Vil til utlandet, men har kjæreste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forventer ikke at han skal sitte å vente, drømmesituasjon hadde vært om han ble med. Men elsker han meg regner jeg med at han ikke velger meg bort fordi jeg er borte et år av et helt liv? 

Anonymkode: 13ba2...3f8

Eg har ei venninne som reiste rundt i 8 månadar. Kjærasten hadde nettopp fått sin første viktige "voksenjobb" og kunne ikkje reise med. 

Men det var jo sjølvsagt ingen problem, sidan han dro og møtte henne 2 veker midt i reisinga! Trur det var i Thailand eller Indonesia. Kanskje kjærasten din kan gjere det samme?  

 

Anonymkode: ff610...ef6

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg vil reise til utlandet 6-12 mnd (minst). Det er nå jeg har mulighet uten store forpliktelser og jeg vet jeg kommer til å angre eller være bitter resten av livet om jeg ikke gjør det. Vet hvilket land og hvor jeg vil reise. Jeg tenker på dette daglig og hodet sier en ting imens hjertet sier noe annet. Føler jeg visner her og må komme meg ut av den komfortsonen jeg er i. Eneste som holder meg igjen er kjæresten min. Vi har et veldig godt forhold, men han kan mest sannsynlig ikke reise med meg. Bør jeg forvente at han støtter meg i dette?

Anonymkode: 13ba2...3f8

Ja både forvente støtte og at han venter på deg

[AnonymBruker]

Vi har begge vært på utveksling ifm med mastergrad, han i Sør-Amerika og jeg i Asia. En kan ikke bare sitte hjemme pga kjæreste! Lev livet, avstand en periode klarer dere! 

Anonymkode: 07330...556

[AnonymBruker]

Dropp kjæreste, lev livet, jeg kastet bort tid når jeg var 19-23 med en dust, skulle bare ha studert og reist og levd

Anonymkode: 2bb08...e09

[AnonymBruker]

Helt fair det. Så er det like fair om han ikke sitter og venter. 

Synes denne «hvis man virkelig elsker noen lar man dem gjøre ting de drømmer om» vs. «hvis man virkelig elsker noen drømmer man da ikke om noe som innebærer å reise ifra dem»-diskusjonen er helt dødfødt.

Det er helt menneskelig og naturlig og ok at TS kjenner på dette ønsket. Det er også helt menneskelig og naturlig og ok om den andre parten tenker det å faktisk gjennomføre et slikt prosjekt er uforenlig med noe forhold videre. Ingen av delene trenger å bety at man aldri egentlig brydde seg eller noe annet lavpanna ukebladrøvl. 

Anonymkode: 877b8...91d

[AnonymBruker]

Dette kan fungere helt greit. Det er jo mange som venter på hverandre mens den ene er i militæret, feks. Jeg hadde i en periode leieboere fra USA som var i Norge på jobb, unge menn som nesten uten unntak hadde dame hjemme. Og det ble ikke slutt mellom noen av dem, såvidt jeg vet. Selv om damene bare fikk kommet på besøk kanskje 1-2 ganger i løpet av året. Og det er jo sikkert lettere hvis man er på et sted der man kan besøke oftere enn dette.

Funker det ikke, ville det mest sannsynlig ikke funket uansett. Og det er jo greit å finne ut tidlig, sånn sett.

Anonymkode: e4c74...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hæ? Jeg bodde 6-7 timer borte i 1,5 år. Ikke noe problem. Sånn er det noen ganger hvis man vil ha jobb.

Anonymkode: a4e0f...836

Det er stor forskjell på å måtte reise bort for å jobbe, og å reise bort for "selvrealisering". 

Anonymkode: f22f9...b47

[Tvist]

Synes ikke et år er så lenge. Jeg hadde ventet på kjæresten min. Da jeg hadde vært sammen med min kjæreste i 2 mnd, reiste jeg til utlandet og ble borte i 10 mnd. Vi møttes i ferier underveis, og forholdet overlevde.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er stor forskjell på å måtte reise bort for å jobbe, og å reise bort for "selvrealisering". 

Anonymkode: f22f9...b47

Ja, det synes jeg også, for meg er det en stor forskjell. Jeg hadde ikke ventet på noen som reiste bort for et år for å følge en drøm. Men det som betyr noe for ts, er jo om kjæresten vil vente, og det kan godt være at ha vil det.

Anonymkode: 327cc...2da

[AnonymBruker]

Reis. Da jeg var i starten av 20-årene og vært sammen med kjæresten et par år, fikk jeg mulighet til å ta et semester av studiene i utlandet. Selv om vi elsket hverandre og jeg tenkte vi fint ville klare et avstandsforhold, kunne ikke kjæresten garantere det samme eller love meg at han ville vente på meg (fair enough). Han hadde ingen erfaring med å være fra hverandre så lenge, men forsto og støttet meg likevel i at jeg ønsket å dra. 
Jeg valgte å reise, for jeg tenkte som så at hvis vi var «meant to be», ville forholdet overleve det, og hvis jeg ikke reiste var det sjanse for at jeg senere kunne bli bitter og klandre ham for at jeg lot være. 

Dette er over 20 år siden og vi er fortsatt sammen. 

Anonymkode: 72c6e...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg forventer ikke at han skal sitte å vente, drømmesituasjon hadde vært om han ble med. Men elsker han meg regner jeg med at han ikke velger meg bort fordi jeg er borte et år av et helt liv? 

Anonymkode: 13ba2...3f8

Jeg hadde ikke orket å vente i kanskje ett år på en kjæreste som bare reiser bort for å oppfylle drømmene sine. 

Hadde selvsagt gjort alt for å slå følge med kjæresten, men hadde ikke det gått, hadde jeg kanskje ventet, kanskje ikke. Kjenner jeg meg selv rett, hadde jeg glemt kjæresten min etter noen måneder. Selv om jeg elsket han da han dro. Jeg må holdes varm i et forhold, ellers blir jeg kald. 

Anonymkode: b7b63...1bf