Sykemelding for å leve litt?

[AdonisFFM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig! Sykefravær snakkes opp og ned dag inn og ut. Hadde vært langt bedre å finne årsaken til det, som ofte skyldes rovdrift på ansatte..

Anonymkode: de684...65b

  Politikere som snakker om dette er hyklere. Veldig mange på Stortinget get har vel aldri vært (og er fortsatt ikke) i ærlig arbeid, men har privilegier som overgår alt lønnslavene har.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan er det annerledes for alle andre?

Jeg jobber i en fysisk jobb, og er dausliten daglig - kommer hjem, orker ingenting annet enn å sitte i sofaen og glo på tv. Helgene brukes til hente meg inn og få tatt ærend.

Jeg orker ALDRI å gjøre noe etter jobb i hverdagen, har ikke energi overhodet til det. 

 

Bortsett fra folk som sitter på hjemmekontor, alle vi som jobber i sliteryrkene har det vel slik. Trenger ikke sykemelding av det.

Anonymkode: 8d828...96a

Jeg jobbet i et fysisk tungt yrke i mange år, og har nå en kontorjobb med delvis hjemmekontor. Kan love deg at jeg orket mer da jeg var fysisk sliten, enn nå som jeg er mentalt utslitt av å jobbe med mennesker i meget krevende situasjoner. Tankekjør og søvnproblemer, vondt i hele kroppen, kronisk migrene og depresjon. I tillegg er det ingen som tar over mine arbeidsoppgaver ved fravær, så da må jeg jobbe dobbelt så mye når jeg er tilbake igjen. Jeg gjør heller aldri noe etter jobb, i helgene har jeg stort sett alltid migreneanfall.

Bare for å presisere så har jeg aldri vært sykmeldt i noen av jobbene mine, men jeg burde nok ha vært det i denne. (Og ja, jeg har som mål å bytte jobb asap.)

Nådeløs skrev (5 timer siden):

Har det blitt diskutert i denne debatten at kanskje mange står i feil jobb og/eller har for høy stilling? 

Kanskje når man kommer til legen fordi man er utslitt og lei, så burde man heller få et møte med NAV angående å diskutere muligheter for å bytte jobb. 

Nav har knapt ressurser til å ta vare på mennesker med langvarig fravær fra jobb, og vil neppe ha rom til å prioritere de som bare helst skulle hatt en annen jobb. Det kuttes mer og mer på lokalkontorene som driver med oppfølging. Men jeg er for øvrig enig i at mange av oss har feil jobb, og at det kunne vært lurt.

Anonymkode: cb108...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis man ikke klarer å stå i 100% stilling så må man enten gå ned i stilling eller finne annet passende arbeid, enten ved egen hjelp eller kontakte NAV for å få vurderty arbeidsevne. Klarer man ikke med den jobben man har i dag, så vil det ikke bli noe bedre etter sykemeldingen er over heller. 

Anonymkode: c2fed...f9d

Du leste ikke hele in legget. Jeg får i teorien hjelp, men sykehuset har evig lange ventelister for hver minste lille steg videre i prosessen. Det finnes hjelp til meg, hadde legene hørt på meg og bare gjort som jeg sa, kunne alt vært mye bedre. Men det gidder de ikke, kaster heller bort tiden på unødvendige ting. Som å få radiologer til å sjekke MR bilder for organer som ikke en gang finnes på bildene 🤪

Jeg skal få hjelp, det tar bare himla lang tid.

Jeg har en kontorjobb, har ikke råd til å gå ned i stilling, er alene om alle utgifter, og ja livet er ikke billig akkurat i dag.

Greia er at en sykemelding hjelper noe, jeg får hentet inn litt krefter, og klarer meg noe bedre etter, men joda det er et plaster på såret, men et plaster for å komme meg i mål med alt det sykehuset skal gjøre før de blir enig med meg om videre behandling. 

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg går til div av fysio, ikke anta at jeg ikke prøver.

Jeg har endometriose, er operert, men har fortsatt store konstante smerter i hele bukområdet.

Det brenner, det river, det trykker, konstant; hvert eneste sekund, av hvert eneste minutt av hver eneste time, av hver eneste dag i flere år.

Jeg gjør det jeg kan, men det siste året, hvor i allverden skal jeg ta energien fra nå jeg som sagt gir alle skjeene mine til jobben? Det er ingenting igjen til å faktisk skikkelig få gjort den aktiviteten jeg burde. Jeg gjør fysioøvelser, men det er alt jeg mestrer akkurat nå.

Jeg så en annen tråd om sykemelding for å gå ned i vekt. Det ble gjort narr av TS, men fytti om jeg forstår godt tanken, jeg har ikke det overskuddet jeg skulle hatt. Ikke til å gå ned i vekt, men bevegelse for kroppens helse.

Jeg hadde kanskje også fått til noe om jeg kunne vært sykemeldt et par mnd og fått hentet meg inn og fått startet med noe. Men når jeg er helt på bunn, ingen energi, da er det utrolig vanskelig å få startet noe som helst.

Anonymkode: 1d30c...6be

Nå vet jeg  ikke alderen din og om du har barn eller er ferdig med barnefødsler. 
Endometriose vet jeg handler om fryktelige smerter. 
Er det mulig å fjerne livmor for å endelig bli kvitt årsaken til smertene ? 

Anonymkode: e9b8d...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis man ikke klarer å stå i 100% stilling så må man enten gå ned i stilling eller finne annet passende arbeid, enten ved egen hjelp eller kontakte NAV for å få vurderty arbeidsevne. Klarer man ikke med den jobben man har i dag, så vil det ikke bli noe bedre etter sykemeldingen er over heller. 

Anonymkode: c2fed...f9d

Absolutt ikke gå ned i stilling, for om man seinere skal ut i rehabilitering, er inntekten ds. basert på 66 % av deltid. Man blir på det sterkeste advart mot dette. 

Anonymkode: e2ba4...0c6

[Grüner]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS skriver jo også at hun har vært noen runder på sykehuset og ventet på videre beskjed derfra, så forhåpentligvis får hun mer hjelp der etterhvert. 

Jeg tenker at om man er forkjølet og sliten pga det,  går man på jobb og slapper av når man kommer hjem de dagene det varer, så kan man vaske og være sosial når man blir frisk. Er man kronisk syk, er det selvfølgelig noe annet og man kan ikke bare jobbe i evig tid. Jeg ville snakket med fastlegen, evt lege på sykehuset,  og hørt om det er mulig å få sykemelding. Det er jo ikke enten 100% jobb eller 100% sykemelding, det finnes mange løsninger mellom også. 

Anonymkode: b1453...792

Som å trappe ned i stilling. Hvis en har 100% stilling men igjen og igjen hopper inn og ut fra sykemelding fordi en er sliten, er en rett og slett ikke i stand til å jobbe 100%.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har sett at et like avbrekk kan hjelpe på, det er kortvarig, men kan hjelpe. Hadde en uke i mars hvor jeg knakk sammen hos fastlegen. Fikk en uke sykemelding.

Problemet mitt er jo ikke at jeg ikke har tatt tak, men de evig lange ventelistene for hver en minste undersøkelse og time på sykehuset.

Jeg ønsker en langvarig løsning, virkelig, men HelseNorge de … de har jeg ikke mye godt å si om for å si det slik. En ting som nok kunne hjulpet på sykefraværer, er om vi hadde klart å få halvert ventetiden i det minste. Er snart gått et år, og alt som er utrettet er 2 MR, 1 CT og en ultralyd. Ventetid er noe dritt 😭😭😭

Anonymkode: 1d30c...6be

Kjære deg ❤️ det er ikke deg jeg snakker om her, altså la oss få det klinkende klart; dersom du åpenbart har behov for helsehjelp så helt åpenbart er sykemelding en legitim måte å håndtere det på, ingen som sier noe annet.

Min kommentar var rettet mot de som drar på jobb, føler seg sliten, trøtt, mentalt utslitt og kanskje "lei" og forventer da at en sykemelding hjelper på det mentale, ja det gjør sikkert det, men det hjelper ikke på det mentale eller psyken over tid hvis man faktisk ikke tar tak i de underliggende problemene, hvis man sykemelder seg på disse premissene så er det i min bok feil grunnlag å sykmelde seg på. Det er altså de som synes livet er litt "off og ork" altså som er helt fungerende fine mennesker men sliter litt med å henge med og takler stress og press på en feil måte.

Mennesker som helt åpenbart har behov for helsehjelp skal selvfølgelig få sykemelding og hjelp. Videre så er det helt ÅPENBART at hvis man har fysiske plager eller lidelser, som ikke blir håndtert, så VIL det place deg mentalt og din psyke, så da er man åpenbart tjent med å bli utredet, og komme seg. Men da har man et mål, og en åpenbar grunn. Det synes jeg er helt legitimt, sånn som i din situasjon.

Anonymkode: 60de9...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er jo du selv som velger å sammenligne deg med folk på SoMe. Samt ha en jobb med mer press enn du makter. 

Anonymkode: 173d4...515

Ikke gjør som alle andre å legg skylda på meg for at samfunnet utvikler seg i feil retning. Det har jeg nå lært meg å avvise! 

Anonymkode: 5c838...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis man ikke klarer å stå i 100% stilling så må man enten gå ned i stilling eller finne annet passende arbeid, enten ved egen hjelp eller kontakte NAV for å få vurderty arbeidsevne. Klarer man ikke med den jobben man har i dag, så vil det ikke bli noe bedre etter sykemeldingen er over heller. 

Anonymkode: c2fed...f9d

En sykemelding vil gi deg tid og rom til å ta tak i problemet. Jeg lover at når man står i samme stresset dag ut og dag inn så går kroppen på høygir og man greier ikke finne en strategi for å bedre situasjonen. 

Det har jeg selv merket i høyeste grad nå i sommer. Ikke ved at jeg er sykemeldt men ved at de fleste på jobb er på ferie og jeg slipper press og mas. Da er fordøyelsen,søvnen og hele kroppen min en helt annen. Så jeg vet at noe må gjøres før sommeren er over.b

Anonymkode: 5c838...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke gjør som alle andre å legg skylda på meg for at samfunnet utvikler seg i feil retning. Det har jeg nå lært meg å avvise! 

Anonymkode: 5c838...852

Livet ditt vil bli bedre den dagen du tar ansvar for egne valg og setter deg selv i førersetet i stedet for å synke hen i offerrollen. 

Anonymkode: 173d4...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Livet ditt vil bli bedre den dagen du tar ansvar for egne valg og setter deg selv i førersetet i stedet for å synke hen i offerrollen. 

Anonymkode: 173d4...515

Det er ikke noen grunn til at ikke arbeidsplasser skal se på det psykososiale og med det forebygge at folk blir utslitt og utbrent. De kan ikke ro seg ut av ansvar for sine arbeidstakere for da kræsjer det tilslutt. 

Anonymkode: 5c838...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke noen grunn til at ikke arbeidsplasser skal se på det psykososiale og med det forebygge at folk blir utslitt og utbrent. De kan ikke ro seg ut av ansvar for sine arbeidstakere for da kræsjer det tilslutt. 

Anonymkode: 5c838...852

Ingenting av det du skriver her er noe motargument mot det jeg skrev. 

Anonymkode: 173d4...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En sykemelding vil gi deg tid og rom til å ta tak i problemet. Jeg lover at når man står i samme stresset dag ut og dag inn så går kroppen på høygir og man greier ikke finne en strategi for å bedre situasjonen. 

Det har jeg selv merket i høyeste grad nå i sommer. Ikke ved at jeg er sykemeldt men ved at de fleste på jobb er på ferie og jeg slipper press og mas. Da er fordøyelsen,søvnen og hele kroppen min en helt annen. Så jeg vet at noe må gjøres før sommeren er over.b

Anonymkode: 5c838...852

Dessverre så gir dette ofte en sånn falsk trygghet for seg selv, ja 100%, det hjelper å ta et avbrekk som en ferie, sykemelding eller hva enn det er. Men så lenge man ikke forandrer noe, og bare får dette lille avbrekket så vil det for veldig veldig mange bare være samme hamsterhjulet man går tilbake til. Det er også en god grunn til at veldig mange sender oppsigelse noen måneder etter de er tilbake fra ferie, fordi samme gamle regla fortsetter. Poenget her er at mange tror løsningen er å gi seg selv fri og la kroppen hvile og det er det, det er selvsagt en DEL av problemet, men hvis ikke selve årsaken løses så gjør man seg bare en bjørnetjeneste og utsetter problemet. 

Det er litt som å slite med gjeldsproblemer, du løser det med å gi deg selv et lite avbrekk/ferie fra problemet med å ta opp mer lån slik at du får betalt og utsatt det du sliter med. Sånn kan du holde på i noen år, men etter noen år så vil alt dette bare ta deg igjen, og uansett, så må du ta tak i rotårsaken nemlig gjelden. 

Anonymkode: 60de9...6d4

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det går heftige runder nå i media rundt dette med sykemelding.

Jeg er oppdratt skikkelig vil jeg si, man står opp hver dag og ser an formen. Gjerne også gå på skole/jobb og heller dra hjem, for man er kanskje litt trøtt om morgenen som kan føles litt som syk. Er man syk med feber, magesjau ol. er det en ting, men litt snufsete så er det noe annet.

Men dette med sykemelding; jeg er i en situasjon nå der jeg går på jobb 100%, men det er alt jeg orker. Jeg har kroniske smerter, fikk enda mer kroniske smerter for et år siden, og det siste året har jeg slitt mye. Jeg tappes for energi, og jeg har ikke et liv lengre. Jeg går på jobb og bruker det lille jeg har der, så er det hjem og lade opp batteriet til neste dag. Orker ikke annet. Helga brukes til å hente inn det jeg havner i minus på i løpet av uken.

Men slik det snakkes i media om sykemelding så må man jo være dødssyk og sengeliggende for å kunne virkelig ha rett til det.

Slik jeg har lært om sykemelding, så handler det jo om at man kan sykemeldes for å ha overskudd til å gå i butikken å handle mat, og lage middag, og kanskje også faktisk være litt sosial. Men ramaskrik føler jeg staten kommer med om man skal sykemeldes for å treffe venner.

Hva tenker KG folket om sykemelding? Sykemelding for å ha overskudd til å leve litt. Og når jeg skriver «leve litt», tenker jeg ikke at man skal dra til syden, feste og slikt. Men ha overskudd til det jeg skrev; å handle mat, til å lage middag, og kanskje treffe en venn i løpet av uka. Det at man ikke blir sittende hjemme all tid utenom jobb for man ikke har energi og overskudd til noe annet.

Sykehuset, ja de har evig lange ventelister. Tok 6,5 uke å få svar på noen CT bilder, og er gått noen uker til uten at jeg har hørt et ord fra legen på sykehuset om hva som skjer videre. Har vært slik siden i høst, en evig lang venteliste, uker og uker uten at noe skjer. Her ligger jo et stort problem når det kommer til sykemeldinger, at folk blir ventende i månedsvis og år før de får hjelp.

Anonymkode: 1d30c...6be

Ta gradert sykemelding.20 % i ett år så bruker du den dagen til lage uke retter og å være sosial.

Hvis det da gjør at du fungerer så søker du nav med legens hjelp at 80% er din arbeidsevne og at da nav dekker di 20 % fast

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg jobbet sånn i et par år. Helt utmattet etter jobb og fikk knapt mat i meg på kvelden etter jobb. Gikk gradvis ned i vekt slik at jeg veide for lite. I helgene skulle jeg liksom ta igjen alt jeg ikke hadde gjort tidligere i uka. Både hjemme og sosialt.  På en måte aksepterte jeg at sånn er det. Bodde alene så hadde ingen forpliktelser. Samtidig så var det ikke et liv å leve. Mitt liv var i ferier. 

Anonymkode: f2529...cf2

Hvis du kun jobber en vanlig 100% jobb, er det vel livet utenfor jobb du må gjøre noe med. 

Anonymkode: 08b7c...178

[AnonymBruker]

Vibelator skrev (1 time siden):

Ta gradert sykemelding.20 % i ett år så bruker du den dagen til lage uke retter og å være sosial.

Hvis det da gjør at du fungerer så søker du nav med legens hjelp at 80% er din arbeidsevne og at da nav dekker di 20 % fast

Staten kan da ikke betale for at hun skal være sosial og lage ukeretter! Hun har 8 ledige timer til det hver dag. Pluss 8 timer til søvn. Folk er jo helt ville her. 
 

Anonymkode: 08b7c...178

[AdonisFFM]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Staten kan da ikke betale for at hun skal være sosial og lage ukeretter! Hun har 8 ledige timer til det hver dag. Pluss 8 timer til søvn. Folk er jo helt ville her. 
 

Anonymkode: 08b7c...178

Jeg tror nok dette er mulig å gjøre. 

    Det kommer an på hvordan det legges fram, men tror nok det er fint mulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nå vet jeg  ikke alderen din og om du har barn eller er ferdig med barnefødsler. 
Endometriose vet jeg handler om fryktelige smerter. 
Er det mulig å fjerne livmor for å endelig bli kvitt årsaken til smertene ? 

Anonymkode: e9b8d...aa5

Hadde jeg hatt adenomyose, så ville fjerning av livmor kunnet hjulpet. Jeg har kun endometriose. Hormoner pushes på meg slik det tyter ut av øra. Smertene jeg har er konstante uavhengig av syklus, stammer trolig av sammenvoksninger i buken. Tykktarmen er bl.a i konstant bevegelse, for å bevege innhold, men om den henger fast, vil bevegelsene rive i sammenvoksninger, som fører til smerte. Ikke minst kan disse sammenvoksninger føre til delvis blokade i tykktarmen, som fører med seg egne problemer.

Fjerning av livmor vil nok ikke hjelpe, gynokologen anbefalte det ikke.

Jeg har ikke barn. Trolig grunnet situasjonen vil det aldri skje heller for man må kunne slutte på hormoner for å kunne bli gravid. Men har ikke helt lyst til å gi det opp heller før jeg passerer 40, er enda en del år igjen til det. Dog gitt hvordan sykehuset opererer er jeg nok over 40 før de finner ut av noe 🥲

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Tidligere tenkte jeg, nei. Slitne er vi alle. Småbarnslivet tar oss, huset skal ordnes, fikses, maten skal lages, klær skal vaskes... du vet

Men etter at livet mitt (som var ganske tungt fra før) har vært ett konstant mareritt siden 2018 uten noe pusterom, så ja. Jeg sover kanskje 4 timer om natta (med sovemedisiner), og er helt tømt når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg orker ingenting. Jeg er ikke sliten, jeg er utslitt. Jeg har de siste 6 årene vært gjennom 4 operasjoner, siste var en hysterektomi som tapper meg for alt overskudd. Jeg har en jobb som suger energi og jeg er i ett forhold som er ødeleggende, men med nyoppståtte diagnoser er det ikke bare bare å gå. Jeg har ett barn som kunne trengt en diagnose, som også suger all livsglede ut av meg

Jeg bare eksisterer. Og jeg er enig med forrige taler, man må ta tak i det som er roten til problemene også. Men akkurat nå, når jeg sitter på jobb med dundrende hodepine pga enda en natt uten søvn, så kunne jeg tenkt meg en sykmelding bare for å orke å sette på en maskin vask etterpå og brette 3 poser med klær... 

Anonymkode: 8dcca...767

Jeg har hatt samme opplevelse siden 2019. Lavt stoffskifte + tidlig perimenopause. Flere år er rett og slett visket ut av livet mitt. Jeg husker knapt hva jeg gjorde disse årene, det seg være tiden med barna, reiser eller hverdagen generelt. Jeg klarer ikke lenger å glede meg over noe som helst, er konstant utslitt og tiltaksløs. Jeg bare eksisterer.

Anonymkode: 867aa...d3d

[AnonymBruker]

Vibelator skrev (12 timer siden):

Ta gradert sykemelding.20 % i ett år så bruker du den dagen til lage uke retter og å være sosial.

Hvis det da gjør at du fungerer så søker du nav med legens hjelp at 80% er din arbeidsevne og at da nav dekker di 20 % fast

Du tror de gir gradert ufør er som regel mye, mye, mye vanskeligere å få enn som så, og de fleste må i arbeidsavklaring som er mye mer komplisert enn det. 

Anonymkode: e2ba4...0c6