Vanlig å ikke fortelle barnet sitt at det blir utredet for en diagnose?

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er annerledes nå. Håper det. På 90 tallet ble jeg utredet for Asperger. Ingen fortalte meg hva som skjedde. Og spurte jeg så svarte de ikke. Det gjaldt både foreldrene mine og andre som var involvert. Var også på et kompetansesenter. Var vel for å bli testet og forskjellig. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg var der, og ble helt forvirret. Ble også tvunget til å gå på do når de som jobbet der bestemte det. Jeg skjønner ikke hvorfor for jeg pleide ikke å ha uhell. En gang sa jeg at jeg ikke ville, men fikk bare til svar at jeg måtte. Følte jeg ikke hadde noe selvbestemmelse på noe som helst. Foreldrene mine er ikke åpne for å snakke om hvorfor jeg ikke fikk vite noe da. Jeg fikk bare et kort svar en gang om at jeg var et barn og ikke hadde rett på å få vite noe, og dessuten kunne det påvirket utredningen ved at jeg hadde latet som jeg var helt annerledes en jeg egentlig var sånn at jeg ikke fikk diagnosen. Det var det svaret jeg fikk! Jeg syns uansett jeg hadde rett på å få vite. Jeg var 10 år og det var i 1996. Var det vanlig å ikke fortelle barn om sånt? Flere som har vært gjennom lignende?

Anonymkode: 5f262...3c5

[AnonymBruker]

Det var nok litt vanligere da. Men det er jo ikke bra at det var sånn. Barn har rett til å få vite hva som skjer med dem.

Anonymkode: 60db2...d84

[AnonymBruker]

Eldste visste lite når han ble utredet. Ikke fordi jeg ikke fortalte det, men fordi det ikke "helt gikk inn". Den utredningen var et mareritt, men det har jo også med hans forståelse å gjøre. 

Minstemann er utredet for noe annet, han ble også informert, men forsto jo selv hva det gikk i, og ønsket selv utredning. Hans utredning gikk veldig fint. 

Jeg tror generelt sett de alltid har best av å vite, på sitt nivå. Sparer mye redsel, misforståelser og vanskelige situasjoner da. 

Anonymkode: b0e62...b1f

[AnonymBruker]

Vi sa ingenting om diagnose før etter utredning. Ser ikke helt poenget med å si vi tror at du kanskje har… når man ikke vet. Vi sa bare at vi er her for å «finne ut av hvordan hjernen din lærer best.» opplevde at barnet taklet det greit… etter at diagnosen ble satt, har vi selvsagt fortalt barnet det. 

Anonymkode: b92f7...05a

[AnonymBruker]

Er enig i at man kan fortelle så barna forstår, litt avhengig av alder. Men jeg føler jeg ble ført bak lyset på en måte. Foreldrene mine sa jeg skulle på en ferietur når jeg skulle på det kompetansesenteret, men når jeg var der skjønte jeg jo at det ikke var noen ferietur. Og ingen svarte når jeg spurte hvorfor jeg var der. Værste er at de mener jeg ikke hadde rett på å få vite det.

Anonymkode: 5f262...3c5

[AnonymBruker]

Yngste var 3.5 da utredning starte. Ikke helt lett å forklare en 3 åring at en utreder for epilepsi.  Men ble forklart hvorfor en måtte ha elektroder osv. Da barne var 9 så var vi på tverfaglig på sse. Som legen sa vi sjekker opp om det er andre diagnoser og inne i bildet så tar vi det fra det. Barnet trodde for det meste at det gjorde skole oppgaver og for å finne ut med epilepsi hva den gjorde av krøll på skolen. Da alt var ferdig fikk barnet forklart av lege og sykepleiere,  pedagoger om ting. At det var dysleksi,  epilepsi,  ADD .

Eldste ble utredet for epilepsi 12 år gammel  da sa vi og lege at vi tror du kansje har epilepsi og må derfor ta de og de prøvene. Og du må ditt og ditt for skikkelig utredning

Anonymkode: 11243...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er enig i at man kan fortelle så barna forstår, litt avhengig av alder. Men jeg føler jeg ble ført bak lyset på en måte. Foreldrene mine sa jeg skulle på en ferietur når jeg skulle på det kompetansesenteret, men når jeg var der skjønte jeg jo at det ikke var noen ferietur. Og ingen svarte når jeg spurte hvorfor jeg var der. Værste er at de mener jeg ikke hadde rett på å få vite det.

Anonymkode: 5f262...3c5

Det blir jo litt galt.

Vi var på senter for epilepsi med våres, så forklarte vi hvorfor vi var der  samme gjorde leger, pleiere osv

Anonymkode: 11243...ee6

[AnonymBruker]

Og det at de tvang meg til å gå på do når jeg ikke en gang pleide å ha uhell er noe jeg syns er veldig merkelig. Mulig det var en regel der. Men det er altfor rigid og strengt. Jeg var 10 år.

Anonymkode: 5f262...3c5

[AnonymBruker]

Vi har ikke sagt til barnet at han har adhd, men en må jo forklare litt underveis med de, også bup

Anonymkode: 5ad36...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi har ikke sagt til barnet at han har adhd, men en må jo forklare litt underveis med de, også bup

Anonymkode: 5ad36...4e9

Så han har diagnosen, men dere har ikke fortalt om det? En gang må han jo få vite det.

Anonymkode: 5f262...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Og det at de tvang meg til å gå på do når jeg ikke en gang pleide å ha uhell er noe jeg syns er veldig merkelig. Mulig det var en regel der. Men det er altfor rigid og strengt. Jeg var 10 år.

Anonymkode: 5f262...3c5

Det kan ha vært for å teste din evne til å følge regler?

Anonymkode: 4308c...43b

[Hulderen]

Det er jo ikke vits i å fortelle et barn hva det utredes for, før man har fått resultatet? Skal man da f.eks. først forklare et barn hva autisme er, og at man tror at barnet har det, for så etter utredningen si at man tok feil? Det skaper i hvert fall forvirring og usikkerhet! Langt fra alle som utredes ender opp med en diagnose.

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (10 minutter siden):

Det er jo ikke vits i å fortelle et barn hva det utredes for, før man har fått resultatet? Skal man da f.eks. først forklare et barn hva autisme er, og at man tror at barnet har det, for så etter utredningen si at man tok feil? Det skaper i hvert fall forvirring og usikkerhet! Langt fra alle som utredes ender opp med en diagnose.

Skjønner. Det skaper vel litt usikkerhet og forvirring hvis barnet blir testet for forskjellig og det overhodet ikke blir fortalt noe, da skjønner det jo hvertfall ingenting. Men barn er også forskjellige.

Anonymkode: 5f262...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det kan ha vært for å teste din evne til å følge regler?

Anonymkode: 4308c...43b

Joda. Men å bruke tvang. Et det virkelig veien å gå? Mulig andre hadde tålt det helt fint. Men for meg har det ikke vært positivt akkurat. 

Anonymkode: 5f262...3c5

[AnonymBruker]

Om du vet hvor du var kan du prøve å hente ut journalen din. Er ikke sikkert den eksisterer fremdeles men du kan jo prøve. Eventuelt kan det hende det er noen epikriser hos fastlegen din, for en eller annen må jo ha henvist deg dit. Du kan også sjekke byarkivet der du gikk i grunnskolen for å se om du finner noe papirer om dette der.

Anonymkode: 57212...dc6

[AnonymBruker]

Her så var barnet klar over hvorfor vi var på BUP. Han var 10 år, hadde alle tegn på Tourettes syndrom, det har faren hans og. Så det hadde han jo vært klar over en stund. Så slet han med skolevegring. Utredningen tok tid, da vi gikk gjennom 4 forskjellige der. Og han fikk diagnosene Tourettes og Asperger. Da hadde vi en samtale på BUP, hvor det ble forklart hva Asperger er til sønnen min. De hadde en bok som forklarte det lett, og som de gikk gjennom. 

Anonymkode: 9a241...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda. Men å bruke tvang. Et det virkelig veien å gå? Mulig andre hadde tålt det helt fint. Men for meg har det ikke vært positivt akkurat. 

Anonymkode: 5f262...3c5

Nei, men nå er det snart 30 år siden dette skjedde. Man tenker nå annerledes om mye siden den gang. 

Om du er sint eller føler at du ble feil behandler så er jo det en følelse som du så klart kan ha, men det hjelper lite å forsatt føle på dette 30 år etter. Forsøk å legge dette bak deg, gå videre og tenk heller at forhåpentligvis ville vi gjort det annerledes i 2026. 

 

Anonymkode: 04d84...27b