Hvordan få relasjon til far å fungere?

[AnonymBruker]

Denne sommeren må jeg tilbringe i samme hus som foreldrene mine. Jeg vil ikke gå inn på nøyaktige forhold til hvorfor vi må tilbringe hele sommerferien sammen, pga anonymitet. Jeg har et nært forhold til mor. Det har jeg har jeg alltid hatt. Relasjonen til far er derimot komplisert. Som barn var jeg redd for ham, bla.a. pga av hans temperament og ustabilitet. Min søster var veldig ofte hos venner i tenårene, for å slippe unna far.

For noen dager siden, så ba jeg ham om å være litt tålmodig, i en bestemt tone, og da ble han rasende sint. Jeg svarte på tiltale, og dette endte opp i en stor, destruktiv krangel. Jeg kjenner dessverre jeg føler at jeg blir trigget når han blir aggressiv. Da kommer flere vonde hendelser tilbake fra barndommen igjen. Jeg skulle bare gått, når han ble så sint, men det er lett å være etterpåklok. For noen år siden, truet han meg, og dette er også noe som har vært vanskelig for meg å forholde meg til. Jeg kan ikke si nøyaktig hva han sa, fordi jeg er redd det kanskje strider mot KGs forum regler.

Akkurat nå så unngår vi hverandre, og snakker ikke sammen. Jeg må innrømme det har vært ganske befriende, for jeg har da ikke trengt å forholde meg til han stadige humørsvingninger og kritikk. På samme tid, så skjønner jeg at dette kan vel ikke kan fortsette. Hvordan kan jeg få resten av sommerferien til å gå på et vis? Være barnslig, og fortsette å unngå ham? Ta det første skrittet, og begynne å prate igjen, selv om dette vil føre til svært mye stress for da må jeg forholde meg til ham og hans temperament?

Bør vel også nevne at min oppvekst har ført til mye angst.

Anonymkode: 5495f...b0c