Barnefri uke ved skilsmisse

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (6 timer siden):

Du er ikke den viktigste personen i denne situasjonen.

Jo, i vårt tilfelle så var jeg det for barna våre. Vi gjorde det som var best for barna.  

Anonymkode: cf554...107

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min nyter og storkoser seg med barnefri. jeg blir deppa bare ungen min er på ferie en uka. Hadde aldri godtatt 50-50 løsning (men aller mest fordi jeg mener det er en veldig dårlig løsning for barna).

Anonymkode: 32464...bff

[AnonymBruker]

Jeg drømmer intenst om å ha ungene 50/50

Jeg er gift med en kjempe fin mann, som er en veldig god far. Men drømmer om mer egentid. Så vurderer å skille meg for å se barna mindre

Anonymkode: c5dcf...f82

[AnonymBruker]

Elsker det 🥰 Barna bor bare 5 minutter unna, med avtale om å si i fra hvis de vil bytte om på noen dager.

Både jeg og far jobber skift og har tilpasset de ukene vi har barna. Barnefrie uker må ting planlegges noe som fungerer pga et godt samarbeid. 

Jeg jobber, sover lenge, kan la husarbeidet flyte hvis jeg vil, lese en bok uten forstyrrelser og dra på turer i ro og mak. Elsker barna mine, men jeg har ingen ro når de er hjemme. 

Så henter meg igjen i de ukene de er hos far. Barna trives og blomstrer. De veit de ikke er tvunget til å ha 50/50. Det kan vi forandre på dagen hvis de ønsker forandringer ❤️

Anonymkode: a4b0d...91d

[AnonymBruker]

Vi har 60-40 og i starten var det vanskelig og et enormt savn når barna ikke var hos meg. Ett år etter bruddet møtte jeg en ny mann og det har vært godt for meg, jeg har funnet mer tilbake til meg selv og slapper mer av i forhold til at barna er hos bf. Jeg gleder meg ikke til barnefri uke, men gruer meg ikke heller.

Anonymkode: 62a77...c28

[AnonymBruker]

Ingen har vel fått barn for å være med de bare halvparten av tiden, men det blir dessverre realiteten for en del. Jeg har mine 60 prosent og det vil alltid være en sorg at det ble slik. Samtidig er det krevende å være 100 prosent alene som eneste voksen når de er hos meg, så når de er hos faren så får jeg hentet meg inn. Jeg fyller tiden med ting jeg ikke får gjort ellers, treffer familie og venner, ekstra husarbeid/vasking. Skulle jeg bare satt meg ned og kjent på savn og sorg, så hadde det ikke blitt mye til liv. Man gjør det beste ut av det. Og ja, da er det også lov å si at det kan kjennes deilig å bare ligge å lese en bok i tre timer, ha en lang hyggelig kveld med venninner eller en hel søndag liggende i sola på et svaberg uten at noen trenger en. 

Anonymkode: 248c2...66a

[AnonymBruker]

Klarer ikke å forstå de som nyter barnefrie uker for egen egoistisk selvrealisering…. 😕 For det første ser en barna kun noen timer etter jobb, barnehage og skole, for så å være borte helt halvparten av livet deres? Tenker dere noen gang på hvordan barna deres opplever å være borte fra mamma i 3 uker i sommerferien f.eks? Eller i jula? Eller hvordan barna opplever å hives frem og tilbake? De fleste jeg kjenner som er skilte, savner barna hele tiden og kunne gjort alt for å få være mamma på heltid! 

Anonymkode: bec24...35f

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det som føles kjipt er at man føler man går glipp av 50 % av oppveksten til barna. Men skal sies at x-en og jeg har et unormalt godt samarbeid og bor veldig nær hverandre, så det hender jeg både ser og har barna på overnatting de ukene de er hos faren. 

Men på den andre siden; den uken jeg har barna, er jeg der for dem 100 %. Da møter jeg ikke kjæresten eller er sammen med venner. Selv om jeg elsker å være sammen med barna mine, så skal jeg ikke si at jeg ikke blir sliten de ukene jeg har dem.

Den barnefrie uken derimot, da er jeg 100 % meg selv. Jeg har et stort sosialt nettverk som pleies, jeg drar på jenteturer, ut med kollegaer, er sammen med kjæresten (da jeg hadde det). Huset er like ryddig når jeg kommer hjem som da jeg forlot det. 😅 

Så som flere over her sier; jeg føler jeg får det beste av to verdener. 😁 Eneste «problemet» er at jeg føler jeg går glipp av 50 % av oppveksten deres. Men når jeg tenker over det, så stemmer ikke det helt. I og med at jeg er sååå til stede som jeg er den ene uken. Det hadde jeg nok ikke vært om vi hadde vært en kjernefamilie. Tipper jeg hadde vært mer sosial. 

Anonymkode: fc4ff...542

Hadde aldri ofret halvparten av barndommen til barna for å leve livet annenhver uke. Og klart en blir sliten med barn. Ville likevel aldri byttet det bort med å ikke få være tilstede hele tiden. Tanken på å være borte fra dem i ferier i ukesvis og ikke vite og få oppleve det de opplever, får det til å knyte seg i mitt hjerte! Venninneturer osv får jeg da til likevel innimellom, og vi gjør veldig mye sosialt med vennegjengen og familien, jeg, mann og barna. Jeg er tilstede hver eneste dag, og det tror jeg barna mine setter pris på. Tror heller ikke barna har gått av å bli dyrket av foreldrene annenhver uke…. 
Og meg selv er jeg alltid.

Likevel kred for at du og eks samarbeider godt. 

Anonymkode: bec24...35f

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, i vårt tilfelle så var jeg det for barna våre. Vi gjorde det som var best for barna.  

Anonymkode: cf554...107

Vel, du skriver selv at du gjorde det som var viktigst for deg som Mamma, ikke et ord om barnas behov. 

Du korrigerer nå, og kanskje har du rett. Jeg reagerte kun på det du opprinnelig skrev om deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

Hadde aldri ofret halvparten av barndommen til barna for å leve livet annenhver uke. Og klart en blir sliten med barn. Ville likevel aldri byttet det bort med å ikke få være tilstede hele tiden. Tanken på å være borte fra dem i ferier i ukesvis og ikke vite og få oppleve det de opplever, får det til å knyte seg i mitt hjerte! Venninneturer osv får jeg da til likevel innimellom, og vi gjør veldig mye sosialt med vennegjengen og familien, jeg, mann og barna. Jeg er tilstede hver eneste dag, og det tror jeg barna mine setter pris på. Tror heller ikke barna har gått av å bli dyrket av foreldrene annenhver uke…. 
Og meg selv er jeg alltid.

Likevel kred for at du og eks samarbeider godt. 

Anonymkode: bec24...35f

Fint for deg. Nå er det dessverre slik at ikke alle forhold fungerer så det er ikke akkurat er valg man nødvendigvis ønsker å ta..

Anonymkode: 36a7b...14a

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis barnet mitt hos meg alltid og det er jeg glad for jeg hadde ikke likt "barnefri" uke, er ikke derfor jeg ble mamma. 

Uansett, har veldig mange venner som elsker det livet, de jobber ekstra og koser seg alene og så er de helt på når barna kommer. Men de fleste jeg kjenner har etablert seg på ny med mann og nytt kull så de er jo ikke barnefri noen gang men stortrives med det. 

Man må jo bare innrette seg etter situasjonen man har og gjøre det beste ut av det. Måtte jo gjort det selv om jeg måtte dele barnet mitt med noen.

Anonymkode: 1ecb8...d27

[AnonymBruker]

Mann her.

Var kjipt i starten, gikk bedre etterhvert. Det første året kjenner man jo på at familien ikke fungerte, og at man går glipp av oppveksten.

Det er også lettere når barna blir større. Jeg kan ringe dem på egen tlf, og er ikke avhengig av at mor fasiliteter samværet (som hun ikke gjorde). Eldste er nå tenåring og er lite hjemme uansett, her eller hos mor. Jeg får en god prat med henne når det passer. 

Jeg er gift på ny og har to nye barn, så her er det full rulle også når jeg ikke har barna. Så jeg er vel klisjeen med mannen som har ny familie. Men jeg har alltid vært en familiemann, og vil leve som en familie hele tiden, ikke halve tiden - som også var et valg eksen tok for oss begge.

Anonymkode: aecff...8ea

[AnonymBruker]

Alltid vært 100 % alene med mine unger 

Barnefar døde da de var yngre. 

Så ja, kan si jeg ser på de skilte med misunnelse. Jeg føler meg ofte kvalt av ansvaret. Og alene. Jeg har vært så desperat etter alenetid at jeg noen ganger har sittet i bilen utenfor huset og bare scrollet på telefonen. 

Og har vært lite fleksibel til å både date og ha egentid. Men nå begynner de å bli store, heldigvis. Den yngste er over 16, men jeg føler livet har gått meg forbi, på et vis. 

 

Anonymkode: 0fd34...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

 

Hadde aldri ofret halvparten av barndommen til barna for å leve livet annenhver uke. Og klart en blir sliten med barn. Ville likevel aldri byttet det bort med å ikke få være tilstede hele tiden. Tanken på å være borte fra dem i ferier i ukesvis og ikke vite og få oppleve det de opplever, får det til å knyte seg i mitt hjerte! Venninneturer osv får jeg da til likevel innimellom, og vi gjør veldig mye sosialt med vennegjengen og familien, jeg, mann og barna. Jeg er tilstede hver eneste dag, og det tror jeg barna mine setter pris på. Tror heller ikke barna har gått av å bli dyrket av foreldrene annenhver uke…. 
Og meg selv er jeg alltid.

Likevel kred for at du og eks samarbeider godt. 

Anonymkode: bec24...35f

Hvis barnefar ikke vil mer og takker for seg  har man egentlig ikke så mye valg…

Anonymkode: 62a77...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Finnes det noen her som faktisk synes det er godt med denne barnefrie uken?

Vi som har barna 50/50 har jo mye mer fri og egentid enn de som lever i par. Får jo tid til mye annet.

Jeg hater denne barnefrie uken helt intens. Men min eksmann ser ut til å ha det som plommen i egget.

Anonymkode: 1acf2...cfe

Har 2 barnefri netter i mnd. Får gjort endel hjemme og sovet litt ekstra. Føler ikke behov for mer barnefri heller

Anonymkode: c85bb...7a1

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (9 timer siden):

Du er ikke den viktigste personen i denne situasjonen.

Har lest en plass at det er bedre for barn om de bor et sted fast og har samvær hos den andre. Er mamma med 30% samvær, men er med på aktiviteter hver onsdag i tillegg. 

Far var mer kranglete enn meg, det orket jeg ikke. 

Anonymkode: c85bb...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har lest en plass at det er bedre for barn om de bor et sted fast og har samvær hos den andre. Er mamma med 30% samvær, men er med på aktiviteter hver onsdag i tillegg. 

Far var mer kranglete enn meg, det orket jeg ikke. 

Anonymkode: c85bb...7a1

Har forresten to barn med to forskjellige menn. 

Anonymkode: c85bb...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klarer ikke å forstå de som nyter barnefrie uker for egen egoistisk selvrealisering…. 😕 For det første ser en barna kun noen timer etter jobb, barnehage og skole, for så å være borte helt halvparten av livet deres? Tenker dere noen gang på hvordan barna deres opplever å være borte fra mamma i 3 uker i sommerferien f.eks? Eller i jula? Eller hvordan barna opplever å hives frem og tilbake? De fleste jeg kjenner som er skilte, savner barna hele tiden og kunne gjort alt for å få være mamma på heltid! 

Anonymkode: bec24...35f

Som mange beskriver - man jobber ekstra ukene uten barn, og kan være med barn mer de ukene man har dem. Man får unna alle ærender, husarbeid, med mer når man ikke har barna - og setter alt på vent når man har barna. Man reiser på ferie med barna i 3 uker. Kommer tilbake, så reiser de 3 uker med far. I stedet for at dere må splitte ferien og være hjemme med dem på tur.. Og de flste oppegådene par feirer jul sammen noen år, og splitter så på en god måte, med godt samarbeid. 

Anonymkode: af472...b76

[LilleMy1989]

Valget står jo gjerne mellom å ha 50/50 eller 100% prosent omsorg. Å snakke om å ofre halve barndommen til barna blir feil premiss. 

Jeg hadde ikke klart å ha mine 100% hele tiden (jeg har hatt de 100% nå i 4mnd uten avlastning så jeg vet) og trenger de dagene de er hos far (60/40 deling) til å hente meg inn, få orden på huset og lade slik at jeg er 100% på når barna kommer tilbake. Vi opplever det heller slik at barna har godt av det fordi de har to oppladete foreldre istedenfor to utslitte foreldre. 

Ingen av oss har tilgang på noe særlig barnepass, spør alltid hverandre først om vi skulle trenge det og har et usedvanlig godt samarbeid. Barna har fullstendige rom og garderober begge plasser og det er aldri noe problem å hente noe hos hverandre etc. Det hender også at vi er på besøk hos den andre når det ikke er vår uke. Far flekser den uka han har de og jeg jobber ikke så vi har endel tid med barna i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Her har det ikke vært 50/50, men hver torsdag pluss annenhver torsdag-søndag hos faren. Jeg har kost meg med barnefri. Har tre barn og det er både slitsomt og nesten umulig å få kabalen til å gå opp tidsmessig når en voksen skal gjøre alt alene i tillegg til full jobb. (Kjøring, henting, hjelpe med lekser, husarbeid, lage middag, osv osv.) Jeg har vært ekstremt mye sliten. Og har derfor kost med når jeg har hatt barnefri. Jeg har også jobbet mye da jeg hadde barnefri, men bare å slippe å lage middag og kjøre barn til aktiviteter,  er jo nesten ferie.

Anonymkode: 1ca2a...a40