Verdifullt smykke mystisk forsvunnet. Hvordan fortelle det?

[AnonymBruker]

Mulig dette passer i en annen kategori, men da får dere flytte innlegget.

Jeg arvet et gullsmykke med diamanter fra mormor. Det er ikke verdt mye i kroner, da diamantene ikke er sertifiserte og gullet kun er belegg. Men, jeg har ikke hjerte til å si at jeg ikke finner det igjen, på grunn av affeksjonsverdien og hva det har vært verdt, men også fordi jeg skammer meg over å ha mistet det. Jeg, og ingen i familien utenom min avdøde mormor, bruker egentlig smykker, så kan gå et helt liv uten å egentig savne det, men så tenker jeg hva om jeg en gang har lyst å bruke det eller om mamma vil låne det? Jeg aner ikke hvordan jeg kan ha mistet det, om det har blitt stjålet eller om jeg har klart å kaste det med søppel. Klarer ikke helt å tenke at noe av dette stemmer, men jeg finner det ikke noe sted.

Jeg vet det nok er vanskelig å svare når dere ikke vet min situasjon, men har noen gode unnskyldninger som ikke ender katastrofalt? Noen som kan komme med oppløftende ord?

Jeg er ikke 30 engang, men likevel veldig distre, men det er en annen sak vi kan ta senere.

Anonymkode: 71743...71f

[coconut89]

Dette gjør meg litt trist å lese fordi det er en undertone av at du føler du har gjort noe veldig galt eller at noen kommer til å bli sint på deg. Jeg mistet mitt gullkors ned i sluket i garderoben til en svømmehall en gang, en annen gang mistet jeg et smykke på gresset som en kråke tok med en gang, og en tredje gang støvsuget jeg opp et smykke som fortsatt ligger i støvsugeren den dag idag for vegrer meg for å åpne støvsugerposen. Har vurdert å legge ut "gratis støvsuger med smykke oppi" på Finn.no

[AnonymBruker]

Det er dessverre sånn som kan skje. Kanskje snakk med mamma om det og hun kan hjelpe deg å lete litt? Skjønner at det er fryktelig trist å minste når det har sentimental verdi. Om dere ikke finner det kan dere kanskje kjøpe ett nytt i lag, og minnest mormor med det? 

Anonymkode: 3371f...ad2

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke si noe nå? 

Du selv vet jo at du ikke vet hvor du har gjort av det, så hvis du får lyst til å bruke smykket vet du jo også at det ikke går (hvis du ikke finner det igjen). 

Hvis moren din sier hun vil låne det (veldig lite trolig?), så sier du bare "ja, okei, du får det i morgen". Og så følger du opp senere med at "du, jeg klarer ikke å finne smykket nå - det er jo her et sted, men jeg har lett på de sannsynlige plassene uten å finne det, så da kan du dessverre ikke låne det nå, regner med at jeg finner det igjen senere..." 

Anonymkode: 01816...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2025 den 13.36):

Mulig dette passer i en annen kategori, men da får dere flytte innlegget.

Jeg arvet et gullsmykke med diamanter fra mormor. Det er ikke verdt mye i kroner, da diamantene ikke er sertifiserte og gullet kun er belegg. Men, jeg har ikke hjerte til å si at jeg ikke finner det igjen, på grunn av affeksjonsverdien og hva det har vært verdt, men også fordi jeg skammer meg over å ha mistet det. Jeg, og ingen i familien utenom min avdøde mormor, bruker egentlig smykker, så kan gå et helt liv uten å egentig savne det, men så tenker jeg hva om jeg en gang har lyst å bruke det eller om mamma vil låne det? Jeg aner ikke hvordan jeg kan ha mistet det, om det har blitt stjålet eller om jeg har klart å kaste det med søppel. Klarer ikke helt å tenke at noe av dette stemmer, men jeg finner det ikke noe sted.

Jeg vet det nok er vanskelig å svare når dere ikke vet min situasjon, men har noen gode unnskyldninger som ikke ender katastrofalt? Noen som kan komme med oppløftende ord?

Jeg er ikke 30 engang, men likevel veldig distre, men det er en annen sak vi kan ta senere.

Anonymkode: 71743...71f

Diamanter blir aldri satt inn i dubble, sølv med gullforgylling. Da er det langt billigere steiner enn diamanter.

Er smykket borte så er det borte. Som regel er slike ting bare forlagt.

Anonymkode: e0f3a...0ac

[Million]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Diamanter blir aldri satt inn i dubble, sølv med gullforgylling. Da er det langt billigere steiner enn diamanter.

Er smykket borte så er det borte. Som regel er slike ting bare forlagt.

Anonymkode: e0f3a...0ac

Det samme tenkte jeg. Merkelig å sette ekte diamanter i gulldouble? Det er nok ikke ekte diamanter, men noe helt annet. Kanskje mormoren til ts i sin tid ble lurt av den som ga henne smykket, og at det ble påstått at det var ekte steiner? Og så har det aldri blitt kontrollert av en gullsmed...

TS, jeg ville dratt frem kommoder og møbler og sett bak f.eks nattbord og sånt også. Hvor tar du normalt av deg smykker etter bruk? Se om det er noe det kan ha glidd ned bak/under. 

Et annet tips, hva med å legge ut et innlegg på Facebook for ditt lokalområde/nabolag og spørre om noen har en metalldetektor du kunne få låne eller leie billig? Du kunne gått over hele boligen din med den og sjekket nøye steder der den varsler at det er metall. Gå over klesskapet også, kanskje smykket ligger i en kjolelomme eller noe i et plagg, gjenglemt for lenge siden?

Endret fredag kl 09:24 av Million

[AnonymBruker]

Million skrev (2 timer siden):

Det samme tenkte jeg. Merkelig å sette ekte diamanter i gulldouble? Det er nok ikke ekte diamanter, men noe helt annet. Kanskje mormoren til ts i sin tid ble lurt av den som ga henne smykket, og at det ble påstått at det var ekte steiner? Og så har det aldri blitt kontrollert av en gullsmed...

TS, jeg ville dratt frem kommoder og møbler og sett bak f.eks nattbord og sånt også. Hvor tar du normalt av deg smykker etter bruk? Se om det er noe det kan ha glidd ned bak/under. 

Et annet tips, hva med å legge ut et innlegg på Facebook for ditt lokalområde/nabolag og spørre om noen har en metalldetektor du kunne få låne eller leie billig? Du kunne gått over hele boligen din med den og sjekket nøye steder der den varsler at det er metall. Gå over klesskapet også, kanskje smykket ligger i en kjolelomme eller noe i et plagg, gjenglemt for lenge siden?

Mulig det var ekte gull, men jeg husker ikke om det var stempel. Jeg vet ikke om diamantene er ekte, ble bare fortalt det da vi fordelte smykker. Er det ekte gull er det litt verre, fordi jeg fikk noe mer verdifullt under arveoppgjøret. Diamanter eller ei spiller det ingen rolle for pengeverdien nå, siden det ikke fulgte med et sertifikat. 

Anonymkode: 71743...71f

[AnonymBruker]

Million skrev (2 timer siden):

Det samme tenkte jeg. Merkelig å sette ekte diamanter i gulldouble? Det er nok ikke ekte diamanter, men noe helt annet. Kanskje mormoren til ts i sin tid ble lurt av den som ga henne smykket, og at det ble påstått at det var ekte steiner? Og så har det aldri blitt kontrollert av en gullsmed...

TS, jeg ville dratt frem kommoder og møbler og sett bak f.eks nattbord og sånt også. Hvor tar du normalt av deg smykker etter bruk? Se om det er noe det kan ha glidd ned bak/under. 

Et annet tips, hva med å legge ut et innlegg på Facebook for ditt lokalområde/nabolag og spørre om noen har en metalldetektor du kunne få låne eller leie billig? Du kunne gått over hele boligen din med den og sjekket nøye steder der den varsler at det er metall. Gå over klesskapet også, kanskje smykket ligger i en kjolelomme eller noe i et plagg, gjenglemt for lenge siden?

Metalldetektor var en god idé!

Anonymkode: 71743...71f