Vurderer å føde uten at far er med.

[AnonymBruker]

Forholdet har vært komplisert og vi er ikke samboere. Kommer nok ikke til å være sammen lengere når barnet blir født. Han kommer selvfølgelig til å være del av barnet sitt liv, men ønsker ikke han skal være med på fødsel. Er dette egentlig greit, eller er jeg tidenes dritthurpe om jeg ikke lar han bli med?

Anonymkode: 6b955...35d

[monican94]

han fortjener jo å få oppleve fødselen.. men trenger ikke akkurat stå å se midt i glaninga

[AnonymBruker]

Nei, du bør gjøre det som føles riktig for deg.

Anonymkode: 56133...e8a

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det greit. Din kropp og din jobb, du er pasienten og da har du rett til å bestemme. Å nekte han å møte barnet etter fødsel er noe annet.

Anonymkode: 68f65...5fa

[GammelKaktus]

Du bestemmer over deg og din kropp, du skal ikke la noen være med på fødselen som du ikke vil skal være der. 

Han kan heller komme på besøk når barnet er født, inntil da så fortjener han ingenting, fødselen er din og den du vil dele den med. Skulle da bare mangle at du selv velger hvem du vil ha med deg eller ikke.

[AnonymBruker]

monican94 skrev (3 minutter siden):

han fortjener jo å få oppleve fødselen.. men trenger ikke akkurat stå å se midt i glaninga

Han kan likesågodt få komme og se baby så snart hen er født, enten mens han ligger på mors bryst eller sover i «trallen» sin.
 

Så lenge far ikke er mors trygghetsperson trenger ikke mor å ha han der.

Anonymkode: a33c3...063

[AnonymBruker]

monican94 skrev (8 minutter siden):

han fortjener jo å få oppleve fødselen.. men trenger ikke akkurat stå å se midt i glaninga

Det er hennes kropp og hennes fødsel, selvfølgelig skal hun få bestemme hvem hun ønsker å ha tilstede.

Anonymkode: e74df...354

[AnonymBruker]

monican94 skrev (8 minutter siden):

han fortjener jo å få oppleve fødselen.. men trenger ikke akkurat stå å se midt i glaninga

Han kan jo sitte på gangen istedet for å være i rommet.. 

Det å ha ham i rommet når han ikke er ønsket der er jo bare stressende for mor og dermed også barnet. 

Anonymkode: 18b2e...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forholdet har vært komplisert og vi er ikke samboere. Kommer nok ikke til å være sammen lengere når barnet blir født. Han kommer selvfølgelig til å være del av barnet sitt liv, men ønsker ikke han skal være med på fødsel. Er dette egentlig greit, eller er jeg tidenes dritthurpe om jeg ikke lar han bli med?

Anonymkode: 6b955...35d

Hva ønsker han da? 

Anonymkode: f9393...897

[AnonymBruker]

monican94 skrev (13 minutter siden):

han fortjener jo å få oppleve fødselen.. men trenger ikke akkurat stå å se midt i glaninga

Mors arbeid er ikke fars underholdning. Sorry mate.

Anonymkode: 68f65...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva ønsker han da? 

Anonymkode: f9393...897

Fikse opp i ting, bli lykkelig familie og å være med på fødselen..

Anonymkode: 6b955...35d

[AnonymBruker]

Du har valgt å få barn med denne mannen. Da tenker jeg at du bør finne en løsning som kan gi en best start på felles foreldreskap.

Jeg synes du skal snakke med jordmor på føden du er tilknyttet. Forklar situasjonen og be om råd.

Det kan være mange måter å tilpasse dette på, ikke bare enten eller. Også måter som gjør at dine behov (som er viktigst, fordi din tilstand påvirker barnet) blir ivaretatt. 

En over foreslo at far kan være med, men ikke se på underlivet ditt når barnet kommer. En annen måte er at far får komme inn helt på slutten av fødselen, rett før barnet kommer ut. Far kan selvfølgelig sitte på gangen og først få komme inn når ungen er født, men det tror jeg lett kan føre til problemer dere to imellom, hvis du velger en slik løsning uten å ta ham med i det minste i diskusjon om det.

Dere to sammen bør også snakke med fagfolk. For du sier at dere fremdeles er sammen. Da tenker jeg at dere også bør ta felles ansvar for å sikre at dere kan få et godt samarbeid om barnet i fremtiden.

 

Dere to sammen - parterapi eller foreldreveiledning.

Du - jordmor på føden og ev. fagperson utenom.

 

Det er til ditt beste å finne en løsning som far også kan føle er greit for ham, for dette er tross alt mannen du selv har valgt å skulle samarbeide med de neste 20 årene om det viktigste dere begge to skaper.

 

 

 

Anonymkode: 69806...568

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendig for babyen at har er tilstedet under fødsel. Når du skal gjennom en så stor påkjenning så tenker jeg det viktigste er at du ivaretar det som gir deg ro for best mulig fødsel. Hvis det føles ukomfortabelt ut eller at det stresser deg ville jeg droppet det. Hvis du ikke føler det på den måten så hadde jeg sagt ja til at han kan bli med/ du må kjenne på hva som er grunnlaget ditt for å ikke ha han der. 

Anonymkode: b81f7...221

[Stacy__]

Her er det du som bestemmer, din fødsel og din kropp. Han kan få komme å se på babyen når det passer deg og du er komfortabel med å ha far med. Når det er sagt er det lurt å avklare det med far først, slik at han blir informert om hva som skjer.

[AnonymBruker]

Tenker at årsaken til at ta ikke vil ha ham med veier veldig mye her.. altså om han har driti seg skikkelig ut så forstår han nok veldig godt hvorfor hun ikke vil ha ham der.

Har han tatt et valg, er valg som resulterer i hennes ønske.. ja, så har han det.

Han må bare ta det som en mann!

Anonymkode: 18b2e...5ae

[AnonymBruker]

Dere har tatt valget om å få barn sammen, så så lenge han ikke er stygg eller truende, eller noe lignende, så synes jeg det er dumt å frata han muligheten til å være med på sitt barns fødsel. Det er altid mye snakk om mors bånd til barnet, men fars bånd til barnet blir sjeldent ivaretatt, og det styrkes ved at han får ta del i sitt barns fødsel.
 

Anonymkode: a14c1...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere har tatt valget om å få barn sammen, så så lenge han ikke er stygg eller truende, eller noe lignende, så synes jeg det er dumt å frata han muligheten til å være med på sitt barns fødsel. Det er altid mye snakk om mors bånd til barnet, men fars bånd til barnet blir sjeldent ivaretatt, og det styrkes ved at han får ta del i sitt barns fødsel.
 

Anonymkode: a14c1...b9a

Nei, det gjør det ikke. Det styrkes ved at han får treffe barnet sitt med det samme det er født, ikke at han er med akkurat når det fødes.

Anonymkode: a4341...c84

[AnonymBruker]

Fødselen er mors øyeblikk, og i denne situasjonen er det hun som skal ha det bra - så hun står fritt til å ha med akkuratt de som gir henne positivitet og styrke. 

Anonymkode: 833b5...c1b

[AnonymBruker]

Fødsel er ikke underholdning. Mor må ta med en støtteperson som er god støtte. Ikke stressmoment. Fødsel kan bli mer smerttefull ellers, fordi stresshormonet adrenalin forskyver smertedemper-hormonet endorfin. Mer smertefull fødsel kan gi saktere progresjon som ikke er bra for barnet. Om du går og stresser med dette i svangerskapet, så får baby bade i  høyere stresshormoner fra mor.

Jeg ville tatt en liten hvit halvløgn for å spare fars følelser mtp videre samarbeid: Si at du vil ha med mor/søster/bestevenninne, en kvinne som har født før og kan litt om det for støtte og passe på deg. Og det er lov med bare 1. Men han kan vente på gangen og komme inn når baby er født. Være med på veiing og måling, være den første som hilser på og holder baby etter mor har hatt den på magen en stund. Hvis mor må sy, kan far holde baby hud-mot-hud imens.

Anonymkode: 03a4c...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere har tatt valget om å få barn sammen, så så lenge han ikke er stygg eller truende, eller noe lignende, så synes jeg det er dumt å frata han muligheten til å være med på sitt barns fødsel. Det er altid mye snakk om mors bånd til barnet, men fars bånd til barnet blir sjeldent ivaretatt, og det styrkes ved at han får ta del i sitt barns fødsel.
 

Anonymkode: a14c1...b9a

Hvordan blir far og barns vånd ivaretatt av at han ser på TS ha rier og trykke? Folk sier så ufattelig mye dumt her inne.

Anonymkode: 68f65...5fa