Far endelig lettet over at sønn er myndig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, deter fryktelig trist at noen mennesker ikke vil ha et godt forhold til barna sine, men man kan faktisk ikke tvinge frem en relasjon når den ene parten ikke ønsker det.

Anonymkode: ee55c...906

Selvsagt kan man ikke det. Men mange av svarene i tråden avfeier ts voldsomt, som om det ikke var noe problem at foreldre støter bort sine barn.

Anonymkode: c4074...49d

[AnonymBruker]

20-åringer er stort sett lite opptatte av å henge med foreldre. De fleste har vel flyttet et stykke unna hjemstedet for å studere, være i Forsvaret, jobbe ved siden av studier og i ferier osv. Er som regel en travel alder, der venner prioriteres. Man er glad om de kommer på søndagsmiddag et par ganger i mnd 🙂. 

Skjønner at mor syns det var lite med barnefri bare hver tredje helg da barnet var lite, men de fleste foreldre holder sammen, og har barna sine 100%. Da er man selvfølgelig to, så det hjelper.

TS, skjønner at det er trist å se på at far er lite interessert i sønnen sin. Men du får ikke gjort noe med det, dessverre. Nå har du gjort en god jobb, og oppdratt sønnen, så nå kan du lene deg tilbake og nyte livet og friheten 🙂.

Hvis sønnen din ønsker mer kontakt med far, så er det mye han kan prøve selv. Spørre far om de skal gå på fotballkamp, ta en øl, gå å på Peppes, reise på en storbyweekend e.l. Om far ikke vil, så har i hvertfall sønnen prøvd.

Anonymkode: 5f4e5...d95

[AnonymBruker]

Ts, og andre - det ligger en annen tråd med en lignende problemstilling, hvor kommentarene er mye mer empatiske og forståelsesfulle. Her er det en datter på 30, som fortsatt føler det sårt, selv om hun har komtakt med faren. Da tenker jeg en sønn på 20, knapt voksen, som avvises helt, bør framkalle mer empati. Men nei…. 

 

Anonymkode: c4074...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts, og andre - det ligger en annen tråd med en lignende problemstilling, hvor kommentarene er mye mer empatiske og forståelsesfulle. Her er det en datter på 30, som fortsatt føler det sårt, selv om hun har komtakt med faren. Da tenker jeg en sønn på 20, knapt voksen, som avvises helt, bør framkalle mer empati. Men nei…. 

 

Anonymkode: c4074...49d

Men i HI her står det absolutt ingenting om hvordan sønnen føler dette med lite samvær med far. Det står kun om mors følelser. Enkelte skilsmissebarn er glade for å slippe å bytte mellom to hjem hele oppveksten. Især om den ene forelderen ikke er noe tess.

Så TS, kanskje du bør sette pris på at du slapp og sende barnet til en dårlig far? Og det er hvordan din voksne sønn takler manglende kontakt som er vesentlig. Ikke hvor lite fri du har hatt fra ditt eget barn. Det er 17 år siden dere brøt opp, så liten vits å være bitter.

Anonymkode: 5f4e5...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det siste du skriver «Men det er fordi jeg vil og kan, ikke fordi jeg må» - det er jo nettopp kjernen! Her er det en far som KAN tilbringe tid med sin voksne sønn, men da tydeligvis ikke VIL. Hvor trist er ikke det? 

Det står absolutt ingenting om at sønnen til ts forventer å bli tatt med på ferie 🙄

Det er vel samvær i betydningen «å tilbringe tid sammen» som er savnet også, ikke sånn fast samvær. Problemet er at far er lettet over at han slipper å treffe sønnen sin mer…

Kan jo hende sønnen er helt forferdelig å være sammen med, det vet ikke vi. Men jeg tenker at generelt er jo foreldre glad i barna sine selv om de blir voksne. Slik er det med de fleste jeg kjenner, foreldrene på 80 vil da fortsatt gjerne omgås med barna sine i førtiårene. 

Det er trist når foreldre ikke bryr seg om barna sine, og det er veldig skadelig.

 

Anonymkode: c4074...49d

Men TS skriver i sitt innlegg at hun ikke har samvittighet til å dure på med mye egentid. Når barnet er 20 høres det veldig rart ut. 
 

 

Anonymkode: bb58e...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Selvsagt kan man ikke det. Men mange av svarene i tråden avfeier ts voldsomt, som om det ikke var noe problem at foreldre støter bort sine barn.

Anonymkode: c4074...49d

Handler vel mer om at TS må innse at det ikke kommer til å skje noe med relasjonen. Akseptere det og bruke energi på andre ting. For eksempel å rettlede sin voksne sønn til å flytte ut og bli selvstendig, om det da ikke foreligger diagnoser som vanskeliggjør det.

Anonymkode: ee55c...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Skjønner at mor syns det var lite med barnefri bare hver tredje helg da barnet var lite, men de fleste foreldre holder sammen, og har barna sine 100%. Da er man selvfølgelig to, så det hjelper.

 

Anonymkode: 5f4e5...d95

 Det er omtrent halvparten av hver når det kommer til samboerskap. Halvparten av alle samboerskap ryker etter ca 10 år, og ca 40% av alle tokjønnede ekteskap ryker, og skilsmisseprosenten er høyere i likekjønnede ekteskap (der det også gjerne er barn).

Statistikken svinger litt fra år til år.

 

Anonymkode: 12df1...f16

[AnonymBruker]

De fleste 20 åringer tilbringer lite tid med familien. De jobber, studerer og er med venner eller pleier sin egen tid. De fleste 20 åringer er ikke lenger med familie på ferie. 

Far syns nok han har gjort plikta si og at det er hans tur nå. Jeg kan i og for seg skjønne det og du bør også begynne å prioritere deg seg litt. Slipp sønnen fri.

Anonymkode: d7c1d...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faren har hatt samvær med sitt ene barn hver 3 helg siden barnet var 3. Han skulle ha annenhver helg, men det ble for slitsomt og han fikk ikke fri 2 helger i mnd så det gikk ikke. 

Endelig er barnet 20 år og faren vil ikke bruke noe som helst tid med det, reiser på turer m ny kjæreste som også har voksne barn, endelig den store friheten igjen. 

Er dere sånn dere også? 

Jeg som mor har omtrent hatt barnet fulltid har fortsatt ikke samvittighet til å dure på med kun egentid, ungdom trenger også kontakt med familie. 

Anonymkode: 87121...3ed

Hvorfor reiser ikke du på tur alene?

 

Altså, det er trist at far ikke ønsker kontakt med barnet sitt men du burde jo også hatt all mulighet til egentid med ett barn på 20. Du burde jo også kjenne på den store friheten endelig? 

Anonymkode: 1eb08...231

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og du kjenner deg igjen i dette: « faren vil ikke bruke noe som helst tid med det» ?

Du vil ikke bruke NOE TID med barna dine?

Det var ikke det du mente, nei, tenkte meg det. Da er vel ikke innlegget ditt så relevant, kanskje? Her er det jo en mor som får vondt av barnet sitt fordi faren ikke vil se barnet mer.

Anonymkode: c4074...49d

Hehe. God helg

Anonymkode: 6941e...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og du kjenner deg igjen i dette: « faren vil ikke bruke noe som helst tid med det» ?

Du vil ikke bruke NOE TID med barna dine?

Det var ikke det du mente, nei, tenkte meg det. Da er vel ikke innlegget ditt så relevant, kanskje? Her er det jo en mor som får vondt av barnet sitt fordi faren ikke vil se barnet mer.

Anonymkode: c4074...49d

Jeg kan ikke si at jeg bruker mye tid på barna nei. Dem er travelt opptatt med jobb og venner. Hobbyer. Ser kanskje hun på 23 to ganger i mnd. jeg så ikke mye til mine foreldre når jeg ble voksen jeg heller. Jeg nyta det å bli voksen. Jobbet mye. Reiste. Venner. Ja. Hadde ikke mye tid til mine foreldre. Jeg vet hvordan det er å være ung og kan gjøre akkurat det man vil. Og jeg har super forhold til mine foreldre. Når barna mine ble voksne så finner jeg på mye med mine foreldre.
 

Også står det ingenting om at sønnen synes dette er trist. Står at moren som synes det. 

Anonymkode: 6941e...78a

[AnonymBruker]

Rar overskrift:"Far endelig lettet o.s.v..Hadde ikke det vært bedre å skrive:"Far lettet over at sønn endelig er myndig"?    

Anonymkode: 13cbd...987

[AnonymBruker]

Det folk her inne på KG ikke greier å ta innover seg er at i denne saken så har far en ny partner som også har voksne barn, men som synes det er helt greit å tilbringe tid sammen med dem, også på reiser. 
Når en er 20 år så handler det ikke om vanlig samvær lenger, men om et behov for å føle at en er like mye verd som sine «stesøsken». 
Far gjør dette fordi han ikke har normale omsorgsevner.
Den nye partneren involverer sine voksne barn som normale foreldre gjør , men at hun enten ikke bryr seg om mannens sønn eller at hun opplever at mannen ikke gidder å ta sin egen farsrolle på alvor. 
Mange fraskilte damer foretrekker å ha mannen for seg selv, og nekter å innse at han egentlig er en drittsekk mot sine egne barn.  
Er han noe å samle på? 

Anonymkode: 08976...a9e

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvsagt kan man ikke det. Men mange av svarene i tråden avfeier ts voldsomt, som om det ikke var noe problem at foreldre støter bort sine barn.

Anonymkode: c4074...49d

Mange av svarene i tråden er typisk «nå skal vi ta TS» - svar. Klassisk KG fenomen der man skal ta ts samme hva det gjelder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg kan ikke si at jeg bruker mye tid på barna nei. Dem er travelt opptatt med jobb og venner. Hobbyer. Ser kanskje hun på 23 to ganger i mnd. jeg så ikke mye til mine foreldre når jeg ble voksen jeg heller. Jeg nyta det å bli voksen. Jobbet mye. Reiste. Venner. Ja. Hadde ikke mye tid til mine foreldre. Jeg vet hvordan det er å være ung og kan gjøre akkurat det man vil. Og jeg har super forhold til mine foreldre. Når barna mine ble voksne så finner jeg på mye med mine foreldre.
 

Også står det ingenting om at sønnen synes dette er trist. Står at moren som synes det. 

Anonymkode: 6941e...78a

Kanskje du høster det du sår? 
Barna har lært å ikke bry seg . 
Kanskje du synes det er fint nå, men seinere blir det tyngre 

Anonymkode: 08976...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ditt barn blir veldig ensom om du faller bort...trist å ikke ha sin far og dens familie i livet sitt. Min mor og far var ikke gift men Jeg savnet alltid fars familie da jeg var barn og ung og kanskje fordi jeg kjente meg igjen i deres væremåte og humor enn med mors familie hvor jeg følte på mye mer utenforskap, For meg ble det et tap fordi mor ikke giddet holde kontakt.

Anonymkode: 32383...bda

Du skriver som om at det MITT valg at far ikke har samvær. Beklager, men dette er helt og holdent FAR og hans familie sitt valg! Jeg kan ikke tvinge fars side å ha kontakt. De er ikke interessert. 

Anonymkode: 8c624...7bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

og skilsmisseprosenten er høyere i likekjønnede ekteskap

 

Anonymkode: 12df1...f16

Kun når det er to kvinner det er høyere skilsmisseprosent.

Anonymkode: 1cd69...02a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Faren har hatt samvær med sitt ene barn hver 3 helg siden barnet var 3. Han skulle ha annenhver helg, men det ble for slitsomt og han fikk ikke fri 2 helger i mnd så det gikk ikke. 

Endelig er barnet 20 år og faren vil ikke bruke noe som helst tid med det, reiser på turer m ny kjæreste som også har voksne barn, endelig den store friheten igjen. 

Er dere sånn dere også? 

Jeg som mor har omtrent hatt barnet fulltid har fortsatt ikke samvittighet til å dure på med kun egentid, ungdom trenger også kontakt med familie. 

Anonymkode: 87121...3ed

Nei ingen oppegående personer er sånn , selv ombestemt blir 20 år vil man jo tilbringe tid med det

Anonymkode: 0d1f1...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med en 20-åring så bør du da ha masse egentid per i dag? 
 

20åringer har jo en del kontakt med familie, men de har jo normalt flydd fra redet.

Anonymkode: 76103...f50

Mange 20 åringer kor fortsatt hjemme

Anonymkode: 0d1f1...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det folk her inne på KG ikke greier å ta innover seg er at i denne saken så har far en ny partner som også har voksne barn, men som synes det er helt greit å tilbringe tid sammen med dem, også på reiser. 
Når en er 20 år så handler det ikke om vanlig samvær lenger, men om et behov for å føle at en er like mye verd som sine «stesøsken». 
Far gjør dette fordi han ikke har normale omsorgsevner.
Den nye partneren involverer sine voksne barn som normale foreldre gjør , men at hun enten ikke bryr seg om mannens sønn eller at hun opplever at mannen ikke gidder å ta sin egen farsrolle på alvor. 
Mange fraskilte damer foretrekker å ha mannen for seg selv, og nekter å innse at han egentlig er en drittsekk mot sine egne barn.  
Er han noe å samle på? 

Anonymkode: 08976...a9e

Men legger du merke til at TS skriver null og niks om hva den voksne sønnen føler vedr dette? Hun skriver kun om seg selv og sine følelser..... Kanskje sønnen ikke bryr seg?

Anonymkode: 5f4e5...d95