Svangerskapsdepresjon?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 37+5 og jeg er redd jeg har eller er i ferd med å utvikle svangerskapsdepresjon. Jeg har vært 100% sykemeldt siden 30 mai pga ekstreme bekkenplager. I tillegg har jeg lagt på meg mye gjennom svangerskapet, er vel +30 kilo opp, selvom jeg ikke har "spist meg opp i vekt". 

Jeg har den siste uken kjent at interesser og glede for ting har forsvunnet mer og mer. Jeg tilbringer store deler av dagen sittende i sengen pga bekkensmerter og hovne bein. Når jeg først orker å reise ut med samboer blir det kun korte turer pga at jeg blir fort sliten eller får fort vondt. 

Jeg tror også en del av grunnen til at jeg føler meg nedstemt er at jeg sliter med å forholde meg til vektøkningen. Jeg er 176 høy og veide 64 kilo før jeg ble gravid. Har alltid vært slank. På forrige svangerskapskontroll viste vekten 99 kilo, og jeg kjenner allerede at jeg gruer meg ekstremt til neste veiing. Jeg prøver å spise sunt og variert men vekten fortsetter å øke. Jeg har alltid hatt et veldig anspent forhold til kropp og vekt, og har alltid vært livredd for å legge på meg. Jeg har prøvd å ikke stresse for mye med det, men nå begynner jeg virkelig å slite med å ikke la det påvirke meg da jeg kjenner at kropper begynner å bli tung å leve med.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette egentlig. Trenger vel mest bare å få satt litt ord på ting og få luftet tanker og følelser. Jeg har egentlig hatt et veldig fint svangerskap med få plager, så jeg er så redd jeg skal ende i en depresjon og få innspurten ødelagt.

Anonymkode: c0ea9...4b2

[AnonymBruker]

Du er nok litt nedstemt og drittlei. Du har ikke lenge igjen, og du blir sikkert ikke i bedre form verken psykisk eller fysisk. MEN når fødselen er over så tror jeg det skjer noe med psyken også  Jeg gråt mye på slutten på grunn av situasjonen med bekkensmerter, hovne bein, lite søvn, halsbrann, drittlei. For min del forsvant drt dårlige humøret da svangerskapet var over.

Anonymkode: b1f6e...471

[AnonymBruker]

Hadde et kronglete svangerskap, og humøret var på bunn. Men med én gang babyen var ute, så forsvant det.

Husk at det er vanlig å legge på seg mye, men at det gjerne forsvinner etterhvert det også. Det er greit å ikke føle seg hjemme i egen kropp, og du kjenner deg kanskje ikke igjen lenger.

Husk å snakke med helsesykepleier om det. De møter mødre i sårbare situasjoner hver dag💖

Ta tiden til hjelp. Kroppen kan ta opptil to år før den er tilbake sånn som den var, mtp hormoner. 
snart er baby her, og da er svangerskapet tilbakelagt 🥰

Anonymkode: 03bb4...b6d

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor/lege om dette.

Det er større sjangse for de som har svangerskapspermisjon å utvikle fødselsdepresjon.

Å søke hjelp angående din anstrengte følelse til kropp og vekt. Absolutt ikke sundt for et barn å vokse opp med det i familien.

Anonymkode: efbb7...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Snakk med jordmor/lege om dette.

Det er større sjangse for de som har svangerskapspermisjon å utvikle fødselsdepresjon.

Å søke hjelp angående din anstrengte følelse til kropp og vekt. Absolutt ikke sundt for et barn å vokse opp med det i familien.

Anonymkode: efbb7...d19

Nei, det kan du godt si. Jeg er selv oppvokst med en mor som har drevet med jojo-slanking så lenge jeg kan huske. Opp i vekt, ned i vekt, opp igjen og ned igjen. Rinse and repeat. Mulig det er en av grunnene til at jeg selv har et anspent forhold til det. Jeg har også forsøkt å ta det opp med flere innstanser men det har aldri blitt noe særlig ut av det. 

Må også påpeke at det ikke hjalp at jordmor på en av kontrollene påpekte vektøkningen og sa at nå måtte jeg passe på hva jeg spiste, akkurat som om jeg hadde gått inn for å legge på meg mye og fort 😵‍💫

- Ts

Anonymkode: c0ea9...4b2