Hvorfor ble du/dere skilt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

felles barn?

Anonymkode: 2bdaa...f8f

Ja, vi har felles barn. Sliter voldsomt med at de måtte vi skilsmissebarn fordi vi ikke klarte å kommunisere😭

Anonymkode: dd5a9...f2b

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Var da din eksmann klar over "dealen" for giftemål?  Var det greit for han med en slik løsning?

Anonymkode: 2bdaa...f8f

Nei. Det var hele poenget.

Så nei. Jeg spurte/sa ikke fra til.en ekstremt voldelig mann på forhånd, nei. 

Jeg hadde vært død i dag hvis jeg ikke hadde kommet meg vekk. Giftemål var siste utvei, slik jeg så det.

Endret 14. juli av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (17 minutter siden):

Nei. Det var hele poenget.

Så nei. Jeg spurte/sa ikke fra til.en ekstremt voldelig mann på forhånd, nei. 

Jeg hadde vært død i dag hvis jeg ikke hadde kommet meg vekk. Giftemål var siste utvei, slik jeg så det.

Tror vedkommende tror du mente at du giftet deg for å komme unna et annet, voldelig forhold. 

Anonymkode: 1cdde...432

[AnonymBruker]

Det enkle svaret er at jeg ble separert fra min eksmann etter 7 års ekteskap (og skilt året etter) fordi han ikke taklet at jeg var syk/ i rehabilitering. Det stygge svaret er at dette er fordi han er en mann som ikke tåler noe. Det såre svaret er at han ikke elsket meg mer. Det balanserte svaret er at hans og min personlighet gikk fra et årelangt vennskap via 5 år som kjærester med en veldig pasjon og samtidig dypt vennskap, og planla barn og å være sammen livet ut, likevel var det ikke nok. 

Anonymkode: 1cdde...432

[Flintis]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nei da, jeg bare håper at jeg selv finner meg dem rette, gifter meg og at det blir et bra ekteskap. Nå hører jeg om så mange skilsmisser at jeg har vansker for å tro at det varer veldig lenge i vår tid. Greit å vite noe om fallgruvene.

Anonymkode: 2bdaa...f8f

Hm... 50 prosent skiller seg etter ett ekteskap og 70 prosent etter to. Da vil vel 65 prosent forbli gift. 

Imidlertid er det vel ingen tragedie å bli skilt motfor å ha det dårlig i ekteskapet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror vedkommende tror du mente at du giftet deg for å komme unna et annet, voldelig forhold. 

Anonymkode: 1cdde...432

Trodde jeg også.

Anonymkode: 74539...65b

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror vedkommende tror du mente at du giftet deg for å komme unna et annet, voldelig forhold. 

Anonymkode: 1cdde...432

Nei. Jeg giftet meg med den voldelige eksmannen for å slippe ut av det voldelige forholdet. Det fungerte.

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (8 timer siden):

Nei. Jeg giftet meg med den voldelige eksmannen for å slippe ut av det voldelige forholdet. Det fungerte.

Hvordan kunne det fungere? Det høres motstridende ut. Slik jeg tolket det første du skrev, tenkte jeg at du giftet deg med en annen for at den voldelige skulle holde seg unna. 

Anonymkode: 2bdaa...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2025 den 15.46):

Hvor lenge var dere gift? Når begynte dere å tenke at dette ikke skulle gå? Hvor langt tid tok det før det begynte å bli dårlig til dere ble separert?

 

hilsen 

singel, håpefull og nysgjerrig. 

Anonymkode: 2bdaa...f8f

20 år, ganske tidlig etter bryllupet, brukte ca 10 år på å samle mot nok til å gå. Vi var ikke en god match fordi vi slet med å kommunisere. Det var også gjentatte tillitsbrudd som ikke omhandlet utroskap/sex men andre ting.

Anonymkode: 0a067...0d0

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kunne det fungere? Det høres motstridende ut. Slik jeg tolket det første du skrev, tenkte jeg at du giftet deg med en annen for at den voldelige skulle holde seg unna. 

Anonymkode: 2bdaa...f8f

Det høres kanskje motstridende ut, men jeg kjente han godt. Og da følte han at han eide og "hadde" meg. Det gjorde at guarden hans var litt nede, og da så jeg mitt snitt i å rømme.

Skal sies at jeg brukte mange måneder på å planlegge min flukt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2025 den 15.54):

Nei da, jeg bare håper at jeg selv finner meg dem rette, gifter meg og at det blir et bra ekteskap. Nå hører jeg om så mange skilsmisser at jeg har vansker for å tro at det varer veldig lenge i vår tid. Greit å vite noe om fallgruvene.

Anonymkode: 2bdaa...f8f

Bryllup=skilsmisse 

Been there done that

Hvorfor komplisere når det kan være enkelt ? 

 

Anonymkode: 79529...42f

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (På 13.7.2025 den 17.35):

Vi tok ut seperasjon litt over ett år etter giftemålet. Jeg visste jeg skulle gå før vi giftet oss.

For meg var giftemålet til min eksmann for å komme meg ut av et voldelig forhold. Det fungerte, for da gav han slipp, og jeg klarte å rømme. 

Jeg traff heldigvis min nåværende mann og livspartner 8 år etter skilsmissen.

Samme her, 3 uker etter giftemålet tok jeg av ringen og slettet alle bilder. Tok ut separasjon noen mnd etterpå.

Han godtok det ikke og påstod jeg var psykisk syk. 

Han hadde ingen selvinnsikt og så på seg selv som den perfekte ektemann, men mishandlet kona bak husets fire vegger

Anonymkode: 79529...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2025 den 16.42):

Hvordan kunne det fungere? Det høres motstridende ut. Slik jeg tolket det første du skrev, tenkte jeg at du giftet deg med en annen for at den voldelige skulle holde seg unna. 

Anonymkode: 2bdaa...f8f

Hei, det fungerer. Gjorde det samme selv. Vi var sammen i over 20 år, men jeg ville egentlig ut mange år før det. Så at mange ugifte par som hadde vært i langvarige forhold, når de endelig giftet seg, ble de skilte ganske raskt. Testet og det funka 😁 Vi hadde hatt ikke sex på flere år og vi var ikke et team lenger. Jeg foreslo at vi skulle gifte oss. Han håpte nok på at giftemålet ville fungere som en boost for forholdet, at vi skulle ha sex igjen. Den gang ei, han ble dessverre skuffet og jeg "seiret". Helt psyko

 

Anonymkode: 79529...42f

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å like han. Jeg var fortsatt glad i han, men likte ikke holdningene hans, likte ikke måten han snakket på, måten han kledde seg,likte ikke hvordan han pustet og likte ikke interessene hans lenger !!

Tenker at når du slutter å like noen, da er det game over. Du kan fortsatt være glad i eller elske dem, men du må også like dem. 

Anonymkode: 79529...42f

[Te- Presten]

Vi ble skilt etter 16,5 år siden vi i utgangspunktet var for ulike. Disse ulikhetene kom sterkere til uttrykk når barn og jobb krevde mye av tiden. Som studentpar fungerte ting ganske fint, siden da hadde man tid til å pleie forholdet på tross av ulikheter.

Ulikhetene var på mange ulike plan, noen mer «alvorlige» enn andre, men når summen av ulikheter blir stor nok er det vanskelig å få et samliv til å fungere. Vi hadde fullstendig ulike kjærlighetsspråk, ulike tanker om hvilken rolle paret spilte i familien med barn, ulike tanker om balanse mellom jobb, familie &fritid og til og med litt ulike tanker om økonomi. Mot slutten var det som om vi levde parallelle liv med barna mellom oss og det er ikke nok. Selv om det var jeg som satte det på dagsorden at dette går ikke lengre, var hun enig. 
 

Nå 3 år senere samarbeider vi veldig fint om barn. Siden vi ikke har noen konflikt er det helt greit å treffes nå og da som 17. mai, når ungene har gradering, skoleavslutning og foreldremøter/utviklingssamtaler. 
 

Min rolle i bruddet er at jeg viste for lite om meg selv om mine emosjonelle behov da vi møttes.  Hva er det som gjør meg lykkelig, hva trenger jeg og hva betyr faktisk ingenting, var ting jeg ikke hadde så klare tanker om. Og det er få menn i 20- årene som har det klart for seg hvilken balanse mellom jobb, unger og samliv som faktisk fungerer. 

Endret 15. juli av Te- Presten

[Perfume]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sluttet å like han. Jeg var fortsatt glad i han, men likte ikke holdningene hans, likte ikke måten han snakket på, måten han kledde seg,likte ikke hvordan han pustet og likte ikke interessene hans lenger !!

Tenker at når du slutter å like noen, da er det game over. Du kan fortsatt være glad i eller elske dem, men du må også like dem. 

Anonymkode: 79529...42f

Jeg opplever det motsatt.. At man trenger ikke like personen hele tiden, så lenge man er glad i/elsker... 

Jeg liker ikke mannen min alltid.. Og sikkert ikke han meg heller.. Men vi elsker hverandre og løser det med prat og tid. 

Men tik ts, mitt forrige ekteskap varte i to år, sammen i 7 totalt. Med barn. Vi var bestevenner men hadde ikke seksuell tiltrekning. Føltes som han var broren min.. Han ville forsøke å finne ut av det, jeg var bare ferdig.

Vi er fremdeles venner. Med hver vår nye ektefelle i over 10 år. 

[Snok1]

Grunnen til skilsmissen var de samme grunnene som gjorde at jeg nølte før bryllupet. Dessverre eskalerte det til den grad at jeg distanserte meg fra henne og fokuserte på barn og egne interesser. 
Jeg var ingen god ektemann, og følte meg ensom i det som ytre sett var det perfekte livet. Det var jeg som endte det. Hun ville ikke, men jeg fastholder at det var til alles beste. Jeg tror hun er enig i det i dag.
Vi samarbeider helt greit om barn og feirer gjerne merkedager sammen, men har ikke noe vennskap i dag. Det døde lenge før bruddet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bryllup=skilsmisse 

Been there done that

Hvorfor komplisere når det kan være enkelt ? 

 

Anonymkode: 79529...42f

Nei bryllupe er ikke lik skilsmisse 

Anonymkode: e3e44...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2025 den 17.49):

Vært gift i 20 år og sammen i 25 år. 
Voksne barn og vi har et godt ekteskap. 
Fordi vi gir hverandre rom å puste, respekterer hverandre, og samarbeider. Ikke minst kommuniserer vi godt 

Anonymkode: a9500...05e

Leste du overskriften?

Anonymkode: 0dd65...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2025 den 15.54):

Nei da, jeg bare håper at jeg selv finner meg dem rette, gifter meg og at det blir et bra ekteskap. Nå hører jeg om så mange skilsmisser at jeg har vansker for å tro at det varer veldig lenge i vår tid. Greit å vite noe om fallgruvene.

Anonymkode: 2bdaa...f8f

Er det ikke bedre å fokusere på det som er bra ved ekteskap? Hvis du bare leter etter det negative, så er det lettere å finne, og du overser det som er bra. 

Da jeg var 20 år, så syntes jeg at det var så mange skilsmisser rundt meg. Jeg tenkte at det ikke var mulig å kunne leve lykkelig sammen et helt liv. Så var jeg på besøk hos et gammelt ektepar. De hadde hatt tøffe liv med hard jobb, trang økonomi og mange barn som nå var voksne og hadde flyttet ut. Ekteparet var så søte sammen. Tydelig forelsket og flørtet med hverandre. Gav hverandre små kjærtegn. 

Det ga meg tilbake troen på kjærlighet og ekteskap, og jeg våget å satse. I dag har vi bryllupsdag, vært gift i 37 år. Så ja, ekteskap kan vare lenge i vår tid. Forventer du å feile, så feiler du. Tror du at du kan lykkes, så er det mye større sjanse for å klare det. 

Anonymkode: 9a357...a49