Sykemelding for å leve litt?

[AnonymBruker]

Det går heftige runder nå i media rundt dette med sykemelding.

Jeg er oppdratt skikkelig vil jeg si, man står opp hver dag og ser an formen. Gjerne også gå på skole/jobb og heller dra hjem, for man er kanskje litt trøtt om morgenen som kan føles litt som syk. Er man syk med feber, magesjau ol. er det en ting, men litt snufsete så er det noe annet.

Men dette med sykemelding; jeg er i en situasjon nå der jeg går på jobb 100%, men det er alt jeg orker. Jeg har kroniske smerter, fikk enda mer kroniske smerter for et år siden, og det siste året har jeg slitt mye. Jeg tappes for energi, og jeg har ikke et liv lengre. Jeg går på jobb og bruker det lille jeg har der, så er det hjem og lade opp batteriet til neste dag. Orker ikke annet. Helga brukes til å hente inn det jeg havner i minus på i løpet av uken.

Men slik det snakkes i media om sykemelding så må man jo være dødssyk og sengeliggende for å kunne virkelig ha rett til det.

Slik jeg har lært om sykemelding, så handler det jo om at man kan sykemeldes for å ha overskudd til å gå i butikken å handle mat, og lage middag, og kanskje også faktisk være litt sosial. Men ramaskrik føler jeg staten kommer med om man skal sykemeldes for å treffe venner.

Hva tenker KG folket om sykemelding? Sykemelding for å ha overskudd til å leve litt. Og når jeg skriver «leve litt», tenker jeg ikke at man skal dra til syden, feste og slikt. Men ha overskudd til det jeg skrev; å handle mat, til å lage middag, og kanskje treffe en venn i løpet av uka. Det at man ikke blir sittende hjemme all tid utenom jobb for man ikke har energi og overskudd til noe annet.

Sykehuset, ja de har evig lange ventelister. Tok 6,5 uke å få svar på noen CT bilder, og er gått noen uker til uten at jeg har hørt et ord fra legen på sykehuset om hva som skjer videre. Har vært slik siden i høst, en evig lang venteliste, uker og uker uten at noe skjer. Her ligger jo et stort problem når det kommer til sykemeldinger, at folk blir ventende i månedsvis og år før de får hjelp.

Anonymkode: 1d30c...6be

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg i at det skal være rom for mer i livet enn kun jobb, og at sykmeldinger bør kunne skrives ut også der man i teorien kan holde seg flytende så lenge man sørger for å ha null glede og utbytte av noe som helst.

Så deler jeg overhodet ikke ditt inntrykk av at man i media snakker om sykmelding som om man må være "dødssyk og sengeliggende" for å ha rett til det. Jeg opplever tvert imot at de aller fleste, også i media, mener som deg og meg.

Diskusjonen har vel heller handlet om folk som nærmest planlegger sykmeldinger ganske uavhengig av utviklingen i form, og særlig at det er en målbar forskjell på ulike aldersgrupper i holdningene til dette. Jeg tror få mener at du som har kroniske smerter og "ikke lenger har et liv", og derfor enten må jobbe mindre eller ikke ha noe utbytte som helst av livet, er rett adressat for kraftsalvene i debatten. Det er nå heller ikke sånn at man går løs på enkeltpersoner i sykmeldingsdebatten, så man blir ikke truffet med mindre man selv definerer seg inn i den gruppen mange er sure på. Du er virkelig ikke del av den gruppen.

Anonymkode: 67cfd...e30

[Summeer]

Men sykemelding hjelper lite uten en plan for veien videre. Hva gjør du etter de 14 dagene? For min del viste det seg å være en kombinasjon av høyt stress på både jobb og hjemmebane over lang tid og vitamin b12 mangel. Jeg har byttet jobb, går på b12 på resept, og går jevnlig til osteopat for å knekke og massere litt opp alle spenningene som har satt seg i kroppen. Huset får se ut som det ser ut, har jeg en fridag prioriterer jeg å trene, gå tur og slappe av. Det hjelper, nå fungerer jeg igjen. Det hadde ikke hjulpet med sykemelding uten å ta grep om årsaken ❤️

[AnonymBruker]

Summeer skrev (4 minutter siden):

Men sykemelding hjelper lite uten en plan for veien videre. Hva gjør du etter de 14 dagene? For min del viste det seg å være en kombinasjon av høyt stress på både jobb og hjemmebane over lang tid og vitamin b12 mangel. Jeg har byttet jobb, går på b12 på resept, og går jevnlig til osteopat for å knekke og massere litt opp alle spenningene som har satt seg i kroppen. Huset får se ut som det ser ut, har jeg en fridag prioriterer jeg å trene, gå tur og slappe av. Det hjelper, nå fungerer jeg igjen. Det hadde ikke hjulpet med sykemelding uten å ta grep om årsaken ❤️

TS skriver jo også at hun har vært noen runder på sykehuset og ventet på videre beskjed derfra, så forhåpentligvis får hun mer hjelp der etterhvert. 

Jeg tenker at om man er forkjølet og sliten pga det,  går man på jobb og slapper av når man kommer hjem de dagene det varer, så kan man vaske og være sosial når man blir frisk. Er man kronisk syk, er det selvfølgelig noe annet og man kan ikke bare jobbe i evig tid. Jeg ville snakket med fastlegen, evt lege på sykehuset,  og hørt om det er mulig å få sykemelding. Det er jo ikke enten 100% jobb eller 100% sykemelding, det finnes mange løsninger mellom også. 

Anonymkode: b1453...792

[AprilLudgate]

Jeg tenker du spør litt feil.

Spørsmålet er jo hva rotårsaken er først. 
 

Har du ikke arbeidsevne i utredningstiden er SM riktig. 
 

Men i en begrenset periode går man jo på jobb ja om man klarer. 
 

 

[AnonymBruker]

Tidligere tenkte jeg, nei. Slitne er vi alle. Småbarnslivet tar oss, huset skal ordnes, fikses, maten skal lages, klær skal vaskes... du vet

Men etter at livet mitt (som var ganske tungt fra før) har vært ett konstant mareritt siden 2018 uten noe pusterom, så ja. Jeg sover kanskje 4 timer om natta (med sovemedisiner), og er helt tømt når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg orker ingenting. Jeg er ikke sliten, jeg er utslitt. Jeg har de siste 6 årene vært gjennom 4 operasjoner, siste var en hysterektomi som tapper meg for alt overskudd. Jeg har en jobb som suger energi og jeg er i ett forhold som er ødeleggende, men med nyoppståtte diagnoser er det ikke bare bare å gå. Jeg har ett barn som kunne trengt en diagnose, som også suger all livsglede ut av meg

Jeg bare eksisterer. Og jeg er enig med forrige taler, man må ta tak i det som er roten til problemene også. Men akkurat nå, når jeg sitter på jobb med dundrende hodepine pga enda en natt uten søvn, så kunne jeg tenkt meg en sykmelding bare for å orke å sette på en maskin vask etterpå og brette 3 poser med klær... 

Anonymkode: 8dcca...767

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at man ikke stiller spørsmål ved IA avtalen. Man kan ha 24 egenmeldinger i løpet av ett år, og jaggu er det mange som benytter seg av enkeltdager her. Veldig sikker på at mange utnytter dette « fordi de kan». Fin den ene dagen på jobb, sjuk dagen etter, og fin igjen etter det…hm. Kjøper det ikke. Spesielt ikke hos de som støtt har «feber, magesmerter, hodepine» og whatnot annenhver uke.
Gå tilbake til 3x 4 ganger pr år uten sykemelding, så blir det iallfall litt bedre på korttidsfraværet. Særlig på mandager og fredager..

Ser det har en tendens til å «smitte» mellom nære kollegaer, noen bytter omtrent på å være borte en gang hver pr uke. Temmelig provoserende, men så lenge leder ikke følger med og tenker at pytt,pytt det er jo bare en dag her og der…vel, når en ansatt har hatt 12 enkeltdager i løpet av høsten er det mer enn bare noen dager. Går som vanlig ut over de som alltid er på jobb.

Anonymkode: d7290...8c0

[AnonymBruker]

Det er uansett legen som bestemmer om han/hun mener du trenger sykemelding, ikke noe kan bestemme deg for selv.

Ellers så jeg enig med de som sier at det vil jo ikke hjelpe. Så fort sykemeldingen er over så havner du samme tralten igjen ganske snart.

Da må du heller gå til legen og forsøke å finne årsaken til at du har så lite energi. Vitaminmangel? Begynnende depresjon? Stressende endringer i livet? Mistrivsel på jobb?

Anonymkode: 173d4...515

[AnonymBruker]

Som arbeidsgiver tenker jeg at dette høres feil ut. 

Er glad jeg ikke har ansatte som må ha fri for å leve litt. Til gjengjeld har jeg null sykemeldinger på 15 år i firmaet, jeg legger heller til rette hvis det er noe og har et godt forhold med de ansatte. Er noen slitne, snakker de med meg og jeg gir heller en fridag eller to i stedet for å få to ukers sykemelding i fanget. 

Vet det er forskjell fra firma til firma selvsagt, noen steder er det mye enklere å ha bedre samvittighet om man sykmelder seg. 

Anonymkode: 50add...d8f

[AnonymBruker]

Som leder er jeg faktisk veldig glad i ia avtalen og mange enkeltdager.  Jeg veit om ibs, cøliaki, endometriose, fatigue etter kreftbehandling blant mine for å nevne noe. Typisk "dårlig en dag, frisk imorgen " ting. Heldigvis har jeg god relasjon med mine, så jeg vet hvorfor det er mønster i fraværet (tenker jo ikke "syk eller redusert sånn ca hver 4. Fredag, hmmm. Rart." Når jeg vet at det er endometriose og det følger menstruasjonssyklusen)  vedkommende tar jo da kun denne dagen og ikke "en tredagers" og det hadde vært idiotisk om hun skulle skaffe seg sykemelding for den dagen hver gang.

Anonymkode: 01b00...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det går heftige runder nå i media rundt dette med sykemelding.

Jeg er oppdratt skikkelig vil jeg si, man står opp hver dag og ser an formen. Gjerne også gå på skole/jobb og heller dra hjem, for man er kanskje litt trøtt om morgenen som kan føles litt som syk. Er man syk med feber, magesjau ol. er det en ting, men litt snufsete så er det noe annet.

Men dette med sykemelding; jeg er i en situasjon nå der jeg går på jobb 100%, men det er alt jeg orker. Jeg har kroniske smerter, fikk enda mer kroniske smerter for et år siden, og det siste året har jeg slitt mye. Jeg tappes for energi, og jeg har ikke et liv lengre. Jeg går på jobb og bruker det lille jeg har der, så er det hjem og lade opp batteriet til neste dag. Orker ikke annet. Helga brukes til å hente inn det jeg havner i minus på i løpet av uken.

Men slik det snakkes i media om sykemelding så må man jo være dødssyk og sengeliggende for å kunne virkelig ha rett til det.

Slik jeg har lært om sykemelding, så handler det jo om at man kan sykemeldes for å ha overskudd til å gå i butikken å handle mat, og lage middag, og kanskje også faktisk være litt sosial. Men ramaskrik føler jeg staten kommer med om man skal sykemeldes for å treffe venner.

Hva tenker KG folket om sykemelding? Sykemelding for å ha overskudd til å leve litt. Og når jeg skriver «leve litt», tenker jeg ikke at man skal dra til syden, feste og slikt. Men ha overskudd til det jeg skrev; å handle mat, til å lage middag, og kanskje treffe en venn i løpet av uka. Det at man ikke blir sittende hjemme all tid utenom jobb for man ikke har energi og overskudd til noe annet.

Sykehuset, ja de har evig lange ventelister. Tok 6,5 uke å få svar på noen CT bilder, og er gått noen uker til uten at jeg har hørt et ord fra legen på sykehuset om hva som skjer videre. Har vært slik siden i høst, en evig lang venteliste, uker og uker uten at noe skjer. Her ligger jo et stort problem når det kommer til sykemeldinger, at folk blir ventende i månedsvis og år før de får hjelp.

Anonymkode: 1d30c...6be

Hvordan er det annerledes for alle andre?

Jeg jobber i en fysisk jobb, og er dausliten daglig - kommer hjem, orker ingenting annet enn å sitte i sofaen og glo på tv. Helgene brukes til hente meg inn og få tatt ærend.

Jeg orker ALDRI å gjøre noe etter jobb i hverdagen, har ikke energi overhodet til det. 

 

Bortsett fra folk som sitter på hjemmekontor, alle vi som jobber i sliteryrkene har det vel slik. Trenger ikke sykemelding av det.

Anonymkode: 8d828...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det går heftige runder nå i media rundt dette med sykemelding.

Jeg er oppdratt skikkelig vil jeg si, man står opp hver dag og ser an formen. Gjerne også gå på skole/jobb og heller dra hjem, for man er kanskje litt trøtt om morgenen som kan føles litt som syk. Er man syk med feber, magesjau ol. er det en ting, men litt snufsete så er det noe annet.

Men dette med sykemelding; jeg er i en situasjon nå der jeg går på jobb 100%, men det er alt jeg orker. Jeg har kroniske smerter, fikk enda mer kroniske smerter for et år siden, og det siste året har jeg slitt mye. Jeg tappes for energi, og jeg har ikke et liv lengre. Jeg går på jobb og bruker det lille jeg har der, så er det hjem og lade opp batteriet til neste dag. Orker ikke annet. Helga brukes til å hente inn det jeg havner i minus på i løpet av uken.

Men slik det snakkes i media om sykemelding så må man jo være dødssyk og sengeliggende for å kunne virkelig ha rett til det.

Slik jeg har lært om sykemelding, så handler det jo om at man kan sykemeldes for å ha overskudd til å gå i butikken å handle mat, og lage middag, og kanskje også faktisk være litt sosial. Men ramaskrik føler jeg staten kommer med om man skal sykemeldes for å treffe venner.

Hva tenker KG folket om sykemelding? Sykemelding for å ha overskudd til å leve litt. Og når jeg skriver «leve litt», tenker jeg ikke at man skal dra til syden, feste og slikt. Men ha overskudd til det jeg skrev; å handle mat, til å lage middag, og kanskje treffe en venn i løpet av uka. Det at man ikke blir sittende hjemme all tid utenom jobb for man ikke har energi og overskudd til noe annet.

Sykehuset, ja de har evig lange ventelister. Tok 6,5 uke å få svar på noen CT bilder, og er gått noen uker til uten at jeg har hørt et ord fra legen på sykehuset om hva som skjer videre. Har vært slik siden i høst, en evig lang venteliste, uker og uker uten at noe skjer. Her ligger jo et stort problem når det kommer til sykemeldinger, at folk blir ventende i månedsvis og år før de får hjelp.

Anonymkode: 1d30c...6be

Hvis helsetilstand+jobb går utover dagligdags fungering så er sykmelding helt innafor. Da handler det jo ikke om at man er litt sliten, men at basale behov utgår. 

Anonymkode: 0a8e5...0df

[AnonymBruker]

Veldig farlig utvikling i dette landet, folk sykmelder seg i hytt  og pine. det blir mindre og mindre arbeidsfolk, så hvordan dette blir om 20 år orker jeg nesten ikke tenke på, folk blir latere og latere, farlig, og det blir etterhvert ikke penger igjen til de som virkelig er syke. 

Anonymkode: 9b03c...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Som leder er jeg faktisk veldig glad i ia avtalen og mange enkeltdager.  Jeg veit om ibs, cøliaki, endometriose, fatigue etter kreftbehandling blant mine for å nevne noe. Typisk "dårlig en dag, frisk imorgen " ting. Heldigvis har jeg god relasjon med mine, så jeg vet hvorfor det er mønster i fraværet (tenker jo ikke "syk eller redusert sånn ca hver 4. Fredag, hmmm. Rart." Når jeg vet at det er endometriose og det følger menstruasjonssyklusen)  vedkommende tar jo da kun denne dagen og ikke "en tredagers" og det hadde vært idiotisk om hun skulle skaffe seg sykemelding for den dagen hver gang.

Anonymkode: 01b00...c72

Høres virkelig ikke ut som en sunn lederstil å ha så inngående kjennskap til sine ansattes helsesituasjon.

Anonymkode: b66b7...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres virkelig ikke ut som en sunn lederstil å ha så inngående kjennskap til sine ansattes helsesituasjon.

Anonymkode: b66b7...02c

Hvorfor er det negativt å kjenne hverandre. Det er en åpenhetskultur 🤷‍♀️ Jeg spør aldri om diagnoser, det er de ansatte som på egne vegne forteller. Jeg spør alltid om det er noe jeg bør kjenne til når jeg kommer inn som leder. Noen har sagt det da, og noen har fortalt når jeg har fulgt opp egenmelding/sykemelding og spurt om formen er bedre/trenger de tilrettelegging etc. Som leder har jeg plikt til å følge opp fravær og forebygge langtidsfravær gjennom tilrettelegging. Og ta tak i mønstre ved egenmeldinger (hver 4. Fredag)

Jeg veit også hvem som har gamle foreldre, valp, samlivsbrudd, en bror som har kreft, jubileum, ungdom som besto legestudiet, mannen som landet den nye jobben som han har ønsket seg. Ikke fordi jeg spør og graver, men fordi vi har en kultur for å prate litt løst og fast også, og har tillit til at vi vil hverandre vel. Det å bli sett på arbeidsplassen og være der som et helt menneske gjør at du leverer bedre resultater. Det er en god måte å forebygge utbrenthet, mistrivsel, turnover og sykefravær når man ikke egentlig er syk. Jeg får sørget for tilrettelegging for å unngå sykemeldinger, sånn at vi kan tillate ekstra hjemmekontor fra andre siden av landet, velferdspermisjon, eller litt ekstra fleksibilitet. Tilbake har jeg folk som gir i andre enden når det er mye å gjøre, og høy trivsel. 

Anonymkode: 01b00...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor er det negativt å kjenne hverandre. Det er en åpenhetskultur 🤷‍♀️ Jeg spør aldri om diagnoser, det er de ansatte som på egne vegne forteller. Jeg spør alltid om det er noe jeg bør kjenne til når jeg kommer inn som leder. Noen har sagt det da, og noen har fortalt når jeg har fulgt opp egenmelding/sykemelding og spurt om formen er bedre/trenger de tilrettelegging etc. Som leder har jeg plikt til å følge opp fravær og forebygge langtidsfravær gjennom tilrettelegging. Og ta tak i mønstre ved egenmeldinger (hver 4. Fredag)

Jeg veit også hvem som har gamle foreldre, valp, samlivsbrudd, en bror som har kreft, jubileum, ungdom som besto legestudiet, mannen som landet den nye jobben som han har ønsket seg. Ikke fordi jeg spør og graver, men fordi vi har en kultur for å prate litt løst og fast også, og har tillit til at vi vil hverandre vel. Det å bli sett på arbeidsplassen og være der som et helt menneske gjør at du leverer bedre resultater. Det er en god måte å forebygge utbrenthet, mistrivsel, turnover og sykefravær når man ikke egentlig er syk. Jeg får sørget for tilrettelegging for å unngå sykemeldinger, sånn at vi kan tillate ekstra hjemmekontor fra andre siden av landet, velferdspermisjon, eller litt ekstra fleksibilitet. Tilbake har jeg folk som gir i andre enden når det er mye å gjøre, og høy trivsel. 

Anonymkode: 01b00...c72

Du høres ut som en god leder. Flere arbeidsplasser burde sette pris på sine ansatte på den måten for da blir de også mer produktive. 

Anonymkode: 0a8e5...0df

[AnonymBruker]

Gradert sykmld kan og være et greit sted å starte. Man må ha krefter til å leve. Nesten bedre å være gradert i lengre tid enn full sykmld og så gå rett på 100% og på en smell igjen. 

 

Anonymkode: fb891...8eb

[Brunello]

Norge er det eneste eller ett av få land i verden der det legges vekt på at man skal orke noe annet ved siden av jobb. I alle andre land (mulig unntak for noen få andre), blir man sykmeldt kun om det er umulig å gjøre jobben. Og selv om man er sykmeldt av gode grunner, vil man i en vesentlig andel av verdens land få sparken om man ikke kommer tilbake i løpet av relativt kort tid. 

Jeg synes vår løsning i prinsippet er den beste, men hos oss går det i mange tilfeller for langt. 
Folk må trekke topplua opp i panna og se seg rundt før de klager over hvor ille det er. For vi har det best i verden i forbindelse med rettigheter ved sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg er forresten helt i mot å endre sykefraværregler. Fastleger og leder bør være flinkere til å finne al

Brunello skrev (1 minutt siden):

Norge er det eneste eller ett av få land i verden der det legges vekt på at man skal orke noe annet ved siden av jobb. I alle andre land (mulig unntak for noen få andre), blir man sykmeldt kun om det er umulig å gjøre jobben. Og selv om man er sykmeldt av gode grunner, vil man i en vesentlig andel av verdens land få sparken om man ikke kommer tilbake i løpet av relativt kort tid. 

Jeg synes vår løsning i prinsippet er den beste, men hos oss går det i mange tilfeller for langt. 
Folk må trekke topplua opp i panna og se seg rundt før de klager over hvor ille det er. For vi har det best i verden i forbindelse med rettigheter ved sykdom.

Typisk. Andre land har ikke det som oss, da må vi skjerpe oss. 

Anonymkode: fb891...8eb

[AnonymBruker]

Jeg vil at pengene mine skal brukes på min familie, ikke på tilfeldige andre som synes livet er litt tungt. (For det er sånne som meg som finansierer dette tullet)

Anonymkode: 5207b...d64