Å selge barndomshjemmet til ungene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg føler dette blir en diskusjon mellom "yngre foreldre" og "etablerte foreldre". Hvor første gruppe har satt egne drømmer på vent lenge, og "levd for barna" som du sier, det er litt trist..

Mine (og svigers) hadde nok bare 10-15 år igjen i arbeidslivet da barna begynte å bevege seg ut av redet. Det er ikke akkurat da man begynner å "realisere seg selv". Og det å flytte til egne foreldre, som hadde få år igjen, var heller ikke en veldig langsiktig løsning.

De har begge kjøpt sekunderboliger, og realiserer drømmene på den måten. Men beholdt barndomshjemmet i det lengste. 

Anonymkode: 132c4...343

Selvsagt setter man noen drømmer på vent. Det er ting man kan gjøre når man får bedre råd, bedre tid osv. Det betyr da ikke at livet man har levd er trist. Det er heller ikke trist å utsette noe til det passer bedre. 

Heldigvis er vi ikke så avdankede at vi ikke kan bytte jobb selv om vi har passert 50. 

For oss var det å flytte til landsdelen vi kommer fra, helt klart en langsiktig løsning. Her skal vi bo resten av livet. 

Forøvrig har vi aldri hatt så mye besøk av egne og barnas venner. Mange kommer på besøk, og blir gjerne en ukes tid. Kjempehyggelig! Barn og barnebarn kommer også på besøk med jevne mellomrom. De synes det er hyggelig å treffe tanter, onkler og søskenbarn, i tillegg til besteforeldre. 

Anonymkode: 074d8...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvsagt setter man noen drømmer på vent. Det er ting man kan gjøre når man får bedre råd, bedre tid osv. Det betyr da ikke at livet man har levd er trist. Det er heller ikke trist å utsette noe til det passer bedre. 

Heldigvis er vi ikke så avdankede at vi ikke kan bytte jobb selv om vi har passert 50. 

For oss var det å flytte til landsdelen vi kommer fra, helt klart en langsiktig løsning. Her skal vi bo resten av livet. 

Forøvrig har vi aldri hatt så mye besøk av egne og barnas venner. Mange kommer på besøk, og blir gjerne en ukes tid. Kjempehyggelig! Barn og barnebarn kommer også på besøk med jevne mellomrom. De synes det er hyggelig å treffe tanter, onkler og søskenbarn, i tillegg til besteforeldre. 

Anonymkode: 074d8...ac0

Så også barna trives mye bedre her. Har mye besøk. Og er mye tettere øvrig familie. Veldig merkelig å ikke flytte slik mye tidligere? 

Anonymkode: 132c4...343

[AnonymBruker]

Synes dette er et et interessant tema for det angår jo alle med barn. Hva gjør man når de flytter ut, og hvor mye skal man ta hensyn til voksne barn som egentlig klarer seg selv. Skal ikke foreldre som har tatt seg av barn i en 20 år kunne flytte til utlandet om så er og endelig kunne tenke på seg og sine egne drømmer?

Min mor kommer fra et pittelite sted på vestlandet, fra et småbruk. Det tok hennes bror over, altså min onkel. Vi derimot har bodd i Asker.

Hun og min far ble skilt når jeg var russ og mamma fortalte meg en gang at hennes bror som hadde overtatt gården hun hadde vokst opp på hadde tenke å invitere henne til å flytte hjem dit igjen siden han og var alene. Og det hadde hun nok sikkert slått til på  hvis ikke det var for at han ble syk og døde.

Jeg må si at jeg er svært glad for at hun ikke gjorde dette, dt betød mye for meg å holde kontakten med den plassen jeg vokste opp og jeg har selv flyttet hjem som voksen. Mine foreldre skilte seg som sagt og flyttet da begge inn i mindre leiligheter og det også var en stor overgang for meg. helt ærlig må jeg si at jeg nok hadde vært en litt annen person i dag om de hadde holdt sammen og beholdt huset vi bodde i. jeg mistet på et vis tryggheten min da det skjedde. Hvis mamma skulle ha flyttet til den andre kanten av landet et sted jeg kun hadde vært om sommeren, vel det hadde vært rart for meg altså.

Anonymkode: d4729...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg føler dette blir en diskusjon mellom "yngre foreldre" og "etablerte foreldre". Hvor første gruppe har satt egne drømmer på vent lenge, og "levd for barna" som du sier, det er litt trist..

Mine (og svigers) hadde nok bare 10-15 år igjen i arbeidslivet da barna begynte å bevege seg ut av redet. Det er ikke akkurat da man begynner å "realisere seg selv". Og det å flytte til egne foreldre, som hadde få år igjen, var heller ikke en veldig langsiktig løsning.

De har begge kjøpt sekunderboliger, og realiserer drømmene på den måten. Men beholdt barndomshjemmet i det lengste. 

Anonymkode: 132c4...343

Forskjell på hvordan folk er når de er sånn rundt 55/60 noen har en fot i grava og andre starter gjerne på en ny livsreise. Naboen her bygde seg ny enebolig han hadde tegnet selv når han var 80+ men han er ikke helt vanlig altså.

Anonymkode: d4729...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forskjell på hvordan folk er når de er sånn rundt 55/60 noen har en fot i grava og andre starter gjerne på en ny livsreise. Naboen her bygde seg ny enebolig han hadde tegnet selv når han var 80+ men han er ikke helt vanlig altså.

Anonymkode: d4729...a43

Jeg vet ikke om man da har holdt noe tilbake i veldig mange år?

Har kommet dit at jeg nesten er 50 selv. Har reist, flyttet, levd. Gjør nok som egne, og svigers. Det som er igjen å "realisere" er en sekundærbolig som er tett på drømmene. For vår del vinmarker. Men å flytte, kjøpe vingård, og starte en vinkjeller... nei. 

Anonymkode: 132c4...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke om man da har holdt noe tilbake i veldig mange år?

Har kommet dit at jeg nesten er 50 selv. Har reist, flyttet, levd. Gjør nok som egne, og svigers. Det som er igjen å "realisere" er en sekundærbolig som er tett på drømmene. For vår del vinmarker. Men å flytte, kjøpe vingård, og starte en vinkjeller... nei. 

Anonymkode: 132c4...343

Men tenk så kult om dere hadde gjort noe sånt, det er jo også å være et eksempel for senere genrasjoner. 

"Foreldrene mine har blitt vinbønder i Toscana" det er jo bare konge.

Anonymkode: d4729...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så også barna trives mye bedre her. Har mye besøk. Og er mye tettere øvrig familie. Veldig merkelig å ikke flytte slik mye tidligere? 

Anonymkode: 132c4...343

Alt skal vel klaffe. Begge må få jobb på det nye stedet. Det passer vel heller ikke å flytte mens barna gå på ungdomsskole eller vgs. Konsekvensene for dem som å flytte fra barndomshjem ville vært den samme.

Ingen tvinger noen til å flytte, men å avstå fra noe man ønsker av hensyn til at voksne barn kan bli lei seg, er heller ikke nødvendigvis riktig.

Anonymkode: 074d8...ac0

[Lenur]

Mine foreldre flyttet når jeg startet på høyskolen. Langt unna hjem plassen min. Jeg så ikke på dette som et problem, da jeg selv skulle på ny eventyr og man vil ikke være like avhengig i foreldrene når man er i den alderen. Da man vil rive seg løs og finne seg selv. Og selv om de flyttet, så kom jeg bare dit de var på ferie, ordnet meg sommer jobb der de var. Å hadde jeg lyst til hjem plassen til venner og familie, var det bare å spørre om de ville ha besøk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Men tenk så kult om dere hadde gjort noe sånt, det er jo også å være et eksempel for senere genrasjoner. 

"Foreldrene mine har blitt vinbønder i Toscana" det er jo bare konge.

Anonymkode: d4729...a43

Mye jobb. Store investeringer. Bekymringer. Se barn og barnebarn veldig sjeldent.

Nei… en leilighet i Toscana holder mer enn nok nå. Med eneboligen i Norge i tillegg. Dumme valg tok jeg før barn. 

Anonymkode: 132c4...343

[Juleeees]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2025 den 21.40):

Vi som foreldre har rett på å leve egne liv og ha en bo og livssituasjon som vi føler passer vårt liv og helse når barna har flyttet ut.

Vi er også mennesker med egne behov, drømmer og lyster.

Anonymkode: 42f60...057

Det er jeg enig med deg i. Men alle valg har ulike konsekvenser. En konsekvens av at foreldrene mine flyttet til et nytt sted, var at jeg hadde mindre lyst til å være der som ung voksen, til min mors store frustrasjon. 

[AnonymBruker]

Juleeees skrev (5 timer siden):

Det er jeg enig med deg i. Men alle valg har ulike konsekvenser. En konsekvens av at foreldrene mine flyttet til et nytt sted, var at jeg hadde mindre lyst til å være der som ung voksen, til min mors store frustrasjon. 

Og når man først har fått barn så håper jeg virkelig de er en del av behov, drømmer og ønsker, og det livet man ser for seg. 

Som ung voksen reiste jeg rundt et år, bekymringsløs og fri. Litt kjipt for foreldre, selvfølgelig, men det er en del av livet.

Men i det man først velger livet med barn så er det for meg en totalpakke. Da utgår den vingården i Italia, som vil kreve alt av meg praktisk og økonomisk. For den vil innebære å ikke være en trygg base, med tid og økonomi til barn og barnebarn. Like mye som det sikkert kunne vært praktisk for meg og mannen å bo sentralt på 3 rom. Men at eneboligen som fast base, med rom til alle, stadig noen innom, de som kommer "hjem" og viser nye generasjoner "hjemme", ønske om å samles i hagen om sommeren, i spisestua rundt jul, har mye mer verdi i denne totalpakken av hvem vi nå er. 

Anonymkode: 132c4...343

[Helene]

Da jeg solgte huset handlet det mer om skolekrets. Ventet til datter var ferdig med grunnskolen. Hennes ønsker for vgs lot seg lettere gjennomføre om vi flyttet mer sentralt, noe som innebar mindre bolig. Hun var helt med på det. Etter vgs flyttet hun til utlandet for videre studier.

Tenker, snakk med barna dine. De er kanskje mer åpne for forandringer enn det du tror. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og når man først har fått barn så håper jeg virkelig de er en del av behov, drømmer og ønsker, og det livet man ser for seg. 

Som ung voksen reiste jeg rundt et år, bekymringsløs og fri. Litt kjipt for foreldre, selvfølgelig, men det er en del av livet.

Men i det man først velger livet med barn så er det for meg en totalpakke. Da utgår den vingården i Italia, som vil kreve alt av meg praktisk og økonomisk. For den vil innebære å ikke være en trygg base, med tid og økonomi til barn og barnebarn. Like mye som det sikkert kunne vært praktisk for meg og mannen å bo sentralt på 3 rom. Men at eneboligen som fast base, med rom til alle, stadig noen innom, de som kommer "hjem" og viser nye generasjoner "hjemme", ønske om å samles i hagen om sommeren, i spisestua rundt jul, har mye mer verdi i denne totalpakken av hvem vi nå er. 

Anonymkode: 132c4...343

Der er nok folk ulike. Noen vil jo si at når barna er voksne og i hvert fall når de har egne hjem så kan foreldrene slippe å legge opp livet sitt etter deres behov.

Hvis dere trives med å ha hus og hage så er det jo greit.

Men drømmer dere om leilighet og vingård så er det også noe som kan gi barna noe. De ser at det er ' lov" å ha egne drømmer selv som godt voksen.

Anonymkode: d4729...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2025 den 14.14):

 

Blir det vondt for dem om vi flytter? 

Anonymkode: 7de40...f05

Ja, det blir det. Men skal du virkelig la voksne barn styre livet ditt fordi du er redd for art de får "vondt"? 

Anonymkode: 6dafa...712

[AnonymBruker]

Juleeees skrev (12 timer siden):

Det er jeg enig med deg i. Men alle valg har ulike konsekvenser. En konsekvens av at foreldrene mine flyttet til et nytt sted, var at jeg hadde mindre lyst til å være der som ung voksen, til min mors store frustrasjon. 

Dette må ha vært veldig traumatisk, eller? Du får det nemlig til å høres sånn ut. 

Anonymkode: 6dafa...712

[AnonymBruker]

Jeg har vært av den sentimentale typen selv, som gjerne ville holde fast på det gamle (som ikke er så gammelt heller, helt vanlig hus i vanlig boligfelt). Men for noen år siden fikk jeg en kollega som bor på helt praktfull eiendom. Av verneverdig skala, mange generasjoner familiehistorie i veggene osv. Prislapp i mange titalls millioner-klassen.

Den er allerede delt på tre og ingen har råd til å kjøpe ut de andre. I neste generasjon må den i utgangspunktet deles på mange flere. Bli gjenstand for eierbrøker og sameier og diskusjoner om vedlikehold og drift... noen vil bruke mye penger på å beholde den, mange kan se for seg bedre bruk av pengene de ville fått for den. Det er er jo ikke egentlig noe valg. Men, sa jeg helt sjokkert, mener du at dere skal selge? Dette unike stedet?

Min kollega trakk på skuldrene: Du vet, det er en tid for alt. Gården er vår familiehistorie, men familien endrer seg og behovene med den.

Og etter det har jeg justert min egen tankegang. Hvis han kan skille lag med noe slikt, skal jeg alltids klare å gi slipp på et hus vi ikke trenger lenger. Det er viktigere å ha noe som funker best mulig nå, for alt skal ikke nødvendigvis være slik det alltid har vært.

Vi kommer til å selge huset og flytte inn i en mindre leilighet når de yngste flytter ut. I omtrent samme område, og med gjesterom og romslig stue. Så bruker vi de ekstra pengene på å hjelpe barna økonomisk og lage minner med familien i stedet. 

Anonymkode: 1a7fa...81c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Der er nok folk ulike. Noen vil jo si at når barna er voksne og i hvert fall når de har egne hjem så kan foreldrene slippe å legge opp livet sitt etter deres behov.

Hvis dere trives med å ha hus og hage så er det jo greit.

Men drømmer dere om leilighet og vingård så er det også noe som kan gi barna noe. De ser at det er ' lov" å ha egne drømmer selv som godt voksen.

Anonymkode: d4729...a43

Du synes veldig sort hvitt. Mistrives i stor enebolig, eller finne lykken som vinbonde i Toscana. 

Jeg tror jeg og flere andre ser på dette som et større bilde, med mange nyanser. 

Anonymkode: 132c4...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette må ha vært veldig traumatisk, eller? Du får det nemlig til å høres sånn ut. 

Anonymkode: 6dafa...712

Ikke meg du siterer.

Men jeg dro jo hjem i juleferier, påskeferier og sommerferier lenge - da jeg hadde god plass, det var et godt sted å være, jeg hadde kontakter og fikk sommerjobb og småjobber, jeg møtte venner. Fortsatt kan jeg og mannen med storfamilie bruke en drøy uke der, med god plass og eget bad, det gjør jo selvfølgelig noe med hvordan vi prioriterer om sommeren. 

Om foreldre flytter til en liten leilighet, på et sted der du heller ikke kjenner noen. Så drar du jo fortsatt korte turer for å besøke. Men du ser ikke på det som "hjemme" på samme måte. 

Anonymkode: 132c4...343

[AnonymBruker]

Men nå føler jeg tråden blir veldig polarisert mellom de som har flyttet mye i barndommen, mulig oppløste familier. Og de som har hatt et stabilt barndomshjem, med god plass, og åpne dører. Da blir det selvfølgelig sterke følelser på begge sider. 

Anonymkode: 132c4...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Men nå føler jeg tråden blir veldig polarisert mellom de som har flyttet mye i barndommen, mulig oppløste familier. Og de som har hatt et stabilt barndomshjem, med god plass, og åpne dører. Da blir det selvfølgelig sterke følelser på begge sider. 

Anonymkode: 132c4...343

Jeg tviler ikke på at det er trist for mange at foreldre flytter. Spørsmålet er mer skal voksne mennesker alltid nedprioritere egne ønsker fordi det gjør litt vondt for voksne barn. Valg har konsekvenser, både de som tar valgene og for familie. Likevel må godt voksne også få prioritere seg selv.

Anonymkode: 074d8...ac0