Å selge barndomshjemmet til ungene.

[AnonymBruker]

Vi har et stort hus, forstad/landlig utenfor en større by. 

Ungene er ferdig på vgs, vel yngste er russ til våren 26. 

Min mann vil at vi da skal selge og flytte til leilighet i hans hjemby. 

Jeg er litt i stuss. Da drar vi vekk fundamentet til våre unge voksne. Vennene deres vil jo fremdeles komme «hjem» hit i juleferie og sommerferie. 
Det er her de kjenner naboer, venners foreldre. Folk vi møtes hos og griller, feirer nyttår og 17. mai med. 

Det er jo annerledes å komme hjem til mor og far, en dagsreise unna «hjemstedet». 

Nå er det noen venner som studere i Trondheim, noen er i militæret, noen på folkehøyskole, noen på friår. Det er greit at de «flyttet ut», men det er fremdeles dette som er hjemme. 
Ikke bare huset, men stedet. 
 

Blir det vondt for dem om vi flytter? 

Anonymkode: 7de40...f05

[AnonymBruker]

Snakk med barna og hør hva de sier selv? 

Anonymkode: da000...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo annerledes å komme hjem til mor og far, en dagsreise unna «hjemstedet». 

Tror ikke dette har så mye å si. Er vel de færreste som er så avhengig av å bo i barndomshjemmet når de er ferie i voksen alder. De klarer nok fint å treffe gamle venner selv om dere flytter litt unna.

Anonymkode: 4c916...74f

[fru Alving]

Du har helt rett i det du sier. Det er hjemstedet deres og om dere flytter derfra så mister de tilknytningen dit. Det blir ikke naturlig for dem å besøke venner slik de kan komme hjem til barndomshjemmet. Det handler om tilhørighet, folk som har sett deg vokse opp osv. Folk de kjenner foreldrene til og vet bakgrunnen til.

Samtidig, dette er deres liv også. Ønsker du å flytte? Hvis både din mann og du ønsker å flytte til hjemstedet hans og kjøpe leilighet så gjør dere det, dere kan jo vente et par år for å gi barna sjansen til å venne seg til ideen. barna dine kan bosette seg hvor som helst de, er ingen automatikk i at de vender hjem til dit dere bor nå.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det bli vondt for dem at dere flytter? No har ikke vi flyttet fra plassen. Men har solgt barndomshjemmet til fordel for leilighet. Jeg kjenner flere som har flytta fra her når ungene ble voksne. man lever livet for seg selv. Ikke for at det kan være at noen av barna vil ligge over til dere liksom. Det finnes sikkert hotell der eller andre muligheter til overnatting hvis dem vil på hjemmplassen

Anonymkode: dd1e0...142

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hva du mener. Jeg kom hjem en måned eller to i sommerferier frem til jeg var kanskje 22 for å jobbe (da bodde jeg i studentboliger man måtte ut av i mai/juni og deltidsjobben der hadde ikke 100% stilling på sommeren, det hadde jeg i hjembyen). Og hjem til jul osv. da er det jo fint å treffe venner og være ‘hjemme’. 

Samtidig hadde jeg selvsagt hatt full forståelse for at foreldrene mine flyttet, det er jo deres liv. Så ville ikke basert avgjørelsen kun på dette, selv om jeg skjønner du kanskje har lyst å vente noen år. 

Viktigste er jo hva du selv tenker om å flytte bort fra naboer/venner (dersom du ikke tenker på ungene også)? Vil du trives i hans hjemby? 

Anonymkode: 4cf39...dcf

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor skal det bli vondt for dem at dere flytter? No har ikke vi flyttet fra plassen. Men har solgt barndomshjemmet til fordel for leilighet. Jeg kjenner flere som har flytta fra her når ungene ble voksne. man lever livet for seg selv. Ikke for at det kan være at noen av barna vil ligge over til dere liksom. Det finnes sikkert hotell der eller andre muligheter til overnatting hvis dem vil på hjemmplassen

Anonymkode: dd1e0...142

Fordi de mister tilknytningen til stedet de vokste opp. Mange unge voksne er mye hjemme der de kommer fra i hvert fall inntil de får seg partner og egen familie.

Men jeg er helt enig i at man ikke kan bli boende et sted på grunn av at barna har vokst opp der, foreldrene må leve egne liv.

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt på meg selv og ikke alle andre når det kommer til egen bosituasjon. 

 

Anonymkode: 1ceaa...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Blir det vondt for dem om vi flytter? 

Anonymkode: 7de40...f05

Det tror jeg ikke. Det er mest vondt for deg.

Anonymkode: 0927e...db6

[Mardina]

Kanskje ikke helt det samme, men i min familie har min bror nå overtatt mitt og hans barndomshjem. Min far har bodd der i over 40 år og har (p.g.a helse) flyttet til leilighet bare et lite stykke unna (i samme by). 

Jeg er veldig glad for at barndomshjemmet mitt blir værende i familien, da det er et hus som betyr mye for meg ❤️ Jeg har mange minner knyttet til det huset, både positive og negative. Jeg hadde nok blitt lei meg om det forsvant ut av familien 😥

[Summeer]

Vi er helt enige om at vi flytter i leilighet når ungene flytter ut om 2-5 år. Har ikke lyst å ha stort hus med masse vedlikehold om jeg kan slippe!

[AnonymBruker]

Vent noen år. Betydde veldig mye for meg (og søsken, og mannen og hans søsken) at barndomshjemmet fortsatt var der noen år. Man studerer, kommer hjem i ferier, livet skjer - kommer hjem en periode. Har lange juleferier og sommerferier. Disse årene er så turbulente ellers. 

Det var en enorm trygghet og stabil base i mange år. Noe jeg alltid kommer til å sette stor pris på.

Anonymkode: 132c4...343

[AnonymBruker]

Vi solgte huset og flyttet da yngste var ferdig på videregående.  Da ble det nye jobber og leilighet et annet sted i landet. Jeg har aldri vært knyttet til noen hus, men forstår tilknytning til sted.

Alle barna fikk beskjed om å pakke ned det de ville ha med, men også disse eskene ble med på vårt flyttelass.

Barna fortsatte å komme hjem til oss i jula, men besøkte også venner på det gamle hjemstedet. Ingen av dem har valgt å bosette seg der.

Ingen av barna har kommet med negative synspunkt på vårt valg om å flytte.

Anonymkode: 074d8...ac0

[AnonymBruker]

Men spørsmålet er ikke å bo i huset eller flytte til leilighet, men å selge og flytte vekk fra hjemstedet/hjembyen der barna er vokst opp og har sitt nettverk. 
For min del hadde det sittet langt inne å gjøre, spesielt å planlegge å flytte rett etter at yngste er ferdig med videregående.

Jeg kjenner på det selv, min yngste er borteboende student nå. Om jeg skulle flytte tilbake til mitt hjemsted, så må han komme dit når han skal "hjem til mamma", til et sted han ikke har noen tilknytning og venner. 
Forresten, har ikke jeg noe nettverk og venner der lengre. Mitt kontaktnett er i byen jeg bor og jobber nå. 

Hvordan vil det bli for deg, ts, å flytte til et annet sted/by?

Anonymkode: eb169...925

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Vi solgte huset og flyttet da yngste var ferdig på videregående.  Da ble det nye jobber og leilighet et annet sted i landet. Jeg har aldri vært knyttet til noen hus, men forstår tilknytning til sted.

Alle barna fikk beskjed om å pakke ned det de ville ha med, men også disse eskene ble med på vårt flyttelass.

Barna fortsatte å komme hjem til oss i jula, men besøkte også venner på det gamle hjemstedet. Ingen av dem har valgt å bosette seg der.

Ingen av barna har kommet med negative synspunkt på vårt valg om å flytte.

Anonymkode: 074d8...ac0

Kan jeg spørre hvor lenge dere hadde bodd på det gamle hjemstedet? var det et sted barna deres bodde hele sin barndom? Da tenker jeg på stedet og ikke nødvendigvis selve huset.

Det kommer og veldig an på hvor man har bodd, noen hjemplasser har jo mer potensiale enn andre. Noen steder er det jo nesten sånn at barna må flytte fra, fordi det ikke er jobber der. Begge mine foreldre kommer fra sånne steder.

[Brunello]

Det kommer litt an på hvor man bor. Er det på det sentrale Østlandet med nærhet til Oslo, vil det antakelig ha lite å si. Husker vi bare var hjemme et par dager i jula for deretter å reise dit vi bodde. Venner hadde vi uansett kontakt med, da de fleste  bodde  og studerte i Oslo. De som studerte andre steder sov hjemme hos foreldrene eller hos venner.

Bor man langt fra Oslo eller de andre største byene, er jeg for å bli boende til yngste i alle fall er et par og tjue.

Tilknytning til barndomshjemmet har jeg ikke i det hele tatt. Har vel ikke sovet hjemme hos foreldrene mine siden jeg var 25.

Endret 13. juli av Brunello

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal det bli vondt for dem at dere flytter? No har ikke vi flyttet fra plassen. Men har solgt barndomshjemmet til fordel for leilighet. Jeg kjenner flere som har flytta fra her når ungene ble voksne. man lever livet for seg selv. Ikke for at det kan være at noen av barna vil ligge over til dere liksom. Det finnes sikkert hotell der eller andre muligheter til overnatting hvis dem vil på hjemmplassen

Anonymkode: dd1e0...142

Fordi de har bodd et sted hele livet sitt, har venner og tilknytning til det stedet? Det er klart det er litt vemodig at det er noe som tar slutt. Nå vet jeg ikke hvor disse voksne barna bor og studererer, hvis det for eksempel er i Oslo og de har vokst opp på Jessheim så er det jo ikke noe problem å holde kontakt med hjemplassen selv om foreldrene selger huset og flytter en dagsreise unna. 

Det er jo det som er poenget her, foreldrene vurderer å flytte til en helt annen kant av landet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vent noen år. Betydde veldig mye for meg (og søsken, og mannen og hans søsken) at barndomshjemmet fortsatt var der noen år. Man studerer, kommer hjem i ferier, livet skjer - kommer hjem en periode. Har lange juleferier og sommerferier. Disse årene er så turbulente ellers. 

Det var en enorm trygghet og stabil base i mange år. Noe jeg alltid kommer til å sette stor pris på.

Anonymkode: 132c4...343

Hvis ungene ikke har noen diagnoser så er det overhode ingen grunn til å vente. Det får være grenser på hvor mye puter man skal sy.

Anonymkode: 0927e...db6

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Fordi de mister tilknytningen til stedet de vokste opp. Mange unge voksne er mye hjemme der de kommer fra i hvert fall inntil de får seg partner og egen familie.

Men jeg er helt enig i at man ikke kan bli boende et sted på grunn av at barna har vokst opp der, foreldrene må leve egne liv.

Trur dere legger for mye i ting. Jeg brydde meg katten om det når mine foreldre flyttet. Og solgte hytta i tillegg. Jeg var på vei til å skape noe selv. Så å bruke noen energi på hva mine foreldre gjorde var ikke i mine tanker en gang. Mine venner hadde jo flyttet også  så å dra dit ofret jeg ikke en tanke  

 

Anonymkode: dd1e0...142

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (11 minutter siden):

Fordi de har bodd et sted hele livet sitt, har venner og tilknytning til det stedet? Det er klart det er litt vemodig at det er noe som tar slutt. Nå vet jeg ikke hvor disse voksne barna bor og studererer, hvis det for eksempel er i Oslo og de har vokst opp på Jessheim så er det jo ikke noe problem å holde kontakt med hjemplassen selv om foreldrene selger huset og flytter en dagsreise unna. 

Det er jo det som er poenget her, foreldrene vurderer å flytte til en helt annen kant av landet.

Jeg synes ikke det var vemodig i hele tatt. 

Anonymkode: dd1e0...142