Samboer mer opptatt av mine barn enn vårt felles

[AnonymBruker]

Min samboer virker mer giret over å holde på med mine to andre barn fra før enn å holde på med sin egen, han holder sin baby kanskje maks 10 min om dagen, han vinker å smiler til barnet når vi går forbi for eksempel men vil ikke leke eller holde , mate, skifte bleie osv. men å fikse noe for mine kan han gjøre i timevis, spille med de, dra på tur osv. 

Hva kan dette komme av? Jeg er utslitt rett og slett, jeg har ikke sovet noe særlig på 20 mnder. 
Jeg gjør alt av husarbeid også. 
Nå er barnet inni en aktiv fase og jeg har ikke fått dusjet på 4 dager, barnet sover svært lite på dagen. 
Største utfordringen nå er at barnet vil ikke til han heller, det er kun jeg som har holdt på så barnet er blitt ekstremt avhengig av meg( vi er begge enebarn og ingen gjenlevende foreldre), har heller ikke avlastning fra noen. 
Er dette noe psykisk? Eller hva er det som gjør at han er slik? 
Han blir sur og grinete om jeg ber han ha barnet sån at jeg får dusjet, så jeg har sluttet å spørre. 

Anonymkode: d45a4...7ed

[AnonymBruker]

samboen din må trå til mer. Men han er kanskje en som trives bedre med eldre barn og det at han er aktiv med dem gjør jo at du få avlastning.

Og du, ta med barnet i dusjen. jeg dusjet alltid med min første, vi hadde da en dusj som var rett på gulvet og han satt så fornøyd mens jeg dusjet og ble ren han også.

Anonymkode: e100a...7f1

[AnonymBruker]

Du får bare si til ham at du også synes det er mer givende å henge med eldre barn, men at man faktisk ikke kan velge bort å være tilstedeværende bare fordi det ikke er like gøy når de er så små. 
 

Jeg synes heller ikke unger under 2 år er så sykt artige å være med, men som voksen og forelder så må man skjerpe seg og ta begge deler.

Anonymkode: b686a...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

samboen din må trå til mer. Men han er kanskje en som trives bedre med eldre barn og det at han er aktiv med dem gjør jo at du få avlastning.

Og du, ta med barnet i dusjen. jeg dusjet alltid med min første, vi hadde da en dusj som var rett på gulvet og han satt så fornøyd mens jeg dusjet og ble ren han også.

Anonymkode: e100a...7f1

Ja jeg er takknemlig for at han gjør det, men han bruker det hele tiden for å slippe å være med babyen på 10 mnder. 
Jeg har prøvd å tatt barnet med i dusjen siden hun var nyfødd men hun er livredd, vi er mye i badeland men det er et helvete å få henne inn i dusjen. 
Men sannheten er at jeg kun ønsker at han hadde tatt henne en morgen i mnden slik at jeg fikk sovet litt ekstra, jeg er så sliten. Men han sier han trenger å sove ut for han er så utslitt, så han nekter å stå opp med henne, å det ble bare drittslenging mot meg når jeg tar det opp, så jeg stoppet å spørre om dette også. 
Jeg har begynt å fantasert om å søke barnehageplass til henne, men vi var enige om å vente til hun blir 2, han takler ikke forandringer i planer så det kan jeg var bare glemme at jeg får medhold på, 

Men jeg begynner å jobbe igjen i januar og da må han trå til på dagene, så kanskje det vil hjelpe. 
Han jobber natt om det skulle ha betydning. Ts

Anonymkode: d45a4...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du får bare si til ham at du også synes det er mer givende å henge med eldre barn, men at man faktisk ikke kan velge bort å være tilstedeværende bare fordi det ikke er like gøy når de er så små. 
 

Jeg synes heller ikke unger under 2 år er så sykt artige å være med, men som voksen og forelder så må man skjerpe seg og ta begge deler.

Anonymkode: b686a...491

Det er ikke noe poeng å ta opp noe med han, han er så rigid, han takler ikke noe som ikke er hans plan. Han vet best og slik blir det, man kan ikke lage noe ekstra til maten hvis det ikke var planen fra første stund. Hvis vi går tur å jeg sier kan vi ikke gå innom der også som gjør at ruten blir litt men minimalt forandret så blir han kjempe grinete. Han takler ikke noe som helst av forandringer i planer eller hva han har sett for seg. Så derfor jeg tenkte dette kunne være psykisk eller noe ? Dette har blitt så tydelig etter vi fikk barn. 

Anonymkode: d45a4...7ed

[AnonymBruker]

Du har ikke tre, du har fire barn...

Hvorfor fortsette å dele livet ditt med en som ikke gidder ta ansvar for eget barn og heller ikke bidrar med annet enn hva han selv synes er morsomt (leke med eldre barn, men ikke en gang gjøre husarbeid...).

Han viser ingen omtanke for deg, ingen interesse eller ansvarsfølelse for eget barn, han utnytter deg og overlater alt husarbeid til deg. Han bryr seg ikke om at du blir utslitt. Han blir sur når han må holde eget barn en gang eller to i uken for at du skal få dusjet. Han har ingen respekt for deg.

Du har funnet deg en ikke-mann, en umoden drittsekk som spiller "god stefar", mens han i virkeligheten fratar deg tid med ungene og fratar deg egen helse.

Skal du fortsette dette forholdet bør du si fra at han får én sjanse - dere må i parterapi, og dere må i foreldreveiledning siden han nekter å ta ansvar for eget barn.

Ikke la dine barn vokse opp og bli vitner til at du lar deg behandle så dårlig av denne mannen... Still krav til at han tar sin del av husarbeid, at han tar sitt naturlige ansvar for eget barn! Denne mannen vil aldri endre seg nok uten at han er motivert for parterapi og foreldreveiledning og følger opp begge deler.

Er han villig til å gå i parterapi og foreldreveiledning?

Anonymkode: 023a0...fc4

[AnonymBruker]

Hvorfor er han så opptatt av de andre barna dine og ikke sitt eget? Ville fulgt med. Ikke for å krisemaksimere og mest sannsynlig er han en snill stefar, men jeg tenkte på misbruk av dine barn. Han er ufin mot deg og tørr ikke si noe. Deilig for han. Ikke vær så svak. Stå opp for deg selv. 

Anonymkode: 437de...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har ikke tre, du har fire barn...

Hvorfor fortsette å dele livet ditt med en som ikke gidder ta ansvar for eget barn og heller ikke bidrar med annet enn hva han selv synes er morsomt (leke med eldre barn, men ikke en gang gjøre husarbeid...).

Han viser ingen omtanke for deg, ingen interesse eller ansvarsfølelse for eget barn, han utnytter deg og overlater alt husarbeid til deg. Han bryr seg ikke om at du blir utslitt. Han blir sur når han må holde eget barn en gang eller to i uken for at du skal få dusjet. Han har ingen respekt for deg.

Du har funnet deg en ikke-mann, en umoden drittsekk som spiller "god stefar", mens han i virkeligheten fratar deg tid med ungene og fratar deg egen helse.

Skal du fortsette dette forholdet bør du si fra at han får én sjanse - dere må i parterapi, og dere må i foreldreveiledning siden han nekter å ta ansvar for eget barn.

Ikke la dine barn vokse opp og bli vitner til at du lar deg behandle så dårlig av denne mannen... Still krav til at han tar sin del av husarbeid, at han tar sitt naturlige ansvar for eget barn! Denne mannen vil aldri endre seg nok uten at han er motivert for parterapi og foreldreveiledning og følger opp begge deler.

Er han villig til å gå i parterapi og foreldreveiledning?

Anonymkode: 023a0...fc4

Nei jeg har spurt om dette, men han mener et forhold er privat og ingen skal ha noe med det å gjøre. Men jeg må innrømme at jeg har lurt litt på om han er på spekteret. Ts 

Anonymkode: d45a4...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja jeg er takknemlig for at han gjør det, men han bruker det hele tiden for å slippe å være med babyen på 10 mnder. 
Jeg har prøvd å tatt barnet med i dusjen siden hun var nyfødd men hun er livredd, vi er mye i badeland men det er et helvete å få henne inn i dusjen. 
Men sannheten er at jeg kun ønsker at han hadde tatt henne en morgen i mnden slik at jeg fikk sovet litt ekstra, jeg er så sliten. Men han sier han trenger å sove ut for han er så utslitt, så han nekter å stå opp med henne, å det ble bare drittslenging mot meg når jeg tar det opp, så jeg stoppet å spørre om dette også. 
Jeg har begynt å fantasert om å søke barnehageplass til henne, men vi var enige om å vente til hun blir 2, han takler ikke forandringer i planer så det kan jeg var bare glemme at jeg får medhold på, 

Men jeg begynner å jobbe igjen i januar og da må han trå til på dagene, så kanskje det vil hjelpe. 
Han jobber natt om det skulle ha betydning. Ts

Anonymkode: d45a4...7ed

Han utsetter deg i realiteten for psykisk vold og kontroll. Han fratar deg søvn.

Kom deg ut av forholdet, denne mannen vil ikke bli bedre! (ref mitt forrige svar...)

Det vil være uansvarlig av deg å overlate barnet ditt til en mann som i realiteten ikke viser omsorg, som faktisk ikke kan eller vil gjøre det som barnet trenger. Kom deg ut av forholdet, så kan denne mannen heller gå i terapi og endre seg mens han bor alene, så kan du heller se hva som skjer om han faktisk har endret seg til det positive om noen år.

Han bor på hotell med deg, har deg som hushjelp, barnepasser og elskerinne. Men respekterer deg og har omtanke for deg - det gjør og har han ikke!

Anonymkode: 023a0...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei jeg har spurt om dette, men han mener et forhold er privat og ingen skal ha noe med det å gjøre. Men jeg må innrømme at jeg har lurt litt på om han er på spekteret. Ts 

Anonymkode: d45a4...7ed

Tanken slo meg også.

Men når han ikke vil i parterapi og heller ikke motta foreldreveiledning, så har du faktisk bare ett ansvarlig valg - å komme deg ut av dette forholdet.

Dette er en mann uten omsorgsevne, som ikke takler holde eget barn mer enn 10 minutter pr dag (og da gjerne motvillig), og uten respekt for deg. 

For dine tre barns skyld, ikke la dem måtte vokse opp med å være vitne til at du utsettes for ulike typer for psykisk vold og kontroll og manglende respekt og omtanke. For det er skadelig for dine barn!

Anonymkode: 023a0...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er han så opptatt av de andre barna dine og ikke sitt eget? Ville fulgt med. Ikke for å krisemaksimere og mest sannsynlig er han en snill stefar, men jeg tenkte på misbruk av dine barn. Han er ufin mot deg og tørr ikke si noe. Deilig for han. Ikke vær så svak. Stå opp for deg selv. 

Anonymkode: 437de...38f

Han er aldri alene med de, utenom dagstur til en annen by. 
Han nekter å gå inn på rommet dems og slikt, må han det så står han å banker på forsiktig og venter på svar og snakker gjennom døren dems. Han er veldig opptatt av grenser, han er veldig omsorgsfull og mye redd for at noe skal skje med barna. Hvis de skal noe så må han sjekke det ut masse og dra selv for å se om det er trygt. Han dobbelt sjekker alt av duppe dingser og styrer på for å sørge for at ingen skader seg. Han er for redd, skummelt for dem å klatre i trær, el sparkesykkel er han overbevist om at er dødsdom , har de noe tegn til sykdom googles det og jeg MÅ ta de med til lege eks. Ts

Anonymkode: d45a4...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke noe poeng å ta opp noe med han, han er så rigid, han takler ikke noe som ikke er hans plan. Han vet best og slik blir det, man kan ikke lage noe ekstra til maten hvis det ikke var planen fra første stund. Hvis vi går tur å jeg sier kan vi ikke gå innom der også som gjør at ruten blir litt men minimalt forandret så blir han kjempe grinete. Han takler ikke noe som helst av forandringer i planer eller hva han har sett for seg. Så derfor jeg tenkte dette kunne være psykisk eller noe ? Dette har blitt så tydelig etter vi fikk barn. 

Anonymkode: d45a4...7ed

Og hvordan ser du for deg at dette blir livet ditt i all overskuelig framtid? En mann som ikke bryr seg nok om deg til å la deg DUSJE i fred engang eller la deg sove ut ÉN DAG I MÅNEDEN? Hvem av dere tror du blir å må ta alle våkenetter, sykedager, planleggingsdager, legetimer, oppfølging og alt det som er kjedelig med å ha barn?

Du får kreve at han enten tar sin del eller skaffer barnevakt/avlastning for å dekke opp det han ikke gidder, hvis ikke tar du ham med til familievernkontoret (han må uansett tvungent om du går fra ham, så du kan si han får velge å dra som par eller ex).

Han her vil deg ikke godt.

Anonymkode: b686a...491

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at enten skal vi på familievernkontoret eller så må han flytte ut. Da får du fri når alle har samvær. 
Høres veldig ut som spekteret den rigiditeten der btw. 

Anonymkode: ed282...983

[AnonymBruker]

Ja jeg er utslitt, mye av redselen han har fått er etter at barnet kom, men jeg merker noe rart når jeg prøver å prate logisk med han. Det virker ikke som han forstår helt hva jeg prater om, som om han ikke klarer helt å sette seg inn i min verden helt. Altså han står der som et spørsmålstegn. Ts

Anonymkode: d45a4...7ed

[Amy71]

Om han er redd for alt mulig så er han kanskje redd at det skal skje noe mens han er sammen alene med den yngste. Høres ut som han har angst og katastrofetanker. Hvis han ikke vil søke hjelp/gå i terapi/gå til parterapi så burde du nok vurdere hele forholdet.

[AnonymBruker]

Snakker ikke folk sammen?

Gi beskjed:

i dag står du opp med baby. Jeg må sove. 

Jeg stikker på butikken, her er baby.

Anonymkode: 886e0...a5b

[Knocks]

Tipper når han får styre skuta i permisjonstiden at det vil endre seg. Mulig han har noen knekte antenner men ikke sikkert han er udugelig som far for det.

[AnonymBruker]

Knocks skrev (32 minutter siden):

Tipper når han får styre skuta i permisjonstiden at det vil endre seg. Mulig han har noen knekte antenner men ikke sikkert han er udugelig som far for det.

Slik han er rundt eget barn nå er det ikke forsvarlig å overlate barnet til ham hele dagene, hvis han ikke får veiledning før sin permisjon. Og når han nekter hjelp så er det opp til Ts å beskytte sitt barn.

Det er ikke noe som tyder på at noe vil endre seg, for Ts skriver spesifikt at denne mannen ikke takler at det blir gjort endringer. Da takler han nok også dårlig den uforutsigbarheten som et så lite barn vil føre med seg. Barnet skal ikke være prøvekanin for å se om det går bra, når far allerede nå er så udugelig. Vil han ha barnet alene i permisjon må det være et krav om foreldreveiledning og parterapi, noe annet er uforsvarlig.

Så lenge han ikke vil det har ikke Ts så mange andre måter å beskytte sitt barn enn å avslutte forholdet så fort som mulig.

Anonymkode: 023a0...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Slik han er rundt eget barn nå er det ikke forsvarlig å overlate barnet til ham hele dagene, hvis han ikke får veiledning før sin permisjon. Og når han nekter hjelp så er det opp til Ts å beskytte sitt barn.

Det er ikke noe som tyder på at noe vil endre seg, for Ts skriver spesifikt at denne mannen ikke takler at det blir gjort endringer. Da takler han nok også dårlig den uforutsigbarheten som et så lite barn vil føre med seg. Barnet skal ikke være prøvekanin for å se om det går bra, når far allerede nå er så udugelig. Vil han ha barnet alene i permisjon må det være et krav om foreldreveiledning og parterapi, noe annet er uforsvarlig.

Så lenge han ikke vil det har ikke Ts så mange andre måter å beskytte sitt barn enn å avslutte forholdet så fort som mulig.

Anonymkode: 023a0...fc4

Han skulle hadd permisjon nå, men det hadde ikke gått slik som det er. Så jeg tok ubetalt permisjon og er hjemme fram til januar, jeg jobber dog litt hjemmefra slik at jeg har en inntekt uansett, fleksibel jobb. 
Når han er med barnet så forstår han ikke hennes signaler, og han ser direkte helt miserabel ut, apatisk og har ikke noe bånd med barnet. 
Helsestasjonen mente det mulig kunne være noe depresjon og vansker med tilknytning til barnet som gjør det, men jeg ser mer tegn på autisme enn depresjon, kan jo selvfølgelig være begge deler. 
Jeg har en bror med autisme(Asberger) og han forguder sine kjærester, han blir så opptatt av at de skal ha det bra, men alle er jo forskjellige så han er jo ikke fasiten. 
Men jeg ser min mann nå i min bror på mange andre måter. 
Ts

Anonymkode: d45a4...7ed

[Hundejente]

tenker som andre sier her: ønsker du å leve livet sånn? og ønsker du å lære barna dine å leve livet slik? de ser kanskje ikke ennå, men de kommer til å se hvor selvutslettende du er. det vil gå utover barna dine.