Sykemelding for å leve litt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Snakk med arbeidsgiver og heller prøv å se om det er lurt for deg å gå ned i stilling. Har dere bedrifthelsetjeneste, så snakk med dem. Har dere helseforsikring gjennom jobben, så skal du bruke denne. Sykemelding skal egentlig kun brukes som siste utvei. Du er under utredning i helsevesenet. Dessverre kan det ta tid. Men du burde vente med sykemelding til legen har fått svar på hva som feiler deg. Du burde også se på din livssituasjon ellers. Har du barn, må du la barnefar ta mer ansvar. Se også på kosthold, og spis sunn mat som gir deg energi. Spis rent og unngå ultraprosessert mat. Vanligvis jobber vi 7-8 timer pr dag. Om vi legger til en times reisetid mellom hjem og jobb, så har vi 15 timer i døgnet til søvn og fritid. Det er tilstrekkelig for de aller fleste. Vurder om du trenget å legge deg tidligere slik at du får mer søvn. Lykke til

Anonymkode: 46bb0...21a

Man skal virkelig IKKE gå ned i stilling foran sykemelding, og å si at noen burde vente med å bli sykemeldt til man er ferdig utredet er så bak mål at jeg sliter med å finne ord. AAP, som man kan få etter et år med sykemelding, er for utredning og behandling, siden utredning kan ta enormt lang tid. Og diagnose gir faktisk ikke mer behov for sykemelding enn symptomene og vanskene som fører til diagnosen. Er du en av dem som også mener at barn som sliter på skolen ikke burde få hjelp før de får en diagnose? Det er så vanvittig provoserende når noen mener at diagnosenavnet er viktigere enn plagene og utfordringene man har.

Det er ellers utrolig nedlatende mot ts og oss andre med kroniske smerter å anta at vi ikke selv har tenkt tanken og gjør det vi kan med kosthold og søvn, og å bruke som argument at "de aller fleste" har tilstrekkelig med tid utover arbeid. De aller fleste lever ikke med kraftige kroniske smerter, heldigvis. Hvor ofte den siste tiden har du lagt i fosterstilling og hatt så vondt at du har nok med å bare eksistere? Hvor ofte har smerter holdt deg våken store deler av natta, før du endelig får litt søvn utpå morgenen, men da er det egentlig på tide å komme seg avgårde på jobb? Hvor ofte har du lurt på om endringen i smertestyrke eller smerteplassering "bare" er en forverring, eller noe annet alvorlig galt som burde hatt rask legehjelp? Hvor ofte har du lagt deg påkledd og vurdert å ha døra ulåst i tilfelle du blir nødt å ringe etter hjelp i løpet av natta? Hvor ofte har du tenkt "jaja, hvis dette er noe annet og jeg dør så slipper jeg i hvert fall mer vondt"? 

 

"Vurder om du trenger å legge deg tidligere"... kan ikke annet enn å riste på hodet. Heldigvis har du et par gode råd også, bedriftshelsetjeneste og eventuell helseforsikring er absolutt verdt å sjekke opp i. Og det kan være verdt å be om tilrettelegging på jobb, ikke lavere stillingsprosent, selv om det ikke er aktuelt for TS som allerede har forsøkt det.

Anonymkode: 65323...0e4

[Teknoil]

Ett av problemene er at folk bruker sykmelding til alt annet enn det er ment for. Folk skal til å bli arbeidsledig= sykmeld deg rett før opphør stilling.

Liker ikke alle deg på jobb? Sykmeld deg i ett år. Magisk hvis bli frisk over natten når sykepengeretten er oppbrukt. 100% lønn i 1 år, når det er på tide å vurderes til 60% ytelse, er plutselig alt ok igjen.

Bosatt i sverige hvor ytelsen er lavere? Nja kanskje man klarer å jobbe allikevel. Bosatt i Norge hvor det er 100% lønn fra første dag? Njæ, greit med litt frii  1 år.

Klarer du ikke å jobbe 1 time i måneden engang? Virkelig? Er visst en menneskerett å være 100% sykmeldt uten krav stilt til seg i mange folks hoder.

 

Tar fokus vekk fra alle de som faktisk trenger dette, og ikke har noe reelt valg enn å bli sykmeldt.

Hilsen tidligere saksbehandler for sykepenger, glad jeg kom meg bort fra det, man så veldig mye "suspekte" situasjoner hvor folk åpenbart bare lente seg på sykmelding i stedet for å takle situasjonen som resten av oss gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Akkurat SoMe er det jo ganske lett å gjøre noe med: Slett appene. 

Anonymkode: 49fc4...815

Så enkelt da!? Jeg ville helst forby disse appene jeg,for de lager så mye j*velskap i folk sine liv. Det er så lettvindt å legg all skyld på enkeltpersoner og la folk bak apper, arbeidsgivere osv få slippe unna.

Jeg er for å gjøre endringer i samfunnet i stedet for å shame folk som blir offer. 

Anonymkode: 5c838...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette. Folk får seg altfor krevende jobber, for så å kaste inn håndkleet med jevne mellomrom og la arbeidsplassen slite mens de tar seg "noen velfortjente 3-dagers" innimellom. Det gjøres ingen verdens ting med elefanten i glasshuset. Som enten er en jobb som er for krevende, en partner som er en udugelig parasitt, eller en livsstil som er for dyr.

Anonymkode: d546d...844

Det er jeg enig i. Jeg kan også legge til flere faktorer, evt komme med flere detaljer på noen av faktorene du allerede har nevnt:

- De klarer ikke kvitte seg med udugelige partnere/gjennomføre brudd, men står i en bruddprosess i årevis. Har et helt konkret eksempel på det i vennekretsen nå. Er regelmessig sykmeldt i lengre perioder - er nå på fjerde eller femte året med et brudd som ikke er et brudd men som likevel er et brudd.

- De har skaffet seg flere barn enn de har krefter til, ofte i kombinasjon med en hel hurv med dyr

- De har skaffet seg en for dyr og strevsom livsstil, se også barn og mann og dyr, men legg til hytte, båt, oppussing av hus etc. Samtidig som de skal trene, være sosial og dra på fine ferier. 

Men når det er sagt, det høres ikke ut som at dette gjelder TS, men at det er reell fysisk sykdom inne i bildet. Ikke bare «utslitt fordi man nekter å innse sin egen begrensning». 

Anonymkode: 49fc4...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er for å gjøre endringer i samfunnet i stedet for å shame folk som blir offer. 

Anonymkode: 5c838...852

Man kan gjerne jobbe for endringer i samfunnet. Samtidig synes jeg det er viktig at folk nettopp ikke synker hen i offermentalitet og tar ansvar ovenfor eget liv og egne valg.

Anonymkode: 173d4...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så enkelt da!? Jeg ville helst forby disse appene jeg,for de lager så mye j*velskap i folk sine liv. Det er så lettvindt å legg all skyld på enkeltpersoner og la folk bak apper, arbeidsgivere osv få slippe unna.

Jeg er for å gjøre endringer i samfunnet i stedet for å shame folk som blir offer. 

Anonymkode: 5c838...852

Man har faktisk et ansvar selv, akkurat som at man har et ansvar for ikke å kjøre for fort, ikke drikke for mye etc. 

Det er ikke å shame folk, men å være realistisk. Man kan ikke klage på at det er så mye stress med sosiale medier at man blir syk, for det er faktisk ganske lett å slette disse appene. 

Anonymkode: 49fc4...815

[massi]

Dette kommer fra en som tidligere brukte all sin ledige tid på jobb, hadde så godt som ingen fravær ila. seks år - hverken s.melding eller egenmelding, sprang rundt som et piska skinn og orket ikke bruke tid jeg kunne bruke med pasientene på å spise lunsj, tok arbeidsoppgaver for kolleger, jobbet dobbelt jobbet overtid kom tidligere jobbet fridager jobbet hver eneste helg i flere måneder jobbet hver eneste dag i nesten to mnd i strekk, styrte med jobb hjemme: hadde jeg sykmeldt meg tidligere, er jeg så sikker jeg kan være på at jeg ikke hadde vært ufør i dag.

Ble plutselig syk fjerde året i jobben. Var fast bestemt på at dette skulle ikke føre til fravær, så jeg fortsatte presset meg i to år. Kroppen hylte etter en brems, men jeg lyttet ikke, og gradvis jobbet jeg mindre og mindre. Siste året jeg jobbet klarte jeg kun jobbe de faste vaktene mine, 60%, men jeg var fortsatt ikke sykmeldt og fant stolthet i det. Etter sommerferie dét året var jeg kaputt, og da var det ikke mulig å komme meg tilbake på jobb, og jeg tilbragte de neste to årene liggende i sengen. Opphenget mitt i å ikke ha fravær fra jobben ga meg ett år som sykmeldt, seks år på aap og så 100% ufør på kjøpet. I tillegg tapte jeg penger, for når nav skulle beregne stønaden min, tok de utgangspunkt i de siste par årene, altså årene jeg hadde jobbet minimalt ifht tidligere. 

 Jeg angrer som en gud på at jeg ikke bare kunne lyttet til kroppen tidligere, og med det kanskje sluppet bli kronisk syk. Nå har jeg funnet aksept, men det var noen år der, hvor jeg følte livet mitt var ødelagt. For ikke å snakke om alle pengene jeg har tapt på 10 år uten jobb.

Og, det er ingen som takker deg for å jobbe deg nesten ihjel. Og det er kun du det går ut over, når det ikke går lengre. Har innsett at man skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe.

[AnonymBruker]

Har du hatt samtale med arbeidsgiver? Har de mulighet til å tilrettelegge arbeidsdagen? Kan nav dekke egenmelding?

Har du en plan videre, er det noe du kan få hjelp hos på sykehuset? Ellers vil ikke en sykemelding hjelpe i lengden

Har selv vært sykemeldt mens jeg har vært i sykehus kø. Men da har jeg vært sengeliggende 

Så er spørsmålet hvorfor er du sliten og utmattet, er det pga helsen eller kan det være at du ikke trives på jobben

Med kronisk sykdom har jeg alltid vært glad når jeg kan jobbe, orker jeg ikke så mye i fritiden så må jeg finne en måte å kunne leve dette livet på og kunne være sosial på jobb gir mye glede og enklere å takle sykdommen på

Anonymkode: 3aed3...641

[AnonymBruker]

Det er leit å høre at du har det slik – det er helt naturlig å kjenne på frustrasjon. Samtidig kan det være risikabelt å sammenligne egen situasjon eller diagnose med andres. I lovverket (folketrygdloven) står det tydelig at for å ha rett på sykepenger, må det foreligge en klar definert sykdom eller skade.

For eksempel: dersom man har gått gjennom et samlivsbrudd, har barn, og dette fører til dårlig søvn, stress og hodepine – så regnes dette som en symptomdiagnose, og det anses vanligvis ikke som en klar sykdom eller skade. Dette er viktig å skille fra tilfeller hvor det faktisk foreligger en kronisk sykdom eller skade – disse tilfellene kan ikke sammenlignes.

For den andelen som ikke har en klar sykdom eller skade, finnes det ofte andre løsninger før man vurderer full sykmelding. Det kan være:

• Å starte senere på jobb / slutte senere 

• Færre arbeidsoppgaver, eller justere de arbeidsoppgave som er, 

• Å finne en jobb med et annet tempo /  krav / arbeidsoppgaver, eller lettere sagt; som gir rom for mer tilpasning, bedre balanse i hverdagen og mindre energikrevende. 

Tilrettelegging er en rettighet – ikke et nederlag! Arbeidsgiver har plikt til å legge til rette, men vi må også tørre å snakke om det. Hvorfor er det så tabu? Å være åpen om tilrettelegging kan faktisk bidra til bedre arbeidsmiljø og økt forståelse blant medkolleger. Da slipper man også at noen baksnakker på grunnlag av manglende forståelse. Eks at det blir snakket om at vedkommende er en unnasluntrer, ikke får med seg beskjeder/er fjern, og jobber treigt. Fremfor å få forståelse for at man virkelig gjør så godt man kan, og man gjør de arbeidsoppgavene det har blitt enighet om… Åpenhet kan gjøre arbeidshverdagen enklere!

Dette er et tema jeg virkelig mener vi må snakke mer om: Tilrettelegging fremfor sykmelding, når det er mulig.

Anonymkode: dd6ff...e96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2025 den 19.29):

Det er jeg enig i. Jeg kan også legge til flere faktorer, evt komme med flere detaljer på noen av faktorene du allerede har nevnt:

- De klarer ikke kvitte seg med udugelige partnere/gjennomføre brudd, men står i en bruddprosess i årevis. Har et helt konkret eksempel på det i vennekretsen nå. Er regelmessig sykmeldt i lengre perioder - er nå på fjerde eller femte året med et brudd som ikke er et brudd men som likevel er et brudd.

- De har skaffet seg flere barn enn de har krefter til, ofte i kombinasjon med en hel hurv med dyr

- De har skaffet seg en for dyr og strevsom livsstil, se også barn og mann og dyr, men legg til hytte, båt, oppussing av hus etc. Samtidig som de skal trene, være sosial og dra på fine ferier. 

Men når det er sagt, det høres ikke ut som at dette gjelder TS, men at det er reell fysisk sykdom inne i bildet. Ikke bare «utslitt fordi man nekter å innse sin egen begrensning». 

Anonymkode: 49fc4...815

Ting kan forandre seg fra man begynner i en jobb eller skaffer seg barn. Helsa kan svikte eller andre ting. Livet kommer som det kommer og plutselig er det som var enkelt før,en stor utfordring. 

Anonymkode: 5c838...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er leit å høre at du har det slik – det er helt naturlig å kjenne på frustrasjon. Samtidig kan det være risikabelt å sammenligne egen situasjon eller diagnose med andres. I lovverket (folketrygdloven) står det tydelig at for å ha rett på sykepenger, må det foreligge en klar definert sykdom eller skade.

For eksempel: dersom man har gått gjennom et samlivsbrudd, har barn, og dette fører til dårlig søvn, stress og hodepine – så regnes dette som en symptomdiagnose, og det anses vanligvis ikke som en klar sykdom eller skade. Dette er viktig å skille fra tilfeller hvor det faktisk foreligger en kronisk sykdom eller skade – disse tilfellene kan ikke sammenlignes.

For den andelen som ikke har en klar sykdom eller skade, finnes det ofte andre løsninger før man vurderer full sykmelding. Det kan være:

• Å starte senere på jobb / slutte senere 

• Færre arbeidsoppgaver, eller justere de arbeidsoppgave som er, 

• Å finne en jobb med et annet tempo /  krav / arbeidsoppgaver, eller lettere sagt; som gir rom for mer tilpasning, bedre balanse i hverdagen og mindre energikrevende. 

Tilrettelegging er en rettighet – ikke et nederlag! Arbeidsgiver har plikt til å legge til rette, men vi må også tørre å snakke om det

 

Må bare kommentere der. Arbeidsgiver plikt til det, men det hjelper ikke når de sier de ikke finns andre oppgaver. "Vi kan ikke trykke fram andre oppgaver til deg". For det skjer og det har jeg flere eksempler på. 

Hva gjør man da? Det er ikke så sort hvitt som det høres ut som. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er et tema jeg virkelig mener vi må snakke mer om: Tilrettelegging fremfor sykmelding, når det er mulig.

Anonymkode: dd6ff...e96

 

Anonymkode: 5c838...852

[AnonymBruker]

Teknoil skrev (På 20.7.2025 den 15.29):

Klarer du ikke å jobbe 1 time i måneden engang? Virkelig? Er visst en menneskerett å være 100% sykmeldt uten krav stilt til seg i mange folks hoder.

Tar fokus vekk fra alle de som faktisk trenger dette, og ikke har noe reelt valg enn å bli sykmeldt.

Hilsen tidligere saksbehandler for sykepenger, glad jeg kom meg bort fra det, man så veldig mye "suspekte" situasjoner hvor folk åpenbart bare lente seg på sykmelding i stedet for å takle situasjonen som resten av oss gjør.

Hvilken stilling er dette, som ansetter veldig syke folk til å jobbe 1 time i måneden? Som vil ha folk ansatt i en mikroskopisk stilling når de uansett må ha en vikar? 

De fleste arbeidsplasser klarer ikke en gang å tilrettelegge for at syke folk kan jobbe 1 dag i uka, arbeidsgivere flest fortrekker heller å ansette unge friske studenter eller folk som kan jobb 120+ %. 

Er også glad du sluttet å jobbe med sykepenger, du var tydeligvis ikke helt rett person til det. Håper du fant en jobb der du trivdes bedre og kunne jobbe lenge i. 

Anonymkode: e2ba4...0c6

[Teknoil]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2025 den 11.29):

Hvilken stilling er dette, som ansetter veldig syke folk til å jobbe 1 time i måneden? Som vil ha folk ansatt i en mikroskopisk stilling når de uansett må ha en vikar? 

De fleste arbeidsplasser klarer ikke en gang å tilrettelegge for at syke folk kan jobbe 1 dag i uka, arbeidsgivere flest fortrekker heller å ansette unge friske studenter eller folk som kan jobb 120+ %. 

Er også glad du sluttet å jobbe med sykepenger, du var tydeligvis ikke helt rett person til det. Håper du fant en jobb der du trivdes bedre og kunne jobbe lenge i. 

Anonymkode: e2ba4...0c6

Man er ikke permanent på sykepenger, siktet til folk som ser det som en menneskerett med 100% sykefravær, og nekter å møte opp på arbeidsplassen i tilrettelagt arbeid etter de blir sykmeldt.

Leseforståelse har ikke alle ser jeg. Hvis flere som meg jobbet der ville kanskje ikke ytelsen bli redusert, som er uunngåelig i fremtiden, siden så mange snyltere sykmelder seg for ingenting.