Sykemelding for å leve litt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På tide at vi arbeidstakere våkner opp og kjemper for bedre vilkår i arbeidslivet. Vi tas knekke på med alle krav samfunnet har til oss! Hamsterhjul! 

JA til livskvalitet med 4 dagers arbeidsuke OG 6 timers arbeidsdag! 
Så trur jeg både sykedager og sykemeldinger hadde krympet!

Anonymkode: 023c9...a4d

Hamsterhjulet er noe du helt fint har valgt selv, men da må du også ta konsekvensene av valget ditt. 

Anonymkode: ae3d2...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

På tide at vi arbeidstakere våkner opp og kjemper for bedre vilkår i arbeidslivet. Vi tas knekke på med alle krav samfunnet har til oss! Hamsterhjul! 

JA til livskvalitet med 4 dagers arbeidsuke OG 6 timers arbeidsdag! 
Så trur jeg både sykedager og sykemeldinger hadde krympet!

Anonymkode: 023c9...a4d

Hvilke krav er det samfunnet har til deg som tar knekken på deg? Jeg kjenner ikke så mye til disse kravene selv.

Anonymkode: 173d4...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor jobber vi?

jo, for å tjene penger til livets opphold - altså OVERLEVE. 
 

Det er en nymotens oppfatning at vi skal leve så veldig ved siden av jobben. Og lever vi ikke nok, nei da blir vi sure og vil ha sykemelding. 
 

I de fleste land utenom vesten så er fokuset på å skaffe seg mat og ha tak over hodet - gjennom å jobbe. Er man heldig har man også en familie (og kanskje noen naboer og barndomsvenner i nærheten) som kan gi glede og støtte mens man jobber seg gjennom tilværelsen. 

 Det er bare i vesten man skal ha tid til å trene, se på tv, spise på restaurant, ha en hobby, være med venner støtt og stadig, ut å reise etc - og man må ha sykemelding for å klare å a ha fritid for disse tingene.

Man er pokkers så privilegert at det er kvalmende når man drar til lege for å «hente seg inn» før FERIE  eller ellers i hverdagen fordi - stakkars - man får ikke tid og styrke nok til å LEVE livet.

Anonymkode: 8d828...96a

Du leste at det jeg legger i «å leve» er å få handlet mat, laget middag og kanskje sett en venn i uka. Jeg har ikke truffet noen venner siden 17 mai, for jeg har ikke hatt energi og overskudd. Er du klar over hvor ufattelig energikrevende det er å gå rundt å ha smerter hvert sekund, and hvert minutt av hver time, hver eneste dag i mange år. Det er krevende skal jeg si deg.

Jeg har stort sett stått 100% i jobb, men akkurat nå tærer det på. Andre tar ferie, ekstra ferieoppgaver havner på meg som fortsatt er der. Ting som tilrettelegging funker noe dårlig, da … ja man kan jo ikke bare si nei når det brenner akkurat kan man det. Det er også problemet mitt med gradert sykemelding, hvordan i allverden skal man klare å si nei når det er ting som må gjøres.

Jeg er den som gråter når jeg må ringe å si jeg er syk, for jeg føler jeg er en eneste stor skuffelse for jobben som ikke klarer å «ta meg sammen», er jo bare litt feber og tåkete hode. Kan jo fortsatt jobbe.

Jeg har sagt i fra til arbeidsgiver, hav fult lov til å ta jobben i mitt tempo, men problemet er jo at det funker jo ufattelig dårlig når man er som meg, som får dårlig samvittighet av å ikke yte 100%.

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen år tilbake ble jeg sykmeldt for en betennelse i ryggen som gjorde meg fullstendig ute av stand til fungere kroppslig og med ulike symptomer. Bla så mistet jeg helt styrken i venstre side av kroppen. 
Det ble en langvarig sykdomsperiode, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte trene opp igjen kroppen min. 
Det ble en lang prosess på nesten et år, og jeg ble også kvitt de fleste medisinene. 
Jeg kom meg tilbake i jobb, og har jobbet 100% siden det , men jeg har fortsatt treningen , min 1 gang pr uke for å holde kroppen i gang. 
Dette hjelper i det lange løp og en tåler bedre påkjenninger ved styrketrening og mobilitet. 
En kan ikke bare belaste kroppen uten å pleie den! 
Hvorfor ikke investere i egentrening for å prøve å unngå sykmeldinger? 

Anonymkode: e9b8d...aa5

Jeg går til div av fysio, ikke anta at jeg ikke prøver.

Jeg har endometriose, er operert, men har fortsatt store konstante smerter i hele bukområdet.

Det brenner, det river, det trykker, konstant; hvert eneste sekund, av hvert eneste minutt av hver eneste time, av hver eneste dag i flere år.

Jeg gjør det jeg kan, men det siste året, hvor i allverden skal jeg ta energien fra nå jeg som sagt gir alle skjeene mine til jobben? Det er ingenting igjen til å faktisk skikkelig få gjort den aktiviteten jeg burde. Jeg gjør fysioøvelser, men det er alt jeg mestrer akkurat nå.

Jeg så en annen tråd om sykemelding for å gå ned i vekt. Det ble gjort narr av TS, men fytti om jeg forstår godt tanken, jeg har ikke det overskuddet jeg skulle hatt. Ikke til å gå ned i vekt, men bevegelse for kroppens helse.

Jeg hadde kanskje også fått til noe om jeg kunne vært sykemeldt et par mnd og fått hentet meg inn og fått startet med noe. Men når jeg er helt på bunn, ingen energi, da er det utrolig vanskelig å få startet noe som helst.

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

hav fult lov til å ta jobben i mitt tempo, men problemet er jo at det funker jo ufattelig dårlig når man er som meg, som får dårlig samvittighet av å ikke yte 100%.

Anonymkode: 1d30c...6be

Men syntes du det er riktig at du skal be om sykemelding fordi DU SELV ikke klarer å være bestemt nok med deg selv til at du yter 70% i stedet for 100% når DU HAR LOV TIL Å TA JOBBEN I DITT TEMPO!?  Her tilrettelegger arbeidsgiver for deg, så er det du som saboterer dette fordi du får dårlig samvittighet av å ikke jobbe 100%. Det er ikke jobben, heller ikke arbeidsgiver sin feil - det er DIN feil som ødelegger for deg selv og arbeidsgiver. 

Sorry, men slikt inngir ingen empati.

Anonymkode: 8d828...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men syntes du det er riktig at du skal be om sykemelding fordi DU SELV ikke klarer å være bestemt nok med deg selv til at du yter 70% i stedet for 100% når DU HAR LOV TIL Å TA JOBBEN I DITT TEMPO!?  Her tilrettelegger arbeidsgiver for deg, så er det du som saboterer dette fordi du får dårlig samvittighet av å ikke jobbe 100%. Det er ikke jobben, heller ikke arbeidsgiver sin feil - det er DIN feil som ødelegger for deg selv og arbeidsgiver. 

Sorry, men slikt inngir ingen empati.

Anonymkode: 8d828...96a

Kanskje jeg ikke gjorde det klart nok. Joda jeg har fått lov, men lov og faktisk tilrettelagte oppgaver er to ulike ting. Hva skal jeg gjøre. Det er x antall oppgaver som skal gjøres de neste ukene, mer enn jeg ville lagt opp til selv, men jeg er den eneste der som kan gjøre dem. Jobben har også akkurat gjort store endringer i personalet permanent for fremtiden, og jeg får nå enda flere oppgaver dyttet over på meg.

Joda det snakkes fint om at jeg kan ta ting i mitt tempo, men når det er frister man skal overholde, så … ja hva skal man da gjøre? Det koster dyrt å ikke holde seg til fristene, om ikke jeg gjør min jobb i morgen, så er det 18 andre personer som ikke vet hva de skal gjøre neste uke.

Jeg har fått lov, men har samtidig ikke fått tilrettelagt noe med oppgavene eller noe. Det er som å gi noen tillatelse til å kjøre 100km/t ned svingene i Geiranger. Man har lov, men det er umulig å gjennomføre det.

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

Mulig upopulær mening, men ALT annet enn fysiske plager, så er sykemelding å utsette et problem. Ja, du har det kanskje bedre i de 14 dagene du er sykemeldt og får fri fra stress og mentalt press. Men hva så da når du 5 mnd står i akkurat det samme igjen? Det som gjelder er å ta tak i problemet, og ikke flykte fra virkeligheten. Hvis man bruker de 14 dagene på å angripe problemet man har, så er jeg enig i at det kan hjelpe, men statistikken viser at korttids sykmelding ofte bare er en bjørnetjeneste.

Anonymkode: 60de9...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Største problemet vi har er at få arbeidsgivere ser poenget med å forebygge og å tilrettelegge. Jeg har mange eksempler i min krets og jeg selv er et eksempel på det. 

Man skal bare kjøre på til strikken ryker mener mange. Men vet dere hva? Livet er og skal være mer enn jobb. 

Anonymkode: 5c838...852

Min jobb tilrettela lite. De så jeg sleit, men alt jeg fikk var kritikk. Gjerne litt pakket inn. 

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Jeg har vært gjennom endel ulike grader sliten/utmattet pga sykdommer - og jeg vil si at:

Om man over lang tid ikke klarer helt bokstavelig talt å lage en enkel middag eller brette litt klesvask - sånn helt bokstavelig talt - så er ikke det normalt sliten. 
 

Men å lengte etter sofaen fredags ettermiddag og ikke orke å gjøre masse hele helgen er helt normalt. 
 

Men man må jo finne ut av rotårsakene når helsa over tid ikke strekker til. 

Dette er så sant. Jeg var helt utslitt fredag kveld etter en uke med jobb og pendling kombinert med aleneomsorg for to unger. En natt søvn og jeg var tilbake. 

Anonymkode: f2529...cf2

[AnonymBruker]

De fleste av oss jobber under 40 t i uka, har 5 uker ferie og fri på røde dager. Folk har vel aldri jobbet så lite før. Masse tid til familieliv og å hente seg inn.

Om man ikke fikser privatlivet sitt, så må man gjøre noe med det selv. Når man får en jobb, inngår man en skriftlig kontrakt. Da forplikter det å møte på jobb, så fremst man klarer. Litt vondt i hodet eller en forkjølelse er ingen grunn til fravær.

Anonymkode: 77e07...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

De fleste av oss jobber under 40 t i uka, har 5 uker ferie og fri på røde dager. Folk har vel aldri jobbet så lite før. Masse tid til familieliv og å hente seg inn.

Om man ikke fikser privatlivet sitt, så må man gjøre noe med det selv. Når man får en jobb, inngår man en skriftlig kontrakt. Da forplikter det å møte på jobb, så fremst man klarer. Litt vondt i hodet eller en forkjølelse er ingen grunn til fravær.

Anonymkode: 77e07...308

Ikke enkelt å fikse privatlivet når sykehuset ikke har annet å tilby enn ventetid. Ukene går, og det er nå snart et år siden jeg fikk nye problemer og kroniske smerter i fjor. Sykehuset, driver å tuller rundt. Får ikke henvisning til smerteklinikk, som i seg selv har 2 års venteliste, før alt annet er avklart of diagnostisert. Så jeg står fast mellom et sykehus som bruker evig lang tid, som må purres opp, og en fastlege som ikke får gjort noe mer.

Jeg skulle ønske jeg kunne delt mine daglige smerter med flere som kommenterer her og bedt dem komme seg gjennom bare en uke uten å klage. 

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Mulig upopulær mening, men ALT annet enn fysiske plager, så er sykemelding å utsette et problem. Ja, du har det kanskje bedre i de 14 dagene du er sykemeldt og får fri fra stress og mentalt press. Men hva så da når du 5 mnd står i akkurat det samme igjen? Det som gjelder er å ta tak i problemet, og ikke flykte fra virkeligheten. Hvis man bruker de 14 dagene på å angripe problemet man har, så er jeg enig i at det kan hjelpe, men statistikken viser at korttids sykmelding ofte bare er en bjørnetjeneste.

Anonymkode: 60de9...6d4

Jeg har sett at et like avbrekk kan hjelpe på, det er kortvarig, men kan hjelpe. Hadde en uke i mars hvor jeg knakk sammen hos fastlegen. Fikk en uke sykemelding.

Problemet mitt er jo ikke at jeg ikke har tatt tak, men de evig lange ventelistene for hver en minste undersøkelse og time på sykehuset.

Jeg ønsker en langvarig løsning, virkelig, men HelseNorge de … de har jeg ikke mye godt å si om for å si det slik. En ting som nok kunne hjulpet på sykefraværer, er om vi hadde klart å få halvert ventetiden i det minste. Er snart gått et år, og alt som er utrettet er 2 MR, 1 CT og en ultralyd. Ventetid er noe dritt 😭😭😭

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilke krav er det samfunnet har til deg som tar knekken på deg? Jeg kjenner ikke så mye til disse kravene selv.

Anonymkode: 173d4...515

Ikke meg du svarer men da er du heldig. Det er ikke uten grunn at flere og flere blir utbrent! En kombinasjon av at vi blir ødelagt av sammenligningshelvete i soMe og press på arbeidsplassen. 

 

Anonymkode: 5c838...852

[AnonymBruker]

Jeg er langtidssykemeldt pga kreftbehandling, og har tenkt å være deltidssykemeldt leeenge for å kunne jobbe meg langsomt, stabilt og forutsigbart tilbake. Skal jo samtidig finne tilbake til hverdagen og kunne fungere i familien!

Det er bedre for alle parter at jeg er godt tilstede, og en forutsigbar ressurs, med overskudd til å ta i et ekstra tak hvis det trengs, enn hvis jeg hele tiden skal vake på et energiminimum og kanskje gå på smell etter smell. Med litt overskudd og litt mindre prosent på jobb kan jeg trene opp igjen kropp og hjerne på et fornuftig vis. 

Mye mer slitsomt for mine kollegaer å hele tiden måtte plukke opp tråden og steppe inn på kort varsel! Dumt for alle parter. (Vikar er et fremmedord. Er noen borte må arbeidsoppgavene fordeles på resten. Det er ikke bare for andre å hoppe inn, siden arbeidsoppgavene krever en del erfaring og opplæring. Hurra for helsevesenet og null beredskapstanke 👌)

Så jeg er sykemeldt med god samvittighet, og bidrar der jeg kan ☺️

Anonymkode: 8e043...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ikke meg du svarer men da er du heldig. Det er ikke uten grunn at flere og flere blir utbrent! En kombinasjon av at vi blir ødelagt av sammenligningshelvete i soMe og press på arbeidsplassen. 

 

Anonymkode: 5c838...852

Det er jo du selv som velger å sammenligne deg med folk på SoMe. Samt ha en jobb med mer press enn du makter. 

Anonymkode: 173d4...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er jo du selv som velger å sammenligne deg med folk på SoMe. Samt ha en jobb med mer press enn du makter. 

Anonymkode: 173d4...515

Merkelig hvor mange som krever mindre arbeid og mener jobben er et herk, som skriver ansvaret for EGET VEL OG VE over på alle andre enn sine egne valg.

Det er samfunnets skyld, det er SoMe sin skyld, det er jobben sin skyld, det er arbeidsgivers skyld, det er leger-sykehus-behandlingstilbud sin skyld, det er barna - familien-partner sin feil.

Nei, det er DIN feil om du er i en jobb du hater,i et familieliv som sliter deg ut, med en partner som ikke gjør sitt, når du tilbringer all din ledige tid med å sammenligne deg med andre på SoME etc, ect.

Anonymkode: 8d828...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det går heftige runder nå i media rundt dette med sykemelding.

Jeg er oppdratt skikkelig vil jeg si, man står opp hver dag og ser an formen. Gjerne også gå på skole/jobb og heller dra hjem, for man er kanskje litt trøtt om morgenen som kan føles litt som syk. Er man syk med feber, magesjau ol. er det en ting, men litt snufsete så er det noe annet.

Men dette med sykemelding; jeg er i en situasjon nå der jeg går på jobb 100%, men det er alt jeg orker. Jeg har kroniske smerter, fikk enda mer kroniske smerter for et år siden, og det siste året har jeg slitt mye. Jeg tappes for energi, og jeg har ikke et liv lengre. Jeg går på jobb og bruker det lille jeg har der, så er det hjem og lade opp batteriet til neste dag. Orker ikke annet. Helga brukes til å hente inn det jeg havner i minus på i løpet av uken.

Men slik det snakkes i media om sykemelding så må man jo være dødssyk og sengeliggende for å kunne virkelig ha rett til det.

Slik jeg har lært om sykemelding, så handler det jo om at man kan sykemeldes for å ha overskudd til å gå i butikken å handle mat, og lage middag, og kanskje også faktisk være litt sosial. Men ramaskrik føler jeg staten kommer med om man skal sykemeldes for å treffe venner.

Hva tenker KG folket om sykemelding? Sykemelding for å ha overskudd til å leve litt. Og når jeg skriver «leve litt», tenker jeg ikke at man skal dra til syden, feste og slikt. Men ha overskudd til det jeg skrev; å handle mat, til å lage middag, og kanskje treffe en venn i løpet av uka. Det at man ikke blir sittende hjemme all tid utenom jobb for man ikke har energi og overskudd til noe annet.

Sykehuset, ja de har evig lange ventelister. Tok 6,5 uke å få svar på noen CT bilder, og er gått noen uker til uten at jeg har hørt et ord fra legen på sykehuset om hva som skjer videre. Har vært slik siden i høst, en evig lang venteliste, uker og uker uten at noe skjer. Her ligger jo et stort problem når det kommer til sykemeldinger, at folk blir ventende i månedsvis og år før de får hjelp.

Anonymkode: 1d30c...6be

Hvis man ikke klarer å stå i 100% stilling så må man enten gå ned i stilling eller finne annet passende arbeid, enten ved egen hjelp eller kontakte NAV for å få vurderty arbeidsevne. Klarer man ikke med den jobben man har i dag, så vil det ikke bli noe bedre etter sykemeldingen er over heller. 

Anonymkode: c2fed...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor er det negativt å kjenne hverandre. Det er en åpenhetskultur 🤷‍♀️ Jeg spør aldri om diagnoser, det er de ansatte som på egne vegne forteller. Jeg spør alltid om det er noe jeg bør kjenne til når jeg kommer inn som leder. Noen har sagt det da, og noen har fortalt når jeg har fulgt opp egenmelding/sykemelding og spurt om formen er bedre/trenger de tilrettelegging etc. Som leder har jeg plikt til å følge opp fravær og forebygge langtidsfravær gjennom tilrettelegging. Og ta tak i mønstre ved egenmeldinger (hver 4. Fredag)

Jeg veit også hvem som har gamle foreldre, valp, samlivsbrudd, en bror som har kreft, jubileum, ungdom som besto legestudiet, mannen som landet den nye jobben som han har ønsket seg. Ikke fordi jeg spør og graver, men fordi vi har en kultur for å prate litt løst og fast også, og har tillit til at vi vil hverandre vel. Det å bli sett på arbeidsplassen og være der som et helt menneske gjør at du leverer bedre resultater. Det er en god måte å forebygge utbrenthet, mistrivsel, turnover og sykefravær når man ikke egentlig er syk. Jeg får sørget for tilrettelegging for å unngå sykemeldinger, sånn at vi kan tillate ekstra hjemmekontor fra andre siden av landet, velferdspermisjon, eller litt ekstra fleksibilitet. Tilbake har jeg folk som gir i andre enden når det er mye å gjøre, og høy trivsel. 

Anonymkode: 01b00...c72

Jeg er helt enig, har vært leder i over ti år nå på to ulike arbeidsplasser. Kjører også åpen, tillitsbasert og støttende lederstil. Jeg vet MYE om mine medarbeidere, fordi de forteller meg det. Jeg vet når noen trenger å gire ned et par dager, når en har behov for en rolig morgen eller at vi skal omprioritere litt på arbeidsoppgavene /sette sammen team på en litt annen måte fordi det er medarbeidere som trenger det en periode der de sliter med helsa, psyken eller det er krevende på hjemmebane. Svært lite sykefravær, men jeg passer også på å formidle at det er fullt lov å ta egenmelding hvis man er for syk til å jobbe selv med tilpasninger. Jeg har taushetsplikt og jeg er svært lojal mot mine medarbeidere. Det vet de, derfor er de også åpne med meg når de ser at det gagner både dem og arbeidsplassen. Jeg er også åpen med min egen leder. Alle har utfordringer i livet og det er godt å kunne være et helt menneske også på jobb, og møte empati og omsorg der du tross alt tilbringer mye av din våkne tid.

Anonymkode: 9fac8...3a9

[AdonisFFM]

Jeg oppfordrer ingen til å bryte lov på noen måte, for det kan få konsekvenser.

  Men å utnytte/melke systemet er noe jeg ikke ser som noe galt. 

 Mange har jobber de er utilfredse med og det er forståelig at de har høyere sykefravær. 

  Full forståelse for at folk gjør det de kan. Det er mye feil med systemet og mange på alle plan som utnytter det. Ser ikke noe galt i at den enkelte da henfaller til det samme.

 

Endret torsdag kl 16:16 av AdonisFFM

[AdonisFFM]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De fleste av oss jobber under 40 t i uka, har 5 uker ferie og fri på røde dager. Folk har vel aldri jobbet så lite før. Masse tid til familieliv og å hente seg inn.

Om man ikke fikser privatlivet sitt, så må man gjøre noe med det selv. Når man får en jobb, inngår man en skriftlig kontrakt. Da forplikter det å møte på jobb, så fremst man klarer. Litt vondt i hodet eller en forkjølelse er ingen grunn til fravær.

Anonymkode: 77e07...308

   Neste skritt innen arbeidsrett er nok 6-timersdag. Det har Norge full råd til og ville fått ned sykefravær mer effektivt enn det meste.

    En "skriftlig kontrakt" er så mangt men så lenge en kan være sykmeldt og mener det er ens beste synes jeg det er helt greit.

[AnonymBruker]

AdonisFFM skrev (6 minutter siden):

Jeg oppfordrer ingen til å bryte lov på noen måte, for det kan få konsekvenser.

  Men å utnytte/melke systemet er noe jeg ikke ser som noe galt. 

 Mange har jobber de er utilfredse med og det er forståelig at de har høyere sykefravær. 

  Full forståelse for at folk gjør det de kan. Det er mye feil med systemet og mange på alle plan som utnytter det. Ser ikke noe galt i at den enkelte da henfaller til det samme.

 

Enig! Sykefravær snakkes opp og ned dag inn og ut. Hadde vært langt bedre å finne årsaken til det, som ofte skyldes rovdrift på ansatte..

Anonymkode: de684...65b