Er det virkelig noen som gleder seg til å å bli gammel?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jo det er det og det har du helt rett i. Er kun noe man sier til seg selv for å holde positiviteten i livet oppe å gå.
Er en grunn til at sanger som «Forever young» hitter så hardt som det gjør flere tiår etter utgivelse. Er også en grunn til at skjønnhetsindustrien er en multi milliarder industri. Og en grunn til at alle voksne sier «lev mens du er ung». 

Anonymkode: 45630...763

Skjønnhetsindustrien har da ingenting med å bli eldre å gjøre, den stopper ikke tiden. Å se gammel ut og å bli eldre er ikke nødvendigvis det samme.

Og de som sier «lev mens du er ung» er som regel fra den generasjonen som satt fanget med barn før de bikka 25. Har man ikke unger på slep som ødelegger både økonomi og fritid er det liten forskjell på 20 og 50 (så lenge man tar vare på helsa så klart).

Anonymkode: 05037...43f

[Virrevirrevapp]

Man har ingen garanti om hvordan alderdommen blir  men det har man ikke om ungdomstida heller. 

Jeg gleder meg ikke til å få nedsatt helse og lavere inntekt, men gleder meg til å kun drive med hobbyting. Kanskje få nye hobbier også. 

[AnonymBruker]

Gleder meg til å bli pensjonist  Ikke fordi jeg ikke liker å jobbe, for det gjør jeg, men jeg gleder meg til å ha friere dager, reise mer, kanskje bli bestemor, drive med hobbier osv. Nedbetalt hus og en friere livsstil. Det blir deilig. 

Damene i min familie har god helse og lever lenge. Bestemødrene mine ble 98 og 101 år. 3 av oldemødrene mine ble like gammel. Tantene mine er i midten av 70-åra og har fortsatt svært god helse. Så jeg satser på å leve godt og lenge

 

Anonymkode: ad463...663

[HMK]

Jeg er takknemlig over at jeg har fått leve i snart 46 år med god helse. Så mange på min alder har utviklet diverse sykdommer og tilstander som de skal leve med, eller dø av. Foreløpig er jeg frisk, og om jeg kan holde meg frisk gleder jeg meg til å få lov å bli gammel. Jeg liker denne versjonen av meg selv. Den litt eldre kvinnen. Jeg har latt det grå håret vokse ut og jeg syns det er vakkert. 

Når det er sagt kan jeg også kjenne på vemod over å miste det ungdommelige. Å gå fra den livsproduserende fasen til bestemorfasen. Jeg opplever at jeg står med en fot i hver leir. Jeg har 10-åring, men har også blitt farmor til et lite menneske. Denne fasen av livet er litt skremmende. Å bli sett på som overflødig og akterutseilt.. Det er jeg redd for. For jeg har så mye inni meg som har lyst til å komme ut. Så mye jeg har lyst til å gjøre. 

Mange ganger slår det meg at man skal være gammel mesteparten av livet. Barndommen varer til man er ca 18. Så er man ung til man runder 30. I 30-årene er man voksen, så bikker man 40 og der starter livets lengste fase. Man eldes.

Det er rart at det brukes så mye energi og fokus på det unge. Den tiden av livet er så smal og liten. Så raskt overstått. Og ikke minst krevende. Jeg ønsker meg aldri tilbake til 20-årene. 

[AnonymBruker]

Jeg er 62 og i full jobb fremdeles. Gleder meg til å pensjonere meg når jeg blir 67, men kommer til å jobbe litt ved siden av pensjonen. Håper å kunne bidra i samfunnet til jeg blir 70, men bare når det passer meg selv 😅

Anonymkode: c7719...1d6

[senior]

Jeg er 80++ og har det bra. Har nok værtbåde heldig og flink med helsa

Når jeg tenker tilbake var nok 40- og 50-årsalderen min beste tid.

Det viktigste for meg var og er å ha meningsfulle praktiske og teoretiske oppgaver, pluss en fantastisk kone. 

[AnonymBruker]

senior skrev (4 minutter siden):

Jeg er 80++ og har det bra. Har nok værtbåde heldig og flink med helsa

Når jeg tenker tilbake var nok 40- og 50-årsalderen min beste tid.

Det viktigste for meg var og er å ha meningsfulle praktiske og teoretiske oppgaver, pluss en fantastisk kone. 

Det samme sier min far, som er i 70-årene.

Anonymkode: 05037...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har hørt noen gå så langt som å si "jeg trenger ikke å være 22 år igjen" Vell , heller 22 enn 72

Anonymkode: a23d3...73f

Jeg er nå 47 år gammel og livet mitt er mye bedre nå enn det var da jeg var 22 år. 

 

Anonymkode: 24aab...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vel, alternativet er sabla mye verre...

Dessuten er det ganske meningsløst å ikke ha noen hyggelige ambisjoner å strekke seg etter, enten man er 16, 36 eller 56.

Men likevel skal en alltid nytte tiden og gjøre det beste ut av tilværelsen. Ingen vet hva morgendagen bringer.

 

Anonymkode: e1e27...551

56; javel, syns det begynner å drøye det litt  Men 66? Er det liksom noe å smile over

Anonymkode: a23d3...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

56; javel, syns det begynner å drøye det litt  Men 66? Er det liksom noe å smile over

Anonymkode: a23d3...73f

Tja, min mor er 66 og hevder hun er i sitt livs beste form. Mye tid til å trene og ta vare på helsa når man ikke er i full jobb. Økonomien er god også,

Anonymkode: 05037...43f

[Snok1]

Jeg så i yngre år ned på eldre mennesker (over 40 i mine øyne), men nå nærmer jeg meg 60 selv.

Jeg har vel aldri hatt det bedre.

Voksne, fantastiske barn, et varmt kjærlighetsforhold, gode relasjoner til familie og foreldre i live. Jeg trives på jobb og utvikler meg med og i jobben.

Jeg forstår at jeg nærmer meg et knekkpunkt for fysisk helse, men er så langt lytefri. Jeg trener styrke og utholdenhet og spiser sunt og er forsiktig med rusmidler.

For to dager siden hoppet jeg fra timeteren og dødset fra femmeteren, og jeg har nettopp hatt et deilig morraknull.

[AnonymBruker]

Det er faen så bra å være 65. God råd, voksne barn med enda bedre råd, kjekk jobb, stabilt og godt ekteskap, familieforpliktelser som kun er en glede. Ja, har måttet legge løpeskoa på hylla, men trener sykkel/ski/styrke mm. Lange, aktive ferier - hvis 65 er alderen i overskrift er svaret ja, det er noe å glede seg til hvis livet har fart noen lunde greit med deg.

Anonymkode: e1852...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva er egentlig gammelt? Jeg er 22, og for meg høres 30 gammelt ut. Mens andre her inne ser på det som ungt.

Anonymkode: 29f06...696

22 år gammel syntes jeg at mennesker over 60 var gammelt.
30 er jo bare 8 år eldre. 

Du tilhører GenZ? De mellom 13 og 28 da. 

Anonymkode: f54c7...818

[HMK]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har hørt noen gå så langt som å si "jeg trenger ikke å være 22 år igjen" Vell , heller 22 enn 72

Anonymkode: a23d3...73f

Jeg hadde ALDRI ønsket meg tilbake til 20-årene. Ikke om jeg hadde fått betalt for det en gang. Hva tenker du er så bra med 22, da?

22 var en turbulent tid. Så mye uavklart, så mye uvisshet. Så mye jag etter noe mer eller mindre udefinert. Se og bli sett. Det er som å ha en kjole i rett størrelse, men den sitter allikevel ikke rett eller pent på. Man har ingen tyngde, på en måte. Det eneste man har er ungdommelige overmot og ideen om at livet skal bli amazing. At det ligger noe fantastisk og venter i fremtiden. 

Så hitter livet, og det man ventet på viste seg, for de aller fleste, å være et helt vanlig liv. Ingenting ekstraordinært. En utdannelse, en jobb, en partner, et hjem, noen barn, bil, ferier etc. Og man ser en horisont der barna er voksne og klarer seg selv, der man kan fokusere litt på egne lyster og behov, for det ordinære livet handler jo i hovedsak om å dekke andres behov.

Så nei. Jeg er glad for å ikke være 22. Eller 32. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tja kanskje økonomisk sett, men man har det stort sett mye mindre gøy når man blir eldre. Jeg grøsser av folka på 50 og over hvor ferie består i å sitte i en stol på en strand eller forran en campingvogn hele dagen. For et bortkastet liv.

Anonymkode: 039d4...544

Den dagen du får meg på campingferie er jeg på et eller annet vis ute av stand til å fatte egne beslutninger og har ingen fri vilje.

Og de fleste jeg kjenner drar på aktive ferier. I år kommer vi til å bruke ca. 250 000,- på ferie. 

Og hva som er gøy er en dynamisk størrelse. Festene fra begynnelsen av 20-års var kule. Men vi har det fortsatt like gøy sammen. Ikke så ofte store fester (men det var mange på rad og rekke da så og si hele vennegjengen ble 50 i løpet av et drøyt år), men flere middager med god mat og drikke til langt på natt.

[AnonymBruker]

Jeg er 44 år. Føler meg ung. Men hører på alderen at jeg ikke er det. Jeg synes livet er topp. Ungene ut av redet. God økonomi har jeg å. Eier bedriften selv så når det er rolig så nyter jeg det. Men jobber når det er fult opp. På sommeren så er det mye roligere. Har jobba mye for at bedriften skal ha en god kapital og kan endelig nyte det. Mere selvtillit når jeg ble eldre. Driter i hva andre folk må mene om meg. Omgåes bare mennesker som gir meg noe positivt. Har kutta ut alle de som var giftige. Jeg liker livet no. Endelig. 

Anonymkode: 90c91...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen folk snakker så om "når jeg blir gammel skal ting være sånn og sånn" i ett positivt lys. Men er det sikkert de får alt til, når de er oppe i åra. Er det ikke forkastelig positivitetisme?

Anonymkode: a23d3...73f

Er man frisk og oppegående, er det nok fint å bli gammel, man blir pensjonist, slipper å stå opp tidlig for å gå på jobb, kan reise når man vil, nedbetalt hus osv

Anonymkode: bde3b...2f5

[AnonymBruker]

Jeg er 45, og foreløbig blir livet bedre for hvert år. Huden er ikke like stram, men har ikke et grått hår, og er mye mer veltrent enn da jeg var ung. Har sixpack, kan sitte i full lotus, i spagaten, kan stå på hendene og ta en back handspring (etter litt oppvarming av ryggen 😆 ). Ingenting av det kunne jeg da jeg var 16 eller 26. Har mye mer ro i sjelen, er mer fornøyd med livet og meg selv, har mange og gode venner, jeg ler mer og gråter mindre.

Jeg håper jeg holder meg noenlunde frisk og glad en god stund til, og så satser jeg på å dø før jeg blir pleietrengende. Planen er å begynne med basehopping når det begynner å skrante skikkelig, så slipper man sannsynligvis unna en langdryg og ydmykende slutt på livet. 

Anonymkode: bf231...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har hørt noen gå så langt som å si "jeg trenger ikke å være 22 år igjen" Vell , heller 22 enn 72

Anonymkode: a23d3...73f

Nei, ikke faen

Anonymkode: 0b7a7...aa7

[AnonymBruker]

Jeg tror alle aldere har sine ulemper og fordeler. Så langt har jeg satt pris på alle fasene jeg har vært gjennom. Lykkelig barndom. Ungdomstid med mye gøy, litt galskap, og hard jobbing på skole, men også mye hormoner, og gutteproblemer. Fantastiske 20-år, alene for første gang, studier, reise rundt i verden, ingen forpliktelser, treffe den store kjærligheten. 30-år som relativt nyetablerte, karriere og krav, hektisk familieliv, men også alle gledene det gir - bedre råd og mer reise. 40-år med økonomisk frihet, etablert karriere, og en helt ny trygghet. Så nå gleder jeg meg faktisk til 50- 60- og 70-år. Foreldre og svigerforeldre er i sistnevnte kategori, og har veldig fine pensjonstilværelser. 

Det verste med å bli eldre (er bare 45, ingen vondter og slik ennå) er tap... Jeg er glad jeg som bekymringsløs 20-åring ikke visste hvor mye sorg du samlet med deg gjennom livet. 

Anonymkode: 39eb1...aa2