansvar for ens egne feilgrep kommer man seg ikke videre her i livet

Du formidler en styrke og sunn karakter. 

[AnonymBruker]

Jeg er 43 og er redd for å angre på at jeg ikke fikk. Partneren min har lav spermkvalitet, så vi planlegger ivf nå.

Anonymkode: cc3bc...62b

[Egenskap]

Hva blir riktig å si om kvinner som entrer 18 år. Tenker hun allerede da på morsrolle en dag i fremtiden, og personen hun skal bli glad i?

Ja, for noen kan det være mange forstyrrende elementer som blender, men så var det som vokste opp i et trygt og sunt miljø. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mentalt, ja.

Økonomisk, nei.

Anonymkode: 3a917...77d

Å være mentalt klar er sunt, og formidler om modenhet, selv som singel eller i et forhold. I et forhold da er det kortvei til å bli mor så lenge far har gjort sin modningsrunde berett.