Forstår folk med adhd andres behov?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du beskriver kjæresten min jo🙂

Han har AdHd 

Har funnet ut at når det står på som verst, lar jeg han være i fred. 

Når han holder på med prosjektene sine, kan han gå hele dagen uten å spise. Da er han ganske ufyselig om kvelden. Så jeg sørger for å gi han mat i løpet av dagen. Først ble han irritert fordi jeg gjorde det, men han har nå innsett at mat og jevnt blodsukker er viktig.

Skal sies at han er blitt roligere/bedre de siste årene.

Vi er begge i slutten av 40 årene 

Anonymkode: 8f3a3...2e1

Kan også nevne at han så absolutt har empati. 

Anonymkode: 8f3a3...2e1

[AnonymBruker]

ADHD gjør i utgangspunktet ikke folk mindre empatiske. Men en rekke symptomer gjør jo at de kan framstå sånn. Reguleringsvansker, glemme det som ikke eksisterer her og nå, ikke klare å skille mellom hva som er viktig og mindre viktig, og impulsiv atferd som gjentas til tross for at den går ut over andre. En kjent psykolog har også sagt at folk med ADHD vet mye om hvordan det er å ha diagnosen, men lite om hvordan den oppleves for andre. Det er det nok mye i. 

Anonymkode: c73c3...507

[AnonymBruker]

opplever omvendt at andre ikke har forståelse for de med adhd. 

Anonymkode: a82b1...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2025 den 15.49):

Lurer på om samboeren min har adhd. 
 

eks:

-har et heftig tankekjør.

- liker ikke å planlegge når det kommer fra meg.

-må alltid fullføre det han har tenkt på, alt annet må vike uansett til han har fikset det

-blir lett stresset når noe uforutsett dukker opp.

-utålmodig og blir hissig når ting tar tid med felles barn (og ellers).

- veldig vanskelig for å se andre perspektiver enn sitt eget.

-sover lite, men fungerer optimalt (i følge seg selv). Kan nevnes kan sovne hvorsomhelst når nårsomhelst.

- masse på telefon, for å fikse/planlegge/unnverge situasjoner som ikke enda er oppstått.

- fikler konstant på skjegget, ruller det. Dette er ubevisst.

-sier ofte hvordan ting skal være, men klarer selv ikke få det til.

-kan bli ekstremt opphengt i en strek i gulv/vegger. Skeivt bilde. Malingsflekker som kun kan sees når sola treffe de 18.42-18.43. Og irritere seg over det i åresvis.

er dette tegn på adhd eller noe annet?

Anonymkode: 39764...9c0

Min mann med adhd er som ett stort barn, rett og slett. Jeg er glad i han ,men han gjør det virkelig krevende å være i ett forhold. Jeg må ta meg veldig sammen og være ekstremt tålmodig,ordner nesten alt med hus,barn,mat og hjem. Planlegging osv. Han blir fort sint om jeg er sliten en dag og blir litt på tuppa(jeg er ikke sint eller slem,men smerter,sliten osv, sykdom og div, må alltod ta meg sammen og bare fungere så familien fungerer, ja har barn med det og..).  han kan ikke se andres behov, han ser ikke at det noen ganger er hans skyld feks ved uenigheter osv(alltid meg visstnok.. selv hvor mye jeg prøver å forklare, ender bare med at han skylder på.meg, er barnslig, stonewaller og så må jeg si unnskyld, sånn krypende unnskyld selv hvem sin feil det er..) Prøver jeg å ta opp behov og følelser så blir han kald, avisende og går rett i forsvar og motangrep. Dvd, jeg kan ta det opp forsiktig og fint, jeg kan gå rundt grøten,være direkte, uansett hvordan jeg tar ting opp ender det med at jeg visstnok er rævholet..(la oss si ingen forspill på veeeeeeeldig mange år... så tar det forsiktig opp og sier jeg savner litt forspill, om vi kunne prøvd det igjen. jadda så slem jeg er som tar det opp.. Eller at jeg har det litt vanskelig(muligens kreft og div annet, men han bryr seg jo ikke, spør aldro hvordan det går med meg eller sykdom og div. Om jeg er snill og grei så er han ok, om jeg på en måte gjør noe(selv om jeg ikke vet at jeg gjør noe tydligvis) så klikker han ut av det blå, kaller meg stygge ting og bli gæren og går. Prøver jeg da og spørre hva skjedde no, hva er galt osv så blir han enda mer sint og kaller meg psyko og verre.. Legge innsats i gaver, romantikk eller annet det skjer ikke. Løper i siste liten gjerne samme dag og kaster sammen noe.. Mens jeg bruker tid, leter,googler, prøver å finne noe som virkelig faller i smak.Han er gniten, og da mener jeg VELDIG gniten... Om jeg betaler ok, han har ikke noe problem om jeg betaler alt feks.. Han kan falle inn i hobby (fotball, bil og annet og bruke mye tid og peng på det. Lese seg opp, og virkelig gjøre en innsats, men oss det går liksom bare om jeg passer på å la det gå..). Det er faktisk ekstremt ensomt,slitsomt og utmattende å være sammen med. Har mine ting og men må selvsagt bare ta meg sammen og stå på!

Det er ekstremt slitsomt og ikke kunne kommunisere, reflektere, lytte eller sette seg inn i den andres behov eller hva jeg feks prøver å formidle. Samtale ,jada på det han liker. 

Han elsker meg,jeg vet det og det er ingen andre for han. Men noen med adhd er ekstremt utmattende. Har prøvd å gå flere ganger, men vi har det jo fint og... Tror desverre han er narssistisk og, har faktisk lest at en del kan ha adhd og være det!

Vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette, men poenget mitt er at jeg forståe deg!

Det fins kurs for par med adhd, men de kursene fokuserer desverre mest på den med adhd og hensyn jeg feks skal ta. Ikke hvor utmattende tungt og ensomt det kan være for partner..

Anonymkode: 0985c...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

ADHD gjør i utgangspunktet ikke folk mindre empatiske. Men en rekke symptomer gjør jo at de kan framstå sånn. Reguleringsvansker, glemme det som ikke eksisterer her og nå, ikke klare å skille mellom hva som er viktig og mindre viktig, og impulsiv atferd som gjentas til tross for at den går ut over andre. En kjent psykolog har også sagt at folk med ADHD vet mye om hvordan det er å ha diagnosen, men lite om hvordan den oppleves for andre. Det er det nok mye i. 

Anonymkode: c73c3...507

Det tror jeg på! Burde virkelig vært mer i søkelyset!

Anonymkode: 0985c...cec

[Luringa]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2025 den 15.49):

Lurer på om samboeren min har adhd. 
 

eks:

-har et heftig tankekjør.

- liker ikke å planlegge når det kommer fra meg.

-må alltid fullføre det han har tenkt på, alt annet må vike uansett til han har fikset det

-blir lett stresset når noe uforutsett dukker opp.

-utålmodig og blir hissig når ting tar tid med felles barn (og ellers).

- veldig vanskelig for å se andre perspektiver enn sitt eget.

-sover lite, men fungerer optimalt (i følge seg selv). Kan nevnes kan sovne hvorsomhelst når nårsomhelst.

- masse på telefon, for å fikse/planlegge/unnverge situasjoner som ikke enda er oppstått.

- fikler konstant på skjegget, ruller det. Dette er ubevisst.

-sier ofte hvordan ting skal være, men klarer selv ikke få det til.

-kan bli ekstremt opphengt i en strek i gulv/vegger. Skeivt bilde. Malingsflekker som kun kan sees når sola treffe de 18.42-18.43. Og irritere seg over det i åresvis.

er dette tegn på adhd eller noe annet?

Anonymkode: 39764...9c0

Nei, ingen av oss med adhd forstår andres behov. Vi ser kun oss selv, og ignorerer alt annet. Og husk; vi er alle like.

[AnonymBruker]

Det du ramser opp høres vel så mye ut som autismespekter. Mannen min kan ligne på en del av det, spesielt før Han fikk diagnosen og kunne tilrettelegge bedre. 
 

Men han har 90% forståelse for andres behov (men det kan være vanskelig å forstå de er veldig ulike hans egne. Likevel respekterer han det høyt)• og prøver forstå) og svært Høy grad av empati. 

Anonymkode: 07520...2c9

[AnonymBruker]

Min sønn med adhd er empatisk og tenker på andre, så sånne tanker må legge vekk om den diagnosen.

 

Lei av folk som bruker diagnosen for å ha en dårlig personlighet.

Anonymkode: 94769...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2025 den 16.05):

Dessverre har jeg inntrykk av at en del med ADHD (ikke alle, langt ifra) tror de er mer spesielle enn andre når de har fått denne diagnosen. Det blir deres førsteidentitet. F.eks. en jeg kjenner som bare snakker om seg og sitt, stiller aldri spørsmål tilbake, og hvis du snakker om noe som ikke angår henne så "faller hun ut". 

Anonymkode: 53c31...463

Hvor mange med ADHD er du kjenner?

AnonymBruker skrev (På 15.7.2025 den 15.49):

Lurer på om samboeren min har adhd. 
 

eks:

-har et heftig tankekjør.

- liker ikke å planlegge når det kommer fra meg.

-må alltid fullføre det han har tenkt på, alt annet må vike uansett til han har fikset det

-blir lett stresset når noe uforutsett dukker opp.

-utålmodig og blir hissig når ting tar tid med felles barn (og ellers).

- veldig vanskelig for å se andre perspektiver enn sitt eget.

-sover lite, men fungerer optimalt (i følge seg selv). Kan nevnes kan sovne hvorsomhelst når nårsomhelst.

- masse på telefon, for å fikse/planlegge/unnverge situasjoner som ikke enda er oppstått.

- fikler konstant på skjegget, ruller det. Dette er ubevisst.

-sier ofte hvordan ting skal være, men klarer selv ikke få det til.

-kan bli ekstremt opphengt i en strek i gulv/vegger. Skeivt bilde. Malingsflekker som kun kan sees når sola treffe de 18.42-18.43. Og irritere seg over det i åresvis.

er dette tegn på adhd eller noe annet?

Anonymkode: 39764...9c0

Du kan fortsette å ramse opp det du mener er det ene symptom etter det andre, men for å få en ADHD diagnose må symptomene ha begynt før vedkommende var 12 som med andre ord er det helt umulig å svare på om vedkommende eventuelt har den diagnosen uten å vite hvordan vedkommende var før 12.

Men med det sagt så har jeg selv ADHD og mange i min familie har ADHD da ADHD er veldig arvelig pluss at jeg har møtt veldig mange andre med ADHD opp gjennom årene og mangel på empati er ikke kjennetegn ADHD nei.

Anonymkode: 83c31...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min mann med adhd er som ett stort barn, rett og slett. Jeg er glad i han ,men han gjør det virkelig krevende å være i ett forhold. Jeg må ta meg veldig sammen og være ekstremt tålmodig,ordner nesten alt med hus,barn,mat og hjem. Planlegging osv. Han blir fort sint om jeg er sliten en dag og blir litt på tuppa(jeg er ikke sint eller slem,men smerter,sliten osv, sykdom og div, må alltod ta meg sammen og bare fungere så familien fungerer, ja har barn med det og..).  han kan ikke se andres behov, han ser ikke at det noen ganger er hans skyld feks ved uenigheter osv(alltid meg visstnok.. selv hvor mye jeg prøver å forklare, ender bare med at han skylder på.meg, er barnslig, stonewaller og så må jeg si unnskyld, sånn krypende unnskyld selv hvem sin feil det er..) Prøver jeg å ta opp behov og følelser så blir han kald, avisende og går rett i forsvar og motangrep. Dvd, jeg kan ta det opp forsiktig og fint, jeg kan gå rundt grøten,være direkte, uansett hvordan jeg tar ting opp ender det med at jeg visstnok er rævholet..(la oss si ingen forspill på veeeeeeeldig mange år... så tar det forsiktig opp og sier jeg savner litt forspill, om vi kunne prøvd det igjen. jadda så slem jeg er som tar det opp.. Eller at jeg har det litt vanskelig(muligens kreft og div annet, men han bryr seg jo ikke, spør aldro hvordan det går med meg eller sykdom og div. Om jeg er snill og grei så er han ok, om jeg på en måte gjør noe(selv om jeg ikke vet at jeg gjør noe tydligvis) så klikker han ut av det blå, kaller meg stygge ting og bli gæren og går. Prøver jeg da og spørre hva skjedde no, hva er galt osv så blir han enda mer sint og kaller meg psyko og verre.. Legge innsats i gaver, romantikk eller annet det skjer ikke. Løper i siste liten gjerne samme dag og kaster sammen noe.. Mens jeg bruker tid, leter,googler, prøver å finne noe som virkelig faller i smak.Han er gniten, og da mener jeg VELDIG gniten... Om jeg betaler ok, han har ikke noe problem om jeg betaler alt feks.. Han kan falle inn i hobby (fotball, bil og annet og bruke mye tid og peng på det. Lese seg opp, og virkelig gjøre en innsats, men oss det går liksom bare om jeg passer på å la det gå..). Det er faktisk ekstremt ensomt,slitsomt og utmattende å være sammen med. Har mine ting og men må selvsagt bare ta meg sammen og stå på!

Det er ekstremt slitsomt og ikke kunne kommunisere, reflektere, lytte eller sette seg inn i den andres behov eller hva jeg feks prøver å formidle. Samtale ,jada på det han liker. 

Han elsker meg,jeg vet det og det er ingen andre for han. Men noen med adhd er ekstremt utmattende. Har prøvd å gå flere ganger, men vi har det jo fint og... Tror desverre han er narssistisk og, har faktisk lest at en del kan ha adhd og være det!

Vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette, men poenget mitt er at jeg forståe deg!

Det fins kurs for par med adhd, men de kursene fokuserer desverre mest på den med adhd og hensyn jeg feks skal ta. Ikke hvor utmattende tungt og ensomt det kan være for partner..

Anonymkode: 0985c...cec

Høres mindre ut som adhd enn narsissist eller en pf ,som for eksempel borderline. Uansett blir det psykisk vold, og du bør kanskje tenke deg om angående om du er tjent med dette forholdet. 

I nuet tankeløse kan være del av adhd, men i liten grad når man får tenkt seg om. Da er det noe annet. 

Angående forspill. Konsekvenser er hva mennesker lærer best av. Vær klar på at uten forspill blir det ingen sex, og stå for det. Uansett diagnose, eller ikke diagnose, er klare grenser og konsekvenser man selv opplever nødvendig for å endre adferd. Godtar du sex uten forspill vil en bedagelig person ta imot, egoistisk og uten å bry seg om andres behov, om det er ubeleilig i forhold til egne ønsker og behov. Det er jo ingen konsekvenser ved å ignorere den andres behov. 

Viktig at du kommuniserer sammenhengen er det imidlertid. Ingen lærer heller SV å bli fratatt et gode uten å vite hvorfor. Da skyldes det bare på den andre. 

Jeg har partner med adhd, cptsd og borderline. Selvfølgelig utfordringer med det, men i og med at jeg står i kampene og ikke viker på konsekvensene, så MÅ min partner ta hensyn. Gjør han ikke det faller det han selv ønsker bort. Det er et utrolig sterkt styringsorgan. Den makta har du også. Her er det for eksempel ingen sex uten at jeg også er ivaretatt. Det kan han glemme! Jeg ber ikke, jeg krever, og leverer han ikke på det= da blir det ikke sex. Altså, ingen forspill = ingen sex for ham heller. Urimelig oppførsel = jeg trekker meg unna, og er ikke partneren han selv ønsker og trenger. Ikke blir jeg ydmyk, fortvilet og desperat etter hans anerkjennelse heller. Han får den partneren han fortjener, og ikke mer. Derfor oppfører han seg fint mot meg, for annet blir ubehagelig og ubeleilig for ham. 

Uansett diagnose lærer man av konsekvenser man selv føler ubehag ved. Diagnoser medfører at man må stå ekstra steilt på å kun akseptere ok oppførsel, men det bør man uansett. 

Anonymkode: c23fe...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Min mann med adhd er som ett stort barn, rett og slett. Jeg er glad i han ,men han gjør det virkelig krevende å være i ett forhold. Jeg må ta meg veldig sammen og være ekstremt tålmodig,ordner nesten alt med hus,barn,mat og hjem. Planlegging osv. Han blir fort sint om jeg er sliten en dag og blir litt på tuppa(jeg er ikke sint eller slem,men smerter,sliten osv, sykdom og div, må alltod ta meg sammen og bare fungere så familien fungerer, ja har barn med det og..).  han kan ikke se andres behov, han ser ikke at det noen ganger er hans skyld feks ved uenigheter osv(alltid meg visstnok.. selv hvor mye jeg prøver å forklare, ender bare med at han skylder på.meg, er barnslig, stonewaller og så må jeg si unnskyld, sånn krypende unnskyld selv hvem sin feil det er..) Prøver jeg å ta opp behov og følelser så blir han kald, avisende og går rett i forsvar og motangrep. Dvd, jeg kan ta det opp forsiktig og fint, jeg kan gå rundt grøten,være direkte, uansett hvordan jeg tar ting opp ender det med at jeg visstnok er rævholet..(la oss si ingen forspill på veeeeeeeldig mange år... så tar det forsiktig opp og sier jeg savner litt forspill, om vi kunne prøvd det igjen. jadda så slem jeg er som tar det opp.. Eller at jeg har det litt vanskelig(muligens kreft og div annet, men han bryr seg jo ikke, spør aldro hvordan det går med meg eller sykdom og div. Om jeg er snill og grei så er han ok, om jeg på en måte gjør noe(selv om jeg ikke vet at jeg gjør noe tydligvis) så klikker han ut av det blå, kaller meg stygge ting og bli gæren og går. Prøver jeg da og spørre hva skjedde no, hva er galt osv så blir han enda mer sint og kaller meg psyko og verre.. Legge innsats i gaver, romantikk eller annet det skjer ikke. Løper i siste liten gjerne samme dag og kaster sammen noe.. Mens jeg bruker tid, leter,googler, prøver å finne noe som virkelig faller i smak.Han er gniten, og da mener jeg VELDIG gniten... Om jeg betaler ok, han har ikke noe problem om jeg betaler alt feks.. Han kan falle inn i hobby (fotball, bil og annet og bruke mye tid og peng på det. Lese seg opp, og virkelig gjøre en innsats, men oss det går liksom bare om jeg passer på å la det gå..). Det er faktisk ekstremt ensomt,slitsomt og utmattende å være sammen med. Har mine ting og men må selvsagt bare ta meg sammen og stå på!

Det er ekstremt slitsomt og ikke kunne kommunisere, reflektere, lytte eller sette seg inn i den andres behov eller hva jeg feks prøver å formidle. Samtale ,jada på det han liker. 

Han elsker meg,jeg vet det og det er ingen andre for han. Men noen med adhd er ekstremt utmattende. Har prøvd å gå flere ganger, men vi har det jo fint og... Tror desverre han er narssistisk og, har faktisk lest at en del kan ha adhd og være det!

Vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette, men poenget mitt er at jeg forståe deg!

Det fins kurs for par med adhd, men de kursene fokuserer desverre mest på den med adhd og hensyn jeg feks skal ta. Ikke hvor utmattende tungt og ensomt det kan være for partner..

Anonymkode: 0985c...cec

Mannen din høres ut som en drittsekk, med eller uten ADHD. Det meste du skriver her er ikke typiske trekk på ADHD. 

Denne mannen hadde jeg gått fra, får du noe som helst positivt ut av dette forholdet?

Anonymkode: 6cc81...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2025 den 15.49):

Lurer på om samboeren min har adhd. 
 

eks:

-har et heftig tankekjør.

- liker ikke å planlegge når det kommer fra meg.

-må alltid fullføre det han har tenkt på, alt annet må vike uansett til han har fikset det

-blir lett stresset når noe uforutsett dukker opp.

-utålmodig og blir hissig når ting tar tid med felles barn (og ellers).

- veldig vanskelig for å se andre perspektiver enn sitt eget.

-sover lite, men fungerer optimalt (i følge seg selv). Kan nevnes kan sovne hvorsomhelst når nårsomhelst.

- masse på telefon, for å fikse/planlegge/unnverge situasjoner som ikke enda er oppstått.

- fikler konstant på skjegget, ruller det. Dette er ubevisst.

-sier ofte hvordan ting skal være, men klarer selv ikke få det til.

-kan bli ekstremt opphengt i en strek i gulv/vegger. Skeivt bilde. Malingsflekker som kun kan sees når sola treffe de 18.42-18.43. Og irritere seg over det i åresvis.

er dette tegn på adhd eller noe annet?

Anonymkode: 39764...9c0

Mer autisme enn adhd 

Anonymkode: 3f31e...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Min mann med adhd er som ett stort barn, rett og slett. Jeg er glad i han ,men han gjør det virkelig krevende å være i ett forhold. Jeg må ta meg veldig sammen og være ekstremt tålmodig,ordner nesten alt med hus,barn,mat og hjem. Planlegging osv. Han blir fort sint om jeg er sliten en dag og blir litt på tuppa(jeg er ikke sint eller slem,men smerter,sliten osv, sykdom og div, må alltod ta meg sammen og bare fungere så familien fungerer, ja har barn med det og..).  han kan ikke se andres behov, han ser ikke at det noen ganger er hans skyld feks ved uenigheter osv(alltid meg visstnok.. selv hvor mye jeg prøver å forklare, ender bare med at han skylder på.meg, er barnslig, stonewaller og så må jeg si unnskyld, sånn krypende unnskyld selv hvem sin feil det er..) Prøver jeg å ta opp behov og følelser så blir han kald, avisende og går rett i forsvar og motangrep. Dvd, jeg kan ta det opp forsiktig og fint, jeg kan gå rundt grøten,være direkte, uansett hvordan jeg tar ting opp ender det med at jeg visstnok er rævholet..(la oss si ingen forspill på veeeeeeeldig mange år... så tar det forsiktig opp og sier jeg savner litt forspill, om vi kunne prøvd det igjen. jadda så slem jeg er som tar det opp.. Eller at jeg har det litt vanskelig(muligens kreft og div annet, men han bryr seg jo ikke, spør aldro hvordan det går med meg eller sykdom og div. Om jeg er snill og grei så er han ok, om jeg på en måte gjør noe(selv om jeg ikke vet at jeg gjør noe tydligvis) så klikker han ut av det blå, kaller meg stygge ting og bli gæren og går. Prøver jeg da og spørre hva skjedde no, hva er galt osv så blir han enda mer sint og kaller meg psyko og verre.. Legge innsats i gaver, romantikk eller annet det skjer ikke. Løper i siste liten gjerne samme dag og kaster sammen noe.. Mens jeg bruker tid, leter,googler, prøver å finne noe som virkelig faller i smak.Han er gniten, og da mener jeg VELDIG gniten... Om jeg betaler ok, han har ikke noe problem om jeg betaler alt feks.. Han kan falle inn i hobby (fotball, bil og annet og bruke mye tid og peng på det. Lese seg opp, og virkelig gjøre en innsats, men oss det går liksom bare om jeg passer på å la det gå..). Det er faktisk ekstremt ensomt,slitsomt og utmattende å være sammen med. Har mine ting og men må selvsagt bare ta meg sammen og stå på!

Det er ekstremt slitsomt og ikke kunne kommunisere, reflektere, lytte eller sette seg inn i den andres behov eller hva jeg feks prøver å formidle. Samtale ,jada på det han liker. 

Han elsker meg,jeg vet det og det er ingen andre for han. Men noen med adhd er ekstremt utmattende. Har prøvd å gå flere ganger, men vi har det jo fint og... Tror desverre han er narssistisk og, har faktisk lest at en del kan ha adhd og være det!

Vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette, men poenget mitt er at jeg forståe deg!

Det fins kurs for par med adhd, men de kursene fokuserer desverre mest på den med adhd og hensyn jeg feks skal ta. Ikke hvor utmattende tungt og ensomt det kan være for partner..

Anonymkode: 0985c...cec

Det der er ikke typisk adhd… Det der er enten dårlig personlighet eller noe annet. I tillegg til adhd, kanskje. 

Anonymkode: fe8e4...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2025 den 21.19):

Min sønn med adhd er empatisk og tenker på andre, så sånne tanker må legge vekk om den diagnosen.

 

Lei av folk som bruker diagnosen for å ha en dårlig personlighet.

Anonymkode: 94769...de1

Empatiske og tenker på andre betyr jo ikke det samme.

Absolutt alle jeg kjenner med adhd er veldig -opptatt av- å være empatiske og tenker på andre. De mener selv at de er ekstremt gode på å være der for andre, sikkert fordi de har ofret mye for å prøve å passe inn.

Men, felles for alle de jeg kjenner med ADHD er også at de ikke forstår hvordan de faktisk fremstår for de rundt seg, og hvordan atferden deres påvirker andre. De blir veldig sinte når de føler seg misforstått og urettferdig behandlet, opptatte av at folk må fortjene at de er hyggelige mot dem osv. Men for oss utenfra er det ganske tydelig hvorfor reaksjonene kommer mot de.

Altså - de jeg kjenner med adhd er veldig opptatt av empati og bryr seg veldig mye om andre. Men de forstår ikke hvor krasse de ofte fremstår og hvor vanskelig det kan være å forholde seg til det.

Anonymkode: 89bdd...68a

[AnonymBruker]

Virker som AudHD.

Anonymkode: 523b9...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2025 den 10.38):

opplever omvendt at andre ikke har forståelse for de med adhd. 

Anonymkode: a82b1...3e2

Men hvorfor skal de ha forståelse når de med adhd har så lite forståelse for hvordan DE påvirker andre!!

Satt ved middagsbordet idag, hadde brukt 1 time på å forberede mate, dekke på og grille og igjen skulle min far absolutt gjøre ting som var plagsomt for et helt bord som ventet på mat. Hvorfor skal jeg ha forståelse for hans MÅ greier - for andre dag på rad. 

Forståelsen kan være der, men tålmodigheten tar fort slutt.  Er man bare partner - en ting, men er man mange og EN får hangups på noe, ikke snakk om at jeg har forståelse ! 

Anonymkode: 6218d...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Empatiske og tenker på andre betyr jo ikke det samme.

Absolutt alle jeg kjenner med adhd er veldig -opptatt av- å være empatiske og tenker på andre. De mener selv at de er ekstremt gode på å være der for andre, sikkert fordi de har ofret mye for å prøve å passe inn.

Men, felles for alle de jeg kjenner med ADHD er også at de ikke forstår hvordan de faktisk fremstår for de rundt seg, og hvordan atferden deres påvirker andre. De blir veldig sinte når de føler seg misforstått og urettferdig behandlet, opptatte av at folk må fortjene at de er hyggelige mot dem osv. Men for oss utenfra er det ganske tydelig hvorfor reaksjonene kommer mot de.

Altså - de jeg kjenner med adhd er veldig opptatt av empati og bryr seg veldig mye om andre. Men de forstår ikke hvor krasse de ofte fremstår og hvor vanskelig det kan være å forholde seg til det.

Anonymkode: 89bdd...68a

Ja, noen ganger gi meg heller en drittsekk som kan oppføre seg til tider enn en empatisk adhd som tror selv kan oppføre seg hele tiden…,

Anonymkode: 6218d...a9f