Når i livet begynte du å føle deg svlegs og oversett?

[AnonymBruker]

Er 39. Barnløs.  Veldig rolig av.meg  og jobber med unge og ivrige ildsjeler . Føler det går nedover med alt

Anonymkode: 8c55e...85b

[AnonymBruker]

Avleggs*

Anonymkode: 8c55e...85b

[AnonymBruker]

Jeg er over 50 og føler meg absolutt levende og tilstede både privat og i jobb, jeg følger med på itviklingen, har et aktivt liv og omgir meg med folk og opplevelser jeg liker som gir påfyll og glede. Følelsene man har kan man til en hvis grad styre tror jeg, det å se glede i ting er et valg. 

Anonymkode: f8a0d...06c

[AnonymBruker]

Jeg er 47 år gammel og føler meg ikke avleggs. Dvs jeg er nok for den yngste generasjonen, men sånn er det jo for hver generasjon. Jeg er komfortabel med hvem jeg er og bryr meg ikke så mye om slikt.

Anonymkode: 2cf52...ad0

[AnonymBruker]

Er 46, føler det absolutt ikke sånn (enda). Men nå har jeg ikke mann og barn som begrenser meg heller, så jeg lever akkurat som jeg vil.

Anonymkode: 24ea3...183

[AnonymBruker]

Oversett - som oversett av det motsatte kjønn? Tja, det må ha vært da jeg var i slutten av førtiårene og rundet femti. Før det hadde menn ofte sett etter meg på gata, fanget blikket eller bare snudd seg eller generelt kikket. Men det tok slutt og i dag er det ingen, bortsett fra gubber på over 60+ som ser. 

Avleggs generelt føler jeg meg ikke da. Bortsett fra dette med menn altså. Følger med på ting. Leser mye. 

Anonymkode: c19de...da5

[AnonymBruker]

For meg er det både og. Jeg er i 40-årene og det var tøft å bli 40. Da særlig på grunn av hvor jeg er i livet. Jeg føler meg på mange vis utenfor, men samtidig så har jeg mye bra i livet også. Er vanskelig å se det positive da, når det er tungt. 

Jeg skulle gjerne hatt mann og barn, og vært i jobb, men er glad jeg ikke har barn siden jeg er alvorlig syk. Jeg er frivillig og har mye ansvar, og det hjelper mye på situasjonen. Det er godt å kjenne på at en kan være til nytte. Så det er vel mitt råd; prøv å ta tak i de delene av livet du kan gjøre noe med. Jeg synes det er vanskelig å få et godt nettverk, men det er bedre enn det var. 

Jeg vil tippe du har mange gode kvaliteter, som andre ser i deg 💛

Anonymkode: b29ae...14e

[AnonymBruker]

Når jeg ble tenåring.

Anonymkode: 74747...687

[AnonymBruker]

Du har kanskje hørt om at lykkekurven i livet er U-formet? 40-årene er det tiåret en del av oss er minst lykkelige.

Jeg var som deg da jeg var 39, følte ting ikke var bra (jmf med mange av vennene mine). Nå er jeg 51 og har stått på stedet hvil i livet siden jeg var 39, men likevel har jeg det skikkelig bra nå!

Denne artikkelen fra Forskning, er en av mange som skriver om dette:

Midtlivskrisen bekreftet i ny studie

Og, glem ordet midtlivskrise, forresten, det er bare et idiotisk ord. Og ta 47 år (som er alderen mange treffer bunnen i følge denne artikkelen) med en klype salt. Det er jo bare et gjennomsnitt. Noen av oss var/er litt tidligere ute og når bunnen som ca 40-åringer og er fint på vei opp igjen som 47. 🙂

Anonymkode: 7281a...790

[AnonymBruker]

43 år, ufør, skilt med et barn med spesielle behov.

Nyforlovet, nytt hus, 2 bonusbarn.

Aldri følt meg mer levende og lykkeligere.

Er veltrent, slank og i bedre form nå enn som 20 åring.

Nyter livet. Føler meg langt i fra avleggs. Har en mann og 3 barn som elsker og forguder meg, har gode venner og et rikt liv.

Anonymkode: 6cfd5...892

[AnonymBruker]

Jeg er også 39 og barnløs og skjønner ikke hva du snakker om. Avleggs? På hvilken måte?

Jeg føler meg helt likt nå som da jeg var 20. Glemmer ofte at jeg faktisk er middelaldrende nå.

Anonymkode: d8f56...ca9