AnonymBruker Skrevet 14. juli #1 Skrevet 14. juli Jeg (24 år) og mannen (28 år) har vært sammen i flere år. I den siste tiden har han gitt uttrykk for at han ønsker å få barn snart. Eller.. han er egentlig klar nå. Siden han er eldre enn meg og fagarbeider, så har han hatt flere år i arbeidslivet i motsetning til meg som er ferdig utdannet sosionom til neste sommer. Han «kjeder seg» og er klar for neste kapittel i livet. Jeg skjønner han veldig godt. Jeg ønsker også å få barn og er babysyk til tider, men vil at vi skal sikre oss trygge og gode rammer og forutsetninger. Tingen er det at jeg har lyst til å ta master (som ikke trenger 2 års yrkeserfaring) fordi jeg elsker å studere og ønsker å komme meg høyest mulig på lønnsstigen. Jeg har ikke tårt å si dette høyt, fordi jeg tror dette vil bare gjøre han mer utålmodig.. Jeg har tenkt ut to veier: 1. Starte i full stilling som nyutdannet neste sommer for å opparbeide permisjonspenger og få barn i 2027. Ta master enten delvis i permisjonstiden eller senere når barnet går i barnehagen. 2. Bli gravid halvveis i masteren eller når den nærmer seg slutten. Her har jeg vell rett på større studielån? Er det andre smartere måter å løse dette på? Jeg vet ikke om så mange løsninger, ei hvilken rettigheter man har som gravid student eller mor. Hva hadde dere gjort hvis dere var meg? Anonymkode: 4c4fb...ca9
AnonymBruker Skrevet 14. juli #2 Skrevet 14. juli Jeg hadde startet å prøve til neste vår, og sett hvordan det går. Er ikke alle som blir gravide med en gang. Ville søkt på jobb neste høst, for å få mest mulig penge ri permisjonstiden. Bedre det enn med ekstra studielån/ stipend. Anonymkode: a5bff...9b7 4
AnonymBruker Skrevet 14. juli #3 Skrevet 14. juli Jeg fikk barn siste året på bachelor. Skrev ferdig oppgaven da barnet var 3 uker. Hadde 1 år med permisjon, med støtte fra Lånekassen, og så jobbet jeg noen år. Tok master ved siden av 100% jobb da jeg hadde vært i jobb i 4 år. Da gikk barnet siste år i barnehagen. Akkurat passe stor til en litt mer travel hverdag Anonymkode: 71734...f11 1
AnonymBruker Skrevet 14. juli #4 Skrevet 14. juli Hvordan er det egentlig med permisjonspenger? Får man utbetalt gjennomsnittslønnen fra de 3 siste månedene i 9 måneder av NAV? Hvis jeg jobber turnus, er tilleggene inkludert i permisjonspengene? Og hvis jeg ikke er aktiv i arbeidslivet og får barn som student, kan jeg få engangstønad fra NAV og studielån fra lånekassen? Anonymkode: 4c4fb...ca9
Flintis Skrevet 27. juli #7 Skrevet 27. juli Dere skal ha barn fordi han kjeder seg? Du kan helgardere. Søk deg inn på Master samtidig som du søker jobber. Får du jobb vurderer du permisjon i jobben eller utsatt Master om dette er mulig. Eller Master er ferdig om 2 år og du er 26 han 30 og det er en fin alder å få barn. Så får han kjede seg i 2 år da. Eller skaffe seg en hobby, kanskje ex phil på kveldstid eller starte eget firma. 4 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #8 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (På 14.7.2025 den 21.26): Jeg har ikke tårt å si dette høyt, fordi jeg tror dette vil bare gjøre han mer utålmodig.. Det må du tørre å si, ellers er ikke dette forholdet liv laga. Jeg ville 100% studert ferdig først. Dere er så unge og har plenty med tid til å få barn og gå inn i den fasen av livet når utdanning og økonomi er på plass. Hvis han "kjeder seg" kan han få seg en hobby i mellomtiden. Anonymkode: 9465c...4bc 9
AnonymBruker Skrevet 27. juli #9 Skrevet 27. juli Flintis skrev (3 timer siden): Master er ferdig om 2 år og du er 26 han 30 og det er en fin alder å få barn. Så får han kjede seg i 2 år da. Eller skaffe seg en hobby, kanskje ex phil på kveldstid eller starte eget firma. Det er dette som er fasit. Anonymkode: 9465c...4bc 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #10 Skrevet 27. juli Hvis dere har det så kjedelig sammen i så ung alder tenker jeg at dere ikke kommer til å holde sammen i lengden. Kanskje dere ble sammen altfor unge, og lever i A4-livet med middag hver dag, tv-serier og gjesp? Vet ikke om unger er rett vei å gå for å fikse på det, gitt. Anonymkode: cf28b...bd2 7
AnonymBruker Skrevet 27. juli #11 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (På 14.7.2025 den 21.26): Tingen er det at jeg har lyst til å ta master (som ikke trenger 2 års yrkeserfaring) fordi jeg elsker å studere og ønsker å komme meg høyest mulig på lønnsstigen. Jeg har ikke tårt å si dette høyt, fordi jeg tror dette vil bare gjøre han mer utålmodig.. Du skal ikke få barn fordi han vil det og kjeder seg. Du skal kun få barn om og når du selv ønsker det! Det er et veldig viktig premiss! Ta skolen først du, dere er enda unge. At du ikke tørr å ha samtalen med han, sier at du og dere absolutt bør vente med barn! Anonymkode: 7470a...f0f 3 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #12 Skrevet 27. juli Du er ung. Jeg gjorde ferdig master, fikk en god jobb, bygde karriere, vi kjøpte bolig, fikk bedre råd og fikk noen flotte utenlandsturer. Er så glad for disse årene. Og ikke minst - gitt snittalderen til førstegangsfødende i by var jeg da på alder med andre mødre. Det har betydd veldig mye for det sosiale. Særlig med høyere utdannelse vil du merke det. Men hadde vært veldig skeptisk til mannens intensjoner her... Man får IKKE barn for å fylle et tomrom i livet. Men for å legge til noe i livet når alt er på stell, og man er lykkelig. Anonymkode: dd885...5f4 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #13 Skrevet 27. juli Jeg ville ihvertfall vært ferdig med utdanning, fått jobb og eid hus før jeg fikk noe barn. Anonymkode: 2bd00...6a8
AnonymBruker Skrevet 27. juli #14 Skrevet 27. juli Han vil ha barn fordi han “kjeder seg”? Gjett hvor mye han vil kjede seg når ungen kommer og realiteten er der = 90% av arbeidet som følger med barn er kjedelig og strevsomt! Nå tenker han KUN på seg selv. Med barn er man nederst på prioriteringslista. Det er et stort rødt flagg for meg. Tror han trenger å bli mer voksen. Du risikerer å være alenemamma om tre år, med en eks som ikke tar ansvar fordi han skal «leve livet». For øvrig er det et veldig dårlig tegn for deres kommunikasjon at du ikke tør si til ham at du tenker å ta master. Jobb med kommunikasjonen FØR dere får barn. Etter at dere får barn blir alt vanskeligere. Anonymkode: d07b6...751 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #15 Skrevet 27. juli Jeg fullførte utdanningen, fikk jobb, kjøpte hus og pusset det opp før jeg fikk barn. Jeg er nå 34 og ungen er 3 mnd. Man bør kjøpe bolig før man får barn. Beløpet man kan låne reduseres kraftig hvis man har barn når man søker. Anonymkode: f9b8a...769
AnonymBruker Skrevet 27. juli #16 Skrevet 27. juli «Vi». Ble gravide med første når vi begge gikk bachelor. Nr 2 fikk vi 3 år etterpå. Begge tok master senere da unga var noen år gamle. Anonymkode: 5e9ea...1c6
AnonymBruker Skrevet 27. juli #17 Skrevet 27. juli Jeg fikk barn som student, og har ikke angret. Livet som student ga stor fleksibilitet. Jeg hadde med baby på forelesninger, ordet gikk stort sett greit.ble det mye lyd, måtte jeg selvsagt gå ut. Hvis du ønsker barn nå, er det bare å starte. Livet gir mange muligheter for jobb og studier, og alt må ikke være på plass før du prøver å bli gravid. Du vet heller ikke hvor lang tid det tar. Går det raskt, og du blir gravid/får barn i løpet av studieåret, søk master, og bruk heller litt mer tid på den. Anonymkode: 8e931...7bf
Rucula Skrevet 27. juli #18 Skrevet 27. juli Barn er så krevende og utmattende at det er kun noen man bør få seg om du VIRKELIG vil. Jeg hadde nok droppet det om jeg fikk valget igjen.
AnonymBruker Skrevet 27. juli #19 Skrevet 27. juli Man har ingen garanti for at man kan få barn så lett som andre. Har flere venninner som har ventet lenger fordi det var så mye annet de ville gjøre som nå ikke orker å stå opp en gang fordi de ikke får det til, altså å bli gravide. Så finn ut om du faktisk vil ha barn og ta valg deretter. Anonymkode: 4c4ab...3a3
AnonymBruker Skrevet 27. juli #20 Skrevet 27. juli Med tanke på at dere er så unge og særlig deg, tenker jeg at det ikke er noe i veien å vente til du er ferdig med master. Selv om dere da skulle slite med å bli gravide er dere sannsynligvis fortsatt unge når barn forhåpentligvis kommer. Jeg har nylig fullført en mastergrad, og det var veldig tøft og mye jobb. Kan ikke tenke meg hvor tøft det ville vært med barn eller som gravid. Det kan desverre også være vanskelig å få jobb dersom man er synlig gravid. De har ikke lov å velge andre på grunn av det, men mange finner på en annen grunn. I tillegg så ville vi at jeg skulle minst ha fått jobbet meg opp grunnlag til prevensjon. Derfor venta vi til jeg hadde fått jobbtilbud med å prøve. I ettertid ser vi at vi kunne begynt før fordi vi sliter med å bli gravide og dermed fått utredning og hjelp tidligere, men det kunne jo like vært at jeg ble gravid med en gang. Men om du går på hormonell prevensjon bør du kanskje avslutte den en god stund før dere skal i gang med å prøve. Da blir det lettere å få alt i balanse før dere går igang med prøving. Mannen din må huske på at du er 4 år yngre, og i en alder hvor det er veldig vanlig å fortsatt være i studier. Anonymkode: 78740...a92
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå