Barnefri uke ved skilsmisse

[AnonymBruker]

Finnes det noen her som faktisk synes det er godt med denne barnefrie uken?

Vi som har barna 50/50 har jo mye mer fri og egentid enn de som lever i par. Får jo tid til mye annet.

Jeg hater denne barnefrie uken helt intens. Men min eksmann ser ut til å ha det som plommen i egget.

Anonymkode: 1acf2...cfe

[AnonymBruker]

Jeg elsker det! Tror nesten den barnefrie uken er det som holder livskvaliteten min oppe, gjør at jeg klarer å stå i jobb osv. 

Anonymkode: 4f6b1...3c4

[AnonymBruker]

Min venninne elsker barnefri uke, og føler vel nesten ikke hun kunne vært uten nå.

Jeg synes det på mange måter høres deilig ut, fordi jeg i praksis er alene om barnet 90% av tiden. Sånn sett vet jeg vel at dersom vi hadde skilt oss, ville jeg nok bare hatt en barnefri helg i blant. Men helt ærlig tror jeg at jeg hadde savnet han enormt, jeg savner han om kvelden i blant liksom 😂🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 8e65c...530

[AnonymBruker]

Ser venner blomstre de ukene de ikke har barn eller mann å ordne for.

Anonymkode: eb6dd...999

[AnonymBruker]

Jeg hadde dødd av savn om jeg skulle vært med barnet mitt bare annenhver uke, og ikke fått se han hver dag. Enda så stor han var da vi, moren og faren hans, skilte oss.

Anonymkode: 3ef21...9e5

[AnonymBruker]

Jeg elsker det. Får "meg-tid" og gjort kjæresteting vi ikke får gjort ellers, og så setter jeg ekstra pris på uken med barn. Helt ærlig føler jeg det er det beste fra to verdener. 

Anonymkode: 1d1a9...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Finnes det noen her som faktisk synes det er godt med denne barnefrie uken?

Vi som har barna 50/50 har jo mye mer fri og egentid enn de som lever i par. Får jo tid til mye annet.

Jeg hater denne barnefrie uken helt intens. Men min eksmann ser ut til å ha det som plommen i egget.

Anonymkode: 1acf2...cfe

Jeg savner det å ha en familie, og en felles ramme. Hele situasjonen er "kunstig", og den barnefrie uken gir tid til å tenke og mimre. Samtidig er det jo veldig mye enklere i den barnefrie uken, lett å ha det ryddig, ikke noe mas fra partner eller barn, bare seg selv å ta hensyn til. 

M50

Anonymkode: 4e955...f2b

[AnonymBruker]

Jeg likte ikke tiden vekk fra barna når de var hso BF, for meg som mamma var det viktig at barna ikek hadde 50/50, Tror ikke det er noen stas for ungene å bo sånn. Vi startet med ca 70/30, bodde mest hos meg, før de gikk over til å bo 100% hos meg når de ble litt større. Her var de hos far hver annen fre-søn og hver annen torsdag-fredag, hentet etter skolen og levert rett på skolen dagen etter.

 

 

Anonymkode: cf554...107

[Daria]

Som singel og barnløs som alltid har elsket å bo alene, har jeg jo forståelse for at man setter pris på alenetid, men det er samtidig forferdelig trist å høre foreldre snakke om hvor deilig det er å slippe barna sine en uke i slengen...

Som skilsmissebarn (med 60/40-løsning på 90-tallet) har jeg aldri helt skjønt konseptet barnefri - foreldrene mine var 100% foreldre og stilte på foreldremøter, fritidsaktiviteter osv nokså uavhengig av hvor vi tilbragte natten.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok fått en sorg over å miste så mye tid med barna. Trives med å miste 50% av barndommen deres? Nei, vettu hva, de er små så kort tid.

Anonymkode: 6c297...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg savner det å ha en familie, og en felles ramme. Hele situasjonen er "kunstig", og den barnefrie uken gir tid til å tenke og mimre. Samtidig er det jo veldig mye enklere i den barnefrie uken, lett å ha det ryddig, ikke noe mas fra partner eller barn, bare seg selv å ta hensyn til. 

M50

Anonymkode: 4e955...f2b

Det skjønner jeg, og jeg tror kanskje det er det med mindre mas fra partner og barn som gjør at min eks koser seg. Han slipper tidsklemmen på ettermiddagen med flere fritidsaktiviteter nesten hver dag, kan slenge seg på sofan rett etter jobb, slipper legge barn hver dag (vi har 3 så det er jo en prosess hver kveld). Eller, han slipper det i alle fall annenhver uke. Jeg bare synes det er synd at barna måtte gjennom en skilsmisse fordi han synes det er godt med litt ro i huset.

Denne situasjonen er ikke så veldig gammel for oss så mulig han fortsatt svever på en frihets-sky. Han har bare sin mor av familie her, ingen søsken eller noe, de fleste vennene har jo små barn så jeg bare skjønner ikke helt hva han driver med. Kanskje driver han bare å raser litt i fra seg. Men jeg lurer jo litt når det ser ut som han koser seg.

Anonymkode: 990ee...24e

[AnonymBruker]

Ikke egen erfaring, men basert på nære venninner; 

1) det er forferdelig i begynnelsen, man savner barna, er vant med rutinene. Men så blir det en vane. Da begynner mange å blomstre.

2) de som har det best er de som raskt bytter mellom situasjonene. Barnefri uke vil si at man jobber overtid (for å flekse ellers), trener mye, treffer venner, driver hobbyer, til og med binger serier en søndag.  Mens andre begraver seg mer i at de ikke er "seg" uten barna. 

Og en tilleggskommentar. De som liker den barnefrie uka, er samme personlighetene som jeg ser blomstrer og har et innholdsrikt liv i det barna forlater redet. Så jeg tror det er en veldig sunn innstilling å ha, selv om det føles rart å nyte å ikke være med egne barn. 

Anonymkode: af472...b76

[AnonymBruker]

Hatt 50-50 nå i 4 år. Fortsatt syns jeg det er et savn. Jeg jobber ekstra mye den uka jeg har barnefri for å ha mindre å gjøre den uka barna er hos meg, men stiller opp på alt som har med oppfølging av skole eller fritidsaktiviteter uansett - og det blir det mye av, i både ukedager og helg.

At folk kjenner på en frihet slik de beskriver her kjenner ikke jeg meg igjen i.

Anonymkode: 0db7c...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg hadde nok fått en sorg over å miste så mye tid med barna. Trives med å miste 50% av barndommen deres? Nei, vettu hva, de er små så kort tid.

Anonymkode: 6c297...323

Jeg opplever nesten det motsatte hos venninner. At tiden de får med barna får mye mer innhold. De flekser mer fra jobb, fokuserer mer på fine øyeblikk og tid sammen, utsetter husarbeid og plikter til barnefri uke, er blidere og mer opplagt etter en uke med god søvn og trening. Tiden får verdi på en helt annen måte enn hverdagsrutiner og hamsterhjul som de fleste kjernefamilier holder på med, da de alltids har i morgen, og neste uke. 

Må sies at alle har et godt samarbeid med eksen. Er det skoleavslutninger, idrettsarrangement og alt mulig slikt, så stiller begge, ofte er også julaften og bursdager sammen de første årene. Så man går ikke glipp av disse viktige øyeblikkene i livet. 

Anonymkode: af472...b76

[AnonymBruker]

Min venninne likte det ikke helt til hun fikk seg kjæreste. da ble pipa noe annet. Og no gleder hun seg hver gang ungene skal til pappa. Og hun har bestandig barnpi de helgene hun har barna. Så det endret seg fort. 

Anonymkode: b0d18...65d

[AnonymBruker]

Det som føles kjipt er at man føler man går glipp av 50 % av oppveksten til barna. Men skal sies at x-en og jeg har et unormalt godt samarbeid og bor veldig nær hverandre, så det hender jeg både ser og har barna på overnatting de ukene de er hos faren. 

Men på den andre siden; den uken jeg har barna, er jeg der for dem 100 %. Da møter jeg ikke kjæresten eller er sammen med venner. Selv om jeg elsker å være sammen med barna mine, så skal jeg ikke si at jeg ikke blir sliten de ukene jeg har dem.

Den barnefrie uken derimot, da er jeg 100 % meg selv. Jeg har et stort sosialt nettverk som pleies, jeg drar på jenteturer, ut med kollegaer, er sammen med kjæresten (da jeg hadde det). Huset er like ryddig når jeg kommer hjem som da jeg forlot det. 😅 

Så som flere over her sier; jeg føler jeg får det beste av to verdener. 😁 Eneste «problemet» er at jeg føler jeg går glipp av 50 % av oppveksten deres. Men når jeg tenker over det, så stemmer ikke det helt. I og med at jeg er sååå til stede som jeg er den ene uken. Det hadde jeg nok ikke vært om vi hadde vært en kjernefamilie. Tipper jeg hadde vært mer sosial. 

Anonymkode: fc4ff...542

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg likte ikke tiden vekk fra barna når de var hso BF, for meg som mamma var det viktig at barna ikek hadde 50/50,

Du er ikke den viktigste personen i denne situasjonen.

[MissStiles]

Vet ikke om jeg vil si at jeg elsker barnefrie uker siden jeg savner ungen. Men jeg bruker de ukene ungen ikke er hos meg, til å jobbe litt ekstra, være sosial med venner og rett og slett blade batteriene. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri elsket uken barn er hos far. Jeg husker ikke helt hvor lenge vi har hatt 50/50 nå men tror det er ca 5 år. Og det er fortsatt et savn når han drar, den første dagen er jeg ikke alltid brukendes til stort for er litt følelsesmessig mørk.

Men jeg har lært meg til, og tvunget meg til å sette pris på godene. Jeg kan finne på ting, dra på småferier innenfor økonomiens grenser. Jeg kan trene, ha hobbyer, jobbe ekstra, være med venner helt uten å tenke på barnevakt eller å måtte reise tidlig nok hjem. Så det er litt godt, man må bare klare å styre mentaliteten til å verdsette det. For det er fullt mulig å grave seg ned i elendigheten også, hvis man velger det.

Anonymkode: 7af3d...a0c

[AnonymBruker]

Jeg savner barnet mitt.. Og nå er det 2 uker ferie, hos far, og savnet er intenst.

Jeg jobber ekstra, finner på kjekke ting med venner og familie, ordner ting hjemme, ser på TV.. Og har det fint, men savner uansett barnet mitt. Fælt å gå glipp av halve barndommen.. Selv om det er ryddig hjemme, menyen er fleksibel, kan sove ut i helgene, trenger ikke barnevakt osv. Så vil jeg heller ha barnet mitt her

Anonymkode: 7c419...023