Kutte ut søsken med diagnose?

[AnonymBruker]

Jeg har ett søsken som er utenom det vanlige. Her snakker vi utagerende adferd, kan klikke pga bagateller, som f.eks noen går forbi. Er opphengt i enkelte kontroversielle temaer, og snakker kun om det. Hisser seg selv opp og utagerer hvis noen har en litt annen mening eller ordlegger seg litt annerledes enn det søskenet mitt foretrekker. Mitt søsken kan komme med en del rasistiske utsagn og har svært radikale synspunkter. Alt dette fører til at det er uutholdelig å være med vedkommende, til og med i få timer som f.eks på julaften og nyttårsaften. Det ender alltid med konflikter, sist gikk skåler og bestikk veggimellom fordi det var riskrem og ikke mandelpudding til dessert.
 

Som dere skjønner har søskenet mitt en diagnose som ble stilt i voksen alder. Og til daglig bor søskenet mitt alene, er utenfor arbeidslivet, og har pga sin adferd ingen venner eller omgangskrets,  bortsett fra søsken og foreldre. Mine foreldre har gitt alt fra dag én og vært noen skikkelige helikopterforeldre. Selv i dag forsvarer de og hjelper så mye de kan, også når det går utover dem selv og andre. Jeg for min del har fått nok. Jeg greier ikke mer. Min mann har sagt at han ikke vil omgås mitt søsken mer. Mannen min deltar ikke på sammenkomster der dette søskenet mitt er tilstedeværende. Og nå sier han at det ikke er forsvarlig at barna våre omgås søskenet mitt. 
 

Jeg har lyst til å kutte ut søskenet mitt, men greier ikke fordi vedkommende er alene i livet og har ingen bortsett fra meg og foreldrene våre. Samtidig går det hardt utover meg og mine når vi er sammen? Hva hadde du gjort? 
 

 

Anonymkode: 4d9ea...8a5

[AnonymBruker]

Ja så absolutt. Jeg hadde ikke engang nølt.

Anonymkode: d5834...6e8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nølt med å begrense kontakten til det absolutte minimum. Dvs at jeg ikke hadde gjort det vanskelig for foreldre som må velge hvem de skal invitere i selskap, så måtte jo tålt et par anledninger i løpet av året, men ellers hadde jeg bare latt vær å invitere selv. Du kan begrunne det med at du ønsker å skjerme dine barn.

Anonymkode: 8640f...055

[Tubaluba]

Hvis du eller din familie blir redd, eller ditt søsken ødelegger sammenkomster, så hadde jeg iallfall minimert kontakten. Korte besøk, kanskje. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde ikke nølt med å begrense kontakten til det absolutte minimum. Dvs at jeg ikke hadde gjort det vanskelig for foreldre som må velge hvem de skal invitere i selskap, så måtte jo tålt et par anledninger i løpet av året, men ellers hadde jeg bare latt vær å invitere selv. Du kan begrunne det med at du ønsker å skjerme dine barn.

Anonymkode: 8640f...055

Vi har ikke invitert søskenet mitt hjem til oss, hovedsakelig fordi mannen min nekter. Kontakten er begrenset til jul og nyttår, av og til litt mer som f.eks 17.mai og en dag i påsken. Dette er kun i forbindelse med at vi er med mine foreldre og søskenet også er der. Men spørsmålet er å kutte ut det også. Fordi det er belastende og at mine barn vil bli redde. 

Anonymkode: 4d9ea...8a5

[cafflatte]

Enig med mannen din. Jeg hadde kuttet kontakten. 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig, jeg skjønner det. Kanskje det går av å begrense kontakten til at dere/du alene besøker ham, hjemme hos ham, innimellom? Der har han kontroll, det er mindre stress og dermed mindre sjanse for utagering?

Jeg tror det på sikt vil føles feil, gi dårlig samvittighet som er vanskelig å reparere senere, å kutte ut et søsken med spesielle behov, selv om jeg forstår at opplevelsene dine ikke bare preges av de situasjonene du møter ham i nå, men hele oppveksten, og hele ballasten du bærer med deg.

Anonymkode: 16c57...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har ett søsken som er utenom det vanlige. Her snakker vi utagerende adferd, kan klikke pga bagateller, som f.eks noen går forbi. Er opphengt i enkelte kontroversielle temaer, og snakker kun om det. Hisser seg selv opp og utagerer hvis noen har en litt annen mening eller ordlegger seg litt annerledes enn det søskenet mitt foretrekker. Mitt søsken kan komme med en del rasistiske utsagn og har svært radikale synspunkter. Alt dette fører til at det er uutholdelig å være med vedkommende, til og med i få timer som f.eks på julaften og nyttårsaften. Det ender alltid med konflikter, sist gikk skåler og bestikk veggimellom fordi det var riskrem og ikke mandelpudding til dessert.
 

Som dere skjønner har søskenet mitt en diagnose som ble stilt i voksen alder. Og til daglig bor søskenet mitt alene, er utenfor arbeidslivet, og har pga sin adferd ingen venner eller omgangskrets,  bortsett fra søsken og foreldre. Mine foreldre har gitt alt fra dag én og vært noen skikkelige helikopterforeldre. Selv i dag forsvarer de og hjelper så mye de kan, også når det går utover dem selv og andre. Jeg for min del har fått nok. Jeg greier ikke mer. Min mann har sagt at han ikke vil omgås mitt søsken mer. Mannen min deltar ikke på sammenkomster der dette søskenet mitt er tilstedeværende. Og nå sier han at det ikke er forsvarlig at barna våre omgås søskenet mitt. 
 

Jeg har lyst til å kutte ut søskenet mitt, men greier ikke fordi vedkommende er alene i livet og har ingen bortsett fra meg og foreldrene våre. Samtidig går det hardt utover meg og mine når vi er sammen? Hva hadde du gjort? 
 

 

Anonymkode: 4d9ea...8a5

Jeg hadde ikke klart å kutte ut et søsken som har det vanskelig. Jeg skjønner din mann, og har full forståelse for at han ikke orker og vil beskytte barna. Hadde dette vært min bror, hadde jeg heller besøkt han alene, uten mann og barn, innimellom, for å holde kontakten, men feiret jul og nyttår hjemme med mann og barn. Bor bror din i omsorgsbolig så han har noen rundt seg? Alle mennesker trenger det.

Anonymkode: 6e4f8...4d9

[AnonymBruker]

Hadde ikke kostet meg 5 øre å kuttet kontakt.

Anonymkode: 06d03...22f

[AnonymBruker]

Oi, veldig vanskelig dilemma. Men husk, det er ikke bedre at TO drukner. Noen ganger må man sette egen sikkerhet først. Men vær obs på at det kan bli en del etterspill. Så det er veldig vanskelig å gi gode råd her. 

Anonymkode: c7e01...792

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Oi, veldig vanskelig dilemma. Men husk, det er ikke bedre at TO drukner. Noen ganger må man sette egen sikkerhet først. Men vær obs på at det kan bli en del etterspill. Så det er veldig vanskelig å gi gode råd her. 

Anonymkode: c7e01...792

Helt enig; vanskelig med gode råd. 

Føler med dere, dette høres ut som en tøff situasjon å være i. Husk iallfall at din fremste plikt er å hindre at dine barn blir skremte eller utsettes for farlige situasjoner. 

[AnonymBruker]

Dette hadde ikke vært et dilemma for meg. Barna mine skal ikke utsettes for en onkel som kaster skåler og bestikk på veggen fordi det var en annen dessert enn han ønsket seg! Jeg fatter ikke at du vurderer det engang. Her er jeg helt på linje med mannen din, som er fornuftig.

Anonymkode: 746b6...79e

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg med ett søsken. Gikk no contact for maaaange år siden. Blir ikke invitert hos oss, og kommer heller ikke til selskap hun er tilstede. Flere i familien som har tatt avstand

Anonymkode: 26a3d...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har ett søsken som er utenom det vanlige. Her snakker vi utagerende adferd, kan klikke pga bagateller, som f.eks noen går forbi. Er opphengt i enkelte kontroversielle temaer, og snakker kun om det. Hisser seg selv opp og utagerer hvis noen har en litt annen mening eller ordlegger seg litt annerledes enn det søskenet mitt foretrekker. Mitt søsken kan komme med en del rasistiske utsagn og har svært radikale synspunkter. Alt dette fører til at det er uutholdelig å være med vedkommende, til og med i få timer som f.eks på julaften og nyttårsaften. Det ender alltid med konflikter, sist gikk skåler og bestikk veggimellom fordi det var riskrem og ikke mandelpudding til dessert.
 

Som dere skjønner har søskenet mitt en diagnose som ble stilt i voksen alder. Og til daglig bor søskenet mitt alene, er utenfor arbeidslivet, og har pga sin adferd ingen venner eller omgangskrets,  bortsett fra søsken og foreldre. Mine foreldre har gitt alt fra dag én og vært noen skikkelige helikopterforeldre. Selv i dag forsvarer de og hjelper så mye de kan, også når det går utover dem selv og andre. Jeg for min del har fått nok. Jeg greier ikke mer. Min mann har sagt at han ikke vil omgås mitt søsken mer. Mannen min deltar ikke på sammenkomster der dette søskenet mitt er tilstedeværende. Og nå sier han at det ikke er forsvarlig at barna våre omgås søskenet mitt. 
 

Jeg har lyst til å kutte ut søskenet mitt, men greier ikke fordi vedkommende er alene i livet og har ingen bortsett fra meg og foreldrene våre. Samtidig går det hardt utover meg og mine når vi er sammen? Hva hadde du gjort? 
 

 

Anonymkode: 4d9ea...8a5

Hadde besøkt i små doser alene. Du kan kanskje holde barna som en slags gissel/premie? 🤭😂 (hvis han bryr seg om ungene da vel å merke) 

«hvis jg besøker deg x antall dager uten at det er noe episoder/krangel/ting som flyr veggimellom så kan vi og ungene stikke ut en dag å gjøre noe gøy sammen, hva tenker du om det?» 

Anonymkode: f88a1...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde besøkt i små doser alene. Du kan kanskje holde barna som en slags gissel/premie? 🤭😂 (hvis han bryr seg om ungene da vel å merke) 

«hvis jg besøker deg x antall dager uten at det er noe episoder/krangel/ting som flyr veggimellom så kan vi og ungene stikke ut en dag å gjøre noe gøy sammen, hva tenker du om det?» 

Anonymkode: f88a1...28b

han eller hun mente jg* ble litt fort i svingen her. 

Anonymkode: f88a1...28b

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke utsatt meg om mine barn for det der, er helt enig med mannen din som ikke vil at barna skal være med på slike treff lenger. Synd for foreldrene dine men sånn er det bare. Ditt søsken er ikke ditt ansvar.

Endret 17. juli av GammelKaktus

[AnonymBruker]

For det første så skal barna dine skjermes helt fra søskenet ditt. For det andre er det også lov for deg å trekke deg unna et menneske du er redd. 

Anonymkode: ab3a3...63f

[AnonymBruker]

Har kuttet ut søsken selv, og søsken her var uten diagnoser, men burde nok hatt flere. 

Rabiate mennesker trenger en ikke i livet 

Anonymkode: acd69...abc

[AnonymBruker]

Jeg hadde besøkt alene..Funnet noe koselig vi kunne gjøre, uten barn og sur mann..😇 Fordi hun er min søster og trenger meg.

Anonymkode: 16be6...451

[AnonymBruker]

Nei. Jeg ville heller prøvd å inkludere og ta hensyn til søskenets behov. Det er ikke h*n's feil at det er diagnose i bildet. Men vi alle har forskjellige forhold til familie. Jeg kunne aldri under noen omstendigheter snudd ryggen til min familie. 

Anonymkode: 43403...8f9