Hvordan klare å kjøpes/kjøpe ut etter brudd?? Vil beholde barndomshjemmet til ungene

[AnonymBruker]

Ønsker å høre erfaringer fra andre som har gått fra hverandre, og hvordan i he#*~€>]te dere klarte å kjøpe ut den andre eller bli kjøpt ut av den andre? 

Litt om vår situasjon: Vi har begge rundt 700.000 i lønn (altså helt grei inntekt), og 2.3 i lån hver. Huset er verdt ca 6,5-7 mill. To barn. Samboeren min har ca 1 mill i oppsparte midler, det har ikke jeg.

Det går sannsynligvis mot brudd, og jeg ønsker inderlig at barna skal få fortsette å bo i hjemmet deres. 💔 Det går helt fint for meg å være den som flytter. Men skjønner ikke hvordan det skal gå likevel. 

Jeg har sjekket: jeg ville ikke fått et rødt øre mer i lån enn det jeg har i dag. Samboeren min vet jeg ikke, men det bør jo ha litt å si at han har mer egenkapital. 
 

Vil gjerne høre andres historier om hvordan dere klarte å kjøpes eller kjøpe ut? Noen kreative løsninger kanskje? 

Anonymkode: b7c96...ff0

[AnonymBruker]

Mitt beste råd jobb sammen og kjemp sammen for å unngå brudd

Anonymkode: be82e...115

[AnonymBruker]

Ikke et veldig godt svar akkurat nå, men verdt å ta med seg videre. Vi har hele tiden planlagt for at vi skal kunne klare oss med en inntekt. Brudd er en ting, men livet kan skje på andre måter også. 

Er man først i situasjonen så må man bare anerkjenne hvor man er. Og tilpasse seg økonomien. Kanskje du klarer det med å låne litt her, overtale litt der... Men da står du desto verre i det den dagen det ikke går lenger. Så like greit å "cut the losses" først som sist. 

Anonymkode: 4994b...463

[AnonymBruker]

Du har åpenbart ikke råd.

Den med en million i egenkapital kan kaaanskje få det til med en grei bank. Dere kan vurdere å skrive en avtale om at begge barn bor fullt hos deg og bidrag er null, det kan øke hans kredittverdighet. Risikoen er jo at dere kan bli uenige og være stuck med en slik avtale. 

Anonymkode: 14a09...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ønsker å høre erfaringer fra andre som har gått fra hverandre, og hvordan i he#*~€>]te dere klarte å kjøpe ut den andre eller bli kjøpt ut av den andre? 

Litt om vår situasjon: Vi har begge rundt 700.000 i lønn (altså helt grei inntekt), og 2.3 i lån hver. Huset er verdt ca 6,5-7 mill. To barn. Samboeren min har ca 1 mill i oppsparte midler, det har ikke jeg.

Det går sannsynligvis mot brudd, og jeg ønsker inderlig at barna skal få fortsette å bo i hjemmet deres. 💔 Det går helt fint for meg å være den som flytter. Men skjønner ikke hvordan det skal gå likevel. 

Jeg har sjekket: jeg ville ikke fått et rødt øre mer i lån enn det jeg har i dag. Samboeren min vet jeg ikke, men det bør jo ha litt å si at han har mer egenkapital. 
 

Vil gjerne høre andres historier om hvordan dere klarte å kjøpes eller kjøpe ut? Noen kreative løsninger kanskje? 

Anonymkode: b7c96...ff0

Det blir vanskelig å beholde huset både for deg og han, siden dere har så mye lån på det. 

Anonymkode: 21e6e...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har åpenbart ikke råd.

Den med en million i egenkapital kan kaaanskje få det til med en grei bank. Dere kan vurdere å skrive en avtale om at begge barn bor fullt hos deg og bidrag er null, det kan øke hans kredittverdighet. Risikoen er jo at dere kan bli uenige og være stuck med en slik avtale. 

Anonymkode: 14a09...e5d

Nei, jeg har åpenbart ikke råd, det er jeg helt enig i.
 

Tror du en bank ville trodd på en sånn avtale? Spør helt seriøst altså. 
 

TS

Anonymkode: b7c96...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg har åpenbart ikke råd, det er jeg helt enig i.
 

Tror du en bank ville trodd på en sånn avtale? Spør helt seriøst altså. 
 

TS

Anonymkode: b7c96...ff0

Ja, det er ikke helt uvanlig at menn har null samvær og at kvinner går med på økonomisk idioti for å bevare freden. 

Anonymkode: 14a09...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er ikke helt uvanlig at menn har null samvær og at kvinner går med på økonomisk idioti for å bevare freden. 

Anonymkode: 14a09...e5d

Herlighet…. Ja du har vel rett.

Vi ville jo i praksis ønsket å ha 50/50-deling, er jeg rimelig sikker på - og siden vi har ganske lik inntekt så tenker jeg at vi i realiteten ikke ville betalt bidrag til hverandre. 

Så en sånn avtale ville jo KUN vært for at det skulle sett ut som om han har mindre utgifter enn han har…
 

TS

Anonymkode: b7c96...ff0

[AnonymBruker]

Det er nok mest vanlig at begge må nedskalere til en mindre  billigere bolig ved brudd. Barna tar ikke større skade av det enn av bruddet nødvendigvis. At forledrene ikke bor seg ihjel kan være vel så viktig. Ikke tvihold på et barndomshjem for ungene, gjør det som er det rette økonomisk sett. 

Anonymkode: 4b814...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er nok mest vanlig at begge må nedskalere til en mindre  billigere bolig ved brudd. Barna tar ikke større skade av det enn av bruddet nødvendigvis. At forledrene ikke bor seg ihjel kan være vel så viktig. Ikke tvihold på et barndomshjem for ungene, gjør det som er det rette økonomisk sett. 

Anonymkode: 4b814...814

Det kan hende du har rett 💔 Hadde bare håpet at noen hadde noen fortellinger om at de fikk det til på en eller annen måte, kanskje en kreativ løsning eller noe. 
 

TS

Anonymkode: b7c96...ff0

[AnonymBruker]

Kan det være en mulighet at dere i felleskap leier en annen leilighet og bor i dene når dere ikke har samvær? 

Da kan barna bo fast i barndomshjemmet og dere flytter til og fra.

Anonymkode: 3a375...ef5

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Min erfaring er at det å beholde barndomshjemmet ikke er så farlig. Det viktigste er å ha tid sammen og etablere en ny normal.

Anonymkode: f2d3b...465

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Står i samme situasjon men vi tjener noe mer og har litt mindre i lån. Vil gjøre alt for at de kan bli boende i huset, kanskje det er idiotisk, men føler et brudd er kaotisk nok i seg selv. Føler sånn med deg, samlivsbrudd er rett og slett helt forjævlig å stå i.

Anonymkode: c999b...309

[AnonymBruker]

Alternativet 1:  du lar mannen kjøpe deg ut til lavere pris enn det boligen er verdt. Men da gir du bort egenkapitalen din og starter på 0 selv. 

Alternativ 2 : Dere inngår en privat avtale om å fortsette å eie 50/50, men at en av dere får blir boende og betaler alle kostnader knyttet til begge lån og andre boligutgifter. Den andre mister da sannsynligvis muligheten til å kjøpe noe nytt og må leie. 

Ble alternativ 1 her, men det var snakk om en mye mindre sum å gi bort, og en utro mann med dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 36abd...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ønsker å høre erfaringer fra andre som har gått fra hverandre, og hvordan i he#*~€>]te dere klarte å kjøpe ut den andre eller bli kjøpt ut av den andre? 

Litt om vår situasjon: Vi har begge rundt 700.000 i lønn (altså helt grei inntekt), og 2.3 i lån hver. Huset er verdt ca 6,5-7 mill. To barn. Samboeren min har ca 1 mill i oppsparte midler, det har ikke jeg.

Det går sannsynligvis mot brudd, og jeg ønsker inderlig at barna skal få fortsette å bo i hjemmet deres. 💔 Det går helt fint for meg å være den som flytter. Men skjønner ikke hvordan det skal gå likevel. 

Jeg har sjekket: jeg ville ikke fått et rødt øre mer i lån enn det jeg har i dag. Samboeren min vet jeg ikke, men det bør jo ha litt å si at han har mer egenkapital. 
 

Vil gjerne høre andres historier om hvordan dere klarte å kjøpes eller kjøpe ut? Noen kreative løsninger kanskje? 

Anonymkode: b7c96...ff0

Hørt med husbanken?

Anonymkode: d200d...c0d

[A-mamma]

Min yngste var 10 år da faren flyttet. For sønnen vår var det veldig viktig at jeg beholdt leiligheten. Han følte det som en veldig stor trygghet i en vanskelig tid. Det var mulig for meg å kjøpe ut mannen min siden vi ikke hadde lån på leiligheten. 

[AnonymBruker]

Her ble jeg kjøpt ut. Eksmannen fikk medlåntaker. 

Anonymkode: 38191...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan det være en mulighet at dere i felleskap leier en annen leilighet og bor i dene når dere ikke har samvær? 

Da kan barna bo fast i barndomshjemmet og dere flytter til og fra.

Anonymkode: 3a375...ef5

Kjenner til noen som har gjort er slikt valg. Og etter min (eller rettere sagt, deres) erfaring er ikke dette noe jeg vil anbefale. 

Blir bare pes for alle parter og krever utrolig mye av alle, både barna og de voksne. 

Skjønner den noble tanken på at barna skal slippe å flytte fra barndomshjemmet. Men som andre over her påpeker, så tror jeg ikke det å nedskallere og flytte til noe nytt for begge parter vil gjøre det noe vanskeligere for barna. Et brudd er et brudd og vil være vondt for barna også i starten. Men knyttingen til "familien som ble brutt" vil nok være verre enn brudd med en bolig. 

Tror ikke barna vil bli noe lykkeligere om en av foreldrene sitter med gjeld opp over ørene for å beholde huset og barndomshjemmet.

Slik tenker i alle fall jeg. 

Anonymkode: 4f64b...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Alternativet 1:  du lar mannen kjøpe deg ut til lavere pris enn det boligen er verdt. Men da gir du bort egenkapitalen din og starter på 0 selv. 

Alternativ 2 : Dere inngår en privat avtale om å fortsette å eie 50/50, men at en av dere får blir boende og betaler alle kostnader knyttet til begge lån og andre boligutgifter. Den andre mister da sannsynligvis muligheten til å kjøpe noe nytt og må leie. 

Ble alternativ 1 her, men det var snakk om en mye mindre sum å gi bort, og en utro mann med dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 36abd...f7e

Jeg syns noe ala alternativ 2 høres interessant å undersøke mer rundt…. Har du kjennskap til noen som har gjort det sånn? Var det da en plan om at den som fortsetter å bo i boligen på sikt skal kjøpe ut den andre?

TS

Anonymkode: b7c96...ff0

[AnonymBruker]

Her har vi gjort det sånn at han hjelper meg med å beholde huset mot at han ikke betaler bidrag. Han har kjøpt seg en liten leilighet. 

Vi har vært skilt i 5 år.

Men han tjener rundt 2.5 mill i året og huset ble kjøpt for 2.7 mill.

Anonymkode: 6f757...b44