Samboer som tar ferie på tur, mens jeg må løpe etter barn. Andre som har det sånn?

[AnonymBruker]

Vi var i utlandet forrige uke og nå på hytta. Jeg blir så sliten av at samboer tar seg helt ferie når vi har ferie. Med det mener jeg at når vi ferierer uansett hvor vi er, så setter han seg ned med en øl og gamer med min 17 år gamle sønn. Eller at vi for eksempel er i fornøyelsesparker hvor han går med største og koser seg og jeg har kaos med minste, samboer slapper av og tar det med ro, mens jeg løper etter minstemann som snart er 3 år, hele dagen. Jeg tar med minste ut på turer hit og dit og stranda, for å få ut energi, men han blir aldri tom for energi. Han er en turbo. Dagen består av " nei, ikke løp dit " "ikke stikk av", "sitt rolig ved matbordet", osv osv, mens jeg løper rundt. Jeg rydder og organiserer for oss alle. Jeg ber samboer stadig om å hjelpe, han blir litt irritert, "hjelper" i kanskje 10 min, så henger minste på meg igjen. Minste er elendig på å leke for seg selv mer enn noen minutter. Samboer lager middag, og vi legger annenhver kveld, men jeg er dødssliten når kvelden kommer og føler jeg ikke har noe ferie. Minste er også ekstremt trassende for tiden, det skal ingenting før livet faller i grus, og han gir seg aldri. Jeg har han hakk i hæl hele dagen, mens samboer sitter og ler og koser seg. Jeg sier akkurat hva jeg mener om saken, men han blir bare oppgitt over meg. 

Nå skulle han i kveld legge minste og vi finner ikke smokken, minste er enda avhengig av den til å sovne og gjerne når han våkner iløpet av natten. Uten den får han ikke alltid sove igjen. Vi har dessverre mistet to smokker på tur selvom jeg har prøvd å passe på så godt jeg kan, men minste kaster smokken sin overalt. De smokkene han bruker fåes ikke i butikk, må bestille på nett. Siste smokken finner vi ikke nå, men vi har ikke dratt noe sted siden sist jeg så den tidligere i dag. Jeg blir helt på gråten fordi jeg er så sliten av dagen, og sier at "nå blir jeg så sliten av dette". Samboer står og himler med øynene av meg. Jeg spør han hvorfor og han sier at han synes jeg er så negativ hele tiden. Da sa jeg" er det rart da, jeg er dødssliten, det er ikke du som står opp i natt hvis han ikke får sove igjen" så gikk jeg ut av rommet. Samboer synes jeg er innmari teit. Nå er klokka over 21 og minste har ikke sovnet enda. 

Er jeg teit her? Mulig jeg sutrer litt, men jeg er ovveldet av følelser og så sliten av disse ukene. Jeg bare fatter ikke hvorfor samboer ikke kan gjøre mer når jeg ber han om å gjøre det gang på gang. Jeg lurer på hvordan det føles naturlig for han å stadig ha egentid når han både ser at jeg trenger hjelp, og jeg sier det rett ut til han. Men han synes bare jeg maser og sutrer. Og ja jeg gjør det, fordi det ikke er greit. Jeg har ferie jeg også, men det føles ikke sånn ut. Har flere det sånn her? Jeg har sånn på gråten følelse stadig vekk og får null forståelse. Hvis jeg hadde kjørt taktikk og ikke følgt med på minste jeg heller så hadde han blitt borte vekk iløpet av fem minutter, han stikker av, null frykt. Så jeg må jo løpe etter da. 

Anonymkode: 8064c...d3c

[Anonym6789]

Har du gitt han beskjed? Ta det opp i fredstid på en vennlig måte

[AnonymBruker]

Minstemann er våres felles, hvis ikke det kommer tydelig frem i innlegget. 

Ts 

Anonymkode: 8064c...d3c

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (Akkurat nå):

Har du gitt han beskjed? Ta det opp i fredstid på en vennlig måte

Mange ganger, har ikke tall på hvor mange ganger. Har også tatt det opp fredstid. Han sier da at han skal gjøre mer, men det skjer ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: 8064c...d3c

[Rosalilje84]

Anonym6789 skrev (1 minutt siden):

Har du gitt han beskjed? Ta det opp i fredstid på en vennlig måte

Hvorfor skal mannfolk tas i med silkehansker og fortelles ting på "en vennlig måte" når de oppfører seg som drittsekker?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Minstemann er våres felles, hvis ikke det kommer tydelig frem i innlegget. 

Ts 

Anonymkode: 8064c...d3c

DET LYSTE EGENTLIG IGJENNOM AT DET VAR SLIK JA.

Anonymkode: f63f0...dce

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi var i utlandet forrige uke og nå på hytta. Jeg blir så sliten av at samboer tar seg helt ferie når vi har ferie. Med det mener jeg at når vi ferierer uansett hvor vi er, så setter han seg ned med en øl og gamer med min 17 år gamle sønn. Eller at vi for eksempel er i fornøyelsesparker hvor han går med største og koser seg og jeg har kaos med minste, samboer slapper av og tar det med ro, mens jeg løper etter minstemann som snart er 3 år, hele dagen. Jeg tar med minste ut på turer hit og dit og stranda, for å få ut energi, men han blir aldri tom for energi. Han er en turbo. Dagen består av " nei, ikke løp dit " "ikke stikk av", "sitt rolig ved matbordet", osv osv, mens jeg løper rundt. Jeg rydder og organiserer for oss alle. Jeg ber samboer stadig om å hjelpe, han blir litt irritert, "hjelper" i kanskje 10 min, så henger minste på meg igjen. Minste er elendig på å leke for seg selv mer enn noen minutter. Samboer lager middag, og vi legger annenhver kveld, men jeg er dødssliten når kvelden kommer og føler jeg ikke har noe ferie. Minste er også ekstremt trassende for tiden, det skal ingenting før livet faller i grus, og han gir seg aldri. Jeg har han hakk i hæl hele dagen, mens samboer sitter og ler og koser seg. Jeg sier akkurat hva jeg mener om saken, men han blir bare oppgitt over meg. 

Nå skulle han i kveld legge minste og vi finner ikke smokken, minste er enda avhengig av den til å sovne og gjerne når han våkner iløpet av natten. Uten den får han ikke alltid sove igjen. Vi har dessverre mistet to smokker på tur selvom jeg har prøvd å passe på så godt jeg kan, men minste kaster smokken sin overalt. De smokkene han bruker fåes ikke i butikk, må bestille på nett. Siste smokken finner vi ikke nå, men vi har ikke dratt noe sted siden sist jeg så den tidligere i dag. Jeg blir helt på gråten fordi jeg er så sliten av dagen, og sier at "nå blir jeg så sliten av dette". Samboer står og himler med øynene av meg. Jeg spør han hvorfor og han sier at han synes jeg er så negativ hele tiden. Da sa jeg" er det rart da, jeg er dødssliten, det er ikke du som står opp i natt hvis han ikke får sove igjen" så gikk jeg ut av rommet. Samboer synes jeg er innmari teit. Nå er klokka over 21 og minste har ikke sovnet enda. 

Er jeg teit her? Mulig jeg sutrer litt, men jeg er ovveldet av følelser og så sliten av disse ukene. Jeg bare fatter ikke hvorfor samboer ikke kan gjøre mer når jeg ber han om å gjøre det gang på gang. Jeg lurer på hvordan det føles naturlig for han å stadig ha egentid når han både ser at jeg trenger hjelp, og jeg sier det rett ut til han. Men han synes bare jeg maser og sutrer. Og ja jeg gjør det, fordi det ikke er greit. Jeg har ferie jeg også, men det føles ikke sånn ut. Har flere det sånn her? Jeg har sånn på gråten følelse stadig vekk og får null forståelse. Hvis jeg hadde kjørt taktikk og ikke følgt med på minste jeg heller så hadde han blitt borte vekk iløpet av fem minutter, han stikker av, null frykt. Så jeg må jo løpe etter da. 

Anonymkode: 8064c...d3c

Jeg hadde bestilt en alenetur og latt ham sitte med unger alene noen dager. Neste gang hadde jeg ikke dratt på hytta med ham.

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du deg i det? Vi har tre små og hadde samboer tatt ferie slik hadde jeg klikka i vinkel. Det hadde blitt et helvete på jord. Uaktuelt å ikke ta sin del av byrden. Tar jeg ham i å slække så får han høre det

Anonymkode: 9e4fa...a06

[AnonymBruker]

Tenker vel at slik blir det jo en 17 åring og en 3 åing trenger helt vidt forskjellige ting. Far må få lov og prioritere eldste når han er på besøk.

Anonymkode: f63f0...dce

[AnonymBruker]

Noe sier meg at kommunikasjonen ikke fungerer veldig bra hos dere som et par. 

Anonymkode: b8b82...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor finner du deg i det? Vi har tre små og hadde samboer tatt ferie slik hadde jeg klikka i vinkel. Det hadde blitt et helvete på jord. Uaktuelt å ikke ta sin del av byrden. Tar jeg ham i å slække så får han høre det

Anonymkode: 9e4fa...a06

Jeg finner meg ikke i det, jeg sier akkurat hva jeg mener der og da. Uten å pakke det inn, jeg gjør det tydelig på alle måter at det ikke er greit. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han får høre det, men han tar det virkelig ikke til seg. 

Anonymkode: 8064c...d3c

[AnonymBruker]

Si at du vil ha alene-tid med 17-åringen din, og dra bort en dag med han! 

Anonymkode: 66594...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker vel at slik blir det jo en 17 åring og en 3 åing trenger helt vidt forskjellige ting. Far må få lov og prioritere eldste når han er på besøk.

Anonymkode: f63f0...dce

Eldste er ikke på besøk, han bor da hjemme enda. Han går på videregående. 17 åringen er min sønn, ikke hans. 

Anonymkode: 8064c...d3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker vel at slik blir det jo en 17 åring og en 3 åing trenger helt vidt forskjellige ting. Far må få lov og prioritere eldste når han er på besøk.

Anonymkode: f63f0...dce

Det er vel heller mor som må få lov til å prioritere sin 17-åring?

Ta med deg eldste på noe,og la far sitte igjen med 3-åringen. 

Anonymkode: 2056b...f04

[Anonym6789]

Rosalilje84 skrev (4 minutter siden):

Hvorfor skal mannfolk tas i med silkehansker og fortelles ting på "en vennlig måte" når de oppfører seg som drittsekker?

Fordi de ikke er tankelesere, og jeg hadde gitt det et forsøk å forklare min side og hva jeg trenger fra han. Å klikke hjelper sjeldent. Silkehansker og god kommunikasjon er to forskjellige ting. 

I dette tilfelle når hun sier hun har prøvd men han ikke hører så er selvfølgelig ikke det vits i å si det fint, og han uansett ikke forstår

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe sier meg at kommunikasjonen ikke fungerer veldig bra hos dere som et par. 

Anonymkode: b8b82...fe0

Tydeligvis ikke nei. Aner ikke hva jeg skal gjøre jeg, når det verken går ann å få det inn når jeg snakker med han der og da, eller i fredstid. Jeg kommuniserer tydelig hva jeg mener. 

Anonymkode: 8064c...d3c

[AnonymBruker]

Du må iallfall slutte å be ham å hjelpe til og heller si at han er nødt til å ta sin del av ansvaret for sitt eget barn. 

Er ikke helt likt fordelt her heller, jeg tar mer, men er iallfall ikke helt skjevt og mannen er inneforstått med at ferie med små barn ikke er ferie som før...

Jeg sier ofte det jeg forventer også da men så han også får være med i planlegging. Feks skal vi bare være hjemme en dag så foreslår jeg at jeg kan ta barnet ut noen timer og så kan han gjøre noe med barnet etterpå. Tok opp før ferien at vi må passe på å avlaste hverandre så vi var enige om det. 

Anonymkode: f959a...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eldste er ikke på besøk, han bor da hjemme enda. Han går på videregående. 17 åringen er min sønn, ikke hans. 

Anonymkode: 8064c...d3c

herrefred da tar du bare med deg eldste på et eller annet og lar minste bli hos far noen timer🙈

Anonymkode: f63f0...dce

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (Akkurat nå):

Fordi de ikke er tankelesere, og jeg hadde gitt det et forsøk å forklare min side og hva jeg trenger fra han. Å klikke hjelper sjeldent. Silkehansker og god kommunikasjon er to forskjellige ting. 

I dette tilfelle når hun sier hun har prøvd men han ikke hører så er selvfølgelig ikke det vits i å si det fint, og han uansett ikke forstår

Trenger vel ikke være tankeleser for å forstå at 50% av tiden på ferie bør man ta seg av sitt eget barn, som er alt for liten til å klare seg selv og sikkert må passes ekstra på når man er ved vann, på hytta osv?

Anonymkode: f959a...1ef

[NakenPanda]

Kjenner meg ikke igjen i det hele tatt, vi prøver å avlaste hverandre hvis en har lyst å gjøre noe så tar den andre over, men stort sett er vi sammen på ferie, hvem fan unngår barnet sitt på tur egentlig.

Trist