Får panikk av samboerskapet

[AnonymBruker]

Jeg er en mann (43) som har to barn fra tidligere forhold. Møtte min nåværende kjæreste for 3 år siden og det har gått sånn ok/greit. Dvs vi koser oss sammen, men helt siden vi startet å date har hun snakket om at vi må flytte sammen. Jeg har bremset pga barna. Hun har vært litt lei seg fordi jeg har villet vente. I mellomtiden har hun tatt seg til rette og snik- innflyttet mer og meg. Vi hadde først en avtale at hun ikke skulle møte barna før jeg var sikker, men hun møtte opp på døra etter 3-4 mnd og sa hun var vennnen min. Mine to barn som da var 7 og 10 forstod jo at hun ikke bare var det - så da var den bobla sprukket. Jeg som følsom og litt vag mann når det kommer til grensesetting, går med på alt hun gjør og har styrt skuta hele veien, om dere skjønner. Eneste jeg har bremsa henne på er innflytting. Hun monterte et skap som hun har klær i, kjøper ting til huset mitt og har hele veien sagt : hjemme hos oss eller huset vårt. Eller min familie osv..  Jeg er glad i henne,  men klumpen i magen vokser seg større og større. Hun skal nå selge huset hun bor i fordi hun skal flytte inn til oss. Dette skjer fordi det blir forventet av meg. «Alle» rundt oss sier det er jaggu på tide og kaller meg for treig og useriøs… Nå er hun i gang med å pusse opp gangen min (på egen rekning vell å merke) , men hun er ikke flyttet inn på ekte enda. Hun har spurt meg,  men hun KAN ikke ha oversett at jeg sa «eee ja skal du gjøre det nå liksom?» JA sier hun, og så går hun i gang. 
 

Hun overser mine vage svar og setter seg aldri ned og spør hvordan jeg har det osv. 

Jeg er fullt klar over at det er JEG som skal fortelle henne hva jeg vil i klar tekst, men jeg er usikker på hva jeg skal føle. 

Jeg føler på mye usikkerhet og mye dårlig samvittighet. Hun er jo bare snill og vil oss alle godt, men jeg kjenner på en forferdelig overtråkk. 
 

sånn damer : gi meg inn 😩

Anonymkode: 59f12...6ff

[AnonymBruker]

Vil du være i en relasjon hvor du blir overkjørt støtt og stadig da? Hvis ikke så er nok ikke dette det eette forholdet for deg. 

Anonymkode: 2b355...46e

[Gaia]

Hvis hun allerede etter kort tid har ignorert dine signaler og bare tatt seg til rette, så er hun ikke den rette for deg.

Du må si fra før husslaget hennes går i boks, ellers får hun det enda mer vanskelig. Du må også bryte med henne. Det vil jo ikke bli bedre etter at hun har flyttet inn, når hun allerede nå pusser opp gangen hos deg for egne penger. 

[AnonymBruker]

Så si nei. Du høres konfliksky ut. 

Anonymkode: d2feb...c0d

[AprilLudgate]

Hun tråkker over alle grenser. Fordi hun kan.

Det er gått 3 år nå, enten går du all inn fordi DU vil (og du vil jo ikke og har aldri villet). 
 

Eller så avslutter du forholdet.

GROW A PAIR. 

[GammelKaktus]

Jeg hadde følt meg tråkket på i din situasjon og jeg hadde kvittet med med en mann som prøvde seg på dette. For min del hadde jeg kvittet meg med mennesket når hun kom på døra uten invitasjon når barna var hjemme. 

Herlighet mann, vil du avslutte forholdet så gjør du det eller så blir det et liv der du og hva du vil ikke er viktig for hun tråkker rundt som hun vil uansett. Du må være direkte ikke vag.

[AnonymBruker]

Sett grenser. Om ikke for din egen del, så gjør det for dine barn.

Hvilke andre grenser kommer hun til å krysse? Hvor langt kan hun gå før du sier nei?

Hva gjør du når hun blir gravid selv om du ikke ønsker det? Når hun bestemmer at dine særkullsbarn ikke kan bo hos deg lenger, eller at de ikke får bli med på sommerferie? Når hun pusser opp barnas rom fordi hun trenger et hobbyrom? Når hun bestemmer at du må feire jul med hennes familie hvert år, og aldri sammen med dine barn? Når hun bestemmer at du ikke får treffe dine fremtidige barnebarn? Hvor langt skal du la dette gå? 

Anonymkode: 9dfe5...8a0

[AnonymBruker]

Ingen av dere har en personligheten jeg ville satset på. Hun er verst, for å ha sagt det, som bare tar seg til rette og durer på. Du er samtidig altfor konfliktsky, du kan godt si i klartekst hva du vil og ikke vil.

Anonymkode: cf03d...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Sett grenser. Om ikke for din egen del, så gjør det for dine barn.

Hvilke andre grenser kommer hun til å krysse? Hvor langt kan hun gå før du sier nei?

Hva gjør du når hun blir gravid selv om du ikke ønsker det? Når hun bestemmer at dine særkullsbarn ikke kan bo hos deg lenger, eller at de ikke får bli med på sommerferie? Når hun pusser opp barnas rom fordi hun trenger et hobbyrom? Når hun bestemmer at du må feire jul med hennes familie hvert år, og aldri sammen med dine barn? Når hun bestemmer at du ikke får treffe dine fremtidige barnebarn? Hvor langt skal du la dette gå? 

Anonymkode: 9dfe5...8a0

Hun elsker barna mine og gjør bra ting for de. Hun kan ikke få egen barn da hun er steril.

Anonymkode: 59f12...6ff

[AnonymBruker]

Hun kan ikke forstå dine vage kommentarer. 

Du må gro deg noen reale baller og stå opp for deg selv og din familie. Si nei. Klart og tydelig nei, og kun da vil hun forstå. 

Anonymkode: 35a91...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun elsker barna mine og gjør bra ting for de. Hun kan ikke få egen barn da hun er steril.

Anonymkode: 59f12...6ff

….sier hun.

Anonymkode: c409f...c12

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er hennes "feil", dette her, i den forstand at hun burde forsikre seg om hva du mener og at hun tar seg til rette langt mer enn det er grunnlag for. Kanskje gir hun faen i det, kanskje er hun oppriktig bare sånn skrudd sammen at hun ikke helt får det med seg. Men man vet godt, når man er såpass voksen som hun er (antar jeg, når du er 43), om man er en sånn person som glatt ignorerer litt forsiktig motstand og forbehold og bare durer på. Da har man et ansvar for å tilpasse seg den delen av egen personlighet. 

Det betyr samtidig ikke at ikke du har et selvstendig ansvar for å si fra her, når hun av den ene eller andre årsaken bare smeller til uansett. For din egen skyld, om ikke annet.

Anonymkode: 76a1f...8ef

[AnonymBruker]

Herregud, for ei kjerring, som har null respekt for grensene du setter. Slå opp før hun får solgt huset!

Anonymkode: 76946...d18

[AnonymBruker]

Tenker at enten går du inn fôr forholdet nå, eller så avslutter du det og lar henne finne seg noen med like fremtidsønsker som seg selv.
 

Vage svar og en forventning om at hun skal sette seg ned og spørre hvordan du har det, er ikke godt nok. Og 3 år er lang tid for en som åpenbart ønsker seg en familie utav et forhold, og ikke bare være kjærester.

Anonymkode: ad402...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg er en mann (43) som har to barn fra tidligere forhold. Møtte min nåværende kjæreste for 3 år siden og det har gått sånn ok/greit. Dvs vi koser oss sammen, men helt siden vi startet å date har hun snakket om at vi må flytte sammen. Jeg har bremset pga barna. Hun har vært litt lei seg fordi jeg har villet vente. I mellomtiden har hun tatt seg til rette og snik- innflyttet mer og meg. Vi hadde først en avtale at hun ikke skulle møte barna før jeg var sikker, men hun møtte opp på døra etter 3-4 mnd og sa hun var vennnen min. Mine to barn som da var 7 og 10 forstod jo at hun ikke bare var det - så da var den bobla sprukket. Jeg som følsom og litt vag mann når det kommer til grensesetting, går med på alt hun gjør og har styrt skuta hele veien, om dere skjønner. Eneste jeg har bremsa henne på er innflytting. Hun monterte et skap som hun har klær i, kjøper ting til huset mitt og har hele veien sagt : hjemme hos oss eller huset vårt. Eller min familie osv..  Jeg er glad i henne,  men klumpen i magen vokser seg større og større. Hun skal nå selge huset hun bor i fordi hun skal flytte inn til oss. Dette skjer fordi det blir forventet av meg. «Alle» rundt oss sier det er jaggu på tide og kaller meg for treig og useriøs… Nå er hun i gang med å pusse opp gangen min (på egen rekning vell å merke) , men hun er ikke flyttet inn på ekte enda. Hun har spurt meg,  men hun KAN ikke ha oversett at jeg sa «eee ja skal du gjøre det nå liksom?» JA sier hun, og så går hun i gang. 
 

Hun overser mine vage svar og setter seg aldri ned og spør hvordan jeg har det osv. 

Jeg er fullt klar over at det er JEG som skal fortelle henne hva jeg vil i klar tekst, men jeg er usikker på hva jeg skal føle. 

Jeg føler på mye usikkerhet og mye dårlig samvittighet. Hun er jo bare snill og vil oss alle godt, men jeg kjenner på en forferdelig overtråkk. 
 

sånn damer : gi meg inn 😩

Anonymkode: 59f12...6ff

Har du egentlig noen gang sagt nei? Eller satser du på at hun magisk plutselig bare forstår at spørsmålene dine egentlig er en avvisning?  

Dette spørsmålet du stilte kan egentlig bare få svaret ja eller nei, du fikk ja. :  «eee ja skal du gjøre det nå liksom?» JA

Du må stå opp for dine grenser og være tydelig. Dere er opplagt veldig ulike på dette og da må dere komunisere tydelig og snakke om slikt. Dere må avklare ordentlig, og det tar 2 for å kommunisere, du må også på banen her. 

Anonymkode: 1bb23...e2d

[AnonymBruker]

Hu der kommer til å ta fullstendig kontroll over deg

Avslutt nå ellers mister du deg selv

Anonymkode: 34fe3...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud, for ei kjerring, som har null respekt for grensene du setter. Slå opp før hun får solgt huset!

Anonymkode: 76946...d18

Han setter jo ingen grenser. Når han ikke sier i fra, så er det fort gjort å tro at alt er greit. 

Herregud for en dott, sier jeg om TS. 

 

Anonymkode: 59570...7e3

[Blåtrå]

Du må være tydelig! Du kommer med vage svar, som hun lett overtråkker. Gi tydelig beskjed nå, FØR hun selger huset!

[AnonymBruker]

Når du sier du ikke vil hun skal møte barna og hun dukker opp uinvitert hadde jeg dumpet henne på flekken.

Det er totalt overtramp og manipulerende atferd.

Flytter hun inn vil du være dørmatten hennes resten av livet.

Du burde også få en ryggmarg, stå opp for deg selv og ikke la noen overkjøre deg.

Anonymkode: 67cd4...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er en mann (43) som har to barn fra tidligere forhold. Møtte min nåværende kjæreste for 3 år siden og det har gått sånn ok/greit. Dvs vi koser oss sammen, men helt siden vi startet å date har hun snakket om at vi må flytte sammen. Jeg har bremset pga barna. Hun har vært litt lei seg fordi jeg har villet vente. I mellomtiden har hun tatt seg til rette og snik- innflyttet mer og meg. Vi hadde først en avtale at hun ikke skulle møte barna før jeg var sikker, men hun møtte opp på døra etter 3-4 mnd og sa hun var vennnen min. Mine to barn som da var 7 og 10 forstod jo at hun ikke bare var det - så da var den bobla sprukket. Jeg som følsom og litt vag mann når det kommer til grensesetting, går med på alt hun gjør og har styrt skuta hele veien, om dere skjønner. Eneste jeg har bremsa henne på er innflytting. Hun monterte et skap som hun har klær i, kjøper ting til huset mitt og har hele veien sagt : hjemme hos oss eller huset vårt. Eller min familie osv..  Jeg er glad i henne,  men klumpen i magen vokser seg større og større. Hun skal nå selge huset hun bor i fordi hun skal flytte inn til oss. Dette skjer fordi det blir forventet av meg. «Alle» rundt oss sier det er jaggu på tide og kaller meg for treig og useriøs… Nå er hun i gang med å pusse opp gangen min (på egen rekning vell å merke) , men hun er ikke flyttet inn på ekte enda. Hun har spurt meg,  men hun KAN ikke ha oversett at jeg sa «eee ja skal du gjøre det nå liksom?» JA sier hun, og så går hun i gang. 
 

Hun overser mine vage svar og setter seg aldri ned og spør hvordan jeg har det osv. 

Jeg er fullt klar over at det er JEG som skal fortelle henne hva jeg vil i klar tekst, men jeg er usikker på hva jeg skal føle. 

Jeg føler på mye usikkerhet og mye dårlig samvittighet. Hun er jo bare snill og vil oss alle godt, men jeg kjenner på en forferdelig overtråkk. 
 

sånn damer : gi meg inn 😩

Anonymkode: 59f12...6ff

Jeg skal absolutt IKKE gi deg inn !

Du MÅ sette foten ned og si ifra at du ønsker å være særboere!!

Jeg har vært KLINKENDE klar på dette fra første stund og min kjæreste er ikke i tvil om at vi skal være særboere, og han er heldigvis enig da🙏

Anonymkode: 2ebd6...774