AnonymBruker Skrevet 16. juli #1 Skrevet 16. juli Voksen dame med mann, barn, jobb og bolig. Et normalt liv uten noe særlig mer fra eller til. En ting jeg ofte legger merke til er at jeg føler meg så mye mer hyggelig og opptatt av å være imøtekommende enn mange andre. På jobb passer jeg alltid på å være blid og interessert i mine kollegers opp og nedturer. Med venner er det som regel jeg som sender melding og spør hvordan ting går, husker på spesielle datoer, prøver å gjøre litt ekstra for andre osv osv. men føler skjeldnere jeg får den samme omtanken tilbake. Folk er liksom mest opptatt med seg og sitt og virker så lite genuint interessert i andre mennesker. Synes dette er både sårt og trist Anonymkode: 3e4cf...8b0 2 6
AnonymBruker Skrevet 16. juli #2 Skrevet 16. juli Jeg er også sånn! Jeg blir så ofte skuffet over at andre ikke er som meg. Men så vet jeg også at jeg har litt flink-pike-syndrom og gir for mye av meg selv. Anonymkode: d1e19...976 4 3
AnonymBruker Skrevet 16. juli #3 Skrevet 16. juli AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg er også sånn! Jeg blir så ofte skuffet over at andre ikke er som meg. Men så vet jeg også at jeg har litt flink-pike-syndrom og gir for mye av meg selv. Anonymkode: d1e19...976 Flink-pike syndrom lider nok jeg også av dessverre. Er liksom mer viktig hvordan andre har det og hvordan jeg blir oppfattet enn hvordan jeg egentlig føler meg den dagen. Ville aldri falt meg inn å f.eks komme på jobb og la mitt dårlige humør gå ut over andre. Smiler og later som ingen ting ts Anonymkode: 3e4cf...8b0 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli #4 Skrevet 16. juli Jeg var som deg, og ble så ofte såret av folk at nå bryr jeg meg ikke lenger. Anonymkode: e7b48...564 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #5 Skrevet 16. juli Gir du fordi du vil eller fordi du forventer noe av andre? Anonymkode: f74a8...bec 1 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli #6 Skrevet 16. juli Hm. Jeg har en gang i blant tenkt, hvis en kollega kommer med oppfølgingsspørsmål rundt noe jeg har snakket om tidligere...1) åja, du er sånn FLINK, og merker deg at ikke jeg er det og 2) ah, orker jeg å greie ut mer om dette. Hvis jeg prater om meg selv på jobb er det ofte fordi jeg blir spurt og for å fylle stillhet samtidig som jeg ikke føler meg sosialt kompetent nok til å stille spørsmål som balanserer mellom uinteressante og nærgående. Det er ikke fordi jeg har behov for de livsvitnene. Stort sett. Anonymkode: c01d2...bba 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli #7 Skrevet 16. juli Jeg kjenner meg veldig igjen! Men jeg ble sliten og lei etter hvert, så jeg har begynt å ta litt mer plass og fortelle mer om hvordan jeg har det. Da finner man ut hvem som vil en vel og hvem man kan stole på. Anonymkode: 6f3bb...6cc 1
Daria Skrevet 16. juli #8 Skrevet 16. juli Det går en grense mellom å være oppmerksom og imøtekommende og å være masete og påtrengende - og hvor andre synes den grensen går er ganske individuelt. En viktig del av å være hyggelig er også å ha litt blikk for hva motparten egentlig setter pris på ikke bare hva du ønsker å gi. Alle er ikke så glade i oppmerksomhet rundt seg og sitt, særlig ikke fra kollegaer og mer perifere bekjente. En del av de som ikke viser så mye interesse tilbake, ønsker sannsynligvis ikke å bli vist fullt så mye av den selv heller... 2 2 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #9 Skrevet 16. juli Vi er en eksklusiv og utdøende rase.🥰 Anonymkode: 4f68c...0c3 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #10 Skrevet 16. juli Tror dette har noe med alder å gjøre. Att en skjønner iløpet av ett langt arbeidsliv, att det er ikke dine medarbeideres skyld att du er i dårlig humør for noe som har skjedd på hjemmebane, og dermed smiler en på jobb. Men, jeg har noen evigt positive og ekstremt energiske og blide mennesker rundt meg, og de kan faktisk vere like slitsomme som de sure og evig tverre. For av og til har en dårligere dager, for slik er livet, og da få tredd nedover huet att en må "carpe diem" og nyyyyte livet kan faktisk bli veldig slitsomt i lengden. En litt nøytral, overfladisk lett tone, uten for mye ekstra er egentlig det beste på arbeidsplassen, - vi er der for å gjøre en jobb, ikke for å få venner for livet eller vere psykologer, vere hverandres livstøtter eller livstilscoacher for den del. Vi møter stortsett opp for å tjene penger til huslånet, ikke for å skravle om krig og fred og hurramegrundt og sånn. Anonymkode: f746e...567 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #11 Skrevet 17. juli Vet du hva? Det er du sikkert også(mer imøtekommende enn andre) Folk er så reserverte og care-face i dagens samfunn Anonymkode: fac8c...6f0 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #12 Skrevet 17. juli Åh, her aner jeg en martyr i emning… Anonymkode: b7cfd...bcb 3 1 2
AnonymBruker Skrevet 17. juli #13 Skrevet 17. juli AnonymBruker skrev (14 timer siden): Flink-pike syndrom lider nok jeg også av dessverre. Er liksom mer viktig hvordan andre har det og hvordan jeg blir oppfattet enn hvordan jeg egentlig føler meg den dagen. Anonymkode: 3e4cf...8b0 Ok så da er du imøtekommende og gjør fine ting for andre så de skal tenke godt om deg? Anonymkode: c074f...04e 1 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #14 Skrevet 17. juli Jeg tenker at vi har alle ulike styrker og svakheter, og at det er en stor fordel om man heller kan fokusere på dette. Selv er jeg ikke en person som husker alle merkedager eller kommer på å spørre kollegaen min hvordan det gikk på foreldremøte. Til gjengjeld er jeg alltid en de kan spørre om hjelp, jeg har alltid tid og ressurser til å bistå, og jeg er full av gode tips om noen sitter fast i en faglig problemstilling. Håper jeg ikke blir ansett som lite omtenksom bare fordi jeg glemmer bursdager eller hvilke klasse ungene deres går i, men det tror jeg ikke. Vi har god takhøyde for at folk er forskjellige der jeg jobber. At man ikke lar dårlig humør gå utover andre på arbeidsplassen anser jeg som en selvfølge, og det har jeg inntrykk av at gjelder de fleste. Anonymkode: 4cfa6...abf 2 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #15 Skrevet 17. juli Neste gang. Prøv å dropp de merkedagene du alltid husker på og se hva som skjer. Det som kommer til å skje er høyst trolig: ingenting Ingenting. Ingen bryr seg om du sier gratulerer med dagen eller dropper å si gratulerer med dagen. Det er en fin gest. Ja. Men om det sårer deg så mye at det ikke blir satt pris på eller gjengjeldt så burde du bare slutte med det. For din egen del, ikke andres Anonymkode: a75c0...f5d
Nettrollet Skrevet 17. juli #16 Skrevet 17. juli Er du en people pleaser som er misfornøyd med at andre rundt deg ikke er så pleasete av seg 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli #17 Skrevet 17. juli Kan det være at det blir «litt meget»? Anonymkode: 5bf79...640 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå