Sykemelding for å leve litt?

[AnonymBruker]

Ts, er du åpen for at det kan være flere ting som forårsaker smertene? Jeg har levd med kroniske smerter siden jeg var 14 år og de økte hver gang jeg hadde det tøft mentalt, hver gang jeg hadde mens fordi hormoner påvirker så smerter blir verre, jeg må ta d vit fast ellers øker smertene, jeg nå trene fast, jeg har rett og slett brukt hele livet på å finne ut hvordan jeg kan leve best mulig med smerter og det uten hjelp fra sykehus ol.

Jeg er 49 og ble smertefri for en mnd siden, jeg har aldri før vert 100% smerterfri så lenge.

Anonymkode: 4badc...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du tror de gir gradert ufør er som regel mye, mye, mye vanskeligere å få enn som så, og de fleste må i arbeidsavklaring som er mye mer komplisert enn det. 

Anonymkode: e2ba4...0c6

Dette. I tillegg er nåværende regler slik at arbeidsgiver kan forlange 100 prosent tilstedeværelse, men at man jobber saktere.

Anonymkode: 867aa...d3d

[AnonymBruker]

Du må ta en time hos lege og lufte dette. Med kroniske smerter kan det hende en gradert sykemelding og eventuelt tilpasninger på jobb hadde hjulpet frem til du finner ut av hva som er galt med deg. Er du syk, kan du enten bli ufør eller få behandling og bli frisk.

At noen klager i media, handler ikke om de kronisk syke. Men de som planlegger sykemeldinger for å forlenge ferien eller som tar sykemelding pga psykiske vansker når de bare er slitne eller syns noe er vanskelig. (Nei, snakker ikke om de som faktisk er psykisk syke)

Selv skal jeg jobbe redusert et år snart. Har små barn og det var et helvete første halvåret hen gikk i barnehagen. Med sykdom og søvnvansker. Nå har vi fått et barn til, og jeg orker ikke det samme om igjen. Men i stedet for å sykemelde meg så jobber jeg heller redusert og gjør ting litt annerledes på jobb så det ikke blir så slitsomt. 

Anonymkode: 1e16c...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2025 den 10.38):

Det går heftige runder nå i media rundt dette med sykemelding.

Jeg er oppdratt skikkelig vil jeg si, man står opp hver dag og ser an formen. Gjerne også gå på skole/jobb og heller dra hjem, for man er kanskje litt trøtt om morgenen som kan føles litt som syk. Er man syk med feber, magesjau ol. er det en ting, men litt snufsete så er det noe annet.

Men dette med sykemelding; jeg er i en situasjon nå der jeg går på jobb 100%, men det er alt jeg orker. Jeg har kroniske smerter, fikk enda mer kroniske smerter for et år siden, og det siste året har jeg slitt mye. Jeg tappes for energi, og jeg har ikke et liv lengre. Jeg går på jobb og bruker det lille jeg har der, så er det hjem og lade opp batteriet til neste dag. Orker ikke annet. Helga brukes til å hente inn det jeg havner i minus på i løpet av uken.

Men slik det snakkes i media om sykemelding så må man jo være dødssyk og sengeliggende for å kunne virkelig ha rett til det.

Slik jeg har lært om sykemelding, så handler det jo om at man kan sykemeldes for å ha overskudd til å gå i butikken å handle mat, og lage middag, og kanskje også faktisk være litt sosial. Men ramaskrik føler jeg staten kommer med om man skal sykemeldes for å treffe venner.

Hva tenker KG folket om sykemelding? Sykemelding for å ha overskudd til å leve litt. Og når jeg skriver «leve litt», tenker jeg ikke at man skal dra til syden, feste og slikt. Men ha overskudd til det jeg skrev; å handle mat, til å lage middag, og kanskje treffe en venn i løpet av uka. Det at man ikke blir sittende hjemme all tid utenom jobb for man ikke har energi og overskudd til noe annet.

Sykehuset, ja de har evig lange ventelister. Tok 6,5 uke å få svar på noen CT bilder, og er gått noen uker til uten at jeg har hørt et ord fra legen på sykehuset om hva som skjer videre. Har vært slik siden i høst, en evig lang venteliste, uker og uker uten at noe skjer. Her ligger jo et stort problem når det kommer til sykemeldinger, at folk blir ventende i månedsvis og år før de får hjelp.

Anonymkode: 1d30c...6be

Tenker at det er absolutt innafor å ta ut sykemelding. Man er sykemeldt fra ARBEIDSlivet, ikke selve livet. Det er en stor forskjell.

Anonymkode: e60d8...0e6

[AnonymBruker]

Folk glemmer at livet er sammensatt, man kan ikke isolere jobb eller hjemme livet og tro at det ene ikke påvirker det andre. 

Anonymkode: 5c838...852

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2025 den 11.15):

Jeg synes det er rart at man ikke stiller spørsmål ved IA avtalen. Man kan ha 24 egenmeldinger i løpet av ett år, og jaggu er det mange som benytter seg av enkeltdager her. Veldig sikker på at mange utnytter dette « fordi de kan». Fin den ene dagen på jobb, sjuk dagen etter, og fin igjen etter det…hm. Kjøper det ikke. Spesielt ikke hos de som støtt har «feber, magesmerter, hodepine» og whatnot annenhver uke.
Gå tilbake til 3x 4 ganger pr år uten sykemelding, så blir det iallfall litt bedre på korttidsfraværet. Særlig på mandager og fredager..

Ser det har en tendens til å «smitte» mellom nære kollegaer, noen bytter omtrent på å være borte en gang hver pr uke. Temmelig provoserende, men så lenge leder ikke følger med og tenker at pytt,pytt det er jo bare en dag her og der…vel, når en ansatt har hatt 12 enkeltdager i løpet av høsten er det mer enn bare noen dager. Går som vanlig ut over de som alltid er på jobb.

Anonymkode: d7290...8c0

Så enig, derfor skal eg temme frp

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du må ta en time hos lege og lufte dette. Med kroniske smerter kan det hende en gradert sykemelding og eventuelt tilpasninger på jobb hadde hjulpet frem til du finner ut av hva som er galt med deg. Er du syk, kan du enten bli ufør eller få behandling og bli frisk.

At noen klager i media, handler ikke om de kronisk syke. Men de som planlegger sykemeldinger for å forlenge ferien eller som tar sykemelding pga psykiske vansker når de bare er slitne eller syns noe er vanskelig. (Nei, snakker ikke om de som faktisk er psykisk syke)

Selv skal jeg jobbe redusert et år snart. Har små barn og det var et helvete første halvåret hen gikk i barnehagen. Med sykdom og søvnvansker. Nå har vi fått et barn til, og jeg orker ikke det samme om igjen. Men i stedet for å sykemelde meg så jobber jeg heller redusert og gjør ting litt annerledes på jobb så det ikke blir så slitsomt. 

Anonymkode: 1e16c...555

God moral

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ts, er du åpen for at det kan være flere ting som forårsaker smertene? Jeg har levd med kroniske smerter siden jeg var 14 år og de økte hver gang jeg hadde det tøft mentalt, hver gang jeg hadde mens fordi hormoner påvirker så smerter blir verre, jeg må ta d vit fast ellers øker smertene, jeg nå trene fast, jeg har rett og slett brukt hele livet på å finne ut hvordan jeg kan leve best mulig med smerter og det uten hjelp fra sykehus ol.

Jeg er 49 og ble smertefri for en mnd siden, jeg har aldri før vert 100% smerterfri så lenge.

Anonymkode: 4badc...c47

Det brenner og river konstant flere steder i mageområdet. Jeg har påvist endometriose, avkreftet adenomyose. 

Det river og brenner ved avføring. Det brenner og river og trykker ved vannlatning. Det river når jeg klemmer på noen steder i magen. Konstante smerter, ble verre med oppblåsthet, og verre ved annet: for hard eller løs avføring, som ofte er det eneste jeg får til, mest sannsynlig grunnet tarmer som ikke får beveget seg slik de skal. Smertene i blæra er konstante, men blir verre når blæra fylles fort opp, og verre med mye innhold. Jeg spiser selvsagt litt dritt innimellom som folk flest, men prøver generelt å få i meg lite kjøtt, sa tarmene mine ikke er fornøyd med det, prøver å få i meg grønnsaker, men også nok proteiner og alt det der i tillegg.

Jeg er selvsagt åpen for alt. Jeg kan godt tro på at nervesystemet mitt overreagerer, og jeg kunne trengt behandling på en annen måte. Problemet er jo at jeg ikke har tid/energi/overskudd til å få til noe. Jeg gjør fysio øvelsene jeg har fått, og får også behandling når jeg har time. Men det er ikke nok, har gått til fysio i 1,5 år nå, og ingen hjelp. Den meste hjelpen fysio gjør er egentlig mentalt, da vi jo selvsagt snakker om hvordan jeg har det.

Mensen har jeg ikke, de trykker alt av hormoner på meg, som bl.a har ført til komplikasjoner med leveren. Jeg må for all del ikke blø eller ha mensen. Jeg føler meg jo verre med å ikke ta pauser fra hormonene, men gynokologer er generelt alle enige i at det verste man kan gjøre med endometriose er å blø, så da får jeg ikke lov. Om jeg ikke følger opplegget jeg får, så kan de også da nekte meg mer hjelp, så jeg er låst til å gjøre som de sier for å komme meg til smerteklinikken.

Jeg trenger først hjelp til å faktisk kunne ha overskudd for å finne ut av resten. Om jeg kunne fått noen nerveblokkade, et eller annet som kunne gitt meg en pustepause, for å kunne fått kommet i gang igjen med yoga, som jeg syntes hadde positiv effekt på kroppen.

Men uten energi/overskudd til noe, så er det utrolig vanskelig. 

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

Snakk med arbeidsgiver og heller prøv å se om det er lurt for deg å gå ned i stilling. Har dere bedrifthelsetjeneste, så snakk med dem. Har dere helseforsikring gjennom jobben, så skal du bruke denne. Sykemelding skal egentlig kun brukes som siste utvei. Du er under utredning i helsevesenet. Dessverre kan det ta tid. Men du burde vente med sykemelding til legen har fått svar på hva som feiler deg. Du burde også se på din livssituasjon ellers. Har du barn, må du la barnefar ta mer ansvar. Se også på kosthold, og spis sunn mat som gir deg energi. Spis rent og unngå ultraprosessert mat. Vanligvis jobber vi 7-8 timer pr dag. Om vi legger til en times reisetid mellom hjem og jobb, så har vi 15 timer i døgnet til søvn og fritid. Det er tilstrekkelig for de aller fleste. Vurder om du trenget å legge deg tidligere slik at du får mer søvn. Lykke til

Anonymkode: 46bb0...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2025 den 12.57):

67 milliarder ble utbetalt i sykepenger i 2024, det sier seg selv at ei endring i sykelønnsordningen kommer, for dette går ikke

Anonymkode: 9b03c...f2b

Jeg var en av de som mottok sykepenger det året, og fortsatt mottar. Vet du hvorfor? For sykehuset sparer penger å jeg får ikke de medisinene jeg trenger for å bli frisk. Nå har fastlegen skrevet ut medisiner som ikke er lov til den bruken jeg bruker (de er for dyre;) ) de til å jeg er nå friskere så blir friskmeldt nå i august. Dette kunne vært løst med hjelp på sykehuset. Så isteden for å stemple og frata oss kronisksyke sykepenger. Ta tak i helsehjelpen, hvor mange er som meg som er sykemeldt i 10 måneder. Klager til statsforvalter, legen henviser overalt for å få annen hjelp, men nei bedre å gå måned etter måned uten hjelp. 
Så derfor har vi enorme utgifter til sykepenger. 
Andre land med min diagnose får faktisk hjelp med engang, trenger ikke å kjøre lenger enn til sverige. 

Anonymkode: 3332f...dde

[AnonymBruker]

Lever også med kroniske smerter. Jobbe var eneste jeg klarte en periode. Jobbet 100% og 0% annet. Ble utslitt og ble sykemeldt delvis i et år. Tok lang tid å få tilbake krefter. Tenker det er lurt å ikke overdrive og ha dialog med legen. Ville ikke gå på smertestillende før sykemeldingen men startet på det når jeg ble sykemeldt. Nå klarer jeg både jobb og annet takket være medisin.

Anonymkode: 075e1...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2025 den 11.15):

Jeg synes det er rart at man ikke stiller spørsmål ved IA avtalen. Man kan ha 24 egenmeldinger i løpet av ett år, og jaggu er det mange som benytter seg av enkeltdager her. Veldig sikker på at mange utnytter dette « fordi de kan». Fin den ene dagen på jobb, sjuk dagen etter, og fin igjen etter det…hm. Kjøper det ikke. Spesielt ikke hos de som støtt har «feber, magesmerter, hodepine» og whatnot annenhver uke.
Gå tilbake til 3x 4 ganger pr år uten sykemelding, så blir det iallfall litt bedre på korttidsfraværet. Særlig på mandager og fredager..

Ser det har en tendens til å «smitte» mellom nære kollegaer, noen bytter omtrent på å være borte en gang hver pr uke. Temmelig provoserende, men så lenge leder ikke følger med og tenker at pytt,pytt det er jo bare en dag her og der…vel, når en ansatt har hatt 12 enkeltdager i løpet av høsten er det mer enn bare noen dager. Går som vanlig ut over de som alltid er på jobb.

Anonymkode: d7290...8c0

Missbruk er aldri greit uansett. Vi ønsker å få på plass IA avtale på min arbeidsplass. Nettopp fordi bedriften har mange ansatte med kroniske sykdommer. Vi er mange med kronisk migrene, som følges tett opp av nevrolog, får dyre medisiner på blå resept osv. Hos oss tror vi at IA vil senke kortodsfraværet. Nettopp fordi de som utnytter dette gjerne blir hjemme 3 dager, selvom de kanskje trenger bare en. Sånn som det er nå må jeg oftere bruke sykemelding ved anfall som medisinen ikke tar. Jeg kan hverken kjøre bil eller jobbe etter å ha inntatt så mye medisiner. Og det er flere enn du tror som har utfordringer med slike kroniske plager.

Anonymkode: daff0...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2025 den 17.03):

Ikke meg du svarer men da er du heldig. Det er ikke uten grunn at flere og flere blir utbrent! En kombinasjon av at vi blir ødelagt av sammenligningshelvete i soMe og press på arbeidsplassen. 

 

Anonymkode: 5c838...852

Akkurat SoMe er det jo ganske lett å gjøre noe med: Slett appene. 

Anonymkode: 49fc4...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 12.41):

Det brenner og river konstant flere steder i mageområdet. Jeg har påvist endometriose, avkreftet adenomyose. 

Det river og brenner ved avføring. Det brenner og river og trykker ved vannlatning. Det river når jeg klemmer på noen steder i magen. Konstante smerter, ble verre med oppblåsthet, og verre ved annet: for hard eller løs avføring, som ofte er det eneste jeg får til, mest sannsynlig grunnet tarmer som ikke får beveget seg slik de skal. Smertene i blæra er konstante, men blir verre når blæra fylles fort opp, og verre med mye innhold. Jeg spiser selvsagt litt dritt innimellom som folk flest, men prøver generelt å få i meg lite kjøtt, sa tarmene mine ikke er fornøyd med det, prøver å få i meg grønnsaker, men også nok proteiner og alt det der i tillegg.

Jeg er selvsagt åpen for alt. Jeg kan godt tro på at nervesystemet mitt overreagerer, og jeg kunne trengt behandling på en annen måte. Problemet er jo at jeg ikke har tid/energi/overskudd til å få til noe. Jeg gjør fysio øvelsene jeg har fått, og får også behandling når jeg har time. Men det er ikke nok, har gått til fysio i 1,5 år nå, og ingen hjelp. Den meste hjelpen fysio gjør er egentlig mentalt, da vi jo selvsagt snakker om hvordan jeg har det.

Mensen har jeg ikke, de trykker alt av hormoner på meg, som bl.a har ført til komplikasjoner med leveren. Jeg må for all del ikke blø eller ha mensen. Jeg føler meg jo verre med å ikke ta pauser fra hormonene, men gynokologer er generelt alle enige i at det verste man kan gjøre med endometriose er å blø, så da får jeg ikke lov. Om jeg ikke følger opplegget jeg får, så kan de også da nekte meg mer hjelp, så jeg er låst til å gjøre som de sier for å komme meg til smerteklinikken.

Jeg trenger først hjelp til å faktisk kunne ha overskudd for å finne ut av resten. Om jeg kunne fått noen nerveblokkade, et eller annet som kunne gitt meg en pustepause, for å kunne fått kommet i gang igjen med yoga, som jeg syntes hadde positiv effekt på kroppen.

Men uten energi/overskudd til noe, så er det utrolig vanskelig. 

Anonymkode: 1d30c...6be

Du har jo så mange plager at jeg tenker sykmelding er helt riktig. 

Anonymkode: 49fc4...815

[AnonymBruker]

Vet om mange som blir sykemeldt av legen for langt mindre enn det TS beskriver her… Er alle her virkelig så hellige at de mener alt skal være prøvd før man går til legen? Man skal lide seg gjennom dagene med konstante smerter?? Tipper mange som svarer har tatt egenmelding eller vært til legen og legen har gitt sykemelding for bagateller i forhold til dette her. (Leger bør skjerpe seg) Mener alle dere som svarer virkelig at hun ikke burde gå til legen og la legen vurdere sykemelding med konstante smerter og et behandlingsforløp som virker å gjøre henne verre…? Mange her aner nok ikke hvilke type smerter det er snakk om.. ts: ville gått til legen, høres ikke noe greit ut å ha det sånn! Klem

Anonymkode: 99e4b...95f

[AnonymBruker]

Summeer skrev (På 17.7.2025 den 10.54):

Men sykemelding hjelper lite uten en plan for veien videre. Hva gjør du etter de 14 dagene? For min del viste det seg å være en kombinasjon av høyt stress på både jobb og hjemmebane over lang tid og vitamin b12 mangel. Jeg har byttet jobb, går på b12 på resept, og går jevnlig til osteopat for å knekke og massere litt opp alle spenningene som har satt seg i kroppen. Huset får se ut som det ser ut, har jeg en fridag prioriterer jeg å trene, gå tur og slappe av. Det hjelper, nå fungerer jeg igjen. Det hadde ikke hjulpet med sykemelding uten å ta grep om årsaken ❤️

Dette. Folk får seg altfor krevende jobber, for så å kaste inn håndkleet med jevne mellomrom og la arbeidsplassen slite mens de tar seg "noen velfortjente 3-dagers" innimellom. Det gjøres ingen verdens ting med elefanten i glasshuset. Som enten er en jobb som er for krevende, en partner som er en udugelig parasitt, eller en livsstil som er for dyr.

Anonymkode: d546d...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2025 den 10.38):

jeg går på jobb 100%, men det er alt jeg orker

TS, jeg er som det. Helt utslitt etter min 100% jobb. Jeg har for eksempel ikke spist varm mat hele uka, for jeg har ikke orket å lage middag. En sykmelding/pause kan virke fristende, men det er litt som å tisse i buksa for å bli varm. Jeg har funnet en balanse som passer for meg, men jeg hadde nok ikke taklet full jobb OG unger. Jeg mistenker ADHD hos meg selv, og at jeg bruker mye energi på maskering, men jeg orker ikke gå gjennom diagnoseringen, og jeg har ikke unger, så jeg klarer meg. Jeg har også altfor mange ting, så jeg jobber med å kvitte meg med gjenstander, så det er færre ting å administrere hjemme.

Jeg tenker at du aller først må finne ut om det er noe fysisk galt med kroppen din som gjør deg unødvendig sliten. Jeg er i dårlig form og overvektig og jeg vet det spiller inn på min form. 

Hvis ingen kan se noen spesiell fysisk grunn til at du skal være utmattet, bør du selv gjøre litt detektivarbeid. Vær helt årlig med deg selv: Veier du for mye/lite? Spiser du bra nok mat? Sover du nok? Drikker du for mye alkohol, eller for lite vann? Har du gode relasjoner med venner og familie? Er det noe som gnager eller tanker som kverner? Har du for mange ting hjemme som krever ting av deg? Har du for høye forventinger til deg selv? Er det noe som kan tilrettelegges for deg så livet blir lettere? Oftere hjemmekontor? Vaskehjelp hjemme? Psykolog? Justering av arbeidsoppgaver? Tenk gjerne utenfor boksen her!

Hvis du observerer deg selv og tester ut teoriene som er relevante for deg så kan du få tips om hvor du kan finne løsningen også.

Men hvis du føler du har gjort alt du kan, og du virkelig ikke kan fortsette slik. så må du snakke med fastlegen din, sånn på ordentlig. Kanskje gradert sykmelding er en start, men det kan du ikke leve på resten av livet. Det neste steget blir nedjustering i stillingsprosent, bytte jobb, AAP, Ufør. Er det det du vil?

Anonymkode: 59160...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 12.41):

Det brenner og river konstant flere steder i mageområdet. Jeg har påvist endometriose, avkreftet adenomyose. 

Det river og brenner ved avføring. Det brenner og river og trykker ved vannlatning. Det river når jeg klemmer på noen steder i magen. Konstante smerter, ble verre med oppblåsthet, og verre ved annet: for hard eller løs avføring, som ofte er det eneste jeg får til, mest sannsynlig grunnet tarmer som ikke får beveget seg slik de skal. Smertene i blæra er konstante, men blir verre når blæra fylles fort opp, og verre med mye innhold. Jeg spiser selvsagt litt dritt innimellom som folk flest, men prøver generelt å få i meg lite kjøtt, sa tarmene mine ikke er fornøyd med det, prøver å få i meg grønnsaker, men også nok proteiner og alt det der i tillegg.

Jeg er selvsagt åpen for alt. Jeg kan godt tro på at nervesystemet mitt overreagerer, og jeg kunne trengt behandling på en annen måte. Problemet er jo at jeg ikke har tid/energi/overskudd til å få til noe. Jeg gjør fysio øvelsene jeg har fått, og får også behandling når jeg har time. Men det er ikke nok, har gått til fysio i 1,5 år nå, og ingen hjelp. Den meste hjelpen fysio gjør er egentlig mentalt, da vi jo selvsagt snakker om hvordan jeg har det.

Mensen har jeg ikke, de trykker alt av hormoner på meg, som bl.a har ført til komplikasjoner med leveren. Jeg må for all del ikke blø eller ha mensen. Jeg føler meg jo verre med å ikke ta pauser fra hormonene, men gynokologer er generelt alle enige i at det verste man kan gjøre med endometriose er å blø, så da får jeg ikke lov. Om jeg ikke følger opplegget jeg får, så kan de også da nekte meg mer hjelp, så jeg er låst til å gjøre som de sier for å komme meg til smerteklinikken.

Jeg trenger først hjelp til å faktisk kunne ha overskudd for å finne ut av resten. Om jeg kunne fått noen nerveblokkade, et eller annet som kunne gitt meg en pustepause, for å kunne fått kommet i gang igjen med yoga, som jeg syntes hadde positiv effekt på kroppen.

Men uten energi/overskudd til noe, så er det utrolig vanskelig. 

Anonymkode: 1d30c...6be

Jeg er i samme båt, TS, bortsett fra at jeg ikke offisielt har fått endo-diagnose. Her endte det med langtidssykemelding og nå AAP mens jeg er kasteball mellom ulike avdelinger på sykehuset. Hvis du snakker med folk i helsevesenet og nav så ER det faktisk slik at man skal kunne mestre hverdagen på et grunnleggende nivå utenom jobb også. På e-konsultasjon med fastlege på Helsenorge er det et eget punkt om hvordan helseutfordringene påvirker hverdagsfunksjoner som blant annet evne til å gjøre husarbeid, fordi det også er viktig for vurderingen. I aktivitetsplanen min hos nav har jeg per nå "trening" (rolig gåtur i den lengden/tiden dagsformen tåler), matlaging og ukentlig tid i stall, foreslått som helsefremmende aktiviteter av veileder gjennom nav. Jeg har via nav deltatt på kurs i  aktivitetsplanlegging der det var fokus på å sette av energi til blant annet husarbeid og sosialt i tillegg til eventuell jobb, nettopp fordi de forstår viktigheten av og behovet for annet enn arbeid. Særlig når man er så syk at de tingene er store mål i seg selv.

Jeg er ellers enig med det mange sier angående at sykemelding i mange tilfeller bare blir en kortvarig løsning og at det fort kan bli tilbake til start når man er tilbake på jobb. Slik ble det for meg i flere år, men mens man venter på nødvendig medisinsk hjelp er det kanskje ikke så mye annet man får gjort. Parallelt med jobb (og kortvarige sykemeldinger) har jeg de siste årene testet fysio, stressmestringskurs, smertemestringskurs, vanlig yoga, medisinsk yoga, kunstig overgangsalder, annen hormonbehandling, trening med og uten PT med mer. Noe har hjulpet litt, noe har ikke hjulpet, noe har gjort meg verre. Jeg kom til slutt til et punkt der det faktisk ikke var mer igjen å gjøre enn å vente på hjelp hos spesialisthelsetjenesten og forsøke å ha så god livskvalitet som mulig i mellomtiden. For min egen del håper jeg å forsøke å jobbe i redusert stilling når jeg er tilbake i jobb (jobber mot "når", og ikke "hvis"), fordi jeg ser at det med mine helseutfordringer sannsynligvis er urealistisk at jeg skal kunne fungere i jobben min på fulltid. Selv om det føles som et enormt nederlag å ikke mestre full jobb, vil jeg (dersom det er mulig) heller fungere greit i 80% jobb enn å stadig gå og krasje i 100% jobb. Samtidig jobber jeg videre med grep som å finne ut hva som gir meg overskudd, hva som tapper meg for energi, hvilke kosthold jeg fungerer best på osv. for å ha best mulige forutsetninger for å mestre hverdagen både med og uten jobb. 

Sånn avslutningsvis - du har sikkert også testet det meste mtp smertene, TS, men sånn i tilfelle du ikke har prøvd akkurat dette vil jeg likevel nevne TENS-apparat og Frisklivssentralen, hvis dere har det i kommunen din. Det er det som har hjulpet meg mest til nå.

Anonymkode: 65323...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2025 den 11.12):

Tidligere tenkte jeg, nei. Slitne er vi alle. Småbarnslivet tar oss, huset skal ordnes, fikses, maten skal lages, klær skal vaskes... du vet

Men etter at livet mitt (som var ganske tungt fra før) har vært ett konstant mareritt siden 2018 uten noe pusterom, så ja. Jeg sover kanskje 4 timer om natta (med sovemedisiner), og er helt tømt når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg orker ingenting. Jeg er ikke sliten, jeg er utslitt. Jeg har de siste 6 årene vært gjennom 4 operasjoner, siste var en hysterektomi som tapper meg for alt overskudd. Jeg har en jobb som suger energi og jeg er i ett forhold som er ødeleggende, men med nyoppståtte diagnoser er det ikke bare bare å gå. Jeg har ett barn som kunne trengt en diagnose, som også suger all livsglede ut av meg

Jeg bare eksisterer. Og jeg er enig med forrige taler, man må ta tak i det som er roten til problemene også. Men akkurat nå, når jeg sitter på jobb med dundrende hodepine pga enda en natt uten søvn, så kunne jeg tenkt meg en sykmelding bare for å orke å sette på en maskin vask etterpå og brette 3 poser med klær... 

Anonymkode: 8dcca...767

Perfekt oppskrift på å møte veggen det der, det tar laanang tid bedre å stoppe opp komme seg til legen og rope hjelp

14 dager ser jeg noen skriver tipper heller 14 uker 

Det er ingen som klapper deg på skuldern fordi det smalt , garanterer deg at det smeller om du ikke drar i nødstroppen NÅ

 

Anonymkode: b8a5e...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2025 den 11.32):

Ts, er du åpen for at det kan være flere ting som forårsaker smertene? Jeg har levd med kroniske smerter siden jeg var 14 år og de økte hver gang jeg hadde det tøft mentalt, hver gang jeg hadde mens fordi hormoner påvirker så smerter blir verre, jeg må ta d vit fast ellers øker smertene, jeg nå trene fast, jeg har rett og slett brukt hele livet på å finne ut hvordan jeg kan leve best mulig med smerter og det uten hjelp fra sykehus ol.

Jeg er 49 og ble smertefri for en mnd siden, jeg har aldri før vert 100% smerterfri så lenge.

Anonymkode: 4badc...c47

TS DRA I NØDSTROPPEN NÅ. Ring lege mandag asp

Anonymkode: b8a5e...438