Samlivsbrudd, nå angrer mannen selv om det var hans ide

[AnonymBruker]

For en stund tilbake kom mannen og sa han ville vi skulle flytte fra hverandre. Da hadde han tenkt på det lenge og at han følelsesmessig hadde bearbeidet situasjonen og følte seg ferdig. Han hadde nok grublet på dette i flere måneder, kanskje til og med ett år. 

Selv om vi hadde våre problemer i forholdet, og jeg kunne irritere meg grønn over han, så ble jeg knust. Jeg følte livet mitt gikk inn en krise, og alt ble helt uvirkelig. Alt det negative jeg følte i forholdet ble helt glemt.  Det føltes ut som jeg ikke så hvordan livet kunne fortsette uten han, han var jo en del av meg. Vi ble sammen når vi var 20, og hele mitt voksne liv  hittil var jo med han. Det var rart, fordi alle de tingene vi kunne krangle om, plutselig var det bare  små små bagateller jeg ikke skjønte jeg hadde orket bruke energi på. Men der og da føltes de jo viktige.. Det var masse følelser i sving, den ene dagen tenke jeg at jeg hadde det uansett bedre uten han, andre dager ville jeg bare dø. Jeg klarer nesten ikke beskrive det, det var bare det verste jeg ha opplevd noen gang. Jeg så ingen fremtid, jeg fikk helt panikk av at jeg nå måtte bli selvstendig og klare meg selv, og at han ikke skulle være i livet mitt. Hele tryggheten i livet, og det å være to, en del av et team... en følelse jeg kanskje hadde tatt for gitt. 

Vi har barn sammen,  så vi ble boende sammen en stund. Det var en trist periode for meg, jeg ønsket hver dag at han skulle komme å si at han hadde ombestemt seg. Så mye styr med hus og økonomi, fordeling av barn og eiendeler. Etter en stund leide han en leilighet av et familiemedlem billig mens han så etter ny bolig å kjøpe, og jeg beholdt huset. 

Den perioden vi bodde sammen begynte jeg å gjøre hva som helst for å få han til å ombestemme seg. Jeg var så langt nede at det eneste jeg ville var at han skulle få øynene opp for meg igjen. Men så ble vi boende hver for oss en stund. Jeg vet han hadde en flørt, men aner ikke hvor seriøst det var egentlig.  Men han var aldri utro, flørten kom etter han ville flytte.

Så der var jeg, jeg kjente meg selv nesten ikke igjen. Jeg var følsom og gråt mye. Skjønte ikke hvordan jeg skulle klare resten av livet, hvordan jeg skulle klare være en god mor helt på egen hånd. Gikk helt i kjelleren. Jeg kunne ikke se for meg å finne en ny mann, det orket jeg bare ikke. Angret på ting i parforholdet, ønsket jeg hadde gjort ting annerledes osv. Forferdelig ting å gruble på. Savnet alle stunder jeg hadde tatt for gitt da vi var en familie. Var sjalu på alle som fortsatt var en kjernefamilie.

Så ja.. nå angrer han. Jeg bare skjønner ikke hvordan er mann som har vært så skråsikker på at han ville leve uten meg og vært følelsesløs ovenfor meg så lenge, plutselig bare angrer? At han kan ha gått her hjemme i månedsvis å følt seg ferdig med meg, for å så bare angre? Den utrolige slitsomme prosessen med å dele opp et samliv etter nesten 15 år sammen. Alle gangene jeg var så lei meg, mens han sto så trygt i avgjørelsen sin. Alle tårene og tankene jeg hadde, men han var så bestemt på at dette var det rette for han. Den tøffe situasjonen han satt meg og barna i. Og så angrer han??! Hvordan er det mulig.. Noen andre som har vært så sikker, men så angret? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg bare skjønner ikke hvordan man kan angre på noe man var så bombesikker på?

Anonymkode: e824b...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet han hadde en flørt, men aner ikke hvor seriøst det var egentlig.  Men han var aldri utro, flørten kom etter han ville flytte.

Det har gått skeis med flørten, han har oppdaget at å skaffe seg ny dame var ikke så lett likevel og da tar han den enkleste veien: Ber deg om å komme tilbake. 

Luring han der..... Ville ALDRI tatt ham tilbake

Anonymkode: 3fcff...1ba

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at menn kommer krypende tilbake.

Hva har du lyst til? Har du fremdeles tillit til han?

 

Anonymkode: 0acda...2f2

[AnonymBruker]

Blæh, håper du ikke tar han tilbake. Han har oppført seg fælt, oppdaget at han ikke var så attraktiv og vil nå tilbake 

Anonymkode: 4c8c0...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ikke uvanlig at menn kommer krypende tilbake.

Hva har du lyst til? Har du fremdeles tillit til han?

 

Anonymkode: 0acda...2f2

Jeg er jo fortsatt der at jeg villa gjort hva som helst for å få det gamle livet mitt tilbake.  Men bare skjønner ikke hvordan det er mulig å angre på noe slikt. Han var så sikker. 

Anonymkode: e824b...fd1

[AnonymBruker]

Hva sier han da ?

 

Anonymkode: 4e25f...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er jo fortsatt der at jeg villa gjort hva som helst for å få det gamle livet mitt tilbake.  Men bare skjønner ikke hvordan det er mulig å angre på noe slikt. Han var så sikker. 

Anonymkode: e824b...fd1

Hva gjør du om det skjer en gang til? 

Anonymkode: d4b5a...067

[AnonymBruker]

Kjære ts. Grunnet til at han var så sikker var fordi han enten allerede hadde noe på gang med flørten (mest sannsynlig), eller at han trodde det skulle bli mye enklere enn det ble å få nye flørter. Menn går sjelden fra konene sine uten å ha en annen klar. Det styrker antakelsen at han var så bestemt og helt ferdig da han tok det opp. 

Anonymkode: 1d98c...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

For en stund tilbake kom mannen og sa han ville vi skulle flytte fra hverandre. Da hadde han tenkt på det lenge og at han følelsesmessig hadde bearbeidet situasjonen og følte seg ferdig. Han hadde nok grublet på dette i flere måneder, kanskje til og med ett år. 

Selv om vi hadde våre problemer i forholdet, og jeg kunne irritere meg grønn over han, så ble jeg knust. Jeg følte livet mitt gikk inn en krise, og alt ble helt uvirkelig. Alt det negative jeg følte i forholdet ble helt glemt.  Det føltes ut som jeg ikke så hvordan livet kunne fortsette uten han, han var jo en del av meg. Vi ble sammen når vi var 20, og hele mitt voksne liv  hittil var jo med han. Det var rart, fordi alle de tingene vi kunne krangle om, plutselig var det bare  små små bagateller jeg ikke skjønte jeg hadde orket bruke energi på. Men der og da føltes de jo viktige.. Det var masse følelser i sving, den ene dagen tenke jeg at jeg hadde det uansett bedre uten han, andre dager ville jeg bare dø. Jeg klarer nesten ikke beskrive det, det var bare det verste jeg ha opplevd noen gang. Jeg så ingen fremtid, jeg fikk helt panikk av at jeg nå måtte bli selvstendig og klare meg selv, og at han ikke skulle være i livet mitt. Hele tryggheten i livet, og det å være to, en del av et team... en følelse jeg kanskje hadde tatt for gitt. 

Vi har barn sammen,  så vi ble boende sammen en stund. Det var en trist periode for meg, jeg ønsket hver dag at han skulle komme å si at han hadde ombestemt seg. Så mye styr med hus og økonomi, fordeling av barn og eiendeler. Etter en stund leide han en leilighet av et familiemedlem billig mens han så etter ny bolig å kjøpe, og jeg beholdt huset. 

Den perioden vi bodde sammen begynte jeg å gjøre hva som helst for å få han til å ombestemme seg. Jeg var så langt nede at det eneste jeg ville var at han skulle få øynene opp for meg igjen. Men så ble vi boende hver for oss en stund. Jeg vet han hadde en flørt, men aner ikke hvor seriøst det var egentlig.  Men han var aldri utro, flørten kom etter han ville flytte.

Så der var jeg, jeg kjente meg selv nesten ikke igjen. Jeg var følsom og gråt mye. Skjønte ikke hvordan jeg skulle klare resten av livet, hvordan jeg skulle klare være en god mor helt på egen hånd. Gikk helt i kjelleren. Jeg kunne ikke se for meg å finne en ny mann, det orket jeg bare ikke. Angret på ting i parforholdet, ønsket jeg hadde gjort ting annerledes osv. Forferdelig ting å gruble på. Savnet alle stunder jeg hadde tatt for gitt da vi var en familie. Var sjalu på alle som fortsatt var en kjernefamilie.

Så ja.. nå angrer han. Jeg bare skjønner ikke hvordan er mann som har vært så skråsikker på at han ville leve uten meg og vært følelsesløs ovenfor meg så lenge, plutselig bare angrer? At han kan ha gått her hjemme i månedsvis å følt seg ferdig med meg, for å så bare angre? Den utrolige slitsomme prosessen med å dele opp et samliv etter nesten 15 år sammen. Alle gangene jeg var så lei meg, mens han sto så trygt i avgjørelsen sin. Alle tårene og tankene jeg hadde, men han var så bestemt på at dette var det rette for han. Den tøffe situasjonen han satt meg og barna i. Og så angrer han??! Hvordan er det mulig.. Noen andre som har vært så sikker, men så angret? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg bare skjønner ikke hvordan man kan angre på noe man var så bombesikker på?

Anonymkode: e824b...fd1

Mest sannsynlig fordi han endte opp alene. Trodde han hadde sjangs på ei eller flere damer også blir han bare avvist. Så da vil han tilbake til noen som liker han mer enn han liker den. Den som gir han selvtillit når andre har gruset han. 

Anonymkode: 09abc...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er jo fortsatt der at jeg villa gjort hva som helst for å få det gamle livet mitt tilbake.  Men bare skjønner ikke hvordan det er mulig å angre på noe slikt. Han var så sikker. 

Anonymkode: e824b...fd1

Helt etter boka. Jo mer du har mast, jo sikrere har han følt seg på at han kan dra. Han tror han kan komme tilbake, du er jo alltid der. Da er du en back-up plan for han.

Tipper du har vært en god partner, og han måtte være fra deg for å innse det. Synd. 

Det gamle livet ditt er over, det ble borte med bruddet. Det blir aldri det samme. 

Valget du må ta er om du vil starte en ny runde og prøve å bygge opp tillit, eller gå videre med en annen. (etterhvert)

Ikke noe lett valg. Når jeg skal ta vanskelige valg tenker jeg litt over "hva ville mitt fremtidige kloke jeg sagt".

Husk at følelser endrer seg. En person kan være skråsikker på at et brudd er riktig, men så setter virkeligheten inn. Flørten ble ikke så bra...savnet etter livet dere hadde bygd opp...alle godene han fikk av å være sammen med deg og ha kjernefamilien...de var han ikke klar over før.

 

Anonymkode: 0acda...2f2

[AnonymBruker]

Det virker som du har vært for avhengig av ham og uansett hadde godt av denne prosessen. Kanskje da han fikk komme ut og ikke ble tatt så for gitt, og fått litt tid til seg selv så fikk han tid til å se at han egentlig ønsker å være med deg. 

Anonymkode: 88463...86c

[AnonymBruker]

Ja den er vanskelig. Nå angrer han. Om du ikke tar ham tilbake så kanskje angrer du? 

Det første du kan be om er i alle fall god tid til å tenke over alt. Kjenne litt på det å være alene, sortere tanker og følelser. Mens han sitter på gjerdet og jobber for å kurtisere deg. Det må til. Du skal ikke tenke så mye på "tillitsbrudd". En kan aldri i et forhold ha tillit til at den andre ikke skal forlate deg. Det er en "utopisk tillit". Det er det harde fakta i vårt samfunn; er man ikke fornøyd så går man, og det er en frihet alle har. Det viktige er HVORFOR han gikk?

Anonymkode: 803ae...dad

[AnonymBruker]

Hvis du i ramme alvor har tenkt å ta han tilbake, så synes jeg i hvert fall at du skal la han jobbe for det. Han får vise deg at han mener dette, over tid.

Anonymkode: d137c...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du i ramme alvor har tenkt å ta han tilbake, så synes jeg i hvert fall at du skal la han jobbe for det. Han får vise deg at han mener dette, over tid.

Anonymkode: d137c...2b8

Enig. Selvom du har bestemt deg for å prøve på nytt, si at du ikke er sikker, at han må bevise at han er seriøs. 

Grunnen til dette er at han trenger å lære en lekse.

Smerte en den beste lærer...

Anonymkode: 0acda...2f2

[AnonymBruker]

Samboeren min gjorde det samme , vi hadde ikke barn da. Men det endte opp med at vi gjorde det slutt og flyttet fra hverandre i over 3 mnd. Etter en mnd angret han, sendte meldinger og ringte. Til slutt kom jeg tilbake, og vi tok noen lange samtaler om hva som egentlig hadde skjedd. Han sa han forstod ikke hva han ga opp før det hadde gått noen uker… Han angret. 
 

Nå er det 8 år siden, vi er forlovet og har 3 barn.. aldri hatt et bedre forhold❤️

 

Elsker du han og virkelig vil ha han tilbake ,så tenker jeg det er opp til deg.
Men du bør stille krav om at dere snakker ordentlig ut først, og han må forstå at han ikke kan utsette deg og barna for det her igjen! Han må virkelig angre, og være 120% sikker på hva han vil. 

Anonymkode: 5b4d4...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er jo fortsatt der at jeg villa gjort hva som helst for å få det gamle livet mitt tilbake.  Men bare skjønner ikke hvordan det er mulig å angre på noe slikt. Han var så sikker. 

Anonymkode: e824b...fd1

Du får ikke ditt gamle liv tilbake ved å bare flytte sammen igjen. han gjorde seg ferdig med dere uten å fortelle det. Han sveik dere. Du kommer til å gå og vente på neste gang det skjer. 
Dere trenger terapi, lære å kommunisere, finne tilbake igjen og bli bedre enn dere var. Det må være rom for sorgen og bearbeidelse av den. Kanskje blir dere sammen igjen, eller prosessen gjør det tydelig at dere ikke skal være sammen. 

Anonymkode: a24c7...73b

[Callisto83]

Tror du at du kan gå videre med en mann som har behandlet deg sånn? Ha det like idyllisk som før?

Jeg ville tenkt at skaden allerede har skjedd, og ting ville ikke blitt på samme måte mer. Jeg ville også tenkt at hvis han allerede har gjort sånn èn gang, så kan det like godt skje igjen. Vil du virkelig dette?

[AnonymBruker]

Mnja….

Jeg tror han har hatt relasjon til denne personen mens dere var sammen, og så enten ble dumpet eller at han skjønte gresset ikke var så grønt likevel. 

Hadde tatt meg en tur innom FVK for å nøste opp i hva det er han ville ut av, og hva han ser for seg fremover - hva er det han vil tilbake til? 
 

Jeg tror omtrent ingen bryter langvarige forhold med barn iløpet av kun 1 år om det ikke handler om en annen part. 
 

Mange havner i denne situasjonen, men velger å se langsiktig på det - som betyr at man ikke rakner opp hverdagen til ungene fordi man ila 20-30 års relasjon fikk oppleve gjensidig flørt/betatthet. 
 

Blir seriemonogamt, og da får man droppe barn i bildet med 2-3 ulike kull. 

 

Anonymkode: ffe78...d5a

[AnonymBruker]

Dobbeltmoral lenge leve her på KG.

Anonymkode: e35b5...78d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dobbeltmoral lenge leve her på KG.

Anonymkode: e35b5...78d

Tja. Mange damer går etter en svipptur eller ti innom Familievernkontoret. Ikke bare etter grubling aleine. Da min mannlige eks gikk, var det etter å ha avslått MITT forslag om å gå i terapi for de problemene vi hadde. Det er nok typisk for hvordan brudd som regel skjer. At menn bryter mer brått mens damer, enten de går eller blir forlatt, har prøvd å ordne ting i forholdet. 

Ts: 

Hvis du tar ham tilbake igjen, ikke la forholdet deres bare rulle videre. Ikke la ham flytte hjem med én gang. Dere må begynne helt fra start igjen, med å date hverandre og å løse eller forsone det som gnagde mellom dere.

Anonymkode: a1f1f...88a