Får panikk av samboerskapet

[debattanten]

Hun har ingen respekt for deg. Problemet blir enda større når du ikke har respekt for deg selv. 
Her må du ta tak selv. At hun tråkket opp på døra uanmeldt når du hadde gitt tydelige signaler er drøyt. 
 

Jeg er litt kjent med problemstillingen og dette kommer til å bli mye verre. kommuniser tydelig hva du trenger og ikke hiss deg opp når hun klikker, eller begynner å gi deg skyldfølelse og alt det der. Hver enda mer rolig og forklar at hun er nødt til å respektere deg, noe hun vil gjøre om du er viktig for henne. Gjør hun ikke det, så har du gjort deg selv en tjeneste og kan være stolt av deg selv. 

[BobbySocks]

Men kjære mi ti, lær deg å si ja/nei! 

[Macro]

Har du fått med deg at du skal bli pappa igjen også? Dama er jo åpenbart needy og sjuk i hodet, så hun har nok snart sluttet med prevensjon også uten å informere. Farlig dame, så lykke til!

[Macro]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han setter jo ingen grenser. Når han ikke sier i fra, så er det fort gjort å tro at alt er greit. 

Herregud for en dott, sier jeg om TS. 

 

Anonymkode: 59570...7e3

Så om folk ikke skriker ting i klartekst til deg så gjør du akuratt faen som du vil? Man klarer jo å lese partneren sin etter 3 år. Mulig dama er dum som et lass med skit, men hun kan ikke oppføre seg slik likevel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en mann (43) som har to barn fra tidligere forhold. Møtte min nåværende kjæreste for 3 år siden og det har gått sånn ok/greit. Dvs vi koser oss sammen, men helt siden vi startet å date har hun snakket om at vi må flytte sammen. Jeg har bremset pga barna. Hun har vært litt lei seg fordi jeg har villet vente. I mellomtiden har hun tatt seg til rette og snik- innflyttet mer og meg. Vi hadde først en avtale at hun ikke skulle møte barna før jeg var sikker, men hun møtte opp på døra etter 3-4 mnd og sa hun var vennnen min. Mine to barn som da var 7 og 10 forstod jo at hun ikke bare var det - så da var den bobla sprukket. Jeg som følsom og litt vag mann når det kommer til grensesetting, går med på alt hun gjør og har styrt skuta hele veien, om dere skjønner. Eneste jeg har bremsa henne på er innflytting. Hun monterte et skap som hun har klær i, kjøper ting til huset mitt og har hele veien sagt : hjemme hos oss eller huset vårt. Eller min familie osv..  Jeg er glad i henne,  men klumpen i magen vokser seg større og større. Hun skal nå selge huset hun bor i fordi hun skal flytte inn til oss. Dette skjer fordi det blir forventet av meg. «Alle» rundt oss sier det er jaggu på tide og kaller meg for treig og useriøs… Nå er hun i gang med å pusse opp gangen min (på egen rekning vell å merke) , men hun er ikke flyttet inn på ekte enda. Hun har spurt meg,  men hun KAN ikke ha oversett at jeg sa «eee ja skal du gjøre det nå liksom?» JA sier hun, og så går hun i gang. 
 

Hun overser mine vage svar og setter seg aldri ned og spør hvordan jeg har det osv. 

Jeg er fullt klar over at det er JEG som skal fortelle henne hva jeg vil i klar tekst, men jeg er usikker på hva jeg skal føle. 

Jeg føler på mye usikkerhet og mye dårlig samvittighet. Hun er jo bare snill og vil oss alle godt, men jeg kjenner på en forferdelig overtråkk. 
 

sånn damer : gi meg inn 😩

Anonymkode: 59f12...6ff

Er vel ikke så mye å gi deg inn, annet enn at du har valgt å få barn og bør være et forbilde for dem. 

Dersom noen møtte barna mine uten min velsigne, hadde de blitt kuttet på flekken.

"Beklager Hilde, men det var ikke det i dag vi kollegaer skulle ha spillkveld hos meg! Vennligst ikke dukk opp uanmeldt igjen!!" Så hadde døren blitt lukket, og en krass tekst hadde blitt sendt! Med beskjed om at utvekslingen av eiendeler skulle skje ved første anledning når ungene har dratt.

Du sier at du ikke vil, men lat både henne og de rundt deg tro dette er på vei er sted.

Du bør ærlig talt være voksen og moden nok som far til å sette grenser.

Det finnes haugevis av damer som overhodet ikke vil bli samboer med mann med unger, finn en av dem.

Ikke fortsett å lure ei som helt tydeligvis ikke er på samme plan som det selv! Ærlig talt, du er ikke tyve år. Du er gammel nok til å være bestefar, for svingende,

Anonymkode: 9a315...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så si nei. Du høres konfliksky ut. 

Anonymkode: d2feb...c0d

Eh, ja? Han har da vært mer enn tydelig nok i hovedinnlegget så hvorfor påpeke noe han allerede vært åpen om? 

Du høres litt kort ut.

Anonymkode: 35458...d14

[AnonymBruker]

Dere er rett og slett en dårlig match, mann som ikke klarer å sette grenser og dame som ikke bryr seg om de grensene du faktisk prøver å sette en gang. Hun, og kanskje de rundt deg, tenker kanskje at du trenger en dame med litt tak i, men det fungerer jo ikke når du ikke føler at du har noe kontroll over livet ditt lenger.

Du må få satt ned foten nå, før hun står der med hele flyttelasset, ellers må du resignere og godta at dere nå skal bo sammen 100%. Er det måten det gjøres som er hovedproblemet, eller ønsker du egentlig å være særboer, i hvert fall noen år til?

Anonymkode: fd8fc...c17

[ElectricScum]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han setter jo ingen grenser. Når han ikke sier i fra, så er det fort gjort å tro at alt er greit. 

Herregud for en dott, sier jeg om TS. 

Anonymkode: 59570...7e3

Jeg synes ikke det er en graverende, menneskelig feil å være mild og forsiktig i uttrykksmåten. Oppgående mennesker med et snev at empati og evne til å lese folk ville skjønt at man ikke tropper opp uanmeldt på døra for å introdusere seg til barna før kjæresten har sagt "go". Det er direkte skrullete og grenseoverskridende oppførsel. 

At dette kvinnfolket ikke forstår dette, synes jeg er 100 ganger verre enn TS' manglende evner til å brøle ut sine meninger, som åpenbart må til for at denne kjerringa skal forstå. 

Til TS. Jeg er redd for at med denne kombinasjonen av personligheter, så vil hun etter hvert valse over deg i flere sammenhenger. Spørsmålet er om du orker leve med det. Alternativt må du gå på akkord med din egen personlighet, og ta på deg en litt strengere mine og gi henne beskjed i klartekst. Så får du se om hun har evne til å respektere dine ønsker i det hele tatt. 

 

[AnonymBruker]

At hun troppet opp på døra mens du hadde barna og du ikke var klar for at di treftes enda er et meget stort rødt flagg!

veldig respektløs oppførsel av denne dama.

men dere har vært sammen 3 år så jeg skjønner at hun har lyst å flytte inn og bli en del av deres hverdag, men at hun bare selger sin bolig og tar det for gitt at hun skal flytte inn til dere er ubegripelig. 
 

her må du steppe opp å gi klar beskjed hva som er innafor for deg! Er ikke du komfortabel så må du si nei! Du bestemmer! Er hun glad nok i deg så skjønner hun valget- ingen feil i å være særboere.

Jeg slapp min kjæreste inn i boligen altfor tidlig.. han tok seg også bare tilrette- plutselig hadde han endret adr til meg uten å gi beskjed. Syns det selvsagt var koselig å ha han her så tenkte «la gå» men det varte bare 1år for dette var starten på noe som utviklet seg stygt. Heldigvis kvitt han nå.

stå opp for deg selv og følg hjertet!🩷

Anonymkode: 4c1fe...b0e

[AnonymBruker]

🚩🚩🚩🚩 løp før dere blir enda mer knyttet og ihvertfall før hun blir gravid, det blir nok et mareritt..

Anonymkode: 7946b...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2025 den 18.04):her må du steppe opp å gi klar beskjed hva som er innafor for deg! Er ikke du komfortabel så må du si nei! Du bestemmer! Er hun glad nok i deg så skjønner hun valget- ingen feil i å være særboere.

Jeg slapp min kjæreste inn i boligen altfor tidlig.. han tok seg også bare tilrette- plutselig hadde han endret adr til meg uten å gi beskjed. Syns det selvsagt var koselig å ha han her så tenkte «la gå» men det varte bare 1år for dette var starten på noe som utviklet seg stygt. Heldigvis kvitt han nå.

stå opp for deg selv og følg hjertet!🩷

Anonymkode: 4c1fe...b0e

Hvordan gikk du frem for å slå opp? 
Jeg synes det er vanskelig å gå fra en som barna mine kjenner godt allerede. Det er selvsagt mitt ansvar å være sammen med en som jeg ønsker å ha resten av livet for barnas skyld, men jeg fikk liksom ikke bli skikkelig kjent før barna visste om henne. Og så er jeg en høflig og forsiktig mann og gjør litt som jeg får beskjed om. Men får jo svi for det nå. 
Hun kan ikke bli gravid , selv om det ikke er poenget. 

Anonymkode: 59f12...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2025 den 12.57):

Jeg er en mann (43) som har to barn fra tidligere forhold. Møtte min nåværende kjæreste for 3 år siden og det har gått sånn ok/greit. Dvs vi koser oss sammen, men helt siden vi startet å date har hun snakket om at vi må flytte sammen. Jeg har bremset pga barna. Hun har vært litt lei seg fordi jeg har villet vente. I mellomtiden har hun tatt seg til rette og snik- innflyttet mer og meg. Vi hadde først en avtale at hun ikke skulle møte barna før jeg var sikker, men hun møtte opp på døra etter 3-4 mnd og sa hun var vennnen min. Mine to barn som da var 7 og 10 forstod jo at hun ikke bare var det - så da var den bobla sprukket. Jeg som følsom og litt vag mann når det kommer til grensesetting, går med på alt hun gjør og har styrt skuta hele veien, om dere skjønner. Eneste jeg har bremsa henne på er innflytting. Hun monterte et skap som hun har klær i, kjøper ting til huset mitt og har hele veien sagt : hjemme hos oss eller huset vårt. Eller min familie osv..  Jeg er glad i henne,  men klumpen i magen vokser seg større og større. Hun skal nå selge huset hun bor i fordi hun skal flytte inn til oss. Dette skjer fordi det blir forventet av meg. «Alle» rundt oss sier det er jaggu på tide og kaller meg for treig og useriøs… Nå er hun i gang med å pusse opp gangen min (på egen rekning vell å merke) , men hun er ikke flyttet inn på ekte enda. Hun har spurt meg,  men hun KAN ikke ha oversett at jeg sa «eee ja skal du gjøre det nå liksom?» JA sier hun, og så går hun i gang. 
 

Hun overser mine vage svar og setter seg aldri ned og spør hvordan jeg har det osv. 

Jeg er fullt klar over at det er JEG som skal fortelle henne hva jeg vil i klar tekst, men jeg er usikker på hva jeg skal føle. 

Jeg føler på mye usikkerhet og mye dårlig samvittighet. Hun er jo bare snill og vil oss alle godt, men jeg kjenner på en forferdelig overtråkk. 
 

sånn damer : gi meg inn 😩

Anonymkode: 59f12...6ff

Er det snilt å invadere deg på denne måten? Jeg tror dynamikken. Mellom dere vil ødelegge forholdet på sikt. Du trenger å bli tydeligere på hva du vil. Det kommer ganske tydelig frem i innlegget ditt hva du føler, men at du ikke tillater deg selv følelsene dine og dermed blir veldig utydelig i kommunikasjonen. (Hva er årsaken til dette?) 

Anonymkode: 4dc13...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det snilt å invadere deg på denne måten? Jeg tror dynamikken. Mellom dere vil ødelegge forholdet på sikt. Du trenger å bli tydeligere på hva du vil. Det kommer ganske tydelig frem i innlegget ditt hva du føler, men at du ikke tillater deg selv følelsene dine og dermed blir veldig utydelig i kommunikasjonen. (Hva er årsaken til dette?) 

Anonymkode: 4dc13...6ed

Mine forhold har vært preget av sånn oppførsel hele livet, minus hun jeg fikk barn med- hun ville jeg ha men hun fant seg en ny. Men det er en annen historie. 
Forhold før henne har vært sånn at jeg føler jeg må holde ut ellers så er jeg en taper. Hele min familie og slekt holder sammen uansett, selv om vi ikke er religiøse. Foreldrene mine burde vært skilt da jeg var liten , men man holdt sammen , samme faen.. Dette har nok preget meg som tenåring og voksen når det kommer til romantiske forhold. Jeg er ikke sånn med kamerater, og finner meg ikke i dritt der. Har «slått opp» med et par venner opp gjennom og står nå med de jeg ønsker å være sammen med på fritiden. Men romantiske forhold er det værre med.

Anonymkode: 59f12...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvordan gikk du frem for å slå opp? 
Jeg synes det er vanskelig å gå fra en som barna mine kjenner godt allerede. Det er selvsagt mitt ansvar å være sammen med en som jeg ønsker å ha resten av livet for barnas skyld, men jeg fikk liksom ikke bli skikkelig kjent før barna visste om henne. Og så er jeg en høflig og forsiktig mann og gjør litt som jeg får beskjed om. Men får jo svi for det nå. 
Hun kan ikke bli gravid , selv om det ikke er poenget. 

Anonymkode: 59f12...6ff

Uff, det ble jo helt ille det bruddet så er nesten flaut å skrive. Måtte tilkalle politiet til slutt da han ikke ville ta meg seriøst når jeg sa det var slutt og han måtte finne nytt sted å bo. Han latet som ingenting og travet videre, derfor måtte politi bistå meg. Her var det er alkoholproblem au fra samboers side som ble mer tydelig når vi nærmet oss slutten, derfor ringte jeg politi en kveld jeg fikk nok…

Anonymkode: 4c1fe...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mine forhold har vært preget av sånn oppførsel hele livet, minus hun jeg fikk barn med- hun ville jeg ha men hun fant seg en ny. Men det er en annen historie. 
Forhold før henne har vært sånn at jeg føler jeg må holde ut ellers så er jeg en taper. Hele min familie og slekt holder sammen uansett, selv om vi ikke er religiøse. Foreldrene mine burde vært skilt da jeg var liten , men man holdt sammen , samme faen.. Dette har nok preget meg som tenåring og voksen når det kommer til romantiske forhold. Jeg er ikke sånn med kamerater, og finner meg ikke i dritt der. Har «slått opp» med et par venner opp gjennom og står nå med de jeg ønsker å være sammen med på fritiden. Men romantiske forhold er det værre med.

Anonymkode: 59f12...6ff

Jeg kjenner meg igjen, har også vært i forhold med denne ubalansen. Den ene er veldig dominerende, mens den andre er tilbakeholden. Det er ikke bra for noen av partene. Hun trenger tydeligere respons og tilbakemelding. Men hun synes sikkert det er behagelig å ture frem. Når det gjelder deg, hvordan synes du det fungerer for deg å sette andres følelser og behov foran egne hele veien? Du er i fare for å bli helt visket ut. Godt du ikke har sånn med venner. Kanskje du gjenskaper relasjon du har til en av dine foreldre, ofte man gjør det i forhold selv ond et er destruktivt. Fordi det er gjenkjennelig og trygt.

Anonymkode: 4dc13...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mine forhold har vært preget av sånn oppførsel hele livet, minus hun jeg fikk barn med- hun ville jeg ha men hun fant seg en ny. Men det er en annen historie. 
Forhold før henne har vært sånn at jeg føler jeg må holde ut ellers så er jeg en taper. Hele min familie og slekt holder sammen uansett, selv om vi ikke er religiøse. Foreldrene mine burde vært skilt da jeg var liten , men man holdt sammen , samme faen.. Dette har nok preget meg som tenåring og voksen når det kommer til romantiske forhold. Jeg er ikke sånn med kamerater, og finner meg ikke i dritt der. Har «slått opp» med et par venner opp gjennom og står nå med de jeg ønsker å være sammen med på fritiden. Men romantiske forhold er det værre med.

Anonymkode: 59f12...6ff

Dette kjenner jeg meg igjen i 

Jeg også er i et dårlig forhold, men vil ikke bryte ut fordi da har jeg mislykkes og eksen min vil fryde seg over at jeg ikke får det til med han nye. 

Jeg vil ikke framstå som noen taper, men kjenner at det bryter meg sakte ned etterhvert som tiden går. 

Hvorfor i helvete tenker jeg på hva eksen tenker ? Helt psyko

Anonymkode: 34fe3...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg igjen i 

Jeg også er i et dårlig forhold, men vil ikke bryte ut fordi da har jeg mislykkes og eksen min vil fryde seg over at jeg ikke får det til med han nye. 

Jeg vil ikke framstå som noen taper, men kjenner at det bryter meg sakte ned etterhvert som tiden går. 

Hvorfor i helvete tenker jeg på hva eksen tenker ? Helt psyko

Anonymkode: 34fe3...a0c

Jeg tror du alltid har måtte imponere han da dere var sammen, og så fortsetter du å imponere han fordi du fremdeles lar han ha taket på deg. Gir han deg noen kommentarer eller er det helt slutt ? Har dere barn som gjør at dere må ha kontakt?

Anonymkode: 59f12...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror du alltid har måtte imponere han da dere var sammen, og så fortsetter du å imponere han fordi du fremdeles lar han ha taket på deg. Gir han deg noen kommentarer eller er det helt slutt ? Har dere barn som gjør at dere må ha kontakt?

Anonymkode: 59f12...6ff

Vi har barn ja og derfor fortsatt kontakt

Liker ikke at han har dette taket på meg. Kommer liksom ikke videre. 

Anonymkode: 34fe3...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg igjen i 

Jeg også er i et dårlig forhold, men vil ikke bryte ut fordi da har jeg mislykkes og eksen min vil fryde seg over at jeg ikke får det til med han nye. 

Jeg vil ikke framstå som noen taper, men kjenner at det bryter meg sakte ned etterhvert som tiden går. 

Hvorfor i helvete tenker jeg på hva eksen tenker ? Helt psyko

Anonymkode: 34fe3...a0c

Jeg tenkte akkurat som deg og ble i forholdet mange år mer enn jeg burde. Mistet veldig mye av energien min av det, det gikk ikke til slutt og jeg måtte avslutte det. Nå når jeg ser tilbake tenker jeg at resonnementene mine var helt på bærtur. Jeg føler meg som en sterk kvinne og jeg driter i hva eksen måtte mene. Jeg synes uansett ikke han er noe mer vellykket enn meg selv om han har en grei fasade. Hvorfor vi lager disse tankene med invemdinger mot endring? Fordi endringer føles utrygt. 

Anonymkode: 4dc13...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har barn ja og derfor fortsatt kontakt

Liker ikke at han har dette taket på meg. Kommer liksom ikke videre. 

Anonymkode: 34fe3...a0c

Hvilket tak på deg? Er ikke dette bare noe du tenker?

Anonymkode: 4dc13...6ed