AnonymBruker Skrevet 16. juli #1 Skrevet 16. juli Vi har vært samboere i tre år, og min dårlige selvfølelse og lave selvtillit er i ferd med å ødelegge forholdet vårt. Sexlivet vårt lider, han blir mindre og mindre tiltrukket, og jeg blir mer og mer usikker, det er en evig ond sirkel. Til info så har jeg unnvikende personlighetsforstyrrelse som preger meg veldig, jeg føler meg dum, verdiløs, stygg osv osv. Han blir tiltrukket av selvtillit, han ønsker at jeg skal ta mer initiativ til sex, kle meg i sexy undertøy og ta han med storm. Jeg vil selvsagt gjøre mitt for å redde forholdet, men jeg frykter at jeg aldri kan gi han det han ønsker fra meg. Er det noen her som har hatt lignende problemer, som klarte å bygge både god selvtillit og selvfølelse? I så fall, hvordan klarte du å snu det? Sånn som jeg har det nå, er jeg på randen til å slå opp, for det føles så håpløst og uoppnåelig. Anonymkode: 4703b...d4e 1 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #2 Skrevet 16. juli Jeg har ikke unnvikende personlighetsforstyrrelse, men har slitt med selvfølelsen og selvtillit og kroppsbilde mye pga traumer. Og egentlig vet jeg ikke om jeg tror på personlighetsforstyrrelser som diagnoser, fordi det kommer jo sikkert fra et sted? (altså jeg sier ikke at symptomene ikke er der, men at å kalle det personlighetsforstyrrelse gjør at folk får mindre tro på at de kan gjøre noe med det.) For meg hjalp det å gjøre EMDR for de tingene som var bakgrunnen for at jeg følte det så ille med meg selv. Og jeg endret ganske mye hvordan jeg virket utad. Jeg ble trygg på meg selv. Enda jeg har en kropp som ikke er den folk flest mener er attraktiv føler jeg nå meg vel i kroppen min, og jeg føler meg vel med sex. Jeg sleit mye med selvtilliten min med sex etter noen vonde erfaringer. Fra å være en forferdelig kjæreste som trengte konstant validering og anerkjennelse, og sleit med enorme mengder selvhat og tenkte at det kanskje var noe feil med kjæresten som valgte MEG, er jeg nå trygg på meg selv, og opptatt av å leve mitt liv, jeg tar i mot kjærlighet og gir kjærlighet. Hadde aldri trodd det var mulig å endre seg så mye. Jeg gjorde også del-arbeid, der jeg snakket med deler av meg selv som bar på disse følelsene, og jeg øvde meg daglig på selv-medfølelse. Jeg heier på deg, det er skikkelig tungt å ta tak i, men jeg har virkelig troa på hva du kan få til! Anonymkode: 787b9...232 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #3 Skrevet 16. juli AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Jeg har ikke unnvikende personlighetsforstyrrelse, men har slitt med selvfølelsen og selvtillit og kroppsbilde mye pga traumer. Og egentlig vet jeg ikke om jeg tror på personlighetsforstyrrelser som diagnoser, fordi det kommer jo sikkert fra et sted? (altså jeg sier ikke at symptomene ikke er der, men at å kalle det personlighetsforstyrrelse gjør at folk får mindre tro på at de kan gjøre noe med det.) For meg hjalp det å gjøre EMDR for de tingene som var bakgrunnen for at jeg følte det så ille med meg selv. Og jeg endret ganske mye hvordan jeg virket utad. Jeg ble trygg på meg selv. Enda jeg har en kropp som ikke er den folk flest mener er attraktiv føler jeg nå meg vel i kroppen min, og jeg føler meg vel med sex. Jeg sleit mye med selvtilliten min med sex etter noen vonde erfaringer. Fra å være en forferdelig kjæreste som trengte konstant validering og anerkjennelse, og sleit med enorme mengder selvhat og tenkte at det kanskje var noe feil med kjæresten som valgte MEG, er jeg nå trygg på meg selv, og opptatt av å leve mitt liv, jeg tar i mot kjærlighet og gir kjærlighet. Hadde aldri trodd det var mulig å endre seg så mye. Jeg gjorde også del-arbeid, der jeg snakket med deler av meg selv som bar på disse følelsene, og jeg øvde meg daglig på selv-medfølelse. Jeg heier på deg, det er skikkelig tungt å ta tak i, men jeg har virkelig troa på hva du kan få til! Anonymkode: 787b9...232 Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, vil du utdype litt mer rundt det siste du skriver her? Anonymkode: 4703b...d4e
AnonymBruker Skrevet 16. juli #4 Skrevet 16. juli Jeg har slitt med det samme. Dessverre røk mitt langvarige forhold på grunn av det😭 Jeg har jobbet mye med å klare å få tilbake selvtillit og trygghet i meg selv. Lang vei å gå fortsatt, men nå når jeg har lært mer om meg selv, kan jeg ikke skjønne at jeg kunne la usikkerheten min styre så mye av livet og forholdet vårt😢 Savner eksen voldsomt😭 Anonymkode: a9f74...a45
AnonymBruker Skrevet 16. juli #5 Skrevet 16. juli AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Jeg har slitt med det samme. Dessverre røk mitt langvarige forhold på grunn av det😭 Jeg har jobbet mye med å klare å få tilbake selvtillit og trygghet i meg selv. Lang vei å gå fortsatt, men nå når jeg har lært mer om meg selv, kan jeg ikke skjønne at jeg kunne la usikkerheten min styre så mye av livet og forholdet vårt😢 Savner eksen voldsomt😭 Anonymkode: a9f74...a45 Hvilke konkrete ting har du gjort for å få tilbake selvtilliten og tryggheten? Anonymkode: 4703b...d4e
AnonymBruker Skrevet 16. juli #6 Skrevet 16. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, vil du utdype litt mer rundt det siste du skriver her? Anonymkode: 4703b...d4e Delarbeid finnes det ulikt av, jeg har lært fra det som heter Internal Family Systems, synes richard Schwartz grunnleggeren av metoden har noen gode bøker. Særlig likte jeg den som het "You're the one you've been waiting for" som handler om parforhold. Bare sånn for å forstå hvordan det møter opp i forholdet. Og så brukte jeg reddit for å lese hvordan andre gjorde det. Jeg gjorde også øvelsene i bøkene. Premisset er at alle motstridende behov inni oss hører til ulike deler, og ved å møte hver del med medfølelse og ro i stedet for å bli sint fordi en føler ditt og datt, så kan en lytte etter behovene. Og ved å gjøre dette så fikk jeg bedre indre samarbeid, forstod meg selv bedre, og klarte å møte meg selv mye mer, og ble med dette mye mer trygg på meg selv. I denne metoden snakker de om Self-energy, det er en del av deg som er trygg, selvsikker, medfølende, osv. og ved å øve på delarbeid så øver du opp evnen til å være i denne energien. Et eksempel kan være at jeg er redd for å ta initiativ ved sex. Når det skjedde ville jeg møte meg selv fra "Self-energy" på en nysgjerrig og rolig måte, og spør hva det var jeg fryktet. Jo, jeg fryktet at jeg skulle dumme meg ut og at kjæresten skulle syns jeg var ekkel og teit og ikke like meg, at han skulle latterliggjøre meg. Så viser jeg forståelse overfor meg selv for det, fordi det gir jo mening at jeg holder tilbake seksuelt når dette er det jeg tenker kommer til å skje. Så spør jeg meg selv hva det ville si hvis han ikke likte at jeg prøvde meg frem, og da sier den delen (det er viktig å virkelig lytte innover, ikke bare intellektualisere rundt det) at hvis vi blir avvist seksuelt betyr det at vi aldri er god nok, og da gir det jo i alle fall mening at vi ikke våger å prøve oss litt mer frempå seksuelt. Så spør jeg delen om det er noe den trenger, eller som jeg kan gjøre for at den skal føle seg tryggere, og da sier den at jeg ikke skal la andre deler få være så kritisk mot den. Osv. osv. Det beskrives mye bedre i bøkene og på reddit. Jeg har gjort dette flere ganger i uka i snart 2 år. Selvmedfølelse daglig går på at når noe kommer opp i meg, som f.eks i dag, der jeg har følt meg helt elendig og ligget inne i skyggen i finværet og jeg tenker "livet mitt suger", i stedet for å liksom få meg selv til å slutte å tenke at livet suger så møter jeg det medfølende "jeg forstår at du tenker at livet suger, du hadde ønsket du hadde mer ork til å gjøre andre ting, og så sammenligner du deg, jeg er her, jeg heier på deg". Kristin Neff har gode instrukser på hvordan møte seg selv med selvmedfølelse. Håper dette gav litt mer klarthet. ❤️ Anonymkode: 787b9...232 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli #7 Skrevet 16. juli AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Delarbeid finnes det ulikt av, jeg har lært fra det som heter Internal Family Systems, synes richard Schwartz grunnleggeren av metoden har noen gode bøker. Særlig likte jeg den som het "You're the one you've been waiting for" som handler om parforhold. Bare sånn for å forstå hvordan det møter opp i forholdet. Og så brukte jeg reddit for å lese hvordan andre gjorde det. Jeg gjorde også øvelsene i bøkene. Premisset er at alle motstridende behov inni oss hører til ulike deler, og ved å møte hver del med medfølelse og ro i stedet for å bli sint fordi en føler ditt og datt, så kan en lytte etter behovene. Og ved å gjøre dette så fikk jeg bedre indre samarbeid, forstod meg selv bedre, og klarte å møte meg selv mye mer, og ble med dette mye mer trygg på meg selv. I denne metoden snakker de om Self-energy, det er en del av deg som er trygg, selvsikker, medfølende, osv. og ved å øve på delarbeid så øver du opp evnen til å være i denne energien. Et eksempel kan være at jeg er redd for å ta initiativ ved sex. Når det skjedde ville jeg møte meg selv fra "Self-energy" på en nysgjerrig og rolig måte, og spør hva det var jeg fryktet. Jo, jeg fryktet at jeg skulle dumme meg ut og at kjæresten skulle syns jeg var ekkel og teit og ikke like meg, at han skulle latterliggjøre meg. Så viser jeg forståelse overfor meg selv for det, fordi det gir jo mening at jeg holder tilbake seksuelt når dette er det jeg tenker kommer til å skje. Så spør jeg meg selv hva det ville si hvis han ikke likte at jeg prøvde meg frem, og da sier den delen (det er viktig å virkelig lytte innover, ikke bare intellektualisere rundt det) at hvis vi blir avvist seksuelt betyr det at vi aldri er god nok, og da gir det jo i alle fall mening at vi ikke våger å prøve oss litt mer frempå seksuelt. Så spør jeg delen om det er noe den trenger, eller som jeg kan gjøre for at den skal føle seg tryggere, og da sier den at jeg ikke skal la andre deler få være så kritisk mot den. Osv. osv. Det beskrives mye bedre i bøkene og på reddit. Jeg har gjort dette flere ganger i uka i snart 2 år. Selvmedfølelse daglig går på at når noe kommer opp i meg, som f.eks i dag, der jeg har følt meg helt elendig og ligget inne i skyggen i finværet og jeg tenker "livet mitt suger", i stedet for å liksom få meg selv til å slutte å tenke at livet suger så møter jeg det medfølende "jeg forstår at du tenker at livet suger, du hadde ønsket du hadde mer ork til å gjøre andre ting, og så sammenligner du deg, jeg er her, jeg heier på deg". Kristin Neff har gode instrukser på hvordan møte seg selv med selvmedfølelse. Håper dette gav litt mer klarthet. ❤️ Anonymkode: 787b9...232 Tusen takk for utfyllende svar og at du tok deg tiden ❤️ jeg skal sjekke ut boken du nevner og sette meg mer inn i det. Anonymkode: 4703b...d4e 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli #8 Skrevet 16. juli AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Hvilke konkrete ting har du gjort for å få tilbake selvtilliten og tryggheten? Anonymkode: 4703b...d4e Jeg har prøvd å analysere meg selv utenfra, forstå hvorfor jeg reagerer med å trekke meg vekk, bli usikker, føle at jeg ikke er god nok. Og så prøve å se fra den andres side, at jo mer usikker jeg blir, og jo mer jeg trekker meg bort, jo mindre attraktiv/likandes/ interessant blir jeg for den andre parten, om det er venn, familie eller en potensiell kjæreste. (Har ikke kjæreste, og har heller ikke kommet dit at jeg er klar for det) Og så prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg er god nok. Begynner å bli flinkere til å identifisere når usikkerheten kommer, og prøver å stå i mot den. Anonymkode: a9f74...a45 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå