Mannen eller jeg som var ufin her?

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spør er fordi vi har ganske mange tilsvarende situasjoner som den jeg skal nevne nå. Mannen hevder jeg alltid skal kontrollere han, mens jeg syns det er helt unødvendig å la ting bli ødelagt, komme ut av kontroll osv når det er så enkelt som at man kan gi hverandre råd om ting. Jeg setter selv pris på råd og tips og spør også selv hvis jeg er usikker. 

Situasjonen oppstod under frokosten i dag:

Han lager sjeldent mat til oss, men hadde i dag bestemt seg for å lage pannekaker. Dette er i utgangspunktet hyggelig, og kanskje mye av grunnen til at han reagerte? Jeg sa på en helt vanlig måte at panne X må brukes til pannekaker, i panne Y vil de bli svidd, fordi den er dårlig egnet for slik mat. Jeg lager ofte pannekaker selv. Mannen lager som sagt sjeldent mat, men bruker da kun panne Y, fordi denne er bedre til hans bruk (kjøtt). Han setter i gang med steking mens jeg er i andre etasje og bretter klær og eimen av svidd mat brer seg i huset. Jeg henter frem panne X og gjentar at denne må brukes til pannekaker og at de svidde pannekakene (som for øvrig ikke var ordentlig stekt inni, kun svarte på begge sider) ikke kan serveres til barna. Alt dette sier jeg med rolig og nøytral stemme, for å ikke få det til å virke som kritikk. Det endte uansett med at mannen ble sint og stakk fra kjøkkenet og ropte sint at jeg fikk steke pannekakene selv, siden jeg alltid vet best (sarkastisk). Han låste seg inn på soverommet og var der lenge. Har vært sur resten av dagen.

Er det jeg som er kontrollerende i slike situasjoner? Hva bør jeg i så fall gjøre annerledes? Andre eksempler kan være at jeg sier ifra at han ikke må vaske ullklær på 60 grader og lignende. Jeg kan jo bare la han lære på den harde måten, men jeg syns det er vanskelig når det går utover barna eller økonomien osv. Noen av ullplaggene var f.eks uerstattelige. 

Anonymkode: df327...aca

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare latt han fortsette med stekingen. Du sa i fra en gang og det holder.

Anonymkode: 1fce6...a7e

[snillOnkel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Grunnen til at jeg spør er fordi vi har ganske mange tilsvarende situasjoner som den jeg skal nevne nå. Mannen hevder jeg alltid skal kontrollere han, mens jeg syns det er helt unødvendig å la ting bli ødelagt, komme ut av kontroll osv når det er så enkelt som at man kan gi hverandre råd om ting. Jeg setter selv pris på råd og tips og spør også selv hvis jeg er usikker. 

Situasjonen oppstod under frokosten i dag:

Han lager sjeldent mat til oss, men hadde i dag bestemt seg for å lage pannekaker. Dette er i utgangspunktet hyggelig, og kanskje mye av grunnen til at han reagerte? Jeg sa på en helt vanlig måte at panne X må brukes til pannekaker, i panne Y vil de bli svidd, fordi den er dårlig egnet for slik mat. Jeg lager ofte pannekaker selv. Mannen lager som sagt sjeldent mat, men bruker da kun panne Y, fordi denne er bedre til hans bruk (kjøtt). Han setter i gang med steking mens jeg er i andre etasje og bretter klær og eimen av svidd mat brer seg i huset. Jeg henter frem panne X og gjentar at denne må brukes til pannekaker og at de svidde pannekakene (som for øvrig ikke var ordentlig stekt inni, kun svarte på begge sider) ikke kan serveres til barna. Alt dette sier jeg med rolig og nøytral stemme, for å ikke få det til å virke som kritikk. Det endte uansett med at mannen ble sint og stakk fra kjøkkenet og ropte sint at jeg fikk steke pannekakene selv, siden jeg alltid vet best (sarkastisk). Han låste seg inn på soverommet og var der lenge. Har vært sur resten av dagen.

Er det jeg som er kontrollerende i slike situasjoner? Hva bør jeg i så fall gjøre annerledes? Andre eksempler kan være at jeg sier ifra at han ikke må vaske ullklær på 60 grader og lignende. Jeg kan jo bare la han lære på den harde måten, men jeg syns det er vanskelig når det går utover barna eller økonomien osv. Noen av ullplaggene var f.eks uerstattelige. 

Anonymkode: df327...aca

Mange misliker slik kritikk, selv om den ofte er berettiget. Jeg ville sagt: «forrige gang jeg stekte pannekaker i y ble de skikkelig svidd, så jeg måtte bare kaste dem-ha-ha-ha. Får du det virkelig til i panne x? Shit!» 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Grunnen til at jeg spør er fordi vi har ganske mange tilsvarende situasjoner som den jeg skal nevne nå. Mannen hevder jeg alltid skal kontrollere han, mens jeg syns det er helt unødvendig å la ting bli ødelagt, komme ut av kontroll osv når det er så enkelt som at man kan gi hverandre råd om ting. Jeg setter selv pris på råd og tips og spør også selv hvis jeg er usikker. 

Situasjonen oppstod under frokosten i dag:

Han lager sjeldent mat til oss, men hadde i dag bestemt seg for å lage pannekaker. Dette er i utgangspunktet hyggelig, og kanskje mye av grunnen til at han reagerte? Jeg sa på en helt vanlig måte at panne X må brukes til pannekaker, i panne Y vil de bli svidd, fordi den er dårlig egnet for slik mat. Jeg lager ofte pannekaker selv. Mannen lager som sagt sjeldent mat, men bruker da kun panne Y, fordi denne er bedre til hans bruk (kjøtt). Han setter i gang med steking mens jeg er i andre etasje og bretter klær og eimen av svidd mat brer seg i huset. Jeg henter frem panne X og gjentar at denne må brukes til pannekaker og at de svidde pannekakene (som for øvrig ikke var ordentlig stekt inni, kun svarte på begge sider) ikke kan serveres til barna. Alt dette sier jeg med rolig og nøytral stemme, for å ikke få det til å virke som kritikk. Det endte uansett med at mannen ble sint og stakk fra kjøkkenet og ropte sint at jeg fikk steke pannekakene selv, siden jeg alltid vet best (sarkastisk). Han låste seg inn på soverommet og var der lenge. Har vært sur resten av dagen.

Er det jeg som er kontrollerende i slike situasjoner? Hva bør jeg i så fall gjøre annerledes? Andre eksempler kan være at jeg sier ifra at han ikke må vaske ullklær på 60 grader og lignende. Jeg kan jo bare la han lære på den harde måten, men jeg syns det er vanskelig når det går utover barna eller økonomien osv. Noen av ullplaggene var f.eks uerstattelige. 

Anonymkode: df327...aca

Din mann er en stor baby som gikk på rommet sitt og ble en enda større baby. 

Anonymkode: 28267...429

[Phoenix Heart]

Virker som han er lei av kontrollbehovet og masingen din. 

Endret 14. juli av Phoenix Heart

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvordan det er ellers hos dere, men fra en som stadig har fått kjeft for å bruke feil panne, feil litermål, feil ditt og datt så vil jeg si at hvis denne detaljstyringen har pågått over tid så skjønner jeg at han ble sur.

Hensikten med å lage mat var god. Da bør hensikten settes pris på og ikke overskygges av unødvendige detaljer.

La han finne sin egen vei. La han gjøre det på sin måte.

Anonymkode: e01d1...191

[AnonymBruker]

Du kan ha så mye rett du bare vil! Mannen din kommer ikke til å innrømme det uansett…

At han låser seg inn på rommet og er sur er jo fader meg mer barnslig oppførsel enn fireåringen min. Tipper du hadde fått det bedre som singel.

Anonymkode: a0026...ab2

[frøkna]

Mannen din høres ut som et barn. Skal du ikke kunne si i fra om noe så hverdagslig? Må hele tiden passe seg da, for å ikke tråkke på tærne hans. 

[AnonymBruker]

Phoenix Heart skrev (6 minutter siden):

Virker som han er lei av kontrollbehovet og masingen din. 

Hvordan er dette masing og kontrollbehov? For normale folk et dette kommunikasjon. Han lager sjeldent mat og ts ha han tips som han valgte å overse og dermed ødelegge maten. Han hadde sikkert sagt noe til hjelp selv om ts skulle gjøre noe han var god på. 

Anonymkode: 7bd12...222

[AnonymBruker]

Hvis du kontrollerer alt han driver med, så skjønner jeg godt at han ikke gidder. 

Han oppfører seg barnslig, men du er kontrollerende. Tenker dere begge må gå litt i dere selv. Ikke bare for samholdet, men også for deres barn som opserverer deres væremåte 

Anonymkode: a6759...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå vet jeg ikke hvordan det er ellers hos dere, men fra en som stadig har fått kjeft for å bruke feil panne, feil litermål, feil ditt og datt så vil jeg si at hvis denne detaljstyringen har pågått over tid så skjønner jeg at han ble sur.

Hensikten med å lage mat var god. Da bør hensikten settes pris på og ikke overskygges av unødvendige detaljer.

La han finne sin egen vei. La han gjøre det på sin måte.

Anonymkode: e01d1...191

Men det hjelper lite om hensikten er god hvis resulatet blir 0 greie pannekaker og enda senere frokost emn planlagt. Dersom det er små barn i huset så vil det også mest sannsynlig bli mye sutring og klaging fra dem pga sen frokost og når resultatet blir crap så blir sikkert frokosten sååååå koselig...

Jeg "lar" mannen min finne sin egen vei, men når han gjør ting som ødelegger for målet hans så pleier jeg å si fra. Hvis han gjør noe som er helseskadelig (vi har hatt våre krangler om mathygiene når det gjelder rå kylling. Han har ikke tatt i mot mine råd, jeg nektet å spise kyllingen, han ble sur og noen timer etterpå satt han på ramma med skikkelig sjau. Dette skjedde HVER GANG de første 4 årene....) så setter jeg ned foten/nekter å delta/spise.

Anonymkode: 622a2...d73

[AnonymBruker]

For en furten mann.

Men la han streve uten å blande deg inn så han kommer på løsningen selv neste gang. Han vil etter hvert forstå at det er konstruktiv kritikk.

Anonymkode: 65461...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men det hjelper lite om hensikten er god hvis resulatet blir 0 greie pannekaker og enda senere frokost emn planlagt. Dersom det er små barn i huset så vil det også mest sannsynlig bli mye sutring og klaging fra dem pga sen frokost og når resultatet blir crap så blir sikkert frokosten sååååå koselig...

Jeg "lar" mannen min finne sin egen vei, men når han gjør ting som ødelegger for målet hans så pleier jeg å si fra. Hvis han gjør noe som er helseskadelig (vi har hatt våre krangler om mathygiene når det gjelder rå kylling. Han har ikke tatt i mot mine råd, jeg nektet å spise kyllingen, han ble sur og noen timer etterpå satt han på ramma med skikkelig sjau. Dette skjedde HVER GANG de første 4 årene....) så setter jeg ned foten/nekter å delta/spise.

Anonymkode: 622a2...d73

Dette har vært her i huset og. Null håndvask ved håndtering av rått kjøtt, svin her da. Bare tørket henda på et hånkle. Vi har små barn så synes det er viktig.

Vi tåler greit at den andre rettleder den andre. Så klart innimellom må vi be om å få gjøre ting på egen måte, og det er greit,men også helt ok å be om hjelp og ta i mot råd senere.

Ts sier det har gått med dyrt tøy osv, da må det være lov å ta litt styring, det er bare omsorg for hjemmet og dens beboere.

Anonymkode: 097f5...6ce

[AnonymBruker]

Tar din side i denne. Da jeg kjenner meg igjen...

Jeg er den med oversikt og kontroll, og ofte den enste med hodet koblet på. Misunner han innimellom denne "har på badebuksa - klar for ferie!" mentaliteten. Det må være utrolig behagelig. 

Forskjellen her er at han hører på, og aldri blir sint. Og når han forstår at han har tabbet seg ut så setter han i gang med jobber han vet han kan godt i stedet. 

Hadde faktisk ikke taklet det om jeg endte opp med en furten unge når han bommer. 

Anonymkode: 84228...512

[Phoenix Heart]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvordan er dette masing og kontrollbehov? For normale folk et dette kommunikasjon. Han lager sjeldent mat og ts ha han tips som han valgte å overse og dermed ødelegge maten. Han hadde sikkert sagt noe til hjelp selv om ts skulle gjøre noe han var god på. 

Anonymkode: 7bd12...222

Om TS stadig kritiserer og hakker på ham, forstår jeg godt han blir lei. 

[AnonymBruker]

I en sofa fra Ikea....

Anonymkode: 46166...9c9

[AnonymBruker]

Angående ullklær har mannen min lært

 Har ullklær som koster mye. 

Han ødela en bukse og genser. Buksa koster 4.000 og genseren nesten 6.000 og de var ganske ny. 

Han måtte pent vippse meg 10.000 på flekken. 

Anonymkode: ed629...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nå vet jeg ikke hvordan det er ellers hos dere, men fra en som stadig har fått kjeft for å bruke feil panne, feil litermål, feil ditt og datt så vil jeg si at hvis denne detaljstyringen har pågått over tid så skjønner jeg at han ble sur.

Hensikten med å lage mat var god. Da bør hensikten settes pris på og ikke overskygges av unødvendige detaljer.

La han finne sin egen vei. La han gjøre det på sin måte.

Anonymkode: e01d1...191

Jeg sier ikke ifra dersom det ikke gir veldig negative konsekvenser. Jeg har f.eks ingen formening om hvordan ting skal vaskes eller ryddes eller hvordan han styrer ting som kun omhandler han selv osv. Jeg sier egentlig ifra så lite som mulig, fordi jeg vet at det blir dårlig mottatt. I den nevnte situasjonen visste jeg godt at det ikke kom til å bli noe hyggelig frokost, fordi jeg visste han ville svi pannekakene, så det var jo litt som å velge mellom pest og kolera. Han er også typen til å servere disse svidde pannekakene, fordi han mener det må være bra nok. 

Et annet nylig eksempel er at vi var på kjøretur og han kjørte. Jeg så et "innkjøring forbudt"-skilt ved en gate vi ville inn og sa ifra om at vi ikke kunne kjøre inn der fordi jeg så skiltet. Han hadde ikke sett det selv og ignorerte derfor det jeg sa (det var tydelig at han hørte meg). Heldigvis ble det ikke noe kræsj, men det ble kaos med nesten-kræsj, rygging, masse tuting fra andre biler osv. Han ble sur på meg i denne situasjonen, fordi jeg i følge han distraherte han fordi jeg kommenterte kjøringen hans, altså sa ifra om skiltet. 

Jeg syns dette er veldig vanskelig, da jeg ikke ønsker å være en kontrollerende kjerring. Jeg tror egentlig de fleste andre opplever meg som ganske konfliktsky, men det er utfordrende når man bor under samme tak og står i en del situasjoner sammen. 

Ts

Anonymkode: df327...aca

[AnonymBruker]

Phoenix Heart skrev (1 minutt siden):

Om TS stadig kritiserer og hakker på ham, forstår jeg godt han blir lei. 

Da får han enten 1) ta det til seg og innse at atferden hans er rar/feil/uerfaren etc 

eller

2) ta opp med kona si at han blir lei. 
 

Det er IKKE 3) oppføre seg som en furten treåringen som sturer på rommet sitt uten å fortelle hva som skjer. 

Anonymkode: a0026...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sier ikke ifra dersom det ikke gir veldig negative konsekvenser. Jeg har f.eks ingen formening om hvordan ting skal vaskes eller ryddes eller hvordan han styrer ting som kun omhandler han selv osv. Jeg sier egentlig ifra så lite som mulig, fordi jeg vet at det blir dårlig mottatt. I den nevnte situasjonen visste jeg godt at det ikke kom til å bli noe hyggelig frokost, fordi jeg visste han ville svi pannekakene, så det var jo litt som å velge mellom pest og kolera. Han er også typen til å servere disse svidde pannekakene, fordi han mener det må være bra nok. 

Et annet nylig eksempel er at vi var på kjøretur og han kjørte. Jeg så et "innkjøring forbudt"-skilt ved en gate vi ville inn og sa ifra om at vi ikke kunne kjøre inn der fordi jeg så skiltet. Han hadde ikke sett det selv og ignorerte derfor det jeg sa (det var tydelig at han hørte meg). Heldigvis ble det ikke noe kræsj, men det ble kaos med nesten-kræsj, rygging, masse tuting fra andre biler osv. Han ble sur på meg i denne situasjonen, fordi jeg i følge han distraherte han fordi jeg kommenterte kjøringen hans, altså sa ifra om skiltet. 

Jeg syns dette er veldig vanskelig, da jeg ikke ønsker å være en kontrollerende kjerring. Jeg tror egentlig de fleste andre opplever meg som ganske konfliktsky, men det er utfordrende når man bor under samme tak og står i en del situasjoner sammen. 

Ts

Anonymkode: df327...aca

Han her får du det bedre uten. 
 

En ting er å ta feil - en annen ting er hvordan han tar det når han gjør feil. Han står til stryk på sistnevnte…

Anonymkode: a0026...ab2