Vurderer å føde uten at far er med.

[AnonymBruker]

Du tar med deg den personen du tror er best egnet til å støtte deg.

Anonymkode: 17aea...d15

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fikse opp i ting, bli lykkelig familie og å være med på fødselen..

Anonymkode: 6b955...35d

Enig 😀

[AnonymBruker]

Jeg kunne godt ha født uten mannen min tilstede, for å være ærlig. Var så oppslukt av det jeg holdt på med, og utslitt etter et døgn. 

Men de fleste fedre ønsker å se barnet sitt bli født, så et vanskelig dilemma. Du må nesten prøve å kommunisere med ham, og komme frem til en løsning. En fødsel tar som regel lang tid, så kanskje han ikke behøver å være der hele tiden? Bare ringes opp og komme rett før?

Uansett om dere fortsetter sammen eller det blir brudd, så må dere klare å omgås og samarbeide om dette barnet i 18 år fremover, så øv på god kommunikasjon allerede nå.

Anonymkode: 17396...740

[AnonymBruker]

Av alle steder du kan velge å sette deg selv og dine behov foran fars, er fødestua det stedet du kan gjøre det med 100% god samvittighet. Det er klart at å være med på en fødsel som far er et spesielt øyeblikk og kan påvirke relasjonen mellom far og barn, men under fødselen skal han først og fremst være en støtte og trygghet for den fødende. Hvis han blir et uromoment skal han ikke være med. Du skal gjennom en heftig og smertefull opplevelse hvor du skal være sårbar og ingen har rett på å å presse seg med på denne situasjonen. Etter fødsel blir noe annet. Da kan du godt strekke deg for relasjonen mellom far og barns skyld, men under fødselen skal du tenke på deg selv.

Anonymkode: 0ad77...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Fikse opp i ting, bli lykkelig familie og å være med på fødselen..

Anonymkode: 6b955...35d

En flott og ansvarlig mann altså?

Anonymkode: f9393...897

[AnonymBruker]

Mange føder uten faren, går helt fint. Han får da hverken mer eller mindre bånd til babyen ved å se på at mor trasker rundt med rier. Han kan vente på gangen og komme inn når babyen er ute feks, eller hvis du er komfortabel med det få komme inn når du skal begynne å presse. Det er jo noe han bare må godta. En fødsel har ingen andre noe krav til å være med på. 

Anonymkode: ad41a...117

[AnonymBruker]

En slektning av meg ble nektet å være med på fødsel av samme grunn som du oppgir her.

Far tok ikke dette pent for å si det slik. Og det forstår jeg. Samarbeidet om det barnet er litt betent nettopp av den grunn.

Båndet mellom far og barn dannes ikke pga fødsel, men for far er det et like stort øyeblikk som det er for mor. Å frata far dette synes jeg er råttent og ikke noe som kunne falt meg inn å gjøre.

Er man voksen nok til å få barn burde man være voksen nok til å ikke sette bare seg selv først. Han har i følge deg allerede mistet store deler av oppveksten til barnet sitt fordi dere ikke er samboere. Han kommer til å miste mange milepæler i sitt barns liv pga det. Til syvende og sist er det barnet som blir den tapende part i denne saken. 

Med det sagt er det du som bestemmer til syvende og sist.

Anonymkode: a814e...eab

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan svarene ville vært hvis trådtittel var "Far nekter å være med på fødsel" 🤭

Anonymkode: f9393...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En slektning av meg ble nektet å være med på fødsel av samme grunn som du oppgir her.

Far tok ikke dette pent for å si det slik. Og det forstår jeg. Samarbeidet om det barnet er litt betent nettopp av den grunn.

Båndet mellom far og barn dannes ikke pga fødsel, men for far er det et like stort øyeblikk som det er for mor. Å frata far dette synes jeg er råttent og ikke noe som kunne falt meg inn å gjøre.

Er man voksen nok til å få barn burde man være voksen nok til å ikke sette bare seg selv først. Han har i følge deg allerede mistet store deler av oppveksten til barnet sitt fordi dere ikke er samboere. Han kommer til å miste mange milepæler i sitt barns liv pga det. Til syvende og sist er det barnet som blir den tapende part i denne saken. 

Med det sagt er det du som bestemmer til syvende og sist.

Anonymkode: a814e...eab

Hvis han ofret godt samarbeid om barnet fordi han ikke fikk fritt innsyn til underlivet til eksen på sykehuset, så var han ikke spesielt opptatt av godt samarbeid i utgangspunktet.

Jeg klarer ikke se for meg en kvinne som hadde droppet godt samarbeid med far fordi han nektet henne å være i operasjonsstua under en prostataoperasjon.

Anonymkode: 17aea...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg lurer på hvordan svarene ville vært hvis trådtittel var "Far nekter å være med på fødsel" 🤭

Anonymkode: f9393...897

Jeg har svart i mange slike tråder og er konsekvent; den som føder tar med seg den personen hun synes er best egnet. Er det far, får han møte opp.

Anonymkode: 17aea...d15

[Snok1]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er dette egentlig greit,

Det er ikke greit for fars del, og du kommer også til å angre for egen del.

Du kommer til å ha godt av en nær person som går gjennom en livsforandrende opplevelse som en fødsel er. Han vil bære en god samtalepartner med deg senere og sammen kan dere snakke dere gjennom hele fødselen. Han vil ha et mye bedre minne enn deg.

Jeg var selv skeptisk til å delta på mitt barns fødsel og følte mer på forventningen og deltakelse enn ete get ønske. Jeg så ikke min rolle i fødestuen.

Etter fødselen opplevde jeg at min tilstedeværelse, mitt minne og og vår felles opplevelse betydde enormt mye for moren og dermed for oss begge. 
Vi er ikke sammen i dag, men vi elsker begge vårt felles barn og hun er veldig tydelig på at min tilstedeværelse var utrolig viktig både under og etter fødselen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

En slektning av meg ble nektet å være med på fødsel av samme grunn som du oppgir her.

Far tok ikke dette pent for å si det slik. Og det forstår jeg. Samarbeidet om det barnet er litt betent nettopp av den grunn.

Båndet mellom far og barn dannes ikke pga fødsel, men for far er det et like stort øyeblikk som det er for mor. Å frata far dette synes jeg er råttent og ikke noe som kunne falt meg inn å gjøre.

Er man voksen nok til å få barn burde man være voksen nok til å ikke sette bare seg selv først. Han har i følge deg allerede mistet store deler av oppveksten til barnet sitt fordi dere ikke er samboere. Han kommer til å miste mange milepæler i sitt barns liv pga det. Til syvende og sist er det barnet som blir den tapende part i denne saken. 

Med det sagt er det du som bestemmer til syvende og sist.

Anonymkode: a814e...eab

Det går begge veger. Derfor må far også respektere ts. En fødsel kan være traumatisk og å ha et stressmoment i rommet hjelper ikke. Barnet taper ikke på at far kommer inn rett etter fødsel 

Anonymkode: 4b17f...68c

[AnonymBruker]

Du har valgt å få barn sammen med denne mannen, og dere skal oppdra dette barnet sammen de neste 18 årene. Gjør hva du kan for å ha et godt forhold til far, da barnet har rettigheter til å få være sammen med begge sine voksne. Far trenger ikke å være til stede under fødselen, men han bør få vente utenfor og få lov til å se sitt nyfødte barn like etter fødsel.

Barnet er ikke ditt våpen som du kan bruke for å straffe far. Han er mannen du har valgt å få barn med, og barnet kommer til å knytte dere sammen i minst 18 år fremover.

Anonymkode: 5a05a...812

[AnonymBruker]

Fødsel går mye lettere hvis mor kjenner seg trygg. Det høres ikke ut som du gjør det med denne typen. Så da får han vente på gangen til barnet er ute, så få du be han in når du er klar.

Anonymkode: 200b7...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis han ofret godt samarbeid om barnet fordi han ikke fikk fritt innsyn til underlivet til eksen på sykehuset, så var han ikke spesielt opptatt av godt samarbeid i utgangspunktet.

Jeg klarer ikke se for meg en kvinne som hadde droppet godt samarbeid med far fordi han nektet henne å være i operasjonsstua under en prostataoperasjon.

Anonymkode: 17aea...d15

Han gjør så godt han kan med en mor som stikker kjepper i hjulene så fort hun har mulighet.

At han blir lei seg er fullt forståelig for voksne mennesker. Man trenger ikke stå med full utsikt til underlivet for å være til stede under sitt barns fødsel.

Sammenligningen din med prostata er så dum at det finnes ikke ord.

Anonymkode: a814e...eab

[AnonymBruker]

Tenker han ikke trenger å sitte ved siden av deg. Men at han bør få lov å komme inn med en gang barnet er ute hvis han ønsker.

Anonymkode: 7bd99...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han gjør så godt han kan med en mor som stikker kjepper i hjulene så fort hun har mulighet.

At han blir lei seg er fullt forståelig for voksne mennesker. Man trenger ikke stå med full utsikt til underlivet for å være til stede under sitt barns fødsel.

Sammenligningen din med prostata er så dum at det finnes ikke ord.

Anonymkode: a814e...eab

Fødselen i seg selv er ekstremt sårbar, ofte med en hjelpeløs mor i store smerter. TS er i sin fulle rett til å nekte far å være med. Men hun skal ikke bruke barnet som et våpen for å straffe far. Hun har valgt han som barnefar og barnet har krav på å få være med begge sine foreldre. Han bør derfor få komme inn umiddelbart etterpå, for å få se og holde barnet sitt. TS bør gjøre alt hun kan for å fokusere på barnets behov, og det er å få vokse opp sammen med begge sine foreldre. Det å få barn sammen er en livslang oppgave, og barnets rettigheter og behov skal settes først.

Anonymkode: 5a05a...812

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (3 timer siden):

Enig 😀

Ja men det går ikke.. er jo ikke førstevalg å få barn uten å være lykkelig kjernefamilie...

Anonymkode: 6b955...35d

[AnonymBruker]

Hvis det  er for å straffe, da er du kjip. Føles det ikke rett og rik6, da er ddg helt ok.

Det kan være viktig for relasjonen  hans til barnet,  å være  med på det, feks min mann følte mye på å ikke kunne bidra. Men stolt av å ha klippet navlesnoren til alle barna  sine. 

Men lager han bsre dårlig  stemong, så har han ingenting der å gjøre 

Anonymkode: ed99b...e52

[cecily]

Man skulle jo tro at en fødsel er en hyggelig liten stund sammen, der de som er med drikker te og spiser småkaker og så plutselig dukker det opp en søt liten nyfødt. Det er sjelden slik, altså. Det er svette, kanskje oppkast, avføring og banning og brøling. Det er sterke smerter, kanskje fortvilelse, litt innslag av panikk og håpløshet. Kanskje blir det litt dramatikk også, gud forby. Da trenger den som føder trygge helsepersonell og ikke minst en hun klarer å være naken og sårbar foran, både billedlig og bokstavelig talt. 

Dersom barnefaren ikke er en slik person for den gravide, nei, da trenger han vel heller ikke å holde pusten mens han venter på å få bli med inn heller. Dette her burde si seg selv. Den som føder tar med seg den hun vil, og den personen har all grunn til å føle seg beæret. Alle andre holder munn med unntak av å ønske henne en god fødselsopplevelse.