Jeg ORKER IKKE å være tjukk enda en jævla sommer til

[AnonymBruker]

Jeg har fått nok. Nå bestiller jeg for kanskje femte gang denne måneden klær, i størrelse 48, i håp om å finne noe som jeg kan føle meg flott og komfortabel i. Men jeg vet allerede at sannsynligvis vil jeg føle meg dritt i alt som viser en millimeter av huden, fordi jeg skjemmes så iherdig over å være tjukk. 

Har prøvd dette med å elske seg selv som en er og være fornøyd med seg selv som en er og bla bla bla. Det fungerer ikke. Jeg hater å være tjukk. Jeg hater at jeg blir sliten av den minste bevegelse, at det å sette seg på huk og reise seg opp igjen er nok til at jeg blir tungpusten. Jeg hater følelsen av å være så tung. I jobben min bruker jeg uniform, og nylig måtte jeg bare innse at jeg trengte å gå opp en størrelse i overdel. Det meste jeg går i ser ut som telt på meg, for tettsittende klær får meg til å føle meg mer uvel. Jeg sliter med bh-er, å finne noen som passer og som ikke er ubehagelige. Nå har jeg bestilt bh-er i 95G i håp om at de kanskje er litt komfortable. De jeg har nå, i størrelse 85F, er for små, jeg har vondt i brystene etter å ha brukt de i løpet av dagen. 

Jeg har nydelige høst- og vinterklær som jeg har nektet å kvitte meg med fordi jeg en dag skal passe de igjen. Mange av klesplaggene er over 5 år gamle. Jeg har sagt hvert år til meg selv at til vinteren skal jeg kvitte meg med klærne om jeg ikke passer inn i det. Aldri klart å gå ned nok. Med vilje og innsats har jeg til sammen gått ned 10 kg i løpet av de siste årene, men jeg har lagt på meg alt igjen og litt til. For noen år siden gikk jeg ned over 10 kg "helt plutselig", på relativt kort tid, alt av prøver og målinger var fine men trolig er det i sammenheng med hormonforstyrrelser. Så jeg har ikke akkurat en kropp som spiller på lag, men det driter jeg i, jeg må spille på lag med meg selv. 

En av mine største motivasjoner er å kunne kle meg flott igjen. Jeg er egentlig interessert i mote og klær, men jeg klarer virkelig ikke å kle meg pent slik jeg ser ut nå. Jeg savner å kunne kle meg fint og føle meg bra. En annen stor motivasjon er at livet generelt blir mye slitsommere, mye tyngre, på toppen av alt annet dritt som skjer så har jeg all denne ekstra vekten å bære på og jeg er så matt og sliten. 

Jeg er sint på meg selv for å ha latt det gå så langt. Sint på meg selv for å tillate meg å råtne bort og ta så lite vare på meg selv. Men jeg vet at det ikke er helt min feil, jeg er psykisk syk, jeg har hatt masse å streve med som har gjort det vanskelig å være glad i seg selv. Så jeg øver hver dag på å være mer raus med meg selv, tilgi meg selv, og på et eller annet vis kanskje før eller siden bli glad i meg selv. Jeg har vært uheldig med en psyke som ikke tåler all verden, og med utfordringer jeg har slitt med å stå i. Men nå har jeg ett mål, jeg har ikke hatt et mål på flere år, og målet er at jeg skal bli kvitt overvekten. Jeg tror ikke det vil løse alle mine problemer, men jeg vet at jeg vil føle meg mer vel i klær, og sommeren blir litt enklere når jeg endelig tør å gå med t-skjorter igjen. 

Nå har jeg ikke veid meg på noen dager, men jeg veier ca. 101 kg. Øvre sjiktet av normalvekt vil være rundt 70 kg for meg (basert på BMI), og målet er 75 kg. Det er det jeg ser på som realistisk å klare og realistisk å vedlikeholde. Da er jeg akkurat på grensen til overvekt. 

Skriver alt dette mest for å holde meg selv ansvarlig, for å dele det et sted. Om et par måneder har jeg lyst til å komme inn her og si at jeg har gått ned noen kg. Jeg trenger at noen heier på meg, backer meg, jeg kan ikke fortelle noen jeg kjenner om dette, for jeg har prøvd og feilet så mange ganger før. Jeg ble sykelig overvektig for rundt 7 år siden, før dette veide jeg rundt 75 kg. De siste 7 årene har vært et helvete når det kommer til selvbilde og fysisk helse, og jeg skylder meg selv å gjøre en innsats. 

Denne gangen må jeg klare det, for jeg takler ikke å feile flere ganger. 

Anonymkode: 2755d...72c

[AnonymBruker]

Skal du ha sjansen til et godt liv og å bli gammel er det nok bare å innse at slankeoperasjon er det eneste som kan hjelpe deg. Ikke fortsett å ødelegg kroppen din og få enda mer belastningsskader, en dag er det for sent å rette opp i. 

Anonymkode: 08f60...6b8

[AnonymBruker]

Hei. Jeg heier på deg! Har selv sittet med de følelsene du har, men gjorde en helomvending i livsstilen min for to år siden. Siden da har jeg gått ned ca 25 kg. 

Tror det viktigste man gjør er ikke være så streng med seg selv. 

 

Anonymkode: d3c57...059

[AnonymBruker]

Mitt tips er å bruke tid på å finne en ny måte å spise på. For å gå ned 10-30 kilo er ikke den vanskelige biten. Å etablere og systematisere et kosthold du trives så godt med at du kan leve godt på det de neste 30-70 årene av ditt liv? Det er den vanskelige biten. 

Det kan ikke være et kosthold preget av mat du ikke liker, måltider som føles for små og sult. Det må være et kosthold som lar deg leve en normal hverdag med bursdager og feiringer uten skyld eller uro, og som får deg til å glede deg til middag, sånn på det jevne. Som inneholder nok næring og nok substans, og samtidig ikke for mange kalorier. Som lar deg spise pizza og potetgull og øl fordi fornektelse aldri leder noe sted som helst som er godt.

Mye av språket og retorikken bygget rundt vektjustering handler ikke egentlig om vekt - det handler om å moralisere rundt mat. Det handler om å tråkke folk ned slik at de ikke opplever mestring, og dermed blir returnerende kunder. Hold deg godt unna slankeindustrien. 

Anonymkode: 0d2f2...787

[AnonymBruker]

Samme her  For hva det er verdt, du er i godt selskap  

Jeg veier nøyaktig det samme som deg. Det gikk fort galt for to år siden. Veide 72 kg da. Jeg tror det beste er å fokusere på helsen. Jeg har brukt hele livet på å føle meg tjukk da jeg veide mer enn 60 kg ( er 170 cm) brukt hele livet på å hate hvordan jeg så ut. Men nå som jeg faktisk er tjukk, er jeg redd for helsen min. Der ligger motivasjonen. 

Jeg tar 10 kg om gangen, del mål. En og en kles str. Vær glad for det man få til, for det er lenge til jeg er tilbake på 70 tallet. Men vet du hva? Du trenger "bare gå ned en halv kilo i uka for å nå målet til neste sommer 😊 Små steg hver dag ❤️ Men du må være raus med deg selv, for det er vanskelig. Hadde du snakket meg ned? Du er ikke verdt noe mindre. En liten feil er ikke dramatis, men ikke gi opp, dra deg selv opp etter en "feil" fordi du saboterer ved å bli for skuffet over degselv. Det er sånn jeg tenker hvertfall.

Lag en dagbok her? 

Anonymkode: 45a8c...6c5

[AnonymBruker]

Å ville kle seg pent, holder ikke.

Du må mye dypere ned i ditt forhold til mat og kropp. 

Anonymkode: 25e3d...c21

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 30 kg på egenhånd for 6 år siden og har holdt vekten siden. Det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Du må se på det som et prosjekt som må gjøres og en jobb som er viktig. Du kommer til å savne mye av det du pleide å spise, og du må tåle å være litt sulten. Og begynn med å gå lange turer med litt motbakke, gjerne med musikk på øret. Etterhvert endrer smaken seg og jeg fikk mer lyst på knekkebrød med ost og avokado enn smågodt. Koser meg fortsatt med søtt altså. Tar grep med en gang hvis jeg har gått opp 2 kg. Bmi på 20 nå og trives med kroppen min. Lykke til! 

Anonymkode: d3eb3...b62

[Irak]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har fått nok. Nå bestiller jeg for kanskje femte gang denne måneden klær, i størrelse 48, i håp om å finne noe som jeg kan føle meg flott og komfortabel i. Men jeg vet allerede at sannsynligvis vil jeg føle meg dritt i alt som viser en millimeter av huden, fordi jeg skjemmes så iherdig over å være tjukk. 

Har prøvd dette med å elske seg selv som en er og være fornøyd med seg selv som en er og bla bla bla. Det fungerer ikke. Jeg hater å være tjukk. Jeg hater at jeg blir sliten av den minste bevegelse, at det å sette seg på huk og reise seg opp igjen er nok til at jeg blir tungpusten. Jeg hater følelsen av å være så tung. I jobben min bruker jeg uniform, og nylig måtte jeg bare innse at jeg trengte å gå opp en størrelse i overdel. Det meste jeg går i ser ut som telt på meg, for tettsittende klær får meg til å føle meg mer uvel. Jeg sliter med bh-er, å finne noen som passer og som ikke er ubehagelige. Nå har jeg bestilt bh-er i 95G i håp om at de kanskje er litt komfortable. De jeg har nå, i størrelse 85F, er for små, jeg har vondt i brystene etter å ha brukt de i løpet av dagen. 

Jeg har nydelige høst- og vinterklær som jeg har nektet å kvitte meg med fordi jeg en dag skal passe de igjen. Mange av klesplaggene er over 5 år gamle. Jeg har sagt hvert år til meg selv at til vinteren skal jeg kvitte meg med klærne om jeg ikke passer inn i det. Aldri klart å gå ned nok. Med vilje og innsats har jeg til sammen gått ned 10 kg i løpet av de siste årene, men jeg har lagt på meg alt igjen og litt til. For noen år siden gikk jeg ned over 10 kg "helt plutselig", på relativt kort tid, alt av prøver og målinger var fine men trolig er det i sammenheng med hormonforstyrrelser. Så jeg har ikke akkurat en kropp som spiller på lag, men det driter jeg i, jeg må spille på lag med meg selv. 

En av mine største motivasjoner er å kunne kle meg flott igjen. Jeg er egentlig interessert i mote og klær, men jeg klarer virkelig ikke å kle meg pent slik jeg ser ut nå. Jeg savner å kunne kle meg fint og føle meg bra. En annen stor motivasjon er at livet generelt blir mye slitsommere, mye tyngre, på toppen av alt annet dritt som skjer så har jeg all denne ekstra vekten å bære på og jeg er så matt og sliten. 

Jeg er sint på meg selv for å ha latt det gå så langt. Sint på meg selv for å tillate meg å råtne bort og ta så lite vare på meg selv. Men jeg vet at det ikke er helt min feil, jeg er psykisk syk, jeg har hatt masse å streve med som har gjort det vanskelig å være glad i seg selv. Så jeg øver hver dag på å være mer raus med meg selv, tilgi meg selv, og på et eller annet vis kanskje før eller siden bli glad i meg selv. Jeg har vært uheldig med en psyke som ikke tåler all verden, og med utfordringer jeg har slitt med å stå i. Men nå har jeg ett mål, jeg har ikke hatt et mål på flere år, og målet er at jeg skal bli kvitt overvekten. Jeg tror ikke det vil løse alle mine problemer, men jeg vet at jeg vil føle meg mer vel i klær, og sommeren blir litt enklere når jeg endelig tør å gå med t-skjorter igjen. 

Nå har jeg ikke veid meg på noen dager, men jeg veier ca. 101 kg. Øvre sjiktet av normalvekt vil være rundt 70 kg for meg (basert på BMI), og målet er 75 kg. Det er det jeg ser på som realistisk å klare og realistisk å vedlikeholde. Da er jeg akkurat på grensen til overvekt. 

Skriver alt dette mest for å holde meg selv ansvarlig, for å dele det et sted. Om et par måneder har jeg lyst til å komme inn her og si at jeg har gått ned noen kg. Jeg trenger at noen heier på meg, backer meg, jeg kan ikke fortelle noen jeg kjenner om dette, for jeg har prøvd og feilet så mange ganger før. Jeg ble sykelig overvektig for rundt 7 år siden, før dette veide jeg rundt 75 kg. De siste 7 årene har vært et helvete når det kommer til selvbilde og fysisk helse, og jeg skylder meg selv å gjøre en innsats. 

Denne gangen må jeg klare det, for jeg takler ikke å feile flere ganger. 

Anonymkode: 2755d...72c

Jeg har ikke fokus på vekt. Ønsker meg en sterk og funksjonell kropp. Jeg liker å være i aktivitet. Elsker å svømme. Det er god trening for kroppen, og det minimerer belastningsskader. Å være i aktivitet er en livsstil. Å ha mål for seg selv er flott det. For store mål kan virke uoverkommelig i seg selv, og da kan man fort miste motet. 

- ta trappa istedenfor for heisen

- ellipse eller romaskin er bra for kroppen, eller en mølle du kan gå på (vinterstid). 

- gå/sykle istedenfor å kjøre bil om det er mulig.

- spise lett og næringsrik mat

Om du kan lære deg til å elske det du gjør, så blir det så mye lettere.

Husk: Easy come, easy go. 

Og om du føler det hjelper så kan du henge opp lapper med positive og motiverende ord.

Man kan fint klare og gå ned i vekt uten slankeoperasjon, men man må gå inn for det. 

Å ha et ønske om ha et lettere liv for seg selv er en god motivasjon. Om man er i bedre form så blir alt enklere, så det forstår jeg veldig godt. 

Heier på deg 🥳🥳🥳🥳

[AnonymBruker]

Du er ikke alene ❤️

Anonymkode: c2a9e...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fått nok. Nå bestiller jeg for kanskje femte gang denne måneden klær, i størrelse 48, i håp om å finne noe som jeg kan føle meg flott og komfortabel i. Men jeg vet allerede at sannsynligvis vil jeg føle meg dritt i alt som viser en millimeter av huden, fordi jeg skjemmes så iherdig over å være tjukk. 

Har prøvd dette med å elske seg selv som en er og være fornøyd med seg selv som en er og bla bla bla. Det fungerer ikke. Jeg hater å være tjukk. Jeg hater at jeg blir sliten av den minste bevegelse, at det å sette seg på huk og reise seg opp igjen er nok til at jeg blir tungpusten. Jeg hater følelsen av å være så tung. I jobben min bruker jeg uniform, og nylig måtte jeg bare innse at jeg trengte å gå opp en størrelse i overdel. Det meste jeg går i ser ut som telt på meg, for tettsittende klær får meg til å føle meg mer uvel. Jeg sliter med bh-er, å finne noen som passer og som ikke er ubehagelige. Nå har jeg bestilt bh-er i 95G i håp om at de kanskje er litt komfortable. De jeg har nå, i størrelse 85F, er for små, jeg har vondt i brystene etter å ha brukt de i løpet av dagen. 

Jeg har nydelige høst- og vinterklær som jeg har nektet å kvitte meg med fordi jeg en dag skal passe de igjen. Mange av klesplaggene er over 5 år gamle. Jeg har sagt hvert år til meg selv at til vinteren skal jeg kvitte meg med klærne om jeg ikke passer inn i det. Aldri klart å gå ned nok. Med vilje og innsats har jeg til sammen gått ned 10 kg i løpet av de siste årene, men jeg har lagt på meg alt igjen og litt til. For noen år siden gikk jeg ned over 10 kg "helt plutselig", på relativt kort tid, alt av prøver og målinger var fine men trolig er det i sammenheng med hormonforstyrrelser. Så jeg har ikke akkurat en kropp som spiller på lag, men det driter jeg i, jeg må spille på lag med meg selv. 

En av mine største motivasjoner er å kunne kle meg flott igjen. Jeg er egentlig interessert i mote og klær, men jeg klarer virkelig ikke å kle meg pent slik jeg ser ut nå. Jeg savner å kunne kle meg fint og føle meg bra. En annen stor motivasjon er at livet generelt blir mye slitsommere, mye tyngre, på toppen av alt annet dritt som skjer så har jeg all denne ekstra vekten å bære på og jeg er så matt og sliten. 

Jeg er sint på meg selv for å ha latt det gå så langt. Sint på meg selv for å tillate meg å råtne bort og ta så lite vare på meg selv. Men jeg vet at det ikke er helt min feil, jeg er psykisk syk, jeg har hatt masse å streve med som har gjort det vanskelig å være glad i seg selv. Så jeg øver hver dag på å være mer raus med meg selv, tilgi meg selv, og på et eller annet vis kanskje før eller siden bli glad i meg selv. Jeg har vært uheldig med en psyke som ikke tåler all verden, og med utfordringer jeg har slitt med å stå i. Men nå har jeg ett mål, jeg har ikke hatt et mål på flere år, og målet er at jeg skal bli kvitt overvekten. Jeg tror ikke det vil løse alle mine problemer, men jeg vet at jeg vil føle meg mer vel i klær, og sommeren blir litt enklere når jeg endelig tør å gå med t-skjorter igjen. 

Nå har jeg ikke veid meg på noen dager, men jeg veier ca. 101 kg. Øvre sjiktet av normalvekt vil være rundt 70 kg for meg (basert på BMI), og målet er 75 kg. Det er det jeg ser på som realistisk å klare og realistisk å vedlikeholde. Da er jeg akkurat på grensen til overvekt. 

Skriver alt dette mest for å holde meg selv ansvarlig, for å dele det et sted. Om et par måneder har jeg lyst til å komme inn her og si at jeg har gått ned noen kg. Jeg trenger at noen heier på meg, backer meg, jeg kan ikke fortelle noen jeg kjenner om dette, for jeg har prøvd og feilet så mange ganger før. Jeg ble sykelig overvektig for rundt 7 år siden, før dette veide jeg rundt 75 kg. De siste 7 årene har vært et helvete når det kommer til selvbilde og fysisk helse, og jeg skylder meg selv å gjøre en innsats. 

Denne gangen må jeg klare det, for jeg takler ikke å feile flere ganger. 

Anonymkode: 2755d...72c

I første omgang, finn ut om du har noe hormonforstyrrelse og stoffskifteproblemer. Kanskje det er noe medisinhjelp du trenger i tillegg.

Anonymkode: 1b906...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal du ha sjansen til et godt liv og å bli gammel er det nok bare å innse at slankeoperasjon er det eneste som kan hjelpe deg. Ikke fortsett å ødelegg kroppen din og få enda mer belastningsskader, en dag er det for sent å rette opp i. 

Anonymkode: 08f60...6b8

Slankeoperasjon fører også med seg en del negative ting da.. og mange klarer ikke holde det med lite mat og sånn (fordi det egentlig ligger en annen ting bak det) og øker igjen i vekt...  

Ts, jeg er som deg. Veier litt mer faktisk. Mitt første mål er 100 og deretter ta det 5 kg av gangen. Går og trener vekter og ser allerede forskjell etter ca 4 ukers trening. Tre ganger i uka bare. Endret litt på kost. Dette får vi til!

Anonymkode: 01589...d68

[Lafamiglia]

Det høres vanvittig slitsomt ut, så du har virkelig min fulle medfølelse.

Her er noen helt longshot råd fra meg, som muligens ikke passer deg i det hele tatt. Så du får bare ta dem til deg, eller forkaste dem, alt ettersom om de er noe for deg.

Jeg har aldri hatt vektproblemer, og jeg tror mesteparten av grunnen til det, er at jeg er opptatt av å få i meg nok næring.

Selv om mat er samhold, glede, tradisjon, nytelse, kultur, sosialt samvær (alt dette er det også for meg i fullt monn), er det også i bunn og grunn noe som skal opprettholde kroppens funksjoner, for eksempel på en måte som gjør at cellene i alle organer som hjerte, lever, lunger, osv. fungerer på best mulig måte. Det er rett og slett vårt fôr - eller bensin.

Jeg har derfor alltid vært opptatt av å gi kroppen det den trenger for å fungere optimalt. I mine øyne er det matvarer som kjøtt, fisk egg, meieriprodukter, grønnsaker, nøtter, frø, hele korn, skalldyr, osv. 

Jeg har derfor alltid (egentlig ubevisst) foretrukket og prioritert næringsrik mat laget av råvarer. Når det er det man er vant til, er det dessuten det som smaker aller best, og som dessuten gir aller mest tilfredsstillelse, glede og metthet.

I mine øyne er dette også grunnen til at jeg omtrent aldri har søtsug, og at jeg dessuten heller ikke spiser mellom måltidene. For jeg er nesten bestandig mett og tilfredsstilt og har ikke behov for å putte noe i munnen.

Min oppfatning er dessuten at når kroppen får de næringsstoffene den trenger gjennom hel mat, så går man også ned i vekt.

[AnonymBruker]

TS, samme her! Men jeg har mesteparten av vekten min på magen foran, så jeg ser konstant gravid ut. Jeg trenger ikke å føle meg fin i klær, men jeg vil helst ikke føle meg stygg hver eneste dag. 94 kilo i dag, vil også ned til 75.

Anonymkode: 1151c...835

[AnonymBruker]

Tortilla lefser har myee kalorier. To stk plaine lefser er vel en sjokoladeplate

Anonymkode: 8c7c8...4d6

[AnonymBruker]

Bare et lite tips fra en annen tjukkas. Kjøp klær i naturmaterialer. Da føler du deg ikke klam om du er det. Ikke kjøp klær i viscose og elastan, for det klamrer seg til valkene. Føler meg mye finere og mer komfortabel i klærne mine i bomull og lin.

Jeg er på din størrelse, var 2 størrelser større før og greide å gå ned noen kilo i forbindelse med pandemien da all tid kunne gå med til å ta grep. Jeg har en sykdom som gjør det hardere å gå ned i vekt enn normalt, og må ha full fokus og streng kaloritelling for å få det til, og det har jeg ikke tid til i hverdagen nå. Det som har endret seg veldig for meg er at jeg har blitt relativt sprek. Ting er ikke tungt lengre. Det handler mer om Kondis enn om vekt i seg selv for min del. Jeg kan godt gå lang skogtur og opp trappa uten å synes det er tungt. Nå trener jeg i tillegg til gåturene mine og har en sterk kropp. Kiloene går ikke bort uten kaloritelling men kroppen fungerer i alle fall. 

 

Anonymkode: 49d17...c26

[Snublefot62]

Så. Nå har du fortalt hvor kjipt det er å være overvektig.

Nå er det på tide å fokusere på å gjøre noe med det. Eller?

Fokuser på livsstilsendringer og ikke slanking. Alle kan slanke seg. Men kun livsstilsendringer gjør at du holder vekta.

De vanligste synderene til overvekt jeg ser rundt meg er som regel alt for lite aktivitet, absolutt ingen forhold til kalorier og rett mengde mat godt kombinert med et usunt forhold til mat hvor en enten bruker mat som belønning (i dag var jeg flink og gikk opp trappa) eller trøst (i dag har vært en tung dag).

Det kan være lurt å begynne med en tur til legen for å få avklart helt banale ting som vitaminmangel eller andre åpenbare ting som kan løses. Ikke nødvendig at det er grunnen til at du er overvektig men det er ofte ting der som enten du må forholde deg til (som gjør at du sliter med forbrenning eller aktivitet) eller som kan ligge der og legge stein til byrden når du skal endre livsstil.

Den største innvirkningen på vekta hos folk, inkludert deg, er det du spiser. Så begynn der. Trening er viktig for god helse men de første (og største) kiloene forsvinner på kjøkkenet.

Så hvor ligger den største utfordringen din tenker du?

[AnonymBruker]

Det du føler nå var min motivasjon til å slanke meg for siste gang. Alle sier at å mislike kroppen er den verste motivasjonen fordi man skal elske seg selv først og elske overvekten (og da vil man magisk gå ned i vekt? 🤔). Men jeg kastet bort mange år på body positivity. 

Først - lag en plan. Ikke en overambisiøs plan, men et kosthold du skal leve med resten av livet. Det er vanskelig å si noe mer konkret fordi du må finne noe som passer deg. Bruk chatgpt. Jeg bruker den i vedlikehold. Jeg har brukt periodisk faste og kaloritelling fordi det passer meg ikke som har jobb, familie og er sosial til å følge en streng diett. Jeg spiser litt av alt, men i begrensede mengder, til begrensede tider. 

Det som skjer er at når du faktisk klarer å gå ned i vekt så vil de følelsene du har nå av mislykkethet bli erstattet med mestringsfølelse. Og jo lengre tid det går, jo mer vil ditt nye kosthold føles som normalen din. 

Så mitt råd, upopulært eller ei, er å kjenne på det du kjenner på nå, og bruke det som motivasjon. "Nok er nok. Jeg kan nå vektmålet mitt"

Anonymkode: f90c8...71e

[AnonymBruker]

Jeg følger Djesa på snap. Hun veide 100 kg og har i flere år prøvd ulike ting for å gå ned i vekt. Nå lykkes hun. Forskjellen hun beskriver er at hun først ble glad i seg selv og ville seg selv alt godt. Det var hun nemlig ikke tidligere. 

Gradvis går hun ned i vekt ved hjelp av små endringer. Ingen regime og tillater seg fortsatt å skjeie ut. Ingen nat er nei og fy. Bare i en mindre mengde. 

Anonymkode: ceb32...6b5

[AnonymBruker]

Har du prøvd Keto?

Anonymkode: 6ed4e...29c

[AnonymBruker]

Det er kun du som kan gjøre noe med det. Ingen andre kan slanke deg. 

Anonymkode: 02dd5...254