AnonymBruker Skrevet 17. juli #1 Skrevet 17. juli Jeg har søkt på det samme drømmestudiet både i fjor og i år, men har ikke kommet inn noen av gangene. Jeg ligger bare 0,2 poeng unna opptak, men det virker som ventelisten ikke beveger seg, så det er i praksis håpløst å komme inn derfra. I fjor måtte jeg ta et ufrivillig friår, og det var veldig demotiverende. Jeg hadde håpet så sterkt at jeg skulle komme inn i år, men det gjorde jeg ikke. Nå føler jeg på at jeg ligger bak alle andre. Jeg har bestemt meg for å ta et årsstudium i år for å få studiepoeng, og da kommer jeg mest sannsynlig inn neste år gjennom ordinær kvote. Likevel kjenner jeg fortsatt på skuffelsen. Det verste er kanskje at jeg ikke engang har klart å fortelle familien min at jeg ikke kom inn. De synes det er dumt at jeg “kaster bort” to år, når andre begynner på bacheloroppgaven, skal jeg bare begynne på førsteåret. Det føles tungt å hele tiden sammenligne seg med dem som har “kommet i gang”. Jeg vet at jeg bare er 20 neste år når jeg begynner å studere, og det er egentlig ikke “sent” å begynne. Men jeg skulle bare ønske at det ikke var to år senere enn det jeg drømte om. Anonymkode: f10a4...c95 5
AnonymBruker Skrevet 17. juli #2 Skrevet 17. juli AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg har søkt på det samme drømmestudiet både i fjor og i år, men har ikke kommet inn noen av gangene. Jeg ligger bare 0,2 poeng unna opptak, men det virker som ventelisten ikke beveger seg, så det er i praksis håpløst å komme inn derfra. I fjor måtte jeg ta et ufrivillig friår, og det var veldig demotiverende. Jeg hadde håpet så sterkt at jeg skulle komme inn i år, men det gjorde jeg ikke. Nå føler jeg på at jeg ligger bak alle andre. Jeg har bestemt meg for å ta et årsstudium i år for å få studiepoeng, og da kommer jeg mest sannsynlig inn neste år gjennom ordinær kvote. Likevel kjenner jeg fortsatt på skuffelsen. Det verste er kanskje at jeg ikke engang har klart å fortelle familien min at jeg ikke kom inn. De synes det er dumt at jeg “kaster bort” to år, når andre begynner på bacheloroppgaven, skal jeg bare begynne på førsteåret. Det føles tungt å hele tiden sammenligne seg med dem som har “kommet i gang”. Jeg vet at jeg bare er 20 neste år når jeg begynner å studere, og det er egentlig ikke “sent” å begynne. Men jeg skulle bare ønske at det ikke var to år senere enn det jeg drømte om. Anonymkode: f10a4...c95 Skjønner det, gikk ikke helt som jeg ønsket i år heller Men når du kommer inn så blir det glemt. Fortell familien det, ellers så vokser det seg større og større. Tenk på alt det bra du skal gjøre i år. Plutselig er det sommer igjen. Anonymkode: 959e2...332 3 1 1
Virrevirrevapp Skrevet 17. juli #4 Skrevet 17. juli Sånn går det når du har spesifikke, "dyre" ønsker. Du kunne valgt å ta et årsstudium i fjor, eller et annet studium, men det valgte du vekk. Sånn går dagene. Valg har konsekvenser. 4
AnonymBruker Skrevet 17. juli #5 Skrevet 17. juli Virrevirrevapp skrev (2 minutter siden): Sånn går det når du har spesifikke, "dyre" ønsker. Du kunne valgt å ta et årsstudium i fjor, eller et annet studium, men det valgte du vekk. Sånn går dagene. Valg har konsekvenser. Oida, tatt noen dumme valg du også? Anonymkode: 959e2...332 2
AnonymBruker Skrevet 17. juli #6 Skrevet 17. juli Virrevirrevapp skrev (1 minutt siden): Sånn går det når du har spesifikke, "dyre" ønsker. Du kunne valgt å ta et årsstudium i fjor, eller et annet studium, men det valgte du vekk. Sånn går dagene. Valg har konsekvenser. Jeg begynte på andrevalget mitt i fjor, men skjønte ganske raskt at det ikke var noe for meg. Uansett hadde det ikke hjulpet å ta et årsstudium da, jeg ville fortsatt ikke hatt nok poeng til å komme inn på drømmestudiet i år via ordinær kvote. 🙁 Anonymkode: f10a4...c95 2
AnonymBruker Skrevet 17. juli #7 Skrevet 17. juli Spiller det egentlig noen rolle. Livet er langt, veldig langt. Ta et årstudium som du planlegger og fortsett videre mot det som er din drøm. Et skritt av gangen. Anonymkode: 436e6...157 7 1 3
AnonymBruker Skrevet 17. juli #8 Skrevet 17. juli Det er da ikke sent i det hele tatt. Jeg brukte også to år på å komme inn på studiet jeg ønsket. Og i år har jeg 10årsjubileum for ferdig utdannet og 10 flotte år i drømmejobben. Følte meg aldri gammel gjennom studietiden, de fleste var vel faktisk eldre enn meg. Følg drømmen ts. Anonymkode: 75652...4be 1 3 3
AnonymBruker Skrevet 17. juli #9 Skrevet 17. juli Og fortell oss gjerne hvilket studie du ønsker deg, spennende å høre om. Anonymkode: 75652...4be
NakenPanda Skrevet 17. juli #10 Skrevet 17. juli (endret) Det er egentlig latterlig at folk utsetter livet sitt i årevis for å¨komme inn på et ekstremt vanskelig studie. Alder/kjønn forsvinner i 2027 og godt er det, dere får gå videre med livet. Endret 17. juli av NakenPanda 2
AnonymBruker Skrevet 17. juli #11 Skrevet 17. juli NakenPanda skrev (Akkurat nå): Det er egentlig latterlig at folk utsetter livet sitt i årevis for å¨komme inn på et ekstremt vaskelig studie. Alder/kjønn forsvinner i 2027 og godt er det, dere får gå videre med livet. Tror det er mulig å søke som normalt neste år, det er 2027 som blir annerledes med tanke på alderspoeng. - ikke ts Anonymkode: f10a4...c95 1
NakenPanda Skrevet 17. juli #12 Skrevet 17. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Tror det er mulig å søke som normalt neste år, det er 2027 som blir annerledes med tanke på alderspoeng. - ikke ts Anonymkode: f10a4...c95 Ja det er siste år, men hvordan skal neste år bli noe bedre skal du virkelig ta vgs eksamener opp nok en gang da? Min erfaring er at det er folkene som blir velykket uansett hva de gjør ikke på grunnlag av en utdanning.
AnonymBruker Skrevet 17. juli #13 Skrevet 17. juli NakenPanda skrev (4 minutter siden): Det er egentlig latterlig at folk utsetter livet sitt i årevis for å¨komme inn på et ekstremt vanskelig studie. Alder/kjønn forsvinner i 2027 og godt er det, dere får gå videre med livet. Jeg vil heller jobbe på burger king i påvente av drømmejobben. Jeg har blødd for karakterene mine og jeg vet det vil bli verdt det. For en merkelig ting å si. Ikke ts, men i samme situasjon. Anonymkode: 959e2...332 1 2 2
AnonymBruker Skrevet 17. juli #14 Skrevet 17. juli Jeg kjente på samme stresset for å komme inn på psykologi. Og det var absolutt verdt ventetiden. Som 40 tenker jeg at man jammen får jobbet lenge nok. To små venteår mens du modnes og får livserfaring er slettes ikke dumt. Anonymkode: ba592...f19 1 1 5
AnonymBruker Skrevet 17. juli #15 Skrevet 17. juli Det sørgelige svaret, ts, er dette: det spiller veldig liten rolle hva du studerer eller om du trives med det. Studiet er 3-7 år, arbeidslivet er 30-50. Du tåler helt fint å stå i mistrivsel i 3-7 år. Du tåler dårligere å stå i det i 30-50. Plukk et studie du kommer inn på og som du kan leve greit med. Og så studerer du det. Hva som bør bestemme studievalg? Mulighet til fleksibel arbeidstid og -sted, mulighet til hjemmekontor, hyttekontor, mulighet til å jobbe hjemme på kvelden når ungene er små, realismen at yrkesvalget innfører 4-dagersuka innen et tiårs tid, lønn, yrkets omdømme mtp arbeidsmiljø, god balanse mellom fritid og arbeid. Og (sist av alt) at det er noe du liker greit å jobbe med. For jobb er 7,5 timer per dag med mye (idiot)oppgaver som kan og bør løses av KI men som nå løses på repeat. Trivsel? Handler om fleksibilitet, arbeidsmiljø og lønn. Anonymkode: a0b54...afb 2 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #16 Skrevet 17. juli AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg vil heller jobbe på burger king i påvente av drømmejobben. Jeg har blødd for karakterene mine og jeg vet det vil bli verdt det. For en merkelig ting å si. Ikke ts, men i samme situasjon. Anonymkode: 959e2...332 Hvordan vil det å jobbe i en meningsløs jobb få deg inn på drømmestudiet når aldersgrensene forsvinner? til TS, jeg var 23 da jeg begynte på studiet jeg ønsket å gå på. Jeg måtte søke med portforbud, ikke karakterer, og jeg gikk 2 år på kunstskole før jeg hadde utviklet meg nok faglig til å komme inn. Jeg lærte mye av de årene og det gav meg fortrinn senere i yrkeslivet. Anonymkode: 88c87...9cd 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #17 Skrevet 17. juli Kanskje en tanke. Kommer man ikke inn på et studie betyr det man ikke er kvalifisert til det og bør finne seg noe annet? Anonymkode: 34d62...2c8 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #18 Skrevet 17. juli Hva er det nye med at alderspoeng forsvinner? Vil ikke alle stille «likt» uansett da når ingen har alderspoeng? Anonymkode: c62c9...583
AnonymBruker Skrevet 17. juli #19 Skrevet 17. juli AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hvordan vil det å jobbe i en meningsløs jobb få deg inn på drømmestudiet når alderspoengene forsvinner? til TS, jeg var 23 da jeg begynte på studiet jeg ønsket å gå på. Jeg måtte søke med portforbud, ikke karakterer, og jeg gikk 2 år på kunstskole før jeg hadde utviklet meg nok faglig til å komme inn. Jeg lærte mye av de årene og det gav meg fortrinn senere i yrkeslivet. Anonymkode: 88c87...9cd Alderspoengene ikke aldersgrensene (autocorrect) Anonymkode: 88c87...9cd
AnonymBruker Skrevet 17. juli #20 Skrevet 17. juli NakenPanda skrev (5 minutter siden): Ja det er siste år, men hvordan skal neste år bli noe bedre skal du virkelig ta vgs eksamener opp nok en gang da? Min erfaring er at det er folkene som blir velykket uansett hva de gjør ikke på grunnlag av en utdanning. Hei! Jeg skal ikke ta opp vgs fag. Med både studiepoeng og alderspoeng kommer jeg garantert inn neste år...det er bare det å ikke få komme i gang som er tungt akkurat nå. - TS Anonymkode: f10a4...c95
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå