Dere som har vokst opp i delte hjem, skilsmissebarn, hva var bra og hva var ikke?

[AnonymBruker]

Hva ville dere selv gjort annerledes? Hva gjorde foreldrene deres bra, og hva kunne de gjort bedre? Hvilken samværsordning hadde dere, og hva ville dere selv ønsket?

Anonymkode: ac05a...87e

[AnonymBruker]

50/50. Hata det! Hata flytting, nye familier i hvert hjem, følelsen av å konstant være på besøk i begge hjem, nye søsken i begge hjem, steforeldre, ulike regler og rutiner, planer jeg ikke fikk være med på fordi neste uke måtte jeg flytte til det andre hjemmet…. Rotløs tilværelse uten tilhørighet. 
Ingen av foreldrene mine ville gi seg. Deres rett var viktigst, må vite. Da jeg var 14 år stakk jeg av og dro til tanten min. Nekta å komme tilbake. Fikk til slutt lov til å bo fast hos henne og omsider fikk jeg ett hjem. Beste dagen i mitt liv da jeg fikk beskjed om det og den evindelige flyttingen mellom to hjem og to familier opphørte. 

Anonymkode: 6fc8a...837

[AnonymBruker]

50/50 med gå avstand mellom foreldrene. Etterhvert som jeg ble litt eldre bodde jeg to uker hos hver.

Foreldrene mine samarbeidet veldig godt, de fungerte bedre som skilt enn i sammen. Så jeg kunne gå litt frem og tilbake som jeg ønsket.

Hadde alt jeg trengte hos begge, så trengte ikke å pakke med meg ting. 

Vi har feiret alle bursdager og høytidsdager i sammen, gjør det fortsatt nå som jeg er voksen med eget barn.

Anonymkode: 9a01b...c23

[AnonymBruker]

Vokste opp med annenhver helg og hver onsdag hos pappa (standard samvær på den tiden, tidlig 80-tall). Den onsdagen var jo bare stress, vet ikke hvorfor de ikke heller hadde tors-søn annenhver uke.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt fler hverdager hos pappa, det ble litt kunstig med bare helger. Jeg forstår at mange synes to hjem er stress, men jeg følte alltid at jeg var på besøk hos pappa, ville heller hatt to fullverdige hjem. I tillegg likte jeg ikke mammas samboer. Jeg flyttet  hjemmefra rett etter ungdomsskolen. Ikke fordi jeg måtte; valgte skole langt unna med vilje, uten særlig hjemlengsel. 

Vi har selv valgt å ha 50/50, men vi har sagt at hun kan endre det om hun vil, og det er ikke en selvfølge at jeg skal ha mest i så fall. Hun er nær oss begge, og virker i hvert så fall vel tilpass man kan håpe på.

Anonymkode: b36c3...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hva ville dere selv gjort annerledes? Hva gjorde foreldrene deres bra, og hva kunne de gjort bedre? Hvilken samværsordning hadde dere, og hva ville dere selv ønsket?

Anonymkode: ac05a...87e

Mine to klarte ikke samarbeide om en ting så hatet alt med å ha skilte foreldre. Lagde meg et slags fantasiland at hvis vi bodde sammen så ville alt blitt bra.

Jeg  var et eller to år så har ingen hukommelse at de var sammen. 

Anonymkode: cac56...531

[AnonymBruker]

Jeg var annenhver helg hos faren min pluss en uke i sommerferien og annenhver jul. 
Hatet å flytte frem og tilbake, hatet å være på besøk. Hatet å være tilskuer til min fars nye familie mens jeg ikke følte meg hjemme der. 
Moren min fikk etterhvert ny samboer. Han var veldig sjalu og jeg fikk ikke snakke om min far eller den familien hos mamma. Alle feiringer som jul og bursdag ble det to av.  Det hatet jeg også. I tillegg var stefar fysisk/psykisk voldelig mot moren min og psykisk voldelig mot meg. 
Da jeg var 14 nektet jeg å besøke faren min et helt år. Jeg orket ikke være på besøk hos hans perfekte familie for så å komme tilbake til mitt flykrasj av hovedfamilie. 
I dag har jeg lite kontakt med far og sporadisk kontakt med mor. Jeg er gift og kommer aldri til å skille meg. Ungene våre fortjener ikke er slik liv. 

Anonymkode: 83400...424

[AnonymBruker]

Det verste var den konstante flyttingen frem og tilbake. Det gjorde at jeg brukte lang tid på å lande både mann og hjem som voksen.bdet var en følelse av å ikke høre 100 % til et sted, selv om begge hjemmene var godt utstyrt og i samme bydel. Etter å ha blitt voksen har jeg dratt lite «hjem», og var tidlig ute med å feire høytider med andre enn foreldrene mine. Også som voksen kan jeg kjenne på at jeg må fordele tiden min 50/50 mellom de, og det er slitsomt når man også skal ha et voksenliv, så det har ført til mindre fysisk kontakt i hverdagen.

Anonymkode: 2238b...db3

[AnonymBruker]

Jeg hadde annenhver helg og en gang i uken, annenhver høytid og ferie med hver forelder på sommeren. 

Jeg hater å flytte frem og tilbake og følte meg aldri hjemme hos forelderen jeg var minst hos. Kjentes ut jeg var på besøk og ikke passet inn. Måtte dele rom med søsken når jeg var på samvær og fikk steforelder og stesøsken. 

Når jeg tok opp at jeg ikke ville på samvær ble det krangling og beskyldninger om at det var den andre forelderen sin skyld.  

Som voksen har det fortsatt vært en forventning av den ene forelderen at jul f. eks skal feires annenhver gang. Jeg orker ikke det styret så jeg feirer heller med venner. 

Anonymkode: d8a97...da5