Mannen eller jeg som var ufin her?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i både deg og han. Og ja, jeg tror du bør velge dine kamper bedre. Svidde pannekaker er ikke verdens ende, og han ville nok lært mer hvis barna ikke ville spise pannekakene.

Anonymkode: 6911a...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Grunnen til at jeg spør er fordi vi har ganske mange tilsvarende situasjoner som den jeg skal nevne nå. Mannen hevder jeg alltid skal kontrollere han, mens jeg syns det er helt unødvendig å la ting bli ødelagt, komme ut av kontroll osv når det er så enkelt som at man kan gi hverandre råd om ting. Jeg setter selv pris på råd og tips og spør også selv hvis jeg er usikker. 

Situasjonen oppstod under frokosten i dag:

Han lager sjeldent mat til oss, men hadde i dag bestemt seg for å lage pannekaker. Dette er i utgangspunktet hyggelig, og kanskje mye av grunnen til at han reagerte? Jeg sa på en helt vanlig måte at panne X må brukes til pannekaker, i panne Y vil de bli svidd, fordi den er dårlig egnet for slik mat. Jeg lager ofte pannekaker selv. Mannen lager som sagt sjeldent mat, men bruker da kun panne Y, fordi denne er bedre til hans bruk (kjøtt). Han setter i gang med steking mens jeg er i andre etasje og bretter klær og eimen av svidd mat brer seg i huset. Jeg henter frem panne X og gjentar at denne må brukes til pannekaker og at de svidde pannekakene (som for øvrig ikke var ordentlig stekt inni, kun svarte på begge sider) ikke kan serveres til barna. Alt dette sier jeg med rolig og nøytral stemme, for å ikke få det til å virke som kritikk. Det endte uansett med at mannen ble sint og stakk fra kjøkkenet og ropte sint at jeg fikk steke pannekakene selv, siden jeg alltid vet best (sarkastisk). Han låste seg inn på soverommet og var der lenge. Har vært sur resten av dagen.

Er det jeg som er kontrollerende i slike situasjoner? Hva bør jeg i så fall gjøre annerledes? Andre eksempler kan være at jeg sier ifra at han ikke må vaske ullklær på 60 grader og lignende. Jeg kan jo bare la han lære på den harde måten, men jeg syns det er vanskelig når det går utover barna eller økonomien osv. Noen av ullplaggene var f.eks uerstattelige. 

Anonymkode: df327...aca

Han prøvde. Du skøyt ned hans forsøk. Forstår at han ble lei seg.

Anonymkode: 95def...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han prøvde. Du skøyt ned hans forsøk. Forstår at han ble lei seg.

Anonymkode: 95def...423

Det er ikke en femåring... 

Anonymkode: 84228...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Et annet nylig eksempel er at vi var på kjøretur og han kjørte. Jeg så et "innkjøring forbudt"-skilt ved en gate vi ville inn og sa ifra om at vi ikke kunne kjøre inn der fordi jeg så skiltet. Han hadde ikke sett det selv og ignorerte derfor det jeg sa (det var tydelig at han hørte meg). Heldigvis ble det ikke noe kræsj, men det ble kaos med nesten-kræsj, rygging, masse tuting fra andre biler osv. Han ble sur på meg i denne situasjonen, fordi jeg i følge han distraherte han fordi jeg kommenterte kjøringen hans, altså sa ifra om skiltet. 

Ts

Anonymkode: df327...aca

Jeg hadde virkelig, aldri orket...  

Vi har også vært på biltur i sommer. Samme situasjon. Jeg sa fra. Han sa at "det ikke var så farlig.." Så blir han grumpy når jeg ikke vil ut å dirigere. (hva i alle dager hjelper det med moderne biler med sensorer og kamera). Låste seg helt... jeg måtte ta over kjøringen "fordi jeg tydeligvis vet bedre enn han".

Endte med at jeg fikk et unnskyld for at jeg hadde rett om gata. Og skryt for å være bedre på å rygge. Etter at han hadde pustet noen minutter, riktignok. 

Hadde ikke orket den type tantrums uten at det kommer en beklagelse etterpå.. 

Anonymkode: 84228...512

[AprilLudgate]

Litt vanskelig å si.

Jeg og mannen har høy toleranse på noe, og dårlig på noe annet. 
 

Vi kan ha sånne samtaler om matlaging uten å bli sure, men det handler nok om at han har god selvtillit på kjøkkenet. 

Men jeg kan jo skjønne at man i et vrangt øyeblikk (sulten om morraen) synes det blir bitchete med regla om 3 ulike ting.

Jeg har og plumpet ut med sånn- ektefelle likeså -  men man hører jo at det blir litt gnagete. 

Sur resten av dagen er i overkant. 
 

Men er du litt direktør generelt kanskje? Eller ikke? 
 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke en femåring... 

Anonymkode: 84228...512

Nei, men hun er heller ikke hans sure dirigent. 

[AnonymBruker]

Phoenix Heart skrev (49 minutter siden):

Virker som han er lei av kontrollbehovet og masingen din. 

Bare la idioten steke og brenne all røra, og så får han finne på noe annet når han ser at du har rett.

Bare la ham feile.

Anonymkode: ac400...21c

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt stresset og irritert over masingen din. Ok at du før han startet anbefalte ham panne X fordi du av erfaring vet den er bedre til pannekaker, men å så komme ned og blande deg og gjenta at han må bruke panne X er masete. I verste fall får dere spise noe annet da? 

Anonymkode: cf1ef...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er ikke en femåring... 

Anonymkode: 84228...512

Men TS behandler han som en.

Anonymkode: 95def...423

[AnonymBruker]

Har du spurt han hvorfor han ikke klarer 1+1? Hva er motivasjonen hans? Ønsker han å framstå hjelpeløs slik at du skal gjøre alt? 
Syns han høres ut som han tilegger seg å være inkompetent. 

Det er vanskelig å snakke idiot, så kondolerer. 

Anonymkode: 16c7d...147

[ben47]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at jeg spør er fordi vi har ganske mange tilsvarende situasjoner som den jeg skal nevne nå. Mannen hevder jeg alltid skal kontrollere han, mens jeg syns det er helt unødvendig å la ting bli ødelagt, komme ut av kontroll osv når det er så enkelt som at man kan gi hverandre råd om ting. Jeg setter selv pris på råd og tips og spør også selv hvis jeg er usikker. 

Situasjonen oppstod under frokosten i dag:

Han lager sjeldent mat til oss, men hadde i dag bestemt seg for å lage pannekaker. Dette er i utgangspunktet hyggelig, og kanskje mye av grunnen til at han reagerte? Jeg sa på en helt vanlig måte at panne X må brukes til pannekaker, i panne Y vil de bli svidd, fordi den er dårlig egnet for slik mat. Jeg lager ofte pannekaker selv. Mannen lager som sagt sjeldent mat, men bruker da kun panne Y, fordi denne er bedre til hans bruk (kjøtt). Han setter i gang med steking mens jeg er i andre etasje og bretter klær og eimen av svidd mat brer seg i huset. Jeg henter frem panne X og gjentar at denne må brukes til pannekaker og at de svidde pannekakene (som for øvrig ikke var ordentlig stekt inni, kun svarte på begge sider) ikke kan serveres til barna. Alt dette sier jeg med rolig og nøytral stemme, for å ikke få det til å virke som kritikk. Det endte uansett med at mannen ble sint og stakk fra kjøkkenet og ropte sint at jeg fikk steke pannekakene selv, siden jeg alltid vet best (sarkastisk). Han låste seg inn på soverommet og var der lenge. Har vært sur resten av dagen.

Er det jeg som er kontrollerende i slike situasjoner? Hva bør jeg i så fall gjøre annerledes? Andre eksempler kan være at jeg sier ifra at han ikke må vaske ullklær på 60 grader og lignende. Jeg kan jo bare la han lære på den harde måten, men jeg syns det er vanskelig når det går utover barna eller økonomien osv. Noen av ullplaggene var f.eks uerstattelige. 

Anonymkode: df327...aca

Mannen din virker unektelig svært furten og barnslig.

Det KAN være tegn på at han får for lite sex. Ikke sikkert, men det er en mulighet hvertfall.

Hva tror du om det? 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke spørsmålet er hvem sin feil dette er. Det er jo uansett sånn at det er noe gnisninger her mellom dere og måten dere kommuniserer på, som bør fikses om dere skal ha et harmonisk samliv. Mulig parterapi kan være til hjelp?

Jeg har en kritisk og kontrollerende mor, så det er nok litt lett for meg å sette meg i mannens sko her. I hennes øyne gir hun bare gode råd, med rolig og nøytral stemme og uten å kritisere, og er nærmest offeret når hun opplever at folk rundt med god grunn blir irritert på henne. Men sannheten er jo at det er negativitet og kritikk hele veien.

Etter et langt liv med henne så skulle man tro jeg ble bedre på å svelge det, men jeg har nok heller fått litt kortere lunte på det og tåler mindre. Så jeg tenker jo dette er noe som har bygget seg opp litt. Jeg tror dere bør ta det ganske mye mer seriøst enn å spørre KG om hvem som er mest ufin, og faktisk booke den timen med en proff som kan nøste opp i det. Han har jo en helt tåpelig reaksjon på det. Men du henger deg for mye opp i hans feil, det ER sterk kritikk å gå ned og passe på at han bruker rett panne og si at han ikke må servere det til barna. Uansett hvor nøytral og mild du tror du er. La nå han far få drite seg ut, så bruker han den andre pannen neste gang og tror det er hans ide. Det er bare pannekaker liksom. Velg dine kamper.

Anonymkode: 0d76a...a7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bare la idioten steke og brenne all røra, og så får han finne på noe annet når han ser at du har rett.

Bare la ham feile.

Anonymkode: ac400...21c

Jeg skulle gjerne vært såpass "pedagogisk" at jeg hadde latt dette skje, men jeg vet at det hadde blitt mye mer jobb og stress for meg, så da prøver jeg heller å være i forkant og avverge. Jeg tror jeg er for sliten til å ha samme tålmodighet med mannen som med barna. I denne situasjonen er jeg helt sikker på at barna hadde nektet å spise pannekakene og blitt grinete (de er 4 og 6) og far hadde blitt sur for at barna var utakknemlige og hadde sannsynligvis låst seg inn på rommet da også, fordi barna var utakknemlige. Han gjør dette relativt ofte når ting blir vanskelige. Jeg hadde blitt stående med grinete og sultne unger mens jeg måtte rydde vekk svidde pannekaker og lage nye. Mulig det er urettferdig overfor mannen at jeg ikke klarer å være den tålmodige og sprudlende personen jeg var før barn 24/7. Han syns nok jeg har forandret meg. 

ben47 skrev (2 minutter siden):

Mannen din virker unektelig svært furten og barnslig.

Det KAN være tegn på at han får for lite sex. Ikke sikkert, men det er en mulighet hvertfall.

Hva tror du om det? 

Han er veldig tydelig på at det er akkurat det som plager han når det er det, så det er nok ikke problemet sånn ellers. Vi har nok en del mer sex enn gjennomsnittet for småbarnsforeldre, men det kan gå noen dager før jeg har lyst igjen når han låser seg inne og stemningen er såpass sur. 

Ts

Anonymkode: df327...aca

[exictence]

 Jeg må bare si at jeg ikke har nod til overs for sutrete menn som oppfører seg barnslig, og det gjør tydeligvis din mann i sånne situasjoner. Samtidig synes jeg ikke du skal blande deg. La ham brenne pannekaker. La ha servere det. Er det så farlig?

[AnonymBruker]

Ja, oppførselen hans var barnslig. Men jeg forstår at han reagerer hvis du driver med slik småkritisering ofte. Det er faktisk veldig slitsomt å bli utsatt for den type detaljstyring.

Anonymkode: e73da...203

[Misanthropis]

Han er en baby som ikke evner samarbeid eller konstruktive tilbakemeldinger.

han må som voksen forstå at ;nei han skjønner ikke alltid hva som er best, helt av seg selv, og gud forby partneren hans skal kunne si fra?! 
mot han ta det til etterretning, uten å føle seg krenka og nedtrykt? 
altså herregud så dårlig selvfølelse han må ha, og han tar det ut utover, som ikke er greit!
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skulle gjerne vært såpass "pedagogisk" at jeg hadde latt dette skje, men jeg vet at det hadde blitt mye mer jobb og stress for meg, så da prøver jeg heller å være i forkant og avverge. Jeg tror jeg er for sliten til å ha samme tålmodighet med mannen som med barna. I denne situasjonen er jeg helt sikker på at barna hadde nektet å spise pannekakene og blitt grinete (de er 4 og 6) og far hadde blitt sur for at barna var utakknemlige og hadde sannsynligvis låst seg inn på rommet da også, fordi barna var utakknemlige. Han gjør dette relativt ofte når ting blir vanskelige. Jeg hadde blitt stående med grinete og sultne unger mens jeg måtte rydde vekk svidde pannekaker og lage nye. Mulig det er urettferdig overfor mannen at jeg ikke klarer å være den tålmodige og sprudlende personen jeg var før barn 24/7. Han syns nok jeg har forandret meg. 

Han er veldig tydelig på at det er akkurat det som plager han når det er det, så det er nok ikke problemet sånn ellers. Vi har nok en del mer sex enn gjennomsnittet for småbarnsforeldre, men det kan gå noen dager før jeg har lyst igjen når han låser seg inne og stemningen er såpass sur. 

Ts

Anonymkode: df327...aca

Da låser du deg inn på soverommet, og lar ham stå der. Lås opp døra og krev at han gaver konsekvensene sjøl, men ikke bland deg. 

Det er jo opp til deg om du tar oppvasken etter ham. Send ungene inn på soverommet.

Anonymkode: ac400...21c

[Misanthropis]

exictence skrev (2 minutter siden):

 Jeg må bare si at jeg ikke har nod til overs for sutrete menn som oppfører seg barnslig, og det gjør tydeligvis din mann i sånne situasjoner. Samtidig synes jeg ikke du skal blande deg. La ham brenne pannekaker. La ha servere det. Er det så farlig?

Ja hun skal da ikke måtte gå rundt på eggeskall og ikke kunne si fra til mannen sin?! Om en enkelt ting å fikse?! 
For det er bedre at man kaster bort tid og mat? Og det ender vel med at ungene da må si ifra eller ikke klare å spise maten uansett?! Og da er det ungene som skal ta støyten og bli sett på som bortskjemte og slemme, av denne «mannen» 🤯 

for det er et viktig poeng! Han tar det personlig uansett

[Ugle83]

Jeg syntes ikke du maser. Du sa bare fra at i den stekepanne blir pannekakene brent, for du har gjort det før. Og der er det innkjøring forbudt skilt, så ikke kjør inn der. Han hører jo ikke på deg og blir sur. Det må gå ann å si slike ting til vanlige voksne folk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I denne situasjonen er jeg helt sikker på at barna hadde nektet å spise pannekakene og blitt grinete (de er 4 og 6) og far hadde blitt sur for at barna var utakknemlige og hadde sannsynligvis låst seg inn på rommet da også, fordi barna var utakknemlige. Han gjør dette relativt ofte når ting blir vanskelige

At han oppfører seg sånn ovenfor relativt små barn ville jeg sagt at var et mye større problem og mer å bekymre seg over enn hvem av dere som har rett i en ubetydelig diskusjon om en stekepanne. Du er voksen, du tåler at han furter, men ungene sksl ikke måtte lære seg å tåle dette.

Anonymkode: 5d371...008