AnonymBruker Skrevet 16. juli #1 Skrevet 16. juli Min mann har mistet sine foreldre og har kun 1 søster igjen. Hun har 2 voksne barn (i 40/50-årene). Ellers har de ingen øvrig familie. Vi har invitert hele gjengen i bursdager til våre barn og oss selv. (Jeg og min mann feirer kun runddager), men barna feirer vi hvert år. De har stort sett alltid kommet. Nå viser det seg at ved feiringer på den siden, så er ikke vi inkludert. De har nettopp hatt 50-årslag for nevøen til min mann, som de da forteller oss om når vi kommer på besøk. Ser jo at min mann synker litt sammen, og skjønner han godt... det burde jo gått begge veier med invitasjoner? Det er jo ingen verdens ting å gjøre med dette her... eller? Anonymkode: 3d945...dc4 4
AnonymBruker Skrevet 16. juli #2 Skrevet 16. juli Dette kommer han nok over, slapp av. Anonymkode: d37c8...dde 1 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #3 Skrevet 16. juli Jeg inviterte heller ikke tanter og onkler til 50årsdagen min. Oppmøte i bursdager til yngre fettere og kusiner, evt nieser og nevler, er for mange mer pliktløp enn noe man fryder seg over å bli invitert til. Hvis manglende invitasjon sårer ham så mye, må han bare komme over det. Antageligvis er han ikke så nær denne nevlen som han, eller du, tror. Anonymkode: 62565...e3e 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #4 Skrevet 16. juli Du kommer til å få mange kommentarer her om at han ikke må bry seg. Det er forståelig at han kjenner på sårede følelser. Det er dessverre ikke uvanlig at et familiemedlem føler at man ikke er så nære som man selv føler, og det gjør vondt. Han kan forsøke å snakke med nevøen, og nevne at han ønsker tettere kontakt. Ikke ta opp 50-årslaget, men inviter dem til dere oftere. Fortsett å ta initiativ, men aksepter et nei. Anonymkode: ef747...57a 2
Lengz00 Skrevet 16. juli #5 Skrevet 16. juli Prøv å forklar situasjonen? Fortell at siden familien er så liten så hadde han satt pris på å bli invitert og inkludert. "Bare kom over det" er mye enklere sagt enn gjort når man har liten familie og kanskje føler seg litt mer alene på denne jord, og samtidig ser alle de med store familier og store sammenkomster. Dette er tross alt den eneste og nærmeste familien han har igjen, så har full forståelse for at han kjenner på det. Det er ikke sikkert de har tenkt over det på samme vis, men kommunikasjon rundt temaet kan være en god start i alle fall. Sannsynligvis er det ikke vrangvilje, bare en tanke-glipp fra deres side? 1
Daria Skrevet 16. juli #6 Skrevet 16. juli Jeg inviterer i liten grad tanter og onkler til mine feiringer i voksen alder - selv om jeg har vært invitert i deres. De har hatt store familiefester, jeg har mindre fester og prioriterer venner. Det sier ikke nødvendigvis så mye om familieforholdet.
exictence Skrevet 16. juli #7 Skrevet 16. juli Gjelder det alle feiringer fra den siden at dere ikke blir inkludert? Min 50 årsdag hadde jeg kun med venninner. Noen veger kun sin egen næreste familie. ?
AnonymBruker Skrevet 16. juli #8 Skrevet 16. juli Hva har dem gjort tidligere da? De 50 års dagene jeg har vært med på så har det kun vært venner. Og ikke vanlig i vår familie at vi har hatt tanter og onkler i bursdag etter vi ble voksne hvert fall. Men så kjenner jeg noen som elsker selskap og inviterer hele slekten. Så alt er vanlig. Anonymkode: 4fa54...029
AnonymBruker Skrevet 16. juli #9 Skrevet 16. juli Da jeg ble 40 inviterte jeg ikke mine tanter og onkler. Inviterte venninner og noen kollegaer, og søskenbarna mine. Broren min ble også invitert, men kunne ikke komme. Han bor langt unna. Anonymkode: 94c3b...62a
AnonymBruker Skrevet 17. juli #10 Skrevet 17. juli Vi er også en veldig liten familie på min fars side, vi har vel heller ikke blitt inkludert annet enn i min onkels runde dager (pappa har også invitert dem i sine). Vi hadde mer kontakt da jeg var barn, søskenbarna mine er på samme alder, men var ikke nære (til deres forsvar var jeg en ganske sær unge, bedre nå 😄). Utover det har vel ingen vært bedt i noe annet enn i min (mye) yngre søsters bryllup (jeg er ikke gift). Mange har nok med kjernefamilien, uavhengig av hvor stor slekta er, og når besteforeldrene blir borte så dabber kontakten av. På min mors side er vi mange, kontakten og invitasjonene varierer litt, noen har meldt seg mer ut enn andre (vi er også relativt nære i alder), men vi sees langt oftere. Bestemor var likevel limet, det skled litt ut etter hun døde og alle i tillegg fikk egne familier. Anonymkode: d3108...629 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå