"Det blir så mye enklere når de blir store"

[AnonymBruker]

Hallo, det barre baller på seg med nye bekymringer jo eldre de blir, prøvelser på rutiner/grensesetting, utforsking, øvelseskjøring, større krav på skole og fritid, mye mas, lite hjelp, sløve ungdommer, har så mye de skal/må ut på, nye ting de "må" ha, dugnader i hode og rævva på alle plan/skole/fritid, og alt blir bare et stort ekstraarbeid for en 100 % alenemor. Penger penger penger.

Nei takke seg til når de var babyer som lå/satt i vogn/vippestol/lå på gulvet og bare krevde mat, bleiebytte, litt enkel aktivisering og masse kjærlighet...

Anonymkode: c8b46...0ad

[AnonymBruker]

Enig i det. Babytiden var enkel. Moren min, og en jordmor, sa at det kommer bare til å bli verre og de fikk nok rett i det. 

Anonymkode: 4fd8f...780

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trodd at jo eldre de blir jo enklere blir det. Men så feil kan man ta. 

Barn med utfordringer. Angst. Adhd. Spiseforstyrrelser. Selvskading. Selvmordstanker. Skolevegring.

Møter med skole.. Møter med Bup. Timesvis med oppfølging hver dag. Samtaler med ungdommen om alt det vanskelige. Mamma, psykolog, sykepleier alt i ett. Dårlig oppfølging fra offentlige. 

Masse bekymringer. Er så sliten. 😢 

Anonymkode: 9d02a...02a

[Brunello]

Normalt blir det bedre. Selv om det er mye som må følges opp når de vokser til, er det bedre når de blir eldre, får selvstendige meninger og det går an å ha fine samtaler med de. 

[AnonymBruker]

Absolutt mye enklere da de var små ja !

Anonymkode: b810a...913

[AnonymBruker]

Var mye enklere med baby småbarnsperioden, men det var også kjedeligere. 

Selv om det er mye p følge opp med ungdommen er det mye mer givende.

Anonymkode: 2e6ad...c92

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var fysisk mye mer krevende da de var små, med søvnmangel, ingen egentid etc. Men mer mentalt krevende nå som de er ungdommer. Skal sies at mine begge har kronisk autoimmun sykdom samt at den ene har høytfungerende autisme. Så en del ekstra oppfølging. 

Anonymkode: d3b57...2a4

[AnonymBruker]

Absolutt så mye enklere med småbarn.  Vi fikk fire tett i alder, for de var jo null problem da de var små. 

Men fire tenåringer er til tider ganske heftig.  De skal hit og dit, og overalt.  Det er gjerne litt drama med venner og kjærester. 

De går på fester og må hentes på natten.  Det er uaktuelt å ikke hente.  

Det er bekymringer når de kjører eller sitter på med venner.  

Og ikke minst,  det er overflod av hormoner som svinger i alle retninger.  

Anonymkode: f4e13...032

[Hmmmmmm]

Jeg ble akkurat ferdig med mine 19 år med oppfølging og ansvar. Takk gudene for det. Lykke til dere

[Arkana]

Jeg synes absolutt alt er mye enklere nå som de er tenåringer. De er selvstendige, gjør det bra på skolen og har gode venner. De synes fremdeles det er gøy å gjøre ting med oss enten det er brettspill, gode samtaler eller se en film. Ingen av dem driver med noe som helst som gir oss grunn til bekymring. Dugnader er det ekstremt lite av (én helg i året, men mannen min er speiderleder, noe som tar litt tid, men han elsker det). Øvelseskjøring synes jeg er mer hygge enn ork, det gir mulighet for fine samtaler mens vi kjører. Synes tenåringstiden er fantastisk så langt og har aldri ønsket meg tilbake til babytiden.

[AnonymBruker]

Det er da mye enklere når de blir store. Ja, det er bekymringer, men det var det da de var små også. Vår sønn har alltid hatt noen småting han sliter med(hadde ekstra oppfølging av Spes.ped siste år i barnehagen, og har nå IOP på ungdomsskolen)

Det er likevel en helt annen verden nå når han er 14, kontra da han var 4. Utfordringene hans er først og fremst relatert til det skolefaglige og konsentrasjon. Sosialt har han mange venner, og kan henge ute i timesvis hver dag.

Når det gjelder datteren vår, så har hun litt utfordringer når det gjelder venner akkurat nå, men det har først kommet nå i 4.klasse. Og matematikken er vanskelig. Men utenom alt dette, så er det en helt annen frihet.

Kona og jeg kan dra ut og handle uten å måtte ha med ungene. Vi trenger ikke å stå timesvis på en lekeplass og dytte huske eller leke i sandkassa, men heller ha samtaler med barna, snakke med de på en helt annen måte enn da de var små. Om vi ikke ser de i løpet av en dag, så vet vi at de har det gøy med venner, er sosiale, og har det fint.

Anonymkode: 06b59...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har alltid trodd at jo eldre de blir jo enklere blir det. Men så feil kan man ta. 

Barn med utfordringer. Angst. Adhd. Spiseforstyrrelser. Selvskading. Selvmordstanker. Skolevegring.

Møter med skole.. Møter med Bup. Timesvis med oppfølging hver dag. Samtaler med ungdommen om alt det vanskelige. Mamma, psykolog, sykepleier alt i ett. Dårlig oppfølging fra offentlige. 

Masse bekymringer. Er så sliten. 😢 

Anonymkode: 9d02a...02a

Enig… Lignende utfordringer her, bare Asperger, og sannsynligvis mer også (ADHD, Tourette). Problemet er at når ungene blir større, blir utfordringene større også. 
Oppfølgingen fra det offentlige = null. 

Anonymkode: 25b73...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er da mye enklere når de blir store. Ja, det er bekymringer, men det var det da de var små også. Vår sønn har alltid hatt noen småting han sliter med(hadde ekstra oppfølging av Spes.ped siste år i barnehagen, og har nå IOP på ungdomsskolen)

Det er likevel en helt annen verden nå når han er 14, kontra da han var 4. Utfordringene hans er først og fremst relatert til det skolefaglige og konsentrasjon. Sosialt har han mange venner, og kan henge ute i timesvis hver dag.

Når det gjelder datteren vår, så har hun litt utfordringer når det gjelder venner akkurat nå, men det har først kommet nå i 4.klasse. Og matematikken er vanskelig. Men utenom alt dette, så er det en helt annen frihet.

Kona og jeg kan dra ut og handle uten å måtte ha med ungene. Vi trenger ikke å stå timesvis på en lekeplass og dytte huske eller leke i sandkassa, men heller ha samtaler med barna, snakke med de på en helt annen måte enn da de var små. Om vi ikke ser de i løpet av en dag, så vet vi at de har det gøy med venner, er sosiale, og har det fint.

Anonymkode: 06b59...f39

Men om du har barn som sliter med det sosiale, skal jeg love deg at det er mye verre når ungen er 14 enn når han er 3!

Anonymkode: 25b73...531

[AnonymBruker]

Jeg leste overskriften din til mannen min, og vi lo....

Serløst: Det hele er som en konspirasjon. Du snakker ikke til gravide om den jævlige fødselen din....og man holder kjeft til småbarnsforeldre om at det faktisk er den tiden som er best.

...bare vent til tenårene hvis du synes større barn er et problem. Da har du noe i vente.

Anonymkode: 24246...d09

[AnonymBruker]

Eg har aldri høyrt nokon med barn som har sagt det 😅. Kem er det som hevder at det blir lettare med alderen? 

 

Anonymkode: 58985...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men om du har barn som sliter med det sosiale, skal jeg love deg at det er mye verre når ungen er 14 enn når han er 3!

Anonymkode: 25b73...531

Det er jo forståelig. Sønnen vår slet en del sosialt når han gikk i 6.trinn, men det bedret seg veldig, og han har nå fått sin gjeng. For datteren vår har nå i 4.trinn vært vanskelig, men det har vært et vanskelig jentemiljø generelt på trinnet, så vi håper at det går bedre nå etter sommeren.

Anonymkode: 06b59...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo forståelig. Sønnen vår slet en del sosialt når han gikk i 6.trinn, men det bedret seg veldig, og han har nå fått sin gjeng. For datteren vår har nå i 4.trinn vært vanskelig, men det har vært et vanskelig jentemiljø generelt på trinnet, så vi håper at det går bedre nå etter sommeren.

Anonymkode: 06b59...f39

...og nå kunne jeg sagt: Det blir det sikkert. Men sannheten er at det starter i 4, og topper seg i 7- 8  Sånn om vi skal være ærlig.

Anonymkode: 24246...d09

[AnonymBruker]

Her også tenåringsbarn med store utfordringer. Selvskading, suicidalitet, depresjon, skolevegring, angst. Aspergerdiagnose. Angsten for om barnet mitt er trygt, ligge våken på natta, en arbeidsgiver som må være raus pga utallige timer hos Bup, møter med skolen osv. Nattlige kjøreturer for å se om hun har gått på en bro igjen når hun plutselig forsvinner. 

jeg lå jo våken da hun var baby også. Da hun ikke ville sove. Og det var slitsomt med baby/smårolling selvsagt. Men det var mest fysisk slitsomt. De enorme bekymringene jeg har nå er noe helt annet…

Jeg hører av mine venner med ungdommer uten diagnoser at tenåringene er utfordrende. Kanskje spesielt for jenter/jenteforeldre..

Anonymkode: f6fae...c27

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (24 minutter siden):

Jeg ble akkurat ferdig med mine 19 år med oppfølging og ansvar. Takk gudene for det. Lykke til dere

Er du glad for at de flytter ut ? 

Anonymkode: 35ffa...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du glad for at de flytter ut ? 

Anonymkode: 35ffa...2c8

Ikke meg du spør: men ja! Glad for at de er voksen, selvstendig, frisk, tøff og sterk nok til å flytte ut. Jeg elsker dem, men 26 år som mor- med tre tenåringer som innspurt med diverse ..visst faan er jeg glad! Jeg er på tur med mannen min på ferie nå. Ingen bekymreringer, ingen som sliter...det er ren luksus.

Vil du ha " unger" hjemme til de er 30??

Anonymkode: 24246...d09