Tenåring som kun sier fornavnet mitt og ikke "mamma"

[AnonymBruker]

Usikker på om dette er en sak eller ikke, men plager meg litt da jeg føler vi skaper en falsk avstand mellom oss og mamma datter forholdet blir hvisket ut. Men jentungen i huset sier at hun synes det barnslig å kalle meg mamma, og har begynt å si navnet mitt istedenfor. Tenkte i starten dette var bare å teste grenser, men hun synes det er flaut og barnslig å si mamma. Hva gjør man her eller hvordan ville dere reagert? Eldste gutten som er 17 kaller meg mamma uten problem. Overreagerer jeg eller hvordan er dette?

Anonymkode: addf5...35a

[William_S]

Er vel sikkert bare den vanlige tenåringsopprørstrangen det der. Antagelig ikke så mye å bekymre seg for, det skjer jo så mye rart i hjernen til tenåringer som absolutt ikke er rasjonelt sett fra voksnes synspunkt. Går kanskje over når hun er over den verste kneika. 

Endret 16. juli av William_S

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort sak ut av det.

Anonymkode: e51f5...cca

[AnonymBruker]

En sånn periode har alle mine vært igjennom og. Tror de tester litt, prøver seg frem og er noen kødder  😉 Jeg pleier å si at jeg er "navn" for alle andre, men kun mamma for de, og etter å ha brukt 8t på å føde de, så bør de si mamma! Pleier å tulle det litt bort. Sånn at det er kjedelig å si navnet mitt 

Anonymkode: 4b989...285

[mereo]

Hadde bare latt det passere, det går sannsynligvis over. Det visker jo ikke ut forholdet, da må det hardere lut til som å aldri snakke med deg og aldri ville tilbringe mere enn 3 sekunder sammen med deg av gangen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Usikker på om dette er en sak eller ikke, men plager meg litt da jeg føler vi skaper en falsk avstand mellom oss og mamma datter forholdet blir hvisket ut. Men jentungen i huset sier at hun synes det barnslig å kalle meg mamma, og har begynt å si navnet mitt istedenfor. Tenkte i starten dette var bare å teste grenser, men hun synes det er flaut og barnslig å si mamma. Hva gjør man her eller hvordan ville dere reagert? Eldste gutten som er 17 kaller meg mamma uten problem. Overreagerer jeg eller hvordan er dette?

Anonymkode: addf5...35a

Du føler at det skaper en falsk avstand. 

Siden avstanden er falsk og du føler noe som tydeligvis ikke stemmer, spiller det noen rolle? 

Anonymkode: 16131...b33

[AnonymBruker]

Min har brukt navnet mitt fremfor mamma fra han var liten. Har aldri plaget meg da slike tittler ikke er så viktig for meg. Han vet svært godt hvem jeg er i vår relasjon.

Anonymkode: 8639e...1a3

[AnonymBruker]

Hadde aldri godtatt det. Vær tydelig. Du bestemmer i hjemmet.

Anonymkode: 2d9ad...632

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne at det er litt sårt og litt leit. For noen betyr det ingen verdens ting, for andre føles det litt trist. 

Så er det vel uansett ganske åpenbart at det å forsøke å pålegge en tenåring å si mamma, når det ikke har noen som helst slags praktisk betydning, ikke er noen lur måte å håndtere dette på. Man gjør ingen verdens ting med det her. Så kan man godt håpe det forandrer seg igjen med tiden. Langt fra utenkelig at det bare er en fase. Hos andre bare blir det sånn, uten at det trenger å være noen indikasjon på manglende kjærlighet eller noe i den dur.

Anonymkode: d60a3...7e6

[AnonymBruker]

Forventer ikke at andre forstår det jeg føler. Men det er en hvis respekt, varme, og glede i det å være mamma, og bli kalt mamma. Sier ikke at det motsatte er galt, men det gir et lite stikk i brystet å høre mitt barn si navnet mitt og ikke mamma. Forstår hun skal løsrive seg og alt det der.

Til min egen mor så har jeg kun sagt navnet hennes ved sjeldne anledninger, ellers så er jo hun mamma for meg livet ut.

Ts 

Anonymkode: addf5...35a

[AnonymBruker]

Mor insisterte på at jeg kalte henne ved fornavn. Hun følte seg som en gammel kjerring om jeg sa mor eller mamma (, som jeg aldri gjorde).
Jeg forstår jo at dette er uvanlig, men ikke overraskende om dere hadde møtt henne. 

Anonymkode: 73dbc...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forventer ikke at andre forstår det jeg føler. Men det er en hvis respekt, varme, og glede i det å være mamma, og bli kalt mamma. Sier ikke at det motsatte er galt, men det gir et lite stikk i brystet å høre mitt barn si navnet mitt og ikke mamma. Forstår hun skal løsrive seg og alt det der.

Til min egen mor så har jeg kun sagt navnet hennes ved sjeldne anledninger, ellers så er jo hun mamma for meg livet ut.

Ts 

Anonymkode: addf5...35a

Jeg tror i hvert fall det er viktig at du tar inn over deg at dere rett og slett kan fungere og føle ganske ulikt om dette. Det at hun ikke kaller deg mamma nå trenger på ingen måte å være et uttrykk for samme type (negative) følelser som du antagelig måtte følt på for å plutselig slutte å kalle din egen mor for mamma. Noen skal markere et emosjonelt brudd med en kjip mor, men det kan også bare være en overgangsfase og det kan være et forsøk på å flotte seg litt og det kan være fra en video i sosiale medier og det kan være bare "fordi". Ikke bruk deg selv, og hva din mor måtte gjort deg for at du skulle slutte å kalle henne mamma, som målestokk for de litt pussige og samtidig temmelig harmløse endringene din tenåringsdatter gjør i deres kommunikasjonsstil.

Anonymkode: d60a3...7e6

[AnonymBruker]

Det hadde jeg korrigert hver eneste gang. Datteren min på 14 skal ikke kalle meg med navn med mindre det er nødvendig. Men nå har hun begynt å si mor 😂 Det høres bare rart ut 😂

Anonymkode: ce2d0...d05

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn fase, hvor jeg kalte pappa for «Arne». Han responderte med å konsekvent svare meg med «datter», uten å gjøre noe mer ut av det.

«Arne, kan du kjøre meg til trening?»

«Ja, datter, det kan jeg».

 Jeg gikk fort lei…

Anonymkode: 58ca4...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg hadde en sånn fase, hvor jeg kalte pappa for «Arne». Han responderte med å konsekvent svare meg med «datter», uten å gjøre noe mer ut av det.

«Arne, kan du kjøre meg til trening?»

«Ja, datter, det kan jeg».

 Jeg gikk fort lei…

Anonymkode: 58ca4...1f5

Dette. Sørg for å gjøre det irriterende for henne å holde på med dette! Jeg tipper jeg hadde latt være å svare fullstendig egentlig, ignorert alle henvendelser med navnet mitt, og faket døvhet til hun sa mamma. 

Gidder ikke sånn tull. De kan løsrive seg på skikkelige måter, ved å farge håret blått og ta piercing. 

Ikke engang mannen min bruker navnet mitt, med mindre han er sur på meg, det går i kjære og pus. 

Jeg kaller sjeldent ungene ved navn også, de har 100 kjælenavn hver. 

 

Anonymkode: e9f83...cde

[AnonymBruker]

Da sier du at det er FRU HANSEN for deg, ikke Solveig 

Anonymkode: 41a8c...c8c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke godtatt det. Ett av nabobarna gjør dette, og mange tror moren hans er stemor. Jeg er 42 og kaller fortsatt moren min for mamma. Moren min er 65 og kaller moren sin for mamma!

Anonymkode: 528dd...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Usikker på om dette er en sak eller ikke, men plager meg litt da jeg føler vi skaper en falsk avstand mellom oss og mamma datter forholdet blir hvisket ut. Men jentungen i huset sier at hun synes det barnslig å kalle meg mamma, og har begynt å si navnet mitt istedenfor. Tenkte i starten dette var bare å teste grenser, men hun synes det er flaut og barnslig å si mamma. Hva gjør man her eller hvordan ville dere reagert? Eldste gutten som er 17 kaller meg mamma uten problem. Overreagerer jeg eller hvordan er dette?

Anonymkode: addf5...35a

Mye som skjer i tenåra, flaut med mamma og pappa, husker selv det var veldig flaut å gå å tur med dem fordi de holdt hender, men plutselig en dag har tenåringen vokst litt, og ting som var flaut med foreldre er ikke det lenger. Skjønner deg, men bare la det gå, det går over og du blir igjen kalt mamma. 

Anonymkode: 8eb8b...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Usikker på om dette er en sak eller ikke, men plager meg litt da jeg føler vi skaper en falsk avstand mellom oss og mamma datter forholdet blir hvisket ut. Men jentungen i huset sier at hun synes det barnslig å kalle meg mamma, og har begynt å si navnet mitt istedenfor. Tenkte i starten dette var bare å teste grenser, men hun synes det er flaut og barnslig å si mamma. Hva gjør man her eller hvordan ville dere reagert? Eldste gutten som er 17 kaller meg mamma uten problem. Overreagerer jeg eller hvordan er dette?

Anonymkode: addf5...35a

Slutt å bry deg, med mindre du har oppført deg som en viss trener som har vært omtalt i media mye fordi han som pappa ikke har oppført seg. 
Anne Holt skrev noe fint på Facebook. Har du som forelder oppført deg så dårlig at barna dine tar avstand fra deg, da har du mislyktes på livets viktigste front. 
Det er vel ikke tilfellet her? Din datter bruker ikke fornavnet ditt fordi dere har et mega dårlig forhold?

Du vet jo at du er mammaen hennes? Så slutt å kommentere eller la deg merke med dette så går det over.Går det ikke over, så blir det bedre.

Anonymkode: 28ceb...1e8

[piggrokken]

Det er en fase, akkurat som de få timene fra tid til annen jeg og søstra mi kalte foreldrene våre for mellomnavnene deres, så glemte vi det dagen etter. Så kom vi på det igjen noen måneder seinere...