Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og kjøresten har vært sammen omtrent 6 måneder. Vi begge vet at vi ønsker barn i fremtiden. Men det er en ting jeg har begynt å tenke på den siste tiden. Begge bor i Norge, men kjæresten er ikke norsk, men kommer fra et land i Asia/Oseania. Derfor er ser vi ganske ulike ut utseendemessig. Jeg har i det siste tenkt på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv. Selv om jeg er veldig glad i kjæresten min. Jeg vet at kjærestens gener er mer dominerende enn mine nordiske gener.

Er det rart/galt at jeg føler på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv?

 

Anonymkode: 99866...b4c

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg og kjøresten har vært sammen omtrent 6 måneder. Vi begge vet at vi ønsker barn i fremtiden. Men det er en ting jeg har begynt å tenke på den siste tiden. Begge bor i Norge, men kjæresten er ikke norsk, men kommer fra et land i Asia/Oseania. Derfor er ser vi ganske ulike ut utseendemessig. Jeg har i det siste tenkt på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv. Selv om jeg er veldig glad i kjæresten min. Jeg vet at kjærestens gener er mer dominerende enn mine nordiske gener.

Er det rart/galt at jeg føler på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv?

 

Anonymkode: 99866...b4c

TS her igjen. Jeg ønsker ikke at denne tråden skal oppfattes som at jeg er rasistisk.

Anonymkode: 99866...b4c

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Absolutt valig. Jeg ønsket det samme, og fant meg dermed en mann som er lik meg selv. 

Anonymkode: 1cef1...bcd

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Skrevet

Helt forståelig❤️🥰

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har afrikansk far og norsk mor, og selv om jeg har mørke trekk, noe bredere lepper og nese enn gjennomsnittsnordmannen, har jeg også mange like trekk med min mor. 

Mine barn (som jeg har sammen med en blond norsk mann) blir raskt brune om sommeren, og har brune øyne, men har ellers mye likt med sin far. De er blant annet mørk blonde, selv om jeg har nesten sort hår. 

Hvordan det slår ut hos dere kan man jo ikke vite, men barna vil jo sannsynligvis ligne dere begge. Og regner med du liker kjæresten din sine trekk, og dermed også vil elske Hvordan barna deres ser ut?

Anonymkode: 28f64...652

  • Liker 10
  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Har en venninne som har to barn med sin eksmann som er fra Sri Lanka og et barn med sin norske mann. Hun får sykt mange spm om barna er adopterte. Syns det er skikkelig leit. 

Anonymkode: 1cef1...bcd

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

jeg syns det høres veldig rart ut, å dere har ikke vært sammen så lenge så er ikke at forholdet varer så lenge til at dere får barn sammen 

Anonymkode: 3f499...732

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Min kollega har barn med en asiatisk mann og de to jentene er som snytt ut av nesa hennes. Bare med litt blankere og rettere hår liksom🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 6a729...3ea

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke vært borti tilsvarende problemstilling igrunn, men jeg kan ikke helt se for meg at det hadde vært noe jeg ville tenkt på. For min del hadde det gått på om dette var en person jeg var så glad i at jeg ønsket at vi skulle få barn sammen.

Men bare du vet hva som er viktig for deg. Vil du heller leve livet uten den kjæresten for å få barn med annen hudfarge så høres det vel ikke ut som drømmeforholdet uansett. 

Anonymkode: e82f9...8f6

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Personlig ville jeg ikke fått barn med en av en annen etnisk opprinnelse en meg. Både med tanke på utseende av barn men også kulturelle forskjeller mellom oss

Anonymkode: 2280f...0bf

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg og kjøresten har vært sammen omtrent 6 måneder. Vi begge vet at vi ønsker barn i fremtiden. Men det er en ting jeg har begynt å tenke på den siste tiden. Begge bor i Norge, men kjæresten er ikke norsk, men kommer fra et land i Asia/Oseania. Derfor er ser vi ganske ulike ut utseendemessig. Jeg har i det siste tenkt på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv. Selv om jeg er veldig glad i kjæresten min. Jeg vet at kjærestens gener er mer dominerende enn mine nordiske gener.

Er det rart/galt at jeg føler på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv?

 

Anonymkode: 99866...b4c

Da må du nok finne deg en nordisk mann, du får ikke barn som er lik deg med en fra Asia

Anonymkode: 60f61...78c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Synes helt ærlig problemstillingen er vanskelig å forstå. Du kan fort få et ‘hvitt’ barn som ikke ligner på deg i det hele tatt, man kan ikke velge sånt (heldigvis).

Så ja, jeg synes dette er merkelig. Men men.

Anonymkode: 01ff9...c44

  • Liker 20
  • Nyttig 5
Skrevet

Det skjer jo ikke med denne kjæresten. Så da må du ta et valg.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Reagerer mest på fokuset på utseende. Har du tenkt på at det ikke bare er utseende som styres av DNA? 

Hva om barnet er lik på deg i ansiktet, men har fars lynne og hang for action, for eksempel. Eller likner far i ansiktet, men har kroppen til din halte bestemor? 

Hva med personlighetstrekk, er ikke det viktig for deg? Det kan uansett ikke styres. Dere kaster alle genene deres i en bolle og så blir det en helt særegen miks av dine og hine. Man kan jo fint ha mørke trekk og likevel likne mest på sin lyse forelder. Eller kanskje ungen blir å likne på hans gamle tante Gunda med personligheten til din far. 

Anonymkode: 96f2f...9d3

  • Liker 3
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er uansett ikke noe garanti. Jeg har barn med to fedre. Ene er norsk, andre marokkansk. Alle tre barna er som snytt ut av nesa på sine fedre. Den med norsk far helt lik far i alt, de med marokkansk far har fått lysere hud og brunt/rødbrunt hår etter meg, men fars trekk. 

Hørt at barn ofte ligner far, og at mening med det er at fedre skal se at det er sine barn. Vet ikke om det er tilfellet, men det er iallefall tilfellet hos mine. Jeg har ingen barn som ligner meg. Ikke engang barnet med norsk mann. Han er kopi av far nærmest. 

Anonymkode: 9fc52...dfe

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er klart, hvis du med "se ut som meg" egentlig bare mener "fremstå som om de har to hvite foreldre slik jeg har" vil jo ikke det ønsket eventuelt oppfylles. Men barna vil da etter all sannsynlighet ha en hel del trekk fra deg.

Dette med "mer dominerende gener" er også noe mange misforstår. Noen gener for farge, javel, men ikke arvematerialet som helhet. Ulike trekk og egenskaper fordeles på ulikt vis. Øyenfarge brukes ofte fordi det kan fremstilles forholdsvis enkelt. Selv der forsvinner noen nyanser, men det er riktig at brun variant oftest maskerer blå variant godt hvis man har en av hver. Så kan resultatet likevel bli fra helbrun til blågrå, det er ikke fullt så svart-hvitt (brunt-blått?) som i naturfagstimene.

Hudfarge, derimot, får man på en annen måte. Skal prøve å heller forenkle enn å gå langt inn i utlegninger om lyse og mørke alleler her. Du har en haug med gener som til sammen påvirker pigmenteringen din, de legger til eller trekker fra litt melaninproduksjon hver. Det er ingen enkelt-gener for hudfarge som bare overkjører alle de andre. Det er ganske vanlig at mørkeste variant gir sterkere synlig effekt, men det er ikke alltid sånn, og også mennesker med mørk hud kan gjerne bære på en del "koder" for lysere hud som kan gjøre barnet lyst hvis det møtes av andre gener for lite melanin. Så er det sånn at det å tilsette bittelitt mørk farge i en ellers lys genpool har større mørkgivende effekt enn det å tilsette litt lyst i en mørk genpool. I praksis blir barn med foreldre med ulik hudfarge ofte litt nærmere den mørkeste forelderen i farge, men ikke sjelden ganske nær midten. Dette barnet bærer også en haug med gener for lysere hud, og i neste generasjon kan man se (hvis denne får barn med en som er lys i huden) at barnet deres fort blir veldig lyst igjen. Lysere enn hudfargen til den mørkeste av foreldrene nok skulle tilsi, fordi denne forelderen bærer på massevis av "lyse gener" som ikke synes godt gjennom vedkommendes egen hudfarge.

Så er ansiktstrekk og kroppsfasong og den slags igjen noe ganske annet. Her er ikke trekk fra andre folkegrupper noe dominerende i møte med gener fra oss som er lysere i huden. Det er ikke mer sannsynlig at barnet ditt får "fars nese" enn "din nese" (i praksis får man gjerne en mellomting unsett) og den slags ut fra hvor han er fra. Sånne trekk ser man langt, langt bedre i eget barn enn man sikkert tenker over når man ser barn av en etnisk norsk mor og etnisk kongolesisk far og først og fremst legger merke til hudfargen.

Anonymkode: dc756...608

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Personlig ville jeg ikke fått barn med en av en annen etnisk opprinnelse en meg. Både med tanke på utseende av barn men også kulturelle forskjeller mellom oss

Anonymkode: 2280f...0bf

Man kan ha en mørkere hudfarge og fortsatt være norsk.

Det var her snakk om utseendet, ikke kultur og annet.

 

Anonymkode: 7cd57...5e5

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er indisk, har barn med en nordmann. Hun ser klin lik ut som faren, så mine sør-asiatiske gener var ikke veldig sterke akkurat. Hun har brunt hår (jeg har svart, pappaen er blond) og brune øyne, men bortsett fra det, er hun klin lik sin far. Hun blir veldig fort mørk i sola, men hun blir ikke like brun som meg. Kun solbrun.

Anonymkode: 13c64...2c4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har barn med en latiner. Jeg er blond med blå øyne og veldig lys hud. Har to jenter og begge er prikk lik meg utseendemessig. Øyne, ører, hårstruktur, form på hodet, form på kroppen er spot on meg. Men de er bare en mørkere variant. Solbrun hud året rundt, nøttebrunt hår og brune øyne. 

Jeg husker jeg tenkte tanken jeg også. Men så elsker jeg jo mannen, han er utrolig flott! Så om barna skulle ligne han, så hadde jeg blitt veldig fornøyd med det også. 

Anonymkode: d5706...c07

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg og kjøresten har vært sammen omtrent 6 måneder. Vi begge vet at vi ønsker barn i fremtiden. Men det er en ting jeg har begynt å tenke på den siste tiden. Begge bor i Norge, men kjæresten er ikke norsk, men kommer fra et land i Asia/Oseania. Derfor er ser vi ganske ulike ut utseendemessig. Jeg har i det siste tenkt på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv. Selv om jeg er veldig glad i kjæresten min. Jeg vet at kjærestens gener er mer dominerende enn mine nordiske gener.

Er det rart/galt at jeg føler på at jeg også ønsker barn som kan se ut som meg selv?

 

Anonymkode: 99866...b4c

Du har aldri noen garantier for at barnet skal ligne deg. Vi har 2 barn. Ene er veldig lik meg, mens det andre barnet ikke ligner meg på noen som helst måte. Ikke mine farger eller noe

Anonymkode: 648e4...784

  • Liker 4
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...