Rimelig å kaste ut samboer fordi hans voksne barn vil flytte inn?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer bor sammen i min leilighet. Vi har begge barn som har flyttet ut, trodde jeg. Mine to studerer og bor for seg selv. Han har også to, eldste godt etablert med samboer og barn. Yngste hans har lyst til å flytte inn til oss, etter å ha vært ett år på folkehøgskole. Bor nå hos sin mor. 
 

Jeg har aldri sett på det å ha voksne barn boende hjemme som OK. For min del er det uaktuelt. Begge mine flyttet rett etter videregående. Og de vet begge at det å flytte hjem igjen til meg er uaktuelt. Dette er noe jeg har vært åpen om til både barn og samboer.
 

Da min yngste flyttet ut solgte jeg eneboligen og kjøpte meg en leilighet i byen. Leiligheten er gjeldfri og jeg har lave boutgifter. Dette er hovedgrunnen til at samboer fikk flytte inn og bo her omtrent gratis, han betaler bare halvparten av utgiftene. Tenkte det er rart å kreve husleie, når boligen er gjeldsfri. Samboer har tidligere vært på leiemarkedet og betalt MYE i husleie. 
 

Nå har han først hatt sin eldste boende her med samboer og barnebarn i noen dager. Dette er ikke noe jeg liker, men holdt ut fordi det var snakk om få dager og en ferie. Det ødelegger veldig for meg å ha småbarn og andre voksne i hus. Jeg er en som setter privatlivet høyt og er introvert som elsker ro.

Det siste nå er at han snakket om å la sin yngste få bo her fordi hen ikke trives hos sin mor. Det er helt uaktuelt for meg. Jeg er redd dette plutselig blir en permanent løsning da det å få seg jobb og bolig er i Oslo ikke er en dans på roser. Spesielt uten utdannelse og særlig jobberfaring. 
 

Jeg er en dame i 50 årene som har hatt ett krevende liv. Nå som ungene mine endelig er ute av rede så vil jeg ha fred og ro, det får jeg ikke ved å bli reserve mor for voksne barn. 
 

Hvordan ta dette opp med samboer på en ryddig og høflig måte? Si at han må flytte ut (på dagen) hvis hans voksne barn bor her. Han har hittil sagt at jeg må kunne tåle at hans unger bor her litt, det er jo hans hjem også…

Anonymkode: 3d17e...4ee

[AnonymBruker]

Dine grenser når deg kommer til å bo lenger en 1 uke.

Anonymkode: 592e3...431

[AnonymBruker]

Hmf. Tenker du fint kan sette ned foten mot å la et voksent barn flytte inn. Men utover det synes jeg gruelig synd på samboeren din som bor der på din nåde. Du liker ikke at hans barn er der på ferie i noen dager. Enig med han i at du må tåle såpass.

Anonymkode: 57646...498

[Slarti]

Si det rett ut 

Det er ikke aktuelt med flere boende i leiligheten.

Tåler han ikke det er det noe galt 

Kommunikasjon er viktig.

Ikke gå rundt grøten. Det gjør det bare værre

[AnonymBruker]

Det er helt innafor å kreve det dere begge krever (at barna bor der nå og da og å ha generell ro og fred). Nå høres ut som dere har ulike behov. Det er likevel du som sitter med trumfkortet, det er din leilighet. 

Det er helt ok å sette foten ned, vennlig, men raskt og tydelig. 

Somregel tåler eldre noen dager med felles barnebarn godt, fordi man elsker dem. Forstår at det er en utfordring med mine og dine og sine ol.

Hvis han velger deg vekk fordi du ikke tilbyr hele slekta hans gratis kost og losji, så er han vel ikke den rette for eeg uansett.  

Anonymkode: 893b1...d19

[AnonymBruker]

At familie/barn/barnebarn er på besøk noen dager for ferie er helt normalt og noe du må tåle. Ellers høres det ut som om særborerskap er best for deg. 

Anonymkode: a8c63...198

[AnonymBruker]

Det er vanlig at voksne barn tar et-par runder til via foreldrehjemmet. Det er en del av det å være en god forelder å stå der med åpne armer i denne overgangsfasen, så lenge de har en grunn, og et mål videre. 

Både jeg og mannen flyttet ut19 år gamle. Men da vi var midt i 20-årene så var vi en mellomfase mellom jobb og bolig og alt.... Heldigvis hadde vi to barndomshjem med åpne dører (og lagringsplass). Slikt betyr enormt mye for relasjonen. Ikke minst det at både mine og svigers også tok i mot svigersønn/svigerdatter med åpne armer. 

Anonymkode: 0ec8c...dc1

[Vegglampe]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hmf. Tenker du fint kan sette ned foten mot å la et voksent barn flytte inn. Men utover det synes jeg gruelig synd på samboeren din som bor der på din nåde. Du liker ikke at hans barn er der på ferie i noen dager. Enig med han i at du må tåle såpass.

Anonymkode: 57646...498

Men nå sier jo ts selv at hun må godta at samboers voksne barn med familie er på ferie. Er ærlig sak at man ikke liker det.

[Kålrota]

For et forhold fylt av kjærlighet og raushet.  

Ting kan skje og jeg forstår at samboer ikke vil nekte barnet å flytte inn. Vi har opplevd det samme og har måttet tilpasse oss litt. Er enig i prinsippet om at utflyttede barn får være utflyttede, men livet skjer. 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan ta dette opp med samboer på en ryddig og høflig måte?

Når han tar det opp sier du "Jeg tror vi har helt forskjellige forventninger til dette stadiet av livet. Det er nok ikke forenelig. Jeg forstår godt at du ikke velger meg foran sønnen din, og ønsker heller ikke det. Jeg har full forståelse for at du ønsker å finne en annen leilighet, jeg vil ditt beste og vet at du vil mitt beste også."

[AnonymBruker]

Jeg tenker at for at han skal kunne bevare sin relasjon med sine barn så vil særboerskap være den beste løsningen. Du kan gi beskjed, men det vil være umulig å ikke bli oppfattet som sær og litt lite raus. 

Anonymkode: 36037...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da min yngste flyttet ut solgte jeg eneboligen og kjøpte meg en leilighet i byen.

Nå som ungene mine endelig er ute av rede så vil jeg ha fred og ro, det får jeg ikke ved å bli reserve mor for voksne barn. 

Anonymkode: 3d17e...4ee

Du har avsluttet livet med hjemmeboende barn. Det må du få lov til å fortsette med.

Anonymkode: bf6ba...0be

[AnonymBruker]

Helt akseptabelt å ikke godta at voksne barn du aldri har bodd med flytter inn til dere, din samboer får finne andre måter å hjelpe på, men ikke på din bekostning.

Anonymkode: 0ad93...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er vanlig at voksne barn tar et-par runder til via foreldrehjemmet.

Anonymkode: 0ec8c...dc1

Kjenner ingen som har flyttet til foreldrene etter at de flyttet hjemmefra etter videregående.

Anonymkode: bf6ba...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner ingen som har flyttet til foreldrene etter at de flyttet hjemmefra etter videregående.

Anonymkode: bf6ba...0be

Alle jeg kjenner startet på høyere utdanning, eller tok et år  i utlandet. Da er ofte både bosituasjon og økonomi ustabilt. Og man får "mellomperioder". Har også de som ønsket å legge opp egenkapital raskt for å komme inn på markedet i Oslo, og som derfor bodde i sokkelleiligheten hjemme, gratis. Så i min omgangskrets er det ganske vanlig med slike runder "hjemom". 

Anonymkode: 0ec8c...dc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg og samboer bor sammen i min leilighet. Vi har begge barn som har flyttet ut, trodde jeg. Mine to studerer og bor for seg selv. Han har også to, eldste godt etablert med samboer og barn. Yngste hans har lyst til å flytte inn til oss, etter å ha vært ett år på folkehøgskole. Bor nå hos sin mor. 
 

Jeg har aldri sett på det å ha voksne barn boende hjemme som OK. For min del er det uaktuelt. Begge mine flyttet rett etter videregående. Og de vet begge at det å flytte hjem igjen til meg er uaktuelt. Dette er noe jeg har vært åpen om til både barn og samboer.
 

Da min yngste flyttet ut solgte jeg eneboligen og kjøpte meg en leilighet i byen. Leiligheten er gjeldfri og jeg har lave boutgifter. Dette er hovedgrunnen til at samboer fikk flytte inn og bo her omtrent gratis, han betaler bare halvparten av utgiftene. Tenkte det er rart å kreve husleie, når boligen er gjeldsfri. Samboer har tidligere vært på leiemarkedet og betalt MYE i husleie. 
 

Nå har han først hatt sin eldste boende her med samboer og barnebarn i noen dager. Dette er ikke noe jeg liker, men holdt ut fordi det var snakk om få dager og en ferie. Det ødelegger veldig for meg å ha småbarn og andre voksne i hus. Jeg er en som setter privatlivet høyt og er introvert som elsker ro.

Det siste nå er at han snakket om å la sin yngste få bo her fordi hen ikke trives hos sin mor. Det er helt uaktuelt for meg. Jeg er redd dette plutselig blir en permanent løsning da det å få seg jobb og bolig er i Oslo ikke er en dans på roser. Spesielt uten utdannelse og særlig jobberfaring. 
 

Jeg er en dame i 50 årene som har hatt ett krevende liv. Nå som ungene mine endelig er ute av rede så vil jeg ha fred og ro, det får jeg ikke ved å bli reserve mor for voksne barn. 
 

Hvordan ta dette opp med samboer på en ryddig og høflig måte? Si at han må flytte ut (på dagen) hvis hans voksne barn bor her. Han har hittil sagt at jeg må kunne tåle at hans unger bor her litt, det er jo hans hjem også…

Anonymkode: 3d17e...4ee

Jeg og er ekstremt introvert men mine barn er alltid velkommen hjem om de trenger det.

Anonymkode: 0717c...488

[AnonymBruker]

1. Stakkars samboeren din. Håper han vet dine forbehold for å bo sammen 😳

2. Urimelig å ikke la han ha besøk av egne barn/barnebarn på ferie. Hva hvis dine egne barn får familie? Får ikke de komme hjem på feriebesøk?

3. Helt rimelig å nekte at stesønnen flytter inn. Din leilighet, ditt valg. 

Anonymkode: 95831...78e

[AnonymBruker]

Jeg hadde også sagt nei til det. Hadde jeg beholdt huset så hadde jeg sagt ja. Men ikke no når vi har flyttet til noe mindre. Jeg elsker livet etter barna flyttet ut. Endelig kan jeg være litt egoist. Har satt barna først i mange mange år. Endelig er det min tur. 

Anonymkode: d35bd...961

[AnonymBruker]

jeg syns det er litt overdrevent å kaste han ut for det. men jeg syns det er veldig rart at dere ikke har snakket sammen å blitt enige om hn skal flytte til dere eller ikke, spesielt når det er din lelighet så kan man ikke bare gjøre som man vil og ta inn hvem man vil 

Anonymkode: d9aa1...cc1

[Frøken79]

Støtter deg 100% i din avgjørelse. Du er ikke et dårlig menneske fordi du ikke ønsker å ha hans barn med barnebarn boende hos deg mer enn et par dager. Tvert i mot raust av deg og svelge kamelen for noen dager. Herregud, det er ditt hjem og du som bestemmer. 

Nei si tydelig i fra, og si bestemt men høflig nei og at det ikke er aktuelt. Synes det er frekt av han og presse deg når han vet hva du ønsker og vil.