Når far prioriterer mine stesøsken framfor meg i feriene.

[AnonymBruker]

Jeg er voksen damme i 30 årene. I det siste har jeg følt på et savn at min far prioriterer mine stesøsken i feriene. Har spurt i flere år om vi kan gjøre noe sammen rundt sommerferien og påska. Men da vill han bare være med mine stesøsken og kona. Alt vi har av kontakt blir på snap i feriene. Kjenner jeg ikke orker enda en ferie med snap om hva han gjør min stemors familie. 

Mine stesøsken er også i 30-årene. Sunde og friske folk med jobb, venner og egen bolig. 
 

Er der flere som opplever det samme? 

Anonymkode: 4acd6...ce7

[AnonymBruker]

De fleste i din alder bør vel ikke forvente at foreldrene skal tilbringe feriene sine med deg. Det kan være at det er din fars kone som ømsker de er sammen, da er det ikke så lett for din far å si nei.

Dette bør du riste av deg

Anonymkode: 759a9...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De fleste i din alder bør vel ikke forvente at foreldrene skal tilbringe feriene sine med deg. Det kan være at det er din fars kone som ømsker de er sammen, da er det ikke så lett for din far å si nei.

Dette bør du riste av deg

Anonymkode: 759a9...1a8

Dette synes jeg var er trist svar! Det er jo ikke snakk om å forvente, men å føle på å bli forskjellsbehandlet! De er jo med stesøskene?!?! Så det du sier egentlig er at TS ikke kan forvente å bli behandlet likt eller valgt foran stesøsken fordi fars kones ønske skal gå foran? 
Det bør ikke gjøres forskjell uansett om det er stemor som ønsker dette eller ikke! Her burde de fordelt seg på barna, eller vært med alle i tur og orden eller samtidig! 

Anonymkode: 88300...e35

[AnonymBruker]

TS; Hvorfor kan ikke du være med dem også? Jeg ville sagt til far at «i år vil jeg/vi også være med dere på sommerferie». Hva han da hadde sagt nei, hadde jeg gitt klar beskjed om urettferdig behandling! 

Anonymkode: 88300...e35

[AnonymBruker]

Trodde det var snakk om en tenåring når jeg leste overskriften, men du er jo voksen! Forstår godt at far vil være med sin kone, kan ikke du være sammen med dem alle sammen du også? 

Anonymkode: cfdb5...573

[AnonymBruker]

Min mor ville antagelig sett meg hver dag om det var opp til henne. Far også, ringer stadig og spør om når jeg kommer på besøk - særlig når han bet jeg har ferie fordi han bor et stykke unna. Han vil gjerne ha besøk selvom jeg er voksen. 

Sender deg en god klem <3 og håper du prioriterer å være sammen med andre 

Anonymkode: e0c22...a89

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Ikke enig i kommentarer om at man ikke får lov til å kjenne på dette som voksen. Tenker at det er sårt på en annen måte som voksen, og har man barn som også blir valgt bort av besteforelderen så er det ekstra sårt. 

Anonymkode: e6ece...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

De fleste i din alder bør vel ikke forvente at foreldrene skal tilbringe feriene sine med deg. Det kan være at det er din fars kone som ømsker de er sammen, da er det ikke så lett for din far å si nei.

Dette bør du riste av deg

Anonymkode: 759a9...1a8

Er du følelsesmessig og sosialt avstumpet? Dette var da et svært ugreit svar!!!!! Så klart ønsker man å tilbringe tid med familien sin i ferien! Og så bli avvist fordi det er noen "bedre" å prioritere, er utrolig krevende å oppleve!!! Det skader mennesker alvorlig å bli avvist sånn - OGSÅ som voksen! 
 

Fy fela! 

Anonymkode: 3a377...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De fleste i din alder bør vel ikke forvente at foreldrene skal tilbringe feriene sine med deg. Det kan være at det er din fars kone som ømsker de er sammen, da er det ikke så lett for din far å si nei.

Dette bør du riste av deg

Anonymkode: 759a9...1a8

Din raring. Her er det jo far som gjør noe dumt når han gang på gang velger bort ts for å feriere med hans bonusbarn (og kone) på samme alder uten å forsøke å inkludere.

Ts, hadde snakket med han om å bli med på tur med de. Det burde jo ikke være noe problem - spesielt siden alle er voksne. Beklager at du har en så avstumpet pappa. 

Anonymkode: b9f18...49f

[AnonymBruker]

Føler med deg ts❤️

Jeg er i samme situasjon. Bortsett fra at jeg nå er i førtiåra og har infunnet meg med at min far ikke prioriterer meg eller mine barn. (Hans barnebarn) 

Akkurat nå er mine fire halvsøsken i hans sommerhus med sine barn. De skal være der en hel måned og jeg er ikke invitert eller blitt spurt om jeg vil besøke dem mens de er der. Jeg er ikke en del av den familien, og selv om det gjør vondt har jeg innsett at det må jeg bare leve med. Det gjør vondt å ikke bli inkludert. For min del har det vært en greie i hele oppveksten. Familiebilde ble tatt og hengt opp i stua. Pappas barn. Men jeg var ikke med på bildet. Jeg var på besøk i pappas hus og uønsket i min stefars hus. Det er vondt å vokse opp slik og det blir ikke lettere bare fordi man blir eldre. Jeg sender deg en stor klem❤️

Anonymkode: 32897...132

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er voksen damme i 30 årene. I det siste har jeg følt på et savn at min far prioriterer mine stesøsken i feriene. Har spurt i flere år om vi kan gjøre noe sammen rundt sommerferien og påska. Men da vill han bare være med mine stesøsken og kona. Alt vi har av kontakt blir på snap i feriene. Kjenner jeg ikke orker enda en ferie med snap om hva han gjør min stemors familie. 

Mine stesøsken er også i 30-årene. Sunde og friske folk med jobb, venner og egen bolig. 
 

Er der flere som opplever det samme? 

Anonymkode: 4acd6...ce7

Tar denne som AB: 

Jeg fikk stemor som barnehagebarn og hun hadde barn ca 10 år eldre enn meg. Hun var veldig nære knyttet til sine barn og en helt annen mor enn den jeg selv har vokst opp med. Skal jeg være ærlig synes jeg hun var en mer kjærlig, omsorgsfull og «bedre» mor enn min egen, i mange tilfeller. Men den kjærligheten drysset ikke på meg. Jeg fikk selvfølgelig lov å «eksistere» men var ikke inkludert inn i varmen på samme måte som hennes barn. Jeg var jo ikke hennes barn heller så det var aldri noe problem heller, (selv om det tidvis kunne være litt sårt hvis jeg følte meg utestengt) - men min far var selvsagt «inn i varmen». Hennes barn så på ham som en bedre far enn sin egen, og kanskje var han det også? Han var en slik omgjengelig, varm og typisk «farsfigur» for mange, også dem. De var ofte sammen med pappa og henne når det var ferie, på hytta m.m. og de «tok seg godt til rette». Pappa var veldig glad i meg, samtidig tror jeg ikke alltid han så hvor sårt det tidvis var når han også prioriterte ting med dem som jeg rett og slett ikke hadde anledning til å bli med på eller jeg var bare ikke invitert, det var ferie i regi av hennes familie, (barn) og det var aldri spørsmål om jeg skulle bli med.

Jeg tror mange som ikke er skilsmissebarn selv forstår ikke at til tross for en «ryddig» skilsmisse og «greie» steforeldre så er dette en vanskelig familiedynamikk å både være barn og voksen i. Jeg vet at min stemor var mye sjalu på meg, fordi jeg hadde godt forhold til pappa, og når jeg fikk egne barn var jeg livredd denne sjalusien skulle rette seg mot barna. Hadde du spurt henne ville hun sagt at «neida hun var slettes ikke sjalu», - men det var hun.

Jeg tror pappa derfor sto i en «tautrekk» mellom sine biologiske barn og hans nye. Noen ting var ubetenksomt, fra hans side, og når jeg snakket med ham så kunne han se det og legge ting bedre til rette for meg. Andre gang forsto han slettes ikke problemet og mente sikkert at «såpass måtte jeg tåle».

så TS: ja jeg forstår deg veldig godt. Siden dette er sårt for deg tror jeg du som meg har ett godt forhold til din far, du vil jo være sammen med ham? Men føler på utenforskap.

Har du snakket med din far om det? Kanskje ikke nå til ferien men etterpå når den er over ville jeg tatt det opp hvis du tenker han klarer å forstå og er villig til å lytte. Jeg ville lagt det frem slik du gjør her: at du skjønner han vil være med dem men du savner også din far og hans nærvær. Kanskje trenger han å gjøres oppmerksom på det? 
 

Tilbake til min historie så døde min far, og da fikk hele denne store familien i oppløsning. Før han døde snakket vi faktisk sammen om akkurat det du TS viser til: følelsen av å være tilsidesatt til fordel for en ny familie. For det var flere eksempler på det, og jeg tror min stemor og stesøsken tidvis glemte at jeg var faktisk hans biologiske barn. Ikke dem.
 

Til steforeldre og kanskje mest stefedre vil jeg si: Det er fint å være inkluderende og raus men en må passe på å ikke glemme sine egne. 

Anonymkode: d1d4b...352

[AnonymBruker]

Utestenging innad i familie er så vanlig desverre at dette burde deles på facebook siden. 

Anonymkode: c1056...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

De fleste i din alder bør vel ikke forvente at foreldrene skal tilbringe feriene sine med deg. Det kan være at det er din fars kone som ømsker de er sammen, da er det ikke så lett for din far å si nei.

Dette bør du riste av deg

Anonymkode: 759a9...1a8

Hilsen noen som aldri gidder å bruke tid på familie eller?

selvfølgelig vil de fleste ha tid med sine foreldre, selv som de er voksne. Hadde min mor begynt å velge meg bort i alle ferier osv så hadde jeg blitt veldig lei meg, for å bli utestengt av egen familie er vondt. 

Anonymkode: 35e57...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

selvfølgelig vil de fleste ha tid med sine foreldre, selv som de er voksne.

Ehh, nei. Jeg synes ikke flergenerasjonsferie er noe gøy. Kortere besøk, ja, men å feriere sammen, nei takk.

Anonymkode: 50780...813

[AnonymBruker]

Tror vi er flere som har kjent på og kan kjenne på dette. Selvsagt har man lov til å ha disse vonde følelsene også som voksen. I tillegg tror jeg en del av oss har samme erfaringer fra barndom, som bare fortsetter inn i voksen alder og at vi derfor delvis kjenner på vonde følelser fra barndom samtidig (at det blir en slags påminnelse). Jeg tror også det er noe i det som ble skrevet at det i en del tilfeller er stemor som ordner og styrer ferie og sånn med egne barn og at pappaen bare følger med på lasset. Stemoren inkluderer da ikke stebarna på samme måte. Og pappaen tenker kanskje ikke på å gjøre tilsvarende med egne barn. 

Anonymkode: a8946...01a

[AnonymBruker]

Et poeng til er at det gjennom ferie også kan bli skjevfordeling av goder / penger. Der hvor f eks foreldre dekker for voksne barn og eventuelt barnebarn, så kan det bli ganske skjevt.

Anonymkode: a8946...01a

[AnonymBruker]

For meg framstår det som merkelig at et voksent menneske føler på et savn etter å feriere med pappa. 
Det kan også være at fars kone er den som står for all organisering, sengetøy, matlaging, leie av feriebolig, vask av hytte ol. og da kan det hende hun ikke gidder en voksen til når dennes far ikke bidrar i særlig større grad enn å passe på at det er bensin på bilen f.eks. 

Anonymkode: 50780...813

[nøtta]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

De fleste i din alder bør vel ikke forvente at foreldrene skal tilbringe feriene sine med deg. Det kan være at det er din fars kone som ømsker de er sammen, da er det ikke så lett for din far å si nei.

Dette bør du riste av deg

Anonymkode: 759a9...1a8

"Riste av seg" at hun blir utestengt og ekskludert? Du har neimen lite følelser og empati om dette er noe du mener. Er snart 40 og tar det som en forbanna selvfølge at mine foreldre er med meg om sommer og andre ferier/høytider.

Ts: si det rett ut til din far. Legg alle kortene på bordet. Ingen bedring? Slett han fra snap og steng han vekk fra livet ditt. Det er selvpining det du driver med om ikke. Du kommer aldri til å få ro eller ha det bra før du enten er ærlig eller får han vekk om ikke det er bedring. Kanskje han ikke tenker over det? Kanskje han ikke tror det er så viktig for deg... Dersom det aldri er diskutert så aner en ikke hva den andre parten tenker eller føler❤️

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler med deg ts❤️

Jeg er i samme situasjon. Bortsett fra at jeg nå er i førtiåra og har infunnet meg med at min far ikke prioriterer meg eller mine barn. (Hans barnebarn) 

Akkurat nå er mine fire halvsøsken i hans sommerhus med sine barn. De skal være der en hel måned og jeg er ikke invitert eller blitt spurt om jeg vil besøke dem mens de er der. Jeg er ikke en del av den familien, og selv om det gjør vondt har jeg innsett at det må jeg bare leve med. Det gjør vondt å ikke bli inkludert. For min del har det vært en greie i hele oppveksten. Familiebilde ble tatt og hengt opp i stua. Pappas barn. Men jeg var ikke med på bildet. Jeg var på besøk i pappas hus og uønsket i min stefars hus. Det er vondt å vokse opp slik og det blir ikke lettere bare fordi man blir eldre. Jeg sender deg en stor klem❤️

Anonymkode: 32897...132

Jeg håper du ikke bare lar det passere i stillhet ?! Hadde droppet han høylytt og med glede 

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For meg framstår det som merkelig at et voksent menneske føler på et savn etter å feriere med pappa. 
Det kan også være at fars kone er den som står for all organisering, sengetøy, matlaging, leie av feriebolig, vask av hytte ol. og da kan det hende hun ikke gidder en voksen til når dennes far ikke bidrar i særlig større grad enn å passe på at det er bensin på bilen f.eks. 

Anonymkode: 50780...813

Jepp og da får vi håpe at forholdet hans ryker, så han kan se hvilke forhold han skulle ønske han tok vare på.